En dråpe i havet

[Teriyaki]

Hehe, vil vel ikke akkurat kalle meg en kvinne enda da, kanskje jeg føler meg som en kvinne om en 5-8-10 år. Foreløbig føler jeg meg fortsatt som ei jente. Men takk for det, har tenkt veldig mye over det. Kommer nok til å tenke enda en stund før jeg bestemmer meg ja. Skal høre med sjefen på jobben om han tror det blir en ledig stilling til høsten, så tar jeg det derifra.

Ha en fin dag du også!

Forresten fikk jeg en melding fra mamma i går kveld. Bestefaren min på 72 år som ellers er en sprek og trivelig mann, fikk hjerneslag. Det gikk heldigvis bra, og han kan både bevege seg og snakke, så har nok ikke fått noen alvorlige konsekvenser. Eneste er at jeg tenker at når han først har fått det en gang, er vel risikoen for å få det igjen betydelig. Føler meg ikke klar for å miste besteforeldrene mine. Har veldig god kontakt med alle sammen bortsett fra farfar som jeg nesten aldri treffer. Har dessuten relativt unge besteforeldre. Farmoren min er 60-61 år, farfar vet jeg ikke, men han er noe eldre, mor er ikke fylt 70 enda og far er 72. Dermed hadde jeg håpet på at kanskje de skal leve så lenge at de får oppleve oldebarna deres fra min side.

[Gjest Ulva35]

Hei igjen

Derfor jeg skrev ung kvinne Teriyaki. Ikke bare kvinne. Men ung

Så bra det gikk bra med bestefaren din. Tror ikke du skal bekymre deg så veldig over om han kan få flere slag. De sier jo at det kan skje, og sånt vet man jo aldri.

Kjenner en på 60 som fikk hjerneslag for 10 år siden. Et lite et som det høres ut som din bestefar har hatt. Han fikk veldig god oppfølging, og har ikke hatt noe etterpå og er sprek som en loppe.

Alle mine besteforeldre er døde. Mormor døde for litt over et år siden 93 år gammel. Hun var den siste. Glad jeg fikk beholde de så lenge. Morfar døde plutselig av hjertet for 14 år siden. Han ble 80 og var verdens skjønneste bestefar.

Min tippoldemor var i live da jeg ble født. Hun døde 102 år gammel da jeg var 2 år, så jeg husker jo ikke henne.

[Teriyaki]

Såpass ja! Nei for min del hadde jeg kun en oldeforelder i live da jeg ble født. Hun døde for fire (?) år siden..95-96 år gammel eller noe sånt. Men har fortsatt alle besteforeldre, minus stebestefaren min da, han døde for noen år siden desverre.

Men sånn er det jo bare! Man er heldig så lenge man har dem.

[Teriyaki]

Uff, i går kveld begynte jeg og kjæresten å krangle. Han var ikke særlig snill. Har det med å bli litt kald og kynisk i slike situasjoner, sier mye dumt og unødvendig. Men i går var det litt verre enn til vanlig. Heldigvis merket jeg på han i mårrest før han dro at han hadde litt dårlig samvittighet. Han merket at jeg ikke var i godt humør pga. gårdagen da han sa hade (han reiser bort på jobb fram til fredag eller lørdag), så han sendte melding rett etter at han dro at han var gla i meg, og litt senere sendte han en unnskyldning. Det satt jeg stor pris på, for det er ikke så ofte at han sier unnskyld, så når han gjør det, vet jeg i alle fall at det er oppriktig.

Vi krangler ikke så ofte heldigvis. Før var det mye oftere, men vi har klart å bli mye flinkere, så nå er det lite.

[Gjest Ulva35]

Uff da, krangling er kjedelige greier, men veldig bra dere fikk skværet opp og at han sendte den meldingen

Særlig nå som han skal reise bort også

Ha en fin dag Teriyaki

[Teriyaki]

Takktakk! Du og.

[Teriyaki]

Kjenner jeg går sånn fram og tilbake når det gjelder jobbår eller rett på høyskolen at jeg får pustevansker. Tror nok jeg må ta tiden til hejlp, for jeg er rett og slett usikker.

Nevnte det i Ulvas tråd da, men må si det at jeg savner kjæresten min nå. Han har bare vært borte siden tidlig i går, men denne gangen savnet jeg han litt ekstra. Pleier å være ganske så nøytralt når han kun er borte et par dager, altså jeg går ikke rundt og kjenner et direkte savn, men det er veldig trivelig når han kommer tilbake. Men denne gangen savner jeg han ekstra. Det er koselig da, blir det ekstra deilig når vi ses på lørdag.

I dag på skolen har jeg fått byttet fra gruppen med de to ikke så snille "veninnene" til en gruppe med noen veninner som virkelig støtter meg. Skal på sånn tur med kart og kompass i mai, har vært litt bekymret for å måtte være på gruppe med dem. Forøvrig har jeg fått vite at hun ene synes at hun andre har gått litt for langt, sånn i forhold til hva hun har sagt og sånt. Ikke det at det spiller noen stor rolle, jeg vil ikke bli venn med hun som er mest passiv av dem to uansett. Selv om jeg egentlig tror hun har blitt svært påvirket av hun andre. Ser ikke for meg at det kan bli som før uansett om hun hadde kommet med mange unnskyldninger i bøtter og spann.

Jeg har etter skoledagen i dag skjønt hvem som er mine virkelige venner! Er glad for at jeg har dem, og ikke sitter midt oppi dette alene.

[Gjest Ulva35]

Så bra du har fått byttet gruppe Teriyaki Da er det bare å glede seg til å være sammen med de som støtter deg.

Skal på biltreff som du vet i helga så blir nok ikke mye å se hverken her eller på FB. Men kommer sterkere tilbake.

God helg

[Teriyaki]

Ja, trives med dem.

Kos deg på treff!

God helg ja

[Teriyaki]

For en grusom frustrasjon! Vofsen min på over 3,5 år blir bare reddere og reddere for klosaksa! Nå er han så redd at jeg har ikke sjangs til å klippe en eneste klo! Jeg som har trent han masse som valp, aldri klippet over en nerve og heller aldri gjort en stor "deal" annet enn å sakt rolig "flink gutt" når vi var ferdige for at han ikke skulle begynne å tro at dette er så farlig, derfor roser mor masse når man er ferdig.

Huff huff. Nå er klørne lange. What to do what to do...

Bortsett fra det har jeg en fortreffelig dag! Man utd tapte! Ikke bra, rett og slett pinelig faktisk, sånn i forhold til hvordan det skjedde. Skulle vel helst ha sagt dette i ulva sin tråd, menmen.

I morgen er det heldagsprøve i norsk!

[Gjest Ulva35]

Når det gjelder vofsen din og klotanga har jeg ingen råd. Har aldri hatt hund, men vi hadde katt. Jeg fikk aldri lov å klippe klørne hennes, men Ulvemannen fikk lov.

Håper det gikk bra med prøven i dag

Ha en fortsatt fin dag

[Teriyaki]

Nei jeg er fortivlt. Han er liveredd, skjønner ikke hvorfor han plutselig har blitt på den måten..

Prøven gikk vel bra den Tror jeg. Får den jo ikke tilbake før om et par uker, så..

Er skikkelig sliten om dagen. Akkurat nå er det like før jeg sovner av (må holde meg oppe for skal se på 24). Jeg klarer å finne energien til å dra på trening, men når det kommer til ettermidagen er jeg rett og slett skutt. Sliter veldig med å stå opp om morningen også. I tillegg er jeg såå tiltaksløs. Har masse lekse som må gjøres, men jeg er så sliten at jeg ikke har energi til å konsentrere meg om det. Huff. Hadde hjulpet om kjæresten min var hjemme så han kunne motivert meg litt, eller avlastet meg med å ta turen med hundene eller ta litt husarbeid, menmen.

Gleder meg skikkelig til å finne senga. Skal gjøre meg klar slik at jeg kan legge meg med en gang 24 er ferdig klokken halv elleve.

Forresten svært irriterende at jeg skal få svi for å ha tatt p-pillen tolv timer seinere enn vanlig en eneste gang. De få timene var nok til at puppene fikk tid til å bli øm. Liker ikke å ha ømme pupper for jeg er så verpesjuk at jeg blir paranoid med en gang, selv om jeg vet at det ikke er noe der

Jaja, god natt alle sammen!

[Teriyaki]

I natt drømte jeg at kjæresten min var utro mot meg med flere jenter på internett. Sånn i forhold til å si masse upassende ting osv. Dette kommer av at jeg ved et par anledninger har oppdaget at han har snakket litt upassende. Ikke nok til å kalle det utroskap, men nok til at han har vært svært korttenkt og sånt. Sliter med å glemme det, egentlig, det har gjort meg usikker. Så av og til tenker jeg på det, om jeg tenker på det rett før jeg legger meg hender det at jeg drømmer om at han faktisk ER det.

Men jeg tror ikke han er det da, er bare jeg som er usikker, og som dessverre ikke har hundre prosent tillitt til han på det punktet der. Vet at han i praksis ikke gjør noe, men så er det den internetten da. Det er der jeg ikke stoler helt på han, selv om jeg egentlig vet at han ikke gjør noe galt.

Menmen..Nå savner jeg han en del siden han har vært så masse borte, så da blir også gjerne usikkerheten forsterket..

Endret 22. april 2009 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Kan ikke si noe annet enn at jeg kjenner igjen den følesen fra yngre dager. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å snakke med han. Kommunikasjon er så viktig i et forhold. Men det er også veldig vanskelig å legge frem en sånn ting uten at man sårer den andre.

Og det er veldig vanlig å drømme om nettene om ting som opptar deg og som du tenker mye på. Iallefall gjør jeg det og har alltid gjort det.

[Teriyaki]

Uff ja..Håper jammen dette er noe jeg kan vokse av meg etter hvert. Er jo litt ny i dette "gamet". Først kjæreste hadde jeg i to måneder fra januar til mars i 2007. Andre kjæreste har jeg nå vært sammen med i et år og åtte måneder, så..

Kjæresten trodde jeg skulle jobbe i morgen, så han har avtalt å dra ut på byen han. Men jeg skal ikke jobbe jeg, og jeg hadde gått ut i fra at vi skulle være sammen siden han har vært så mye borte nå. Men blir jo dumt å måtte avlyse planene hans, så vi tar det heller på søndag. På lørdag skal vi på film og matkveld hos søsteren hans, så. Selv om det er kjipt at for meg at han drar ut, så må det vel bare bli sånn denne gangen. Han er da alltid så trivelig og skikkelig romantisk når han er full, så kan jo glede meg til å hente han når byen stenger.

Du er en fryktelig koselig dame Ulva

Endret 23. april 2009 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Så lenge kjæresten er trivelig og romatisk når han er full så gjør det jo ikke noe om han tar seg en fest i blant Jeg har vært gift med en som var det motsatte og han drakk alltid.

Dumt han trodde du skulle jobbe da, men som du sier, dere får ta det igjen.

Takk Teriyaki. Synes du er en veldig koselig ung jente/kvinne jeg også

Ha en fin fredag

[Teriyaki]

Uff nei sånne som blir kvalme og enda værre, voldelige i fylla de bør man prøve å styre unna. Det minner meg om for et par dager siden når jeg og veninna mi var på vei til bilen, så passerte vi plutselig eks-stefaren min. Føltes som en evighet mens vi gikk forbi hverandre, jeg så han i øynene, han så meg i øynene, men vi hilste ikke. Kjente bare et vist hat mot han, og når vi hadde gått forbi hverandre ble jeg overveldet av en skikkelig nervøs/redd/overasket følelse, skikkelig sug i magen. Det er jo han jeg har vitnet mot i en rettsak for min mor. Er skikkelig ubehagelig å møte på han ettersom jeg vet hvordan han har behandlet mamma. huff! Men sånn bortsett fra det så fryder jeg meg litt også. For jeg så nok litt stygt på han, og han fikk nok sitt å tenke på når vi hadde passert hverandre. Tror forøvrig ikke at han har selvinnsikt nok til å forstå hva det er han faktisk har gjort. Mannen har tross alt en del psykopatiske trekk, så at han angrer og har skyldfølelse, det er nok ikke noe man kan forvente.

Nåå står husarbeid for tur! Skal gjøre det hyggelig for min kjære å komme hjem! Er litt rotete av meg, så etter å ha vært alene så lenge, har det blitt litt rotete her og der. Tror jeg har det etter min far. Han ble først flink til å holde det ryddig etter seg når han var godt oppi trettiårene. Men jeg kommer meg i alle fall. Er flinkere nå enn før.

Endret 24. april 2009 av Teriyaki

[Teriyaki]

NÅ ble jeg irritert! Hadde skrevet et langt innlegg om noe også kom jeg borti en knapp, og alt forsvant.

I alle fall..Nå sitter jeg hos moren min etter at jeg og kjæresten har hatt en heftig krangel. Så heftig at han ville være alene. Vi som egentlig skulle på hytta og ha det koooselig. Vet ikke helt hva det startet med, var faktisk bare at han ble litt irritert for noe, og jeg reagerte ved å bli irritert tilbake fordi jeg mener han ikke har rett til å bli irritert for det. Så bygde det seg opp, og når jeg var ferdig med det, men hadde litt tårer i øynene fordi jeg ble så frustrert, så skulle han gjennomgå diskusjonen vi hadde hatt for å få meg til å forstå hans side. Dermed ble vi ikke ferdig med det, og det fortsatte. Han begynte å kalle meg emo, unormal, sippete osv. Det er så unødvendig. Det er sårende når han kaller meg sånne ting. Jeg kaller han ikke ting uansett. Jeg kan godt synes at han kan være en kald drittsekk i blant, men jeg sier det aldri til han. Jeg har så klart like mye skyld i dette som han, men føler på en måte at jeg har mer rett til, eller ikke rett, men det er mer forståelig fra min side at jeg kanskje har overreagert litt i dag. Jeg har hatt en litt tung og ensom uke, i natt hadde jeg det ordentlig kjipt fordi at etter at jeg hadde hentet han, og han så vidt sovnet under forspillet(!), så var det som om han mistet alt av hjerneceller. Klarte ikke å snakka ordentlig, når jeg ba han om å snu seg tuuusen ganger hysjet han på meg, laget missfornøyde lyder og ropte herregud. Til slutt la jeg meg på sofaen, uten at han brydde seg. Han klarte jo så vidt å bevege seg. Der klarte jeg ikke å ligge fordi det var så masse hundehår, så gikk tilbake. Huff, det er jo en annen historie, og det var mye mer enn det jeg skriver, jeg følte meg en smule verdiløs. Fortalte alt til han i mårrest når han ikke husket noenting, da sa han så klart unnskylg og pjusket på meg, og det var jo fint.

Men i alle fall gjorde det at jeg fra før av var litt sliten og lei, i tillegg er jeg i månedens mest hormonelle tid for meg, og det er to dager før mensen dukker opp. Mens han han er fyllesjuk. Kjempegod kombinasjon.

Av og til føler jeg at jeg ikke forstår han i det hele tatt, og det er nok det samme tilbake. Han skjønner ikke hvordan jeg kan ta så lett til tårene osv. Det gjør i grunn ikke jeg heller. Skulle så inderlig ønske jeg ikke gorde det. Vet ikke hva som har forårsaket det. Om det er grunnet oppveksten eller det bare er sånn jeg er, men..Håper det blir bedre etter hvert. Det har jo alelrede blitt litt bedre i alle fall.

Nei huff, dette ble bare kaos. Prøver bare å få ut litt tanker og sånt, vet ikke om det er forståelig for uteforstående. Han har i alle fall sendt melding om at jeg kan komme oppover, men jeg skal nok vente litt med det sånn at jeg vet at jeg ikke får tårene i øynene med en gang jeg ser han. Det blir ikke så bra det, tross alt.

I kveld skal vi bare slappe av uten å ta det opp tror jeg. Så kan vi jo kanskje snakke litt om det i morgen.

Det bare river sånn i hjertet mitt når han tvinger meg til å dra hjem til moren min, og han i tillegg sier at jeg må rett og slett tenke meg om om jeg gidder dette her, fordi han kommer ikke til å klare å forandre seg noe særlig. Da ligger det jo tydeligvis på meg da. Men jeg er bestemt på å få det til å fungere, og en dag skal jeg bli mer klok på han. Jeg kjenner han og hans reaksjonsmønster nå. Hvis jeg hadde vært i stand til å ikke ta så lett til tårene, så hadde jeg spart han for mye irritasjon. Men det er jo lettere sagt enn gjort.

Føler meg så skuffet! Jeg gledet meg sånn til denne hytteturen. Men nå er den avlyst. I stedet blir det samme gamle på sofaen, menmen. Er bare glad jeg får komme i dag, å ikke må vente helt til i morgen.

Vet ikke helt hva mer det er å si. Jeg sliter selv med å gjengi hva som skjdde både i natt (klarer det muntlig da) og det som skjedde for et par timer siden. Det hele blir bare helt absurd. Menmen. Nå skal jeg vente på at de blodsprengte øynene mine skal tone seg ned, så skal jeg på butikken for å handle mat. Har ikke spist i dag, så er veldig sulten, men orsker rett og slett ikke stresse med det nå.

Jaja, får bare nullstille meg helt! Som lissi sin tittel i dagboken hennes!

Ha en fortreffelig dag. Det skal jeg i alle fall prøve på.

Må bare si det da, som en fin ting blant det vonde. Han kjøpte en rose til meg i går før jeg hentet han. Men han klarte å glemme den på benken i glasshuset (en gågate med glass over hvor det er noen utesteder og sånt), noe han ble såå skuffet over. Han kunne fortelle det at han hadde brukt LANG tid på å bestemme seg for rose, og han valgte den fineste rosen. Det var jo litt søtt da. Han er sååå glad i meg, men tror han glemmer det helt av når vi kranlger jeg, hehe. Heldigvis har vi det bra 95% av tiden. Hadde slike krangler vært en del av hverdagen, så hadde jeg ikke orket det. Rett og slett.

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

For det første: Jeg skjønner at du ble frustrert og lei deg når han ble så full og oppførte seg sånn. Og jeg skjønner at du blir lei deg når han jager deg ut av huset og hjem til mora di.

Klart som du sier at en krangel alltid har to sider, og det skal jeg ikke blande meg oppi.

Du skal ikke prøve å slå av tårene dine Teriyaki. Det er både sunt og helt normalt å gråte.

Men, og nå snakker jeg av min erfaring. Mange gutter/menn har veldig vanskelig for å gråte selv, og de takler ikke at vi kvinner gråter. Da blir de satt helt ut, og reagerer med sinne.

Alle gutter/menn jeg har vært borte i har vært prikk lik sånn du forteller at din er. Og reagert akkurat likt.

Ulvemannen er sjelden for han kan gråte selv han, tilogmed når han er rørt. Og han takler fint at jeg gråter. Nå kranger vi ikke da. Vi kan diskutere og være uenige, men vi krangler aldri. Kan jo ha noe med at vi var godt voksne begge to når vi slo oss sammen, og at begge hadde hatt forhold før på godt og vondt. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at dere som er unge alle sammen er umodne. For det har jeg skjønt at iallefall du ikke er.

Håper alt ordner seg Teriyaki og at du får en fin kveld

Endret 25. april 2009 av Ulva35

[Teriyaki]

Hei Ulva! Tusen takk for godt svar

Jeg har ikke så mye å si annet enn at jeg er enig i det du skriver. Selv om jeg ikke har kjempemasse erfaring med forhold (vel, for min del er et år og åtte måneder masse, men er vel ikke så mye for dem som er litt eldre ), så har har jeg inntrykk av at det er sånn mange menn/gutter er. De takler rett og slett ikke den type følelser. Men ærlig talt da, hadde det vært beder om man flippet ut, brølte og kastet ting rundt om seg? Det er i alle fall ikke en sunn måte å reagere på. Men joda, jeg kan nok være litt for mye emosjonell i blant, men det skylder min dårlige psyke. Jeg har jo tidligere gått på antideprisiva, men føler ikke jeg trenger det lenger fordi jeg stort sett er blid og glad, annet enn at jeg til tider har litt humørsvigninger og er litt overfølsom, hehe. Må le litt da, kan ikke være enkelt for kjæresten å ha meg i hus når jeg er pms. Jeg merker det ikke så godt selv, men han sier at lunta mi er betydelig kortere og at jeg tar meg mye fortere nær av ting. Lurer på om det er noe som forsterkes av p-pillene. Men det er ikke noe jeg gidder å gruble over da det ikke er aktuelt å slutte på pillen uansett.

Du er skikkelig heldig som aldri krangler med Ulvemannen. Krangling er noe av det værste jeg vet. Skikkelig utrivelig! Liker best å være glad og førnøyd jeg.

Er skuffet over at han tvang meg til å dra, men jeg må vel bare forstå han. Det er ikke for å være slem, det er fordi at når sånne ting skjer så har han et akutt behov for å være alene. Akkurat som at jeg får behov for nærhet og trøst. To rake motsetninger der ja. Men skal jeg være med han må jeg bare lære meg å godta det. Alt til sin tid. Kos kan man jo heller ta når alt er fint og greit.

Forøvrig så synes jeg det er fint at du ikke tar parti med meg og sier at han er så forferdelig osv. osv. eller at du tar parti med han for den saks skyld. Har sett det mye her på kg, og har opplevd det selv også (har hatt et par tråder her om forhold i sommer da forhold virkelig holdt på å ryke), at brukerene tar veldig mye parti, og da kan gjerne den som sitter bak skjermen bli enda mer fyrt opp. Så klart om noe er åpenbart og man har absolutt alle detaljer, så er det jo ingen tvil, men i dette tilfelle er det jo vanskelig å si hvem som overreagerte mest, på en måte. Jeg skjønner godt at han blir frustrert over meg, men samtidig så blir jo jeg veldig frustrert over han!

Velvel, lite ble til mye skriving igjen. Nå skal jeg dra tilbake til han, gi han en klem og slappe av sammen. Så får vi se om jeg får til å få på pc så jeg kan komme mer på kg i dag. Strømledningen er helt håpløs om dagen.