Psykologistudenter

[Gjest TS]

Ser at det er noe interesse for dette studiet her på KG, derfor oppretter jeg denne tråden. Her kan vi som studerer psykologi eller har planer om det komme med råd, tips, spørsmål osv.

Jeg selv går nå på årsstudiet og har som mål å komme inn på profesjonsstudiet. Fikk dessverre ikke helt gode karakterer på de første eksamene, så vet ikke helt hvordan det kommer til å gå. Skal bite tennene sammen og fortsette å jobbe mot målet - det å bli psykolog.

[Gjest dalieo]

Jeg skal søke på forskjellige årsstudium rundt i landet, så forhåpentligvis begynner jeg til neste år Har gått medier og kommunikasjon på vgs, noe i helt annen retning altså, og har egentlig aldri latt meg selv tenke tanken på å bli psykolog før. Har sett på det som ganske uoppnåelig. Men når jeg tenker på hvilken person jeg er, og hva jeg kunne tenke meg å jobbe med når jeg blir "stor", er psykolog øverst på listen. Og i fall jeg finner ut at det kanskje ikke er det rette for meg etterhvert i årstudiet, så er det jo en veldig god erfaring å ha med seg i andre sosiale yrker

Hvordan går det med deg, er det så hardt som alle sier?

[Gjest TS]

Jeg skal søke på forskjellige årsstudium rundt i landet, så forhåpentligvis begynner jeg til neste år Har gått medier og kommunikasjon på vgs, noe i helt annen retning altså, og har egentlig aldri latt meg selv tenke tanken på å bli psykolog før. Har sett på det som ganske uoppnåelig. Men når jeg tenker på hvilken person jeg er, og hva jeg kunne tenke meg å jobbe med når jeg blir "stor", er psykolog øverst på listen. Og i fall jeg finner ut at det kanskje ikke er det rette for meg etterhvert i årstudiet, så er det jo en veldig god erfaring å ha med seg i andre sosiale yrker

Hvordan går det med deg, er det så hardt som alle sier?

Det er jo mye som skal lærest i løpet av kort tid, så det er jo ikke så lett da. Men det som er mest vanskelig for meg er at det meste av pensum er på engelsk. Da tar det noe mer tid å lese og forstå. Og så er det selvsagt noen emner som er kjedelige og sånt, som gir seg utslag i lite lesing.

Det beste rådet er vel å lese mest mulig, forsøke å forstå det man leser. Jobbe med litt spørsmål og sånt, samt møte opp på forelesninger.

Jeg tenker som så at siden andre klarer det så skal jeg også det!

[Gjest Caya]

Jeg studerer psykologi, men ikke profesjon. Går på siste semester bachelor når og kommer forhåpentligvis inn på master til høsten. Føler jeg har lært utrolig mye nyttig de siste 2-3 årene. Nå er ikke min hovedinteresse den kliniske psykologien (derfor går jeg heller ikke profesjon), men sosialpsykologi og organisasjonspsykologi, men det er jo innenfor det samme faget alt sammen.

Det med engelsk pensum kommer man fort over, jeg tenker ikke på det lenger en gang.

Jeg gikk forresten også media og kommunikasjon på vgs dalileo

Husk at UiO ikke baserer inntaket på årsenheten lenger, dersom dere er interessert i å gå der.

[Gjest dalieo]

Uff, ja har hørt om det med engelsk pensum. Er god i engelsk, men tenker det er mye fagspråk, så da hjelper jo ikke det så mye kanskje.

Skal huske rådene

Det som stresser meg er det at man tydeligvis kun må ha A for å komme inn på profesjon. I verste fall én B.. Hvor mange eksamener er det snakk om?

Og om jeg kan spørre, hvordan type elev var du på videregående?

[Gjest TS]

Uff, ja har hørt om det med engelsk pensum. Er god i engelsk, men tenker det er mye fagspråk, så da hjelper jo ikke det så mye kanskje.

Skal huske rådene

Det som stresser meg er det at man tydeligvis kun må ha A for å komme inn på profesjon. I verste fall én B.. Hvor mange eksamener er det snakk om?

Og om jeg kan spørre, hvordan type elev var du på videregående?

Dette semesteret er det tre eksamner.

Jeg får jo høre fra flere at man bør ha A for å komme inn, og det stresser meg også. På min første eksamen var jeg et godt stykke unna A'en...så jeg vet ikke helt hvordan jeg ligger an. Det er et press det at man må ha så gode karaterer for å komme inn på profesjon.

Jeg var vel en middels elev, litt over 4 i snitt. Tror ikke det har så mye å si. Når man har interessen for noe er det ofte mye lettere å lære seg det.

[Gjest dalieo]

Jeg studerer psykologi, men ikke profesjon. Går på siste semester bachelor når og kommer forhåpentligvis inn på master til høsten. Føler jeg har lært utrolig mye nyttig de siste 2-3 årene. Nå er ikke min hovedinteresse den kliniske psykologien (derfor går jeg heller ikke profesjon), men sosialpsykologi og organisasjonspsykologi, men det er jo innenfor det samme faget alt sammen.

Det med engelsk pensum kommer man fort over, jeg tenker ikke på det lenger en gang.

Jeg gikk forresten også media og kommunikasjon på vgs dalileo

Husk at UiO ikke baserer inntaket på årsenheten lenger, dersom dere er interessert i å gå der.

Jeg har planlagt å bli grafisk designer siden tiende, men tok et friår etter VGS og det snudde alt helt om.

Godt å lese at man kommer over engelsk pensum

Hvordan fant du ut at du ville bli noe innen psykologi?

[Gjest dalieo]

Dette semesteret er det tre eksamner.

Jeg får jo høre fra flere at man bør ha A for å komme inn, og det stresser meg også. På min første eksamen var jeg et godt stykke unna A'en...så jeg vet ikke helt hvordan jeg ligger an. Det er et press det at man må ha så gode karaterer for å komme inn på profesjon.

Jeg var vel en middels elev, litt over 4 i snitt. Tror ikke det har så mye å si. Når man har interessen for noe er det ofte mye lettere å lære seg det.

Ja, forstår godt at det er et press! Men såvidt jeg har forstått er det mange som tar ting opp igjen og ikke kommer inn på profesjon på første forsøk. Kjipt, men det er jo en trøst

[Gjest Caya]

Hvordan fant du ut at du ville bli noe innen psykologi?

Tja, jeg hadde egentlig fått veldig nok av medier og kommunikasjon, og ville gjøre noe helt annet. Menneskesinnet og hva som driver vår atferd har alltid fascinert meg så jeg søkte på årsstudium fordi jeg trodde å bli psykolog ville være midt i blinken for meg. I løpet av det første året fant jeg ut at jeg ikke ønsket å bli kliniker allikevel, men syntes andre deler av psykologien var mer spennende. I tillegg liker jeg at løpet mitt er mer forskningsrettet. Forskning er veldig spennende synes jeg, og jeg liker hvordan psykologien binder samfunnsvitenskapen sammen med biologien.

[Gjest KatarinaD]

Slenger med på her jeg! Jeg bor for tiden på Island og tar derfor årsstudiet over NKI. Masse masse lesing, men det går greit når det er så intersesant! Blir litt skremt av det at man må få bare A'er, men jeg håper nå på det beste

[Gjest dalieo]

Ja, psykologi er utrolig interessant

Jeg vil bli klinisk psykolog (tror jeg), virker utrolig givende å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men akkurat nå vet jeg for lite om psykologi til å bestemme meg for noe som helst. Årstudiumet hjelper nok på det!

Hadde du noen erfaring med psykologi før du begynte på årstudiet, Caya? Jeg har ikke det overhodet, men vet ikke om det er normalt, eller om jeg ligger litt bak andre da..?

--

Hei KatarinaD!

Endret 3. februar 2009 av dalieo

[Gjest Caya]

Jeg hadde ikke det, og det hadde ikke de fleste andre heller. Så det ville jeg ikke uroet meg over. Dersom man virkelig har lyst til å komme inn på profesjon anbefaler jeg at man virkelig jobber ræva av seg. Jeg var ikke flink nok selv om jeg ikke hadde jobb ved siden og jobbet med studier hver ukedag. Jeg har et snitt på 5,2 fra vgs og var vant til å være flink så jeg fikk litt sjokk da jeg begynte på universitetet. Legg opp strikte planer fra dag en, og slutt med hobbyer Neida, vil ikke ta helt motet fra dere, men det krever virkelig mye. Engasjer dere på forelesninger og seminarer og dann kollokviegrupper. Og ikke bruk skippertaksmetoden.

Endret 3. februar 2009 av Caya

[Gjest KatarinaD]

Hei Dalieo!

Jeg vil også helst bli klinisk psykolog, alltid vært interessert i det å hjelpe andre, og har vært veldig "hobbypsykolog" fordi det virker som venner og kjente har lett for å åpne seg til meg

*Edit, skrivefeil ><

Endret 3. februar 2009 av KatarinaD

[Gjest dalieo]

Jeg hadde ikke det, og det hadde ikke de fleste andre heller. Så det ville jeg ikke uroet meg over. Dersom man virkelig har lyst til å komme inn på profesjon anbefaler jeg at man virkelig jobber ræva av seg. Jeg var ikke flink nok selv om jeg ikke hadde jobb ved siden og jobbet med studier hver ukedag. Jeg har et snitt på 5,2 fra vgs og var vant til å være flink så jeg fikk litt sjokk da jeg begynte på universitetet. Legg opp strikte planer fra dag en, og slutt med hobbyer Neida, vil ikke ta helt motet fra dere, men det krever virkelig mye. Engasjer dere på forelesninger og seminarer og dann kollokviegrupper. Og ikke bruk skippertaksmetoden.

Hoi, såpass ja

Vil du si det er umulig å ha en deltidsjobb? Er det undervisning hver dag?

Oog hvordan er det sosialt på årstudiet? Må bare utnytte at vi har en med erfaring her, hehe.

[Gjest Caya]

Nei det er nok ikke umulig å ha deltidsjobb, men jeg ville nok satset på å ikke jobbe særlig mye. Men jeg setter veldig stor pris på fritiden min da. Er man villig til å ofre en del av den kan man nok få det til.

På UiO var det ikke undervisning hver dag, men jeg måtte jobbe med studier hver dag for det, rett og slett for henge med.

Nå var jeg i det siste kullet før UiO endret inntakspraksis, så det var ekstra stort press da. Det er litt greiere når man vet at man kan ta eksamener om igjen. Så regn med at det kan bli en eventualitet og det ikke er verdens undergang.

Jeg er litt usosialt anlagt så jeg er ikke veldig inne i det sosiale miljøet, men jeg kan ikke skryte så veldig av det for det. På årsstudiet var vi så sykt mange at det var vanskelig å føle noen tilhørighet, og det er fremdeles litt slik på bachelor. På profesjon og master tror jeg det derimot er ganske annerledes, med klasseundervisning og bedre sosialt miljø.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg kan jo henge meg på her, jeg går på profesjon i Oslo

Tenkte bare å kommentere noe, ser mange sier de har vært "hobbypsykologer" for venner tidligere. Det er sikkert ikke en ulempe, men heller ikke noe som er nødvendig for å bli psykolog. Å være "hobbypsykolog" skiller seg kvalitativt fra selve faget.

Men over til faget, masse arbeid, men jeg elsker det!! Jeg har aldri lest noe så interessant! Lykke til, alle blivende psykologer

[Gjest Gjest]

Jeg mener å ha lest på UiO sine sider at man nå søker på førsteåret der og må følge hele profesjonsstudiet sammen med samme "gjengen", husker ikke begrunnelsen, men at det er lagt opp slik at man følger et løp, og gjør det sammen med dem man startet med første året - profesjonsstudiet i ett, sammenhengende. Det er i de andre byene man kan komme inn etter å ha tatt første året.

Jeg håper ikke det stemmer; for jeg har tenkt på det samme selv, å ta profesjonsstudiet, men jeg må i så fall gjøre det stykkevis og delt.

Jeg vet det kan tas på flere måter, gjennom bachelor i Norge og master i København, pluss noen tilleggsfag, men det hele er litt uoversiktlig synes jeg.

Flere med input på dette?

Sakset fra en annen tråd Noen som vet mer om ulike veier til målet?

[Gjest Caya]

Tenkte bare å kommentere noe, ser mange sier de har vært "hobbypsykologer" for venner tidligere. Det er sikkert ikke en ulempe, men heller ikke noe som er nødvendig for å bli psykolog. Å være "hobbypsykolog" skiller seg kvalitativt fra selve faget.

Veldig enig! Det er overhodet ikke det samme.

[skravlebassjente 23]

Caya, eller andre forsåvidt, hvor mange timer bruker man hver dag på studiet? De dagene man har forelesning og de dagene man leser hjemme.

Er åtte fokuserte timer hver dag nok?

Jeg elsker å studere og er sulten på psykologi. Men vil heller studere noe annet og være en "hobby psykolog" med et liv, enn å bli en slapp(men klok) lesehest som ikke ser sola eller folk på 5 år..

Livsviktig for meg å LEVE også.

Jeg har lest om studiet, men det er veldig avgjørende for meg å vite akkurat hvor mange timer av døgnet jeg eventuelt skal bruke på det.

KatarinaD, er det mulig å komme inn på proffesjonsstudiet på UiO etter å ha tatt årsstudiummet på NKI? Eller kan du bare søke på psykologi bachelor?

Glad påsk

Endret 4. februar 2009 av skravlebassjente 23

[Gjest KatarinaD]

Nei UiO har vel opptak fra vgs-karakterer nå såvidt jeg skjønner, men du kan komme inn overalt ellers i Norge fra NKI studiet

Edit:

Og ja jeg skjønner selvfølgelig at det er noe helt forskjellig fra psykolog og "hobby psykolog", mente ikke no annet med det enn at jeg alltid har likt å hjelpe folk.

Endret 4. februar 2009 av KatarinaD