Psykologistudenter

[Gjest Gjest]

(Leser her oppe at flere ønsker snart ferdig-psykologens klienter "lykke til", det synes jeg var veldig stygt sagt.)

Har du litt for stor tiltro til psykologstudenter? Du kommenterer ikke hvor stygt sagt det var av snart ferdig å si at man ikke er egnet som psykolog....

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg har sett klienter gå til psykologer i åresvis, for deretter å settes i kontakt med en sosionom eller vernepleier, for så å observere stor framgang hos vedkommende klient. Dyktigheten som samtalepartner for mennesker med psykiske problemer og emosjonelle vansker er hovedsakelig basert på personlig egnethet. Alle studenter på profesjonsstudiet gjennomgår samme opplæring og pensum, men likevel ender de opp som dårlige, middels og gode psykologer. Det som gjør en psykolog god, er ikke primært fagkunnskapen. Med all verdens fagkunnskap og evne til å se ting i sammenheng, kan man likevel være ute av stand til å motivere mennesker, og man klarer ikke trykke på de rette knappene. Psykologiyrket er veldig intuitivt. Noen har det som skal til, andre sitter ovenfor klientene sine og klarer ikke skape noen vesentlig endring hos den de skal hjelpe. Noen ganger er det klientens "feil", men like ofte er det psykologen det skorter på. Da ikke nødvendigvis faglig kunnskap.

Ja, jeg kjenner til hovdmodigheten ovenfor bachelor og masterstudenter hos enkelte prof.studenter. Dessverre er det slik at denne hovmodigheten er uberettiget. Norge har ikke adekvate inntakskriterier for de som skal bli psykologer. Ved NTNU er alt som skal til å få A, til nød èn B, på alle eksamener. Men hva er eksamensformen? Multiple choice! I Oslo kommer man inn på enda tynnere grunnlag, karakterer fra VGS! Dvs. at psykologer blir psykologer hovedsakelig fordi de klarer pugge pensum og krysse av rett svar på eksamen, eller fordi de har gode karakterer i norsk, geografi eller bedriftsøkonomi fra VGS. Hadde det vært snakk om inntakskriterier som bestod av både eksamensform (helst essay) og intervju, kunne jeg til en vissgrad forstått hovemodet fra enkelte profesjonsstudenter. Hadde de bare hatt vett nok til å bytte ut hovmodigheten med stolthetsfølelse på vegne av egen egnethet.

Jeg kan ikke se at det er så galt å komme inn på profesjonstudiet med videregående karakterer eller ved å ta årsenhet. For å si det sånn, det er ikke bare å surfe gjennom studiet. Man blir løpende vurdert som skikket eller ikke, og dermed kan man luke ut evt folk som bare er flinke til å pugge f eks. Det er mye praksis hvor man må vise andre typer kompetanse enn bare teoretisk. Du kommer deg ikke gjennom dette studiet kun ved hjelp av pugging.

Dessuten, leger kommer også inn på vgs karakterer, men ingen klarer vel å bli lege kun ved hjelp av pugg?

[ninuska_]

Jeg kan ikke se at det er så galt å komme inn på profesjonstudiet med videregående karakterer eller ved å ta årsenhet. For å si det sånn, det er ikke bare å surfe gjennom studiet. Man blir løpende vurdert som skikket eller ikke, og dermed kan man luke ut evt folk som bare er flinke til å pugge f eks. Det er mye praksis hvor man må vise andre typer kompetanse enn bare teoretisk. Du kommer deg ikke gjennom dette studiet kun ved hjelp av pugging.Dessuten, leger kommer også inn på vgs karakterer, men ingen klarer vel å bli lege kun ved hjelp av pugg?

Medisinstudenter er vel de som pugger mest? Det er vel en del forståelse, men det er vel en good del pugg. Selv om de som går medisin blir leger, så betyr det ikke de blir bra leger. Som noen sa: dårlig, middels og bra. Men jeg syns ikke denne tråden skal bli en krangletråd og "hvem som pugger mest tråd"..

Endret 6. februar 2009 av ninuska_

[Gjest Gjest_meg_*]

Medisinstudenter er vel de som pugger mest? Det er vel en del forståelse, men det er vel en good del pugg. Selv om de som går medisin blir leger, så betyr det ikke de blir bra leger. Som noen sa: dårlig, middels og bra. Men jeg syns ikke denne tråden skal bli en krangletråd og "hvem som pugger mest tråd"..

Det jeg prøvde å få fram er at selv om det kreves noe pugging, så består utdannelsen også av mye stoff som er basert på forståelse og andre typer kompetanse. Man kan ikke "pugge" seg gjennom studiet.

[Gjest masterstudent]

Kom du inn på master med kun førsteårs karakterer? Det er jo.. ja.. Det er vel alle tre bachelorårene som teller?...Hos oss må du ha over C på alle bachelorårene, for å komme inn på master. Du skal helst ha over B, for med C er du nesten ikke garantert å komme inn. Så i teorien er det vanskeligere å komme inn på master enn profesjonsstudiet. (Nå tenker jeg med tanke på at det er 3 år, og mange av fagene er ikke MC lenger)

Sorry, min feil, er litt trøtt her:) Ja minstekravet er C på alle tre årene på bachelor, men var opptatt av prestasjonen på årsstudiet jeg. Så det er lurt å legge seg på en linje allerede da, og holde den.

Her er det 10 masterplasser, men de fleste av de som ikke kom inn hadde samme karakterer som de som kom inn. Det går på plassbegrensing og det var tungt å se mange skuffede venner få nei. Vi jobbet mye sammen, og i sammme stil, ingen satt med inntrykket at vi var "overloaded" av arbeid de tre årene, så det går fint.

Profesjon har 24 plasser, medisin har 110. Det betyr ikke at det er vanskeligere å komme inn på master enn profesjon og medisin, men master er sannelig en liten eksklusiv klubb!

Man er heldig uansett hvor man får plass, for det er mange om beinet både her og der!

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke se at det er så galt å komme inn på profesjonstudiet med videregående karakterer eller ved å ta årsenhet. For å si det sånn, det er ikke bare å surfe gjennom studiet. Man blir løpende vurdert som skikket eller ikke, og dermed kan man luke ut evt folk som bare er flinke til å pugge f eks. Det er mye praksis hvor man må vise andre typer kompetanse enn bare teoretisk. Du kommer deg ikke gjennom dette studiet kun ved hjelp av pugging.

Dessuten, leger kommer også inn på vgs karakterer, men ingen klarer vel å bli lege kun ved hjelp av pugg?

Galt og galt. Det er et betimelig spørsmål om MC-eksamener er beste måte å rekruttere psykologer på. Det har vært oppe flere ganger om ikke intervju skal være en del av inntakskravet. Som psykolog jobber man mye tettere på folks psykiske problemer enn hva en lege gjør. En lege kan utføre en god jobb uten å nødvendigvis kunne samtale pasienten ut av sine problemer. En psykologs egnethet står og faller på kommunikasjonsevne, uten den evnen blir ikke psykologens faglige kunnskap til noe nytte for klienten. Mens en lege fint kan vurdere symptomer, stille diagnoser og kurere, altså utføre sitt virke, uten å operere på annen måte enn ut ifra hva hun har pugget seg til. En psykolog vil aldri kunne "kurere" kun basert på bokkunnskap. Noen pekepinner på personlig egnethet og motivasjon allerede fra starten av studiet, gjennom intervju, hadde kanskje luket ut de som senere blir luket ut, eller de som under intern tvil uteksamineres. Det er vel opplagt at karakterer fra MC-eksamen, ei heller essay, i seg selv avdekker personlig egnethet som psykolog.

Når dèt er sagt, er psykologi et modningsfag. Profesjonsstudenter skal igjennom et seksårig utdannelsesløp, og personlig egnethet er ikke nødvendigvis noe man har med seg i bøtter og spann før studiet. Kan hende mange kan utvikle personlig egnethet gjennom selve studiet. Ikke dermed sagt at de ikke var egnet før de begynte å studere. Men jeg har sett et tjuetalls eksempler på psykologistudenter på profesjonsstudiet som antagelig har slitt med personlighetsforstyrrelser, som har vanskeligheter med å snakke med andre, som virker lukkede og sosialt ustøe. Jeg tror studiet kan tiltrekke seg mennesker med psykiske problemer. Nå er ikke alle psykiske problemer diskvalifiserende for å studere til å bli psykolog. Men med tanke på at psykologer skal jobbe med emosjonelt sårbare mennesker, burde man stille et visst krav til psykologenes egnethet. Å si at profesjonsstudenter blir fulgt med argusøyne for å få sin egnethet vurdert gjennom studietiden, er dessverre bare tull. Det er kun i opplagte tilfeller man luker ut folk.

[ninuska_]

Det er litt forskjell å komme inn på medisin og profesjon om det er førsteårskarakterene som gjelder Angående master, så spørs det nok hvor du studerer.. og selvfølgelig hvor mange plasser som fins. Men i det lange løp, så er det vanskeligere å komme inn på master, hvis du regner på det, når det er over dobbelt så mange fag man må ha karakterer i etc. MEN det er vanskelig å komme inn på profesjon også, ikke misforstå, det er beinhard jobbing det første året, men jeg vil fram til at det er ikke bare å sitte og slappe av på bachelor Når du er inne på profesjon, så er du inne..

Endret 6. februar 2009 av ninuska_

[Gjest masterstudent]

Har du litt for stor tiltro til psykologstudenter? Du kommenterer ikke hvor stygt sagt det var av snart ferdig å si at man ikke er egnet som psykolog....

Folk er folk uansett hvem studenter de er, har ikke stor/liten tiltro til noen bestemte grupper, holder meg for god til å ha slike fordommer.

Jeg synes faktisk ikke det var stygt sagt jeg, jeg leste det kanskje på en annen måte men velger iallefall å tro at det var oppriktig ment, å ikke ment som sarkasme.

Jeg reagerte derimot umiddelbart på den ironiske bruken av "lykke til" som kom i retur.

[Gjest Gjest]

Folk er folk uansett hvem studenter de er, har ikke stor/liten tiltro til noen bestemte grupper, holder meg for god til å ha slike fordommer.

Jeg synes faktisk ikke det var stygt sagt jeg, jeg leste det kanskje på en annen måte men velger iallefall å tro at det var oppriktig ment, å ikke ment som sarkasme.

Uansett om det var ment sarkastisk eller ikke, er det pent å, på særdeles tynt grunnlag, hevde at noen ikke passer som psykolog? Hva vil det si å være egnet som psykolog? At man er empatisk, lyttende, har innsikt i menneskepsyken? Å si at noen ikke passe som psykolog kan lett tolkes som at man mangler disse egenskapene. Det er stygt sagt, det. Og ganske spekulativt av en psykologistudent, som burde vite bedre enn å dømme på tynt grunnlag.

Det er dèt det handler om. Oppførsel. Ikke hva slags folk som kommer med uttalelsen, men hvordan man burde forvente at folk behandler andre, ut ifra sitt fagfelt. Jeg forventer faktisk at en psykologistudent har litt mer fintfølelse med sine medmennesker, enn en byggingeniør. Det er vel fordomsfullt av meg, eller? Folk er folk, uansett?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Galt og galt. Det er et betimelig spørsmål om MC-eksamener er beste måte å rekruttere psykologer på. Det har vært oppe flere ganger om ikke intervju skal være en del av inntakskravet. Som psykolog jobber man mye tettere på folks psykiske problemer enn hva en lege gjør. En lege kan utføre en god jobb uten å nødvendigvis kunne samtale pasienten ut av sine problemer. En psykologs egnethet står og faller på kommunikasjonsevne, uten den evnen blir ikke psykologens faglige kunnskap til noe nytte for klienten. Mens en lege fint kan vurdere symptomer, stille diagnoser og kurere, altså utføre sitt virke, uten å operere på annen måte enn ut ifra hva hun har pugget seg til. En psykolog vil aldri kunne "kurere" kun basert på bokkunnskap. Noen pekepinner på personlig egnethet og motivasjon allerede fra starten av studiet, gjennom intervju, hadde kanskje luket ut de som senere blir luket ut, eller de som under intern tvil uteksamineres. Det er vel opplagt at karakterer fra MC-eksamen, ei heller essay, i seg selv avdekker personlig egnethet som psykolog.

