Psykologistudenter

[skravlebassjente 23]

Men kan du bli klinisk psykolog på de andre skolene? Ifølge samordna opptak er UiO det eneste stedet som tilbyr proffesjonsstudiet.

Jeg får ringe en studieveileder, om det er denne utdannelsen jeg velger.

Hvor mange timer leser du om dagen?

Takk for svar forresten:)

[Gjest TS]

Men kan du bli klinisk psykolog på de andre skolene? Ifølge samordna opptak er UiO det eneste stedet som tilbyr proffesjonsstudiet.

Jeg får ringe en studieveileder, om det er denne utdannelsen jeg velger.

Hvor mange timer leser du om dagen?

Takk for svar forresten:)

Profesjonsstudiet finnes også i Bergen, Tromsø og Trondheim.

Jeg leser i gjennomsnitt ca. 4 timer hver dag. Dette varierer etter hvor mange timer med forelesning jeg har. Har enn plan som jeg følger, slik at jeg kommer meg gjennom det stoffet jeg skal.

[Gjest KatarinaD]

Forskjellen på Oslo og de andre byene er at om du kommer inn i Oslo kommer du inn på et 6årig studie, som er årsstudium og profesjonstudie "i ett", mens i de andre byene må du først ta årsstudie, og så få bra nok karakterer til å komme inn på profesjon

[Gjest Gjest]

Som snart ferdigutdannet psykolog og lite eksemplarisk student kan jeg kanskje ta brodden av litt frykt.

Det er absolutt tid til å jobbe ved siden av.

Det er absolutt tid til å ha et sosialt liv.

Det går helt fint med skippertaksmetoden.

Du kommer garantert til å ha TUSEN faser hvor du HATER studiet, men når du nærmer deg slutten og har hatt masse praksis og ser konturene av en karriere som psykolog, er det bare positive følelser som vekkes i én.

Det er verdt slitet.

Lykke til

[Gjest dalieo]

Phuh, takk for siste post gjest

Jeg er ikke sløv og vet at hvis jeg skal bli psykolog så må jeg JOBBE, men det er jo litt umotiverende å vite at jeg omtrent ikke kan ha et liv i over seks år..

Jeg har veldig lyst på en studietid der jeg blir kjent med nye mennesker, lyst å feste litt noen helger (aldri hverdager), og kanskje har en liten deltidsjobb for å tjene litt penger. Er det altså mulig?

[Gjest KatarinaD]

Dette var jeg veldig glad for å høre også!

[skravlebassjente 23]

Profesjonsstudiet finnes også i Bergen, Tromsø og Trondheim.

Jeg leser i gjennomsnitt ca. 4 timer hver dag. Dette varierer etter hvor mange timer med forelesning jeg har. Har enn plan som jeg følger, slik at jeg kommer meg gjennom det stoffet jeg skal.

Takk for svar. Jeg ser at proffesjonsstudiet søkes på i lokalt opptak etter endt årsenhet. Ikke gjennom samordnet opptak. Da forstår jeg.

4t lesing i gjennomsnitt er jo flott. Midt i blinken.

Forskjellen på Oslo og de andre byene er at om du kommer inn i Oslo kommer du inn på et 6årig studie, som er årsstudium og profesjonstudie "i ett", mens i de andre byene må du først ta årsstudie, og så få bra nok karakterer til å komme inn på profesjon

Ja, nå forstår jeg. Passer bra for meg å kunne ta første året som privatist eller via NKI. Dette var virkelig nyttig! Lykke til med lesingen begge to

Endret 4. februar 2009 av skravlebassjente 23

[Gjest Caya]

Caya, eller andre forsåvidt, hvor mange timer bruker man hver dag på studