Psykologistudenter

[Gjest snart ferdig]

Jeg synes du uttaler deg rimelig skråsikkert om bachelorstudiet når du selv ikke har gått på det. Har du telt sider og gått alle tilbudene på bachelor i sømmene? Og ja, det er nok annerledes på instituttet her i hovedstaden enn hos deg.

Jeg hadde ikke villet gå på profesjon uansett, jeg vil gå bachelor/master, jeg er ikke stuck med det fordi jeg ikke kom inn på profesjon. Og at du skal komme å nedvurdere den kompetansen jeg får og kalle det noe så nedverdigende som en "trøstepremie" synes jeg er drøyt. Om det ikke er et syn du forfekter og jeg tydelig sier at jeg ikke forfekter, hvorfor spy ut sånne påstander da? Også kommer du med nedlatende kommentarer om at jeg på lete utenfor pensum fordi du ikke gidder å komme med kilder som backer opp idiotpåstandende dine. Jeg har aldri hørt fra noen som går på bachelor at de ser på det som en trøstepremie.

Jeg gjentar igjen, dette er ikke min personlige oppfatning men beklager hvis jeg uttrykte meg på en måte som var vanskelig for deg å forstå.

Som kommentar til det du ellers skriver her vil jeg si at jeg tror du valgte rett da du ikke valgte profesjon. Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg.

Lykke til videre!

[Gjest Caya]

Jeg gjentar igjen, dette er ikke min personlige oppfatning men beklager hvis jeg uttrykte meg på en måte som var vanskelig for deg å forstå.

Som kommentar til det du ellers skriver her vil jeg si at jeg tror du valgte rett da du ikke valgte profesjon. Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg.

Lykke til videre!

Jeg forsto deg klart og tydelig, ikke noe problem. Det er jo derfor også jeg spurte om hva som var poenget med å slenge ut en sånn påstand når du sier du ikke mener det. Men det var visst vanskelig å forstå.

Jeg synes imidlertid det er synd du går på profesjon for jeg kunne aldri tenke meg en så nedlatende terapeut. Lykke til videre...

[Gjest snart ferdig]

Jeg forsto deg klart og tydelig, ikke noe problem. Det er jo derfor også jeg spurte om hva som var poenget med å slenge ut en sånn påstand når du sier du ikke mener det. Men det var visst vanskelig å forstå.

Jeg synes imidlertid det er synd du går på profesjon for jeg kunne aldri tenke meg en så nedlatende terapeut. Lykke til videre...

Det er helt iorden at du synes jeg er nedlatende.

Jeg dristet meg til å skrive kommentaren fordi du var litt over middels engasjert her i "for oss som vil bli psykologer" tråden til å ikke ville bli psykolog.

Jeg noterer meg responsen din, og foreslår at vi legger ballen død av respekt til trådstarter som nok ønsket en mer fruktbar retning i diskusjonen, enn hvor denne tok veien.

[Gjest Caya]

Det er helt iorden at du synes jeg er nedlatende.

Jeg dristet meg til å skrive kommentaren fordi du var litt over middels engasjert her i "for oss som vil bli psykologer" tråden til å ikke ville bli psykolog.

Jeg noterer meg responsen din, og foreslår at vi legger ballen død av respekt til trådstarter som nok ønsket en mer fruktbar retning i diskusjonen, enn hvor denne tok veien.

Synes du det er i orden altså? Tusen takk!

Jeg er også psykologistudent, og har gått årsstudium, så jeg vet litt om systemet og tenkte derfor at jeg hadde noe å bidra med. Jeg noterer meg at du derimot, tydeligvis bare har kvalm å bidra med. Det er jo også noe å bruke tiden sin på.

For trådstarters (og andre interessertes) del kan tråden gjerne deles.

[ninuska_]

Det står trossalt psykologistudenter - og alle skal ikke bli psykologer kanskje, men det er interessant å vite om andre muligheter også.

[Gjest dalieo]

Synes også det er interessant å vite om alle muligheter man har innen psykologi, så jeg håper virkelig du fortsetter å skrive her Caya

[miss~Audrey]

Det er veldig synd hvis profesjonsstudenter ser ned på bachelor- eller masterstudenter. Det er imidlertid ikke min erfaring. På studiet syns jeg vi hadde lite med de andre å gjøre utenfor vårt eget kull, og tenkte dermed ikke så mye på hva andre drev med.

Når det gjelder kompetanse, så er det som allerede nevnt sånn at de på profesjon får en klinisk opplæring og erfaring som man ikke har på bachelor- og master. Og de som tar master i arbeids- og organisasjon har en annen kompetanse som psykologer flest ikke har (med man har en spesiell interesse for dette når man går profesjon, og skriver oppgaver og har hovedpraksis med arbeids- og organisasjon - men dette gjelder vel de færreste profesjonsstudenter). Men når det gjelder master i generell psykologi, ser jeg ikke hva slags kompetanse de har som profesjonsstudenter ikke har. Profesjon dreier seg nemlig ikke bare om det kliniske, men også mye om basalpsykologi og forskning. I Bergen er det hvertfall sånn i følge generalistmodellen, at profesjonsstudentene skal utdannes både til å kunne jobbe klinisk og forske.

Når de er ferdig utdannede, vil nok mange med master i psykologi velge andre typer jobber enn det som tradisjonelt er interessant for psykologer. Men jeg tviler helt ærlig på at en med master i psykologi vil få en jobb psykologer ikke kan få. Jeg sier ikke det fordi jeg mener at jeg er bedre enn de med master, det er bare hva jeg tror. Hvis du har belegg for noe annet, er jeg interessert i høre det.

Jeg syns det er synd hvis det blir en konkurranse mellom de ulike studiene. Jeg mener heller ikke at profesjon er bedre på alle måter enn de andre psykologiutdannelsene. Jeg mener bare at profesjon er et lengre studie, også fordi man i en bachelor i psykologi kan ha andre fag som ikke er relatert til psykologi (noe som vil si at man med en master kan ha kun 3-4 år med psykologi), og at man derfor rekker over mye som masterstudenter ikke har opplæring i, i tillegg til at de har en del som ligner.

Måtte bare komme med et lite "belegg" her

Det er nok mange jobber masterstudentene kan få som ikke er så relevante/åpne for profesjonsstudentene.

Personlig har jeg, etter å ha tatt psykologi bachelor og fulgt videre løp med master (fokus på sosialpsykologi), jobbet i FN i New York City. Noe av det morsomste og mest spennende jeg har gjort i mitt liv, og hadde ikke byttet mitt studieløp bort med 6 år på psykologisk institutt for alt i verden. Det var ikke så mange psykologer i Secretariat building, annet enn på helsekontoret da, for å besvare påstanden med uthevet skrift i quoten..

Jeg selv ville ikke passet som en psykolog, og jeg hadde ingen interesse av å gå veien som klinisk psykolog. Men jeg synes psykologi er det mest spennende som finnes! Jeg har heller ikke noe i mot psykologi profesjonsstudenter, dere er kjempeflinke og gjør en kjempebra jobb! Stå på

Endret 6. februar 2009 av miss~Audrey

[Gjest Gjest_lene_*]

man kan ta en bachelor grad i psykologi i norge for deretter søke seg over til danmark,studere der i 2 år på kandidatgraden og bli klinisk psykolog. derfor synes jeg det er rart hvis det skulle være så helsikes stor forskjell på profesjon/bachelor som dette mennesket som var NESTEN ferdig psykolog og som tydeligvis hadde et stort behov for å vise hvor intelligent h*n er mener. ellers kan jeg opplyse deg om at det var 5,9 man måtte ha i snitt for å komme inn i oslo på bachelor sist opptak. jep.

[Gjest Gjest_Pepper_*]

"snart ferdig" og Caya: Nå må dere gi dere. Jeg syns dere begge er ganske nedlatende mot hverandre, og det er helt meningsløst. Begge studier er gode studier, så det er da ingen grunn til å krangle sånn.

Måtte bare komme med et lite "belegg" her

Det er nok mange jobber masterstudentene kan få som ikke er så relevante/åpne for profesjonsstudentene.

Personlig har jeg, etter å ha tatt psykologi bachelor og fulgt videre løp med master (fokus på sosialpsykologi), jobbet i FN i New York City. Noe av det morsomste og mest spennende jeg har gjort i mitt liv, og hadde ikke byttet mitt studieløp bort med 6 år på psykologisk institutt for alt i verden. Det var ikke så mange psykologer i Secretariat building, annet enn på helsekontoret da, for å besvare påstanden med uthevet skrift i quoten..

Det er interessant å høre. Jeg ser at Caya også skrev at man har større muligheter for å spesialisere seg i en generell master også, og det hadde jeg ikke tenkt på. Det er flott, og man trenger begge typer utdannelser. Så ingen grunn til at noen skal se seg bedre enn andre her.

Jeg tror forøvrig grunnen til at noen ser på bachelor som en trøstepremie nettopp er fordi (hvertfall tidligere) det er en del som går der som egentlig ville ha gått profesjon. Jeg kjenner flere eksempler på det selv. Men man får bare håpe at også de finner seg til rette og blir fornøyd med det valget selv om det i utgangspunktet var noe annet de helst ville. Jeg syns dessuten det er veldig fint at det fins et tilbud for de som er interessert i psykologi, men som ikke vil jobbe som terapeuter. Man trenger strengt tatt ikke å gå profesjon da, selv om en del psykologer jobber med andre ting enn behandling.

[Gjest Gjest]

Jeg håper virkelig at det ikke er en gjengs holdning blant psykologstudenter at det er "helt greit" med skippertaksmetoden. Jeg har ikke studert psykologi selv, men et fag som på mange måter er et beslektet studie (universitet), og jeg mener at om noen fag er modningsfag, så må det være nettopp psykologistudiet. Jeg synes ikke det er særlig betryggende å vite at framtidens psykologer tenker som så at man kan nipugge i skippertak før eksamener. Da gjør man seg selv (og framtidige klienter) en bjørnetjeneste! Psykologifaget er som sagt et modningsfag, og det er lesing jevnt og trutt som fører til forståelse og fordypning. Det dreier seg ikke bare om å stå på eksamen, folkens...

Helt enig! Synes det var en skummel holdning. Er selv profesjonsstudent på psykologi. Det er mulig jeg ville greid meg på eksamen med skippertaksmetoden, men jeg tviler. Dessuten leser jeg ikke primært for å stå på eksamen, men for å tilegne meg kunnskaper jeg kan bruke når jeg en gang blir ferdig psykolog. Det hjelper lite å ha stått på eksamen hvis man som ferdig psykolog i møte med pasienter har store hull i kunnskapen.....

Helt riktig. Det dreier seg ikke om å stå på eksamen. Og helt riktig. Det er et modningsfag.

Alle mennesker er ulike, også psykologistudenter. Noen lærer raskere enn andre. Man vet selv hvordan man lærer eller ikke. Og legger opp deretter.

Viktigst: Man blir ikke en god psykolog av å ha nesa ned i en bok. Pensum er viktig, men langt i fra det viktigste i dette studiet.

Så jeg er helt enig i siste setning i siste sitat: det hjelper lite å ha stått på eksamen hvis man som ferdig psykolog i møte med klienten har store hull i kunnskapen.

Det er en praktisk kunnskap man trenger i møte med en klient. Og en sosial kunnskap. Når du sitter med klienten ovenfor deg betyr alle sidene du har lest veldig, veldig lite. Du trenger en type kunnskap du ikke finner i en bok.

Eksamen betyr veldig lite, hvis du ikke har klart å tilegne deg essensen i faget. Det er ikke eksamen som gjør deg til en god psykolog. Sitter man med nesen i en bok i seks år mister man den grunnleggende lærdommen.

Man trenger begge deler.

Og ikke minst, man trenger å slutte å mene så mye om hvordan andre velger å lære. Det er ikke deres bord å rydde.

Når det gjelder diskusjonen om bachelor/profesjon vil jeg bare si at jeg som representant for profesjon ikke ser på bachelor som en trøstepremie. Det er to separate studier med to ulike mål i sikte.

[Gjest Caya]

"snart ferdig" og Caya: Nå må dere gi dere. Jeg syns dere begge er ganske nedlatende mot hverandre, og det er helt meningsløst. Begge studier er gode studier, så det er da ingen grunn til å krangle sånn.

Jeg ser ikke ned på profesjon i det hele tatt, jeg synes det er et flott og krevende studium. Men jeg setter ikke pris på at noen kommer og snakker ned til meg fordi jeg har valgt en annen vei. Da svarer jeg tilbake. Men jeg ser meg mer enn gjerne ferdig med diskusjonen nå.

miss~Audrey: så spennende at du fikk en sånn jobb! Det er gøy å høre hva andre masterstudenter har fått av jobber

[Gjest Gjest]

Jeg har sett klienter gå til psykologer i åresvis, for deretter å settes i kontakt med en sosionom eller vernepleier, for så å observere stor framgang hos vedkommende klient. Dyktigheten som samtalepartner for mennesker med psykiske problemer og emosjonelle vansker er hovedsakelig basert på personlig egnethet. Alle studenter på profesjonsstudiet gjennomgår samme opplæring og pensum, men likevel ender de opp som dårlige, middels og gode psykologer. Det som gjør en psykolog god, er ikke primært fagkunnskapen. Med all verdens fagkunnskap og evne til å se ting i sammenheng, kan man likevel være ute av stand til å motivere mennesker, og man klarer ikke trykke på de rette knappene. Psykologiyrket er veldig intuitivt. Noen har det som skal til, andre sitter ovenfor klientene sine og klarer ikke skape noen vesentlig endring hos den de skal hjelpe. Noen ganger er det klientens "feil", men like ofte er det psykologen det skorter på. Da ikke nødvendigvis faglig kunnskap.

Ja, jeg kjenner til hovdmodigheten ovenfor bachelor og masterstudenter hos enkelte prof.studenter. Dessverre er det slik at denne hovmodigheten er uberettiget. Norge har ikke adekvate inntakskriterier for de som skal bli psykologer. Ved NTNU er alt som skal til å få A, til nød èn B, på alle eksamener. Men hva er eksamensformen? Multiple choice! I Oslo kommer man inn på enda tynnere grunnlag, karakterer fra VGS! Dvs. at psykologer blir psykologer hovedsakelig fordi de klarer pugge pensum og krysse av rett svar på eksamen, eller fordi de har gode karakterer i norsk, geografi eller bedriftsøkonomi fra VGS. Hadde det vært snakk om inntakskriterier som bestod av både eksamensform (helst essay) og intervju, kunne jeg til en vissgrad forstått hovemodet fra enkelte profesjonsstudenter. Hadde de bare hatt vett nok til å bytte ut hovmodigheten med stolthetsfølelse på vegne av egen egnethet.

[Gjest Caya]

Og et lite apropos, det er ikke lett å komme inn på master. Det krever at man har jobbet jevnt og trutt og fått gode karakterer hele veien de tre årene man går på bachelor.

[Gjest Gjest]

Og et lite apropos, det er ikke lett å komme inn på master. Det krever at man har jobbet jevnt og trutt og fått gode karakterer hele veien de tre årene man går på bachelor.

Nemlig. Det er stor kamp om beinet på Master i psykologi. Det blir vel samme scenario som for de som vil inn på profesjon, bortsett fra at på Master er det ca dobbelt så mange plasser (iallefall ved NTNU). Ergo blir situasjonen som følgende: Profesjonsstudentene har kommet inn på studiet sitt etter ett års innsats (NTNU, UIB, UIT), mens masterstudentene har kommet inn på sitt studium etter 3 års innsats. Det sies at kravet for å komme inn på master er karakteren C. Men C som gjennomsnittskarakter garanterer ikke plass. For å komme inn, må man nok ligge på B eller A. Og det er en større prestasjon å få A eller B som gjennomsnittskarakter over 3 år, enn å få bare A'er ila. ett år. Særlig ved NTNU, hvor man må skrive bacheloroppgave og essay til eksamen, mens man på introduksjonsstudiet i psykologi kun har multiple choice-eksamen. Altså er masterstudiet i psykologi vanskeligere å komme inn på enn profesjonsstudiet.

[Gjest akkurat begynt, men vet bedre]

Som kommentar til det du ellers skriver her vil jeg si at jeg tror du valgte rett da du ikke valgte profesjon. Tror ikke å jobbe som psykolog hadde vært riktig for deg.

Lykke til videre!

Synes du virkelig du har grunnlag for å tro noe som helst om vedkommendes potensielle ferdigheter som psykolog, ut ifra det hun her skriver? Isåfall, om det er noen som skal ha et lykke til, må det bli dine kommende klienter

[Gjest masterstudent]

Jeg studerer på master nå og er faktisk helt enig med personen som kaller seg "snart ferdig".

Synes ikke kommentarene var hverken nedlatende eller negativ, eller for å "lage kvalme". Samboeren min studerer på profesjon og det er stor forskjell på studiene. Det er ikke slik at noen føler seg bedre enn andre, men det er viktig å anerkjenne at det faktisk er et mer ambisiøst studie. Sånn er det bare.

Skulle gjerne vært på profesjon jeg, men jeg var ikke flink nok rett og slett. Den utdanninga jeg får nå er spennende men jeg er ofte misunnelig på samboeren min.

Men sett fra en annen side, han hjelper meg masse og jeg føler jeg behersker vårt eget pensum mye bedre pga det.

Sambo leser dobbelt så mye som meg, men de har sykt mye pensum.

Jeg kom inn på master pga karakterer som var C eller bedre, fra førsteåret, det var ikke værre.

Tror det er store forskjeller på inntakskrav rundt omkring i byene.

TS, hvis du vil komme inn på profesjon, burde du lese jevnt og trutt, er ikke enig med skippertaksmetoden:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvilke jobber kan man få etter bachelor og master egentlig?

vet at de som går profesjon blir psykologer, men hvilke jobbmuligheter har B og M?

[ninuska_]

Jeg kom inn på master pga karakterer som var C eller bedre, fra førsteåret, det var ikke værre.

Kom du inn på grunnlag av kun førsteåret? Eller misforstod jeg deg.

[Gjest masterstudent]

Kom du inn på grunnlag av kun førsteåret? Eller misforstod jeg deg.

Ja:)

Det var noen som måtte ta opp karakteren fra førsteåret da de hadde lavere enn C, det var surt for dem.

Så prøv å få C eller bedre, så slipper du det, men det går fint hvis du jobber ok:)

(Leser her oppe at flere ønsker snart ferdig-psykologens klienter "lykke til", det synes jeg var veldig stygt sagt.)

[ninuska_]

Kom du inn på master med kun førsteårs karakterer? Det er jo.. ja.. Det er vel alle tre bachelorårene som teller?...Hos oss må du ha over C på alle bachelorårene, for å komme inn på master. Du skal helst ha over B, for med C er du nesten ikke garantert å komme inn. Så i teorien er det vanskeligere å komme inn på master enn profesjonsstudiet. (Nå tenker jeg med tanke på at det er 3 år, og mange av fagene er ikke MC lenger)

Endret 6. februar 2009 av ninuska_