Når dèt er sagt, er psykologi et modningsfag. Profesjonsstudenter skal igjennom et seksårig utdannelsesløp, og personlig egnethet er ikke nødvendigvis noe man har med seg i bøtter og spann før studiet. Kan hende mange kan utvikle personlig egnethet gjennom selve studiet. Ikke dermed sagt at de ikke var egnet før de begynte å studere. Men jeg har sett et tjuetalls eksempler på psykologistudenter på profesjonsstudiet som antagelig har slitt med personlighetsforstyrrelser, som har vanskeligheter med å snakke med andre, som virker lukkede og sosialt ustøe. Jeg tror studiet kan tiltrekke seg mennesker med psykiske problemer. Nå er ikke alle psykiske problemer diskvalifiserende for å studere til å bli psykolog. Men med tanke på at psykologer skal jobbe med emosjonelt sårbare mennesker, burde man stille et visst krav til psykologenes egnethet. Å si at profesjonsstudenter blir fulgt med argusøyne for å få sin egnethet vurdert gjennom studietiden, er dessverre bare tull. Det er kun i opplagte tilfeller man luker ut folk.

Hårreisende lesning!

For å i det hele tatt kunne fullføre et 6 årig studie må man være rimelig ressurssterk. Jeg oppfordrer deg til å dokumentere studiets evne til denne tiltrekningen.

Viser for øvrig til det "tullet" du refererer til i siste linje, lov fra 2006.

http://www.psykologi.uio.no/studier/Skikke...svurdering.html

[Gjest masterstudent]

Uansett om det var ment sarkastisk eller ikke, er det pent å, på særdeles tynt grunnlag, hevde at noen ikke passer som psykolog? Hva vil det si å være egnet som psykolog? At man er empatisk, lyttende, har innsikt i menneskepsyken? Å si at noen ikke passe som psykolog kan lett tolkes som at man mangler disse egenskapene. Det er stygt sagt, det. Og ganske spekulativt av en psykologistudent, som burde vite bedre enn å dømme på tynt grunnlag.

Det er dèt det handler om. Oppførsel. Ikke hva slags folk som kommer med uttalelsen, men hvordan man burde forvente at folk behandler andre, ut ifra sitt fagfelt. Jeg forventer faktisk at en psykologistudent har litt mer fintfølelse med sine medmennesker, enn en byggingeniør. Det er vel fordomsfullt av meg, eller? Folk er folk, uansett?

"Jeg gjentar igjen, dette er ikke min personlige oppfatning men beklager hvis jeg uttrykte meg på en måte som var vanskelig for deg å forstå.

Som kommentar til det du ellers skriver her vil jeg si at jeg tror du valgte rett da du ikke valgte profesjon. Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg.

Lykke til videre!"

Dette skrev "snart ferdig".

Hvorfor kjefter du på meg om dette? Hva er galt med at jeg synes denne komentaren er helt ok? H*n kommenterer kun at å jobbe som psykolog ikke ville vært riktig på grunnlag av det personen selv sa om hun ikke ville bli det, fancy tittel osv.

Skjønner ikke hvorfor du bråker til MEG om dette...?

[Gjest Gjest]

Hårreisende lesning!

For å i det hele tatt kunne fullføre et 6 årig studie må man være rimelig ressurssterk. Jeg oppfordrer deg til å dokumentere studiets evne til denne tiltrekningen.

Viser for øvrig til det "tullet" du refererer til i siste linje, lov fra 2006.

http://www.psykologi.uio.no/studier/Skikke...svurdering.html

Du har en litt for blåøyd tilnærming til virkeligheten. Det er mange personlighetsforstyrrelser som ikke avslører seg som uttalt mangel på ressurser. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil feks gi en mennesketype som er kan være orientert mot langvarige studier pga statusen forbundet med dette. Studiumets varighet er ikke i seg selv det som rister av de som helst ikke burde praktisere. Det vil eventuelt stå og falle på kontrollorganene underveis, som dessverre ikke kan fange opp alle som er uegnede.

Jeg regner med at du selv forstår at noen dokumentasjon på hvor mange uegnede psykologistudenter og praktiserende psykologer som faktisk finnes, blir vanskelig å legge frem, da det ligger i sakens natur. Så snart en uegnet psykolog er uteksaminert, blir det opp til klientene å frata vedkommende lisensen. Mange klienter klager ikke på dårlig terapi. De bytter behandler, eller slutter. Uegnede psykologer kan forøvrig holde på klientene i en årrekke, uten at det framstår som at det er psykologen som har manglene, men heller klienten. De nye retningslinjene mht oppsyn med studentene kom først på plass i 2006. Før den tid var det fritt frem for alle å fullføre profesjonsstudiet, så sant man hadde tilstrekkelig oppmøte og bestod eksamen.

Klienter kan ikke ta for god fisk at en uteksaminert psykolog er en god psykolg som vet å ikke skade sin klient. Jeg sakser fra en artikkel som tar for seg seksuell grenseoverskridelse fra psykologer mot sine klienter, og som viser kompleksiteten i at fagpersoner på menneskelig psyke ikke er de letteste å sette fast hvis man er så heldig å identifisere at man er blitt utsatt for dårlig terapi:

"Spørreundersøkelsen gikk meget rett på sak: "Oralt, genitalt eller analt?" I tillegg til spørsmålene som omhandlet de forskjellige typene samleie, ble psykologene bedt om å svare på om de hadde stimulert klienters kjønnsorgan med hånden eller andre deler av kroppen. Det ble også spurt om "under hvilke omstendigheter kan erotisk kontakt være nyttig for behandlingen?"

"Erotikkundersøkelsen" slo fast at fem prosent av psykologene hadde hatt seksuell kontakt med sine klienter mens de gikk til terapi eller etterpå. En tredjedel av psykologene fortalte at minst én av deres klienter hadde seksuell kontakt med en tidligere terapeut. Dette er høye tall!!

Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid. Men mange år senere er han sjefpsykolog.

"Dumpet" i terapi"

Når det går helt galt, plages klienter ofte av mye skyld og skam, selv om overgrep alltid er behandlerens ansvar. De kan føle at de har "dumpet" i terapi, skriver Sundt Gundersen. Mens terapeuten kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir klienten ofte stående alene. Verken Psykologforeningen eller Legeforeningen er villige til å ta ansvar for at deres medlemmer har påført en pasient skade og har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep.

De ressurser klienten ofte hadde i utgangspunktet, kan forsvinne i en slik situasjon, og kreftene går med til å takle tilværelsen etter den skadelige terapien. Oftest kommer klienten dårligere ut av en slik terapi - selv om den også kan ha inneholdt positive ting - enn hvordan hun hadde det da hun begynte der. De opprinnelige vanskene hun hadde, og som gjorde at hun søkte hjelp, kan øke i både omfang og styrke. Mange sørger også over å ha mistet terapeuten sin, som kan ha vært den viktigste støtten i livet.

Mistillit til terapeuter generelt, til helsepersonell og andre hjelpeprofesjoner, samt mennesker overhodet, kan bli konsekvensen for enkelte."

Jeg sier ikke at det er utbredt med psykiske lidelser av det slaget som gjør psykologistudenter uegnet. Men at studiet, som alle andre statusyrker, tiltrekker seg mennesker som er orienterte mot status og ikke fag, er sannsynlig. Disse menneskene har ofte endel narsissistiske trekk. Narsissister har faktisk mye empati, de leser mennesker godt (det må de gjøre for å kunne bruke personen til sitt formål), og de er flinke til å manipulere. De er gjerne også intelligente og vil ikke ha problemer med det faglige. Faget i seg selv, å studere menneskepsyken, vil også kunne tiltrekke seg mennesker som selv sliter med mildere lidelser, ikke nødvendigvis personlighetsproblematikk. Og så er spørsmålet hvor mye man kan slite selv, før evnen til å hjelpe andre mennesker svekkes. Hva er forsvarlig/uforsvarlig.

Sikkerhetsvurderingen mht. høyere utdannelse ble først gjeldende for profesjonsstudenter fom. 2006. Altså er opplegget relativt nytt. Noen av de 8 punktene for vurdering av egnethet skal ha måttet utmerke seg spesielt tydelig for at det blir tatt affære. Noe som fremkommer her:

"Departementet understreker at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger som før i selve studiet, dvs. studenten kan få ikke-bestått til eksamen eller ikke godkjent praksis."

Det er altså mulig for ikke egnede psykologistudenter å sno seg gjennom systemet ved å bli gjort oppmerksomme på sine åpenbare brister, for deretter å korrigere disse midlertidig utad, bestå praksis og eksamen, og starte opp som psykolog uten noe tilsvarende kontrolorgan i møte med sine klienter. Som sagt tror jeg ikke dette forekommer i utstrakt stil. Men det hadde sikret fremtidige klienters velferd enda mer om intervju blir en del av inntakskravene.

[Gjest Gjest]

"Jeg gjentar igjen, dette er ikke min personlige oppfatning men beklager hvis jeg uttrykte meg på en måte som var vanskelig for deg å forstå.

Som kommentar til det du ellers skriver her vil jeg si at jeg tror du valgte rett da du ikke valgte profesjon. Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg.

Lykke til videre!"

Dette skrev "snart ferdig".

Hvorfor kjefter du på meg om dette? Hva er galt med at jeg synes denne komentaren er helt ok? H*n kommenterer kun at å jobbe som psykolog ikke ville vært riktig på grunnlag av det personen selv sa om hun ikke ville bli det, fancy tittel osv.

Skjønner ikke hvorfor du bråker til MEG om dette...?

Jeg synes ikke jeg kjefter og bråker, jeg stiller spørsmål om hvorfor det ene skulle være bedre enn det andre. Du må ha din mening, men der du leser èn ting kan andre lese nedlatenhet og dømming av personlighet, basert på det jeg mener profesjonsstudenten refererer til som "det du ellers skriver", hvilket h*n ikke gav direkte kommentarer på, og da antar jeg det siktes til de litt oppildnede kommentarene fra den andre personen. Det er lov å være oppildnet på et forum uten å dermed være uegnet som psykolog

[Gjest Caya]

(Leser her oppe at flere ønsker snart ferdig-psykologens klienter "lykke til", det synes jeg var veldig stygt sagt.)

Jeg synes det er pussig at du velger å reagere på dette, når "snart ferdig" med blant annet disse uttalelsene:

- profesjon ser på bachelorstudiet som trøstepremien til de som aldri kom inn

- dette er ikke min personlige oppfatning men beklager hvis jeg uttrykte meg på en måte som var vanskelig for deg å forstå (akkurat som jeg er dum nok til å ikke forstå enkle setninger)

- Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg (akkurat som jeg ikke er egnet nok til et slikt krevende studium eller ikke klarer å kommunisere godt med mennesker)

- Det er helt iorden at du synes jeg er nedlatende (prater til meg som om jeg er et barn)

I tillegg ble det nærmest sagt at jeg ikke burde delta i tråden fordi jeg går på et lett lite ubetydelig studium som ikke kan sammenlignes med det det o så fantastiske og krevende profesjonsstudiet.

At du ikke er fornøyd med studiet du går på og har mindreverdighetskomplekser, gjør ikke at det er en representativ holdning blant andre som tar det løpet, eller at det beviser at profesjon er et mye mer krevende og lærerikt studium. Jeg bryr meg personlig ikke om om noen føler det slik, men jeg blir litt irritert når andre prøver å overføre slike holdninger på meg.

[ninuska_]

Mens dere krangler, så kom jeg på en ting (en annen side av saken med profesjon):

Jeg kjenner et par som har gått på profesjon, kommet inn, gått to år og funnet ut at det ikke er noe for dem, rett og slett fordi studiet ikke har innfridd forventningene de hadde til å det å bli utdannet psykolog. De fant ut at de ville ikke ha en identisk utdannelse som alle profesjonsstudentene (for det er jo en "pakke") og de fant ut at når de ble ferdige med 6 års utdannelse, så ville de egentlig ikke ta i bruk det de har lært, mens ved en mastergrad har de faktisk fordypet seg i noe og tar i bruk kunnskapen på en mer "aktiv måte"..

[Gjest Gjest]

Vil bare gjøre oppmerksom på at dersom man er interessert i klinisk arbeid (med pasienter), og drive terapi - så er det mange andre utdannelser som kan føre frem til dette. Både sosionomer (kliniske sosionomer), sykepleiere (psykiatriske sykepleiere) og leger (psykiatre) har pasienter i terapi. Utdannelsen til disse spesialistene inneholder også mye psykologi, og mange psykologer som går i spesialisering har spesialistutdannelsen sin i stor grad sammen med disse profesjonene.

[Gjest sjokkert]

Du har en litt for blåøyd tilnærming til virkeligheten. Det er mange personlighetsforstyrrelser som ikke avslører seg som uttalt mangel på ressurser. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil feks gi en mennesketype som er kan være orientert mot langvarige studier pga statusen forbundet med dette. Studiumets varighet er ikke i seg selv det som rister av de som helst ikke burde praktisere. Det vil eventuelt stå og falle på kontrollorganene underveis, som dessverre ikke kan fange opp alle som er uegnede.

Dette betyr at vi finner narsissister i alle samfunnslag og lange studier, ikke kun hos psykologer slik du insinuerer.

Jeg regner med at du selv forstår at noen dokumentasjon på hvor mange uegnede psykologistudenter og praktiserende psykologer som faktisk finnes, blir vanskelig å legge frem, da det ligger i sakens natur.

Vinner VM i tynne argumenter.

"Oralt, genitalt eller analt?"

"Erotikkundersøkelsen"

To meget lite dekkende studier av dagens praksis i Norge.

Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid. Men mange år senere er han sjefpsykolog.

Hvem?? Det er ingen leder i NPF, men derimot en president. Han heter Tor Levin Hofgaard. Presidenten før han var An Magritt Aanonsen. Historien du referer til er ukjent.

Verken Psykologforeningen eller Legeforeningen er villige til å ta ansvar for at deres medlemmer har påført en pasient skade og har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep.

Dette er imot NPF Etiske Råds prinsipper, og er i aller høyeste grad feil.

Jeg sier ikke at det er utbredt med psykiske lidelser av det slaget som gjør psykologistudenter uegnet. Men at studiet, som alle andre statusyrker, tiltrekker seg mennesker som er orienterte mot status og ikke fag, er sannsynlig.

Bra du trekker tilbake egen påstand, men beundrer ikke måten du gjør det på.

Sikkerhetsvurderingen mht. høyere utdannelse ble først gjeldende for profesjonsstudenter fom. 2006. Altså er opplegget relativt nytt. Noen av de 8 punktene for vurdering av egnethet skal ha måttet utmerke seg spesielt tydelig for at det blir tatt affære. Noe som fremkommer her:

"Departementet understreker at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger som før i selve studiet, dvs. studenten kan få ikke-bestått til eksamen eller ikke godkjent praksis."

Det er altså mulig for ikke egnede psykologistudenter å sno seg gjennom systemet ved å bli gjort oppmerksomme på sine åpenbare brister, for deretter å korrigere disse midlertidig utad, bestå praksis og eksamen, og starte opp som psykolog uten noe tilsvarende kontrolorgan i møte med sine klienter. Som sagt tror jeg ikke dette forekommer i utstrakt stil. Men det hadde sikret fremtidige klienters velferd enda mer om intervju blir en del av inntakskravene.

Hvis du også hadde tatt med teksten som fulgte videre ville du også fått med hvordan dette fåregår i praksis, noe som slår bein på argumentet ditt om at det er mulig å sno seg unna. Det er det ikke.

[Gjest sjokkert]

Du har en litt for blåøyd tilnærming til virkeligheten. Det er mange personlighetsforstyrrelser som ikke avslører seg som uttalt mangel på ressurser. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil feks gi en mennesketype som er kan være orientert mot langvarige studier pga statusen forbundet med dette. Studiumets varighet er ikke i seg selv det som rister av de som helst ikke burde praktisere. Det vil eventuelt stå og falle på kontrollorganene underveis, som dessverre ikke kan fange opp alle som er uegnede.

Dette betyr at vi finner narsissister i alle samfunnslag og lange studier, ikke kun hos psykologer slik du insinuerer.

Jeg regner med at du selv forstår at noen dokumentasjon på hvor mange uegnede psykologistudenter og praktiserende psykologer som faktisk finnes, blir vanskelig å legge frem, da det ligger i sakens natur.

Vinner VM i tynne argumenter.

"Oralt, genitalt eller analt?"

"Erotikkundersøkelsen"

To meget lite dekkende studier av dagens praksis i Norge.

Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid. Men mange år senere er han sjefpsykolog.

Hvem?? Det er ingen leder i NPF, men derimot en president. Han heter Tor Levin Hofgaard. Presidenten før han var An Magritt Aanonsen. Historien du referer til er ukjent.

Verken Psykologforeningen eller Legeforeningen er villige til å ta ansvar for at deres medlemmer har påført en pasient skade og har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep.

Dette er imot NPF Etiske Råds prinsipper, og er i aller høyeste grad feil.

Jeg sier ikke at det er utbredt med psykiske lidelser av det slaget som gjør psykologistudenter uegnet. Men at studiet, som alle andre statusyrker, tiltrekker seg mennesker som er orienterte mot status og ikke fag, er sannsynlig.

Bra du trekker tilbake egen påstand, men beundrer ikke måten du gjør det på.

Sikkerhetsvurderingen mht. høyere utdannelse ble først gjeldende for profesjonsstudenter fom. 2006. Altså er opplegget relativt nytt. Noen av de 8 punktene for vurdering av egnethet skal ha måttet utmerke seg spesielt tydelig for at det blir tatt affære. Noe som fremkommer her:

"Departementet understreker at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger som før i selve studiet, dvs. studenten kan få ikke-bestått til eksamen eller ikke godkjent praksis."

Det er altså mulig for ikke egnede psykologistudenter å sno seg gjennom systemet ved å bli gjort oppmerksomme på sine åpenbare brister, for deretter å korrigere disse midlertidig utad, bestå praksis og eksamen, og starte opp som psykolog uten noe tilsvarende kontrolorgan i møte med sine klienter. Som sagt tror jeg ikke dette forekommer i utstrakt stil. Men det hadde sikret fremtidige klienters velferd enda mer om intervju blir en del av inntakskravene.

Hvis du også hadde tatt med teksten som fulgte videre ville du også fått med hvordan dette fåregår i praksis, noe som slår bein på argumentet ditt om at det er mulig å sno seg unna. Det er det ikke.

[Gjest dalieo]

Kunne vi kanskje delt tråden? Ikke så veldig interessant med krangling om hvem som er best av profesjon og master...

[Gjest psykolaila]

Vil bare gjøre oppmerksom på at dersom man er interessert i klinisk arbeid (med pasienter), og drive terapi - så er det mange andre utdannelser som kan føre frem til dette. Både sosionomer (kliniske sosionomer), sykepleiere (psykiatriske sykepleiere) og leger (psykiatre) har pasienter i terapi. Utdannelsen til disse spesialistene inneholder også mye psykologi, og mange psykologer som går i spesialisering har spesialistutdannelsen sin i stor grad sammen med disse profesjonene.

Det stemmer ikke i det hele tatt. Spesialistutdannelsen for psykologer er kun for psykologer og må tas gjennom psykologforeningen eller institutter godkjent av foreningen.

Psykoterapeut er ingen beskyttet tittel og dermed kan hvem som helst kalle seg det. Det stemmer at grupper med treårig høyskoleutdanning med videreutdanning har pasienter i behandling, men de har ikke lov til å ha selvstendig behandlingsansvar eller sette diagnoser, og deres kunnskaper om psykoterapi er begrenset sammenlignet med en psykolog eller psykologspesialist. For å lære psykoterapi trenger man å lære mye teori (så i en forstand kan man faktisk lese seg til det, i motsetning til hva som ellers ble sagt i denne tråden), i tillegg til praksis og kvalifisert veiledning. Man blir ikke en god terapeut av å ha menneskekunnskap, empati og intuisjon alene, selv om de såkalte fellesfaktorene er en viktig bestanddel i all form for terapi og kan selsagt også besørges av andre enn psykologer. I tillegg må man også vite hva man driver med, og det vet man ikke hvis man ikke har lest psykoterapiteori. Psykoterapi drives også på bakgrunnen av all den kunnskapen man har tilegnet seg om normalpsykologi, og ingen andre studier enn psykologistudiet gir like grundig kunnskap om dette.

Til slutt: Selv om man tar profesjonsstudiet er det ikke ensbetydende med at man blir klinisk psykolog, mange jobber innen helt andre felt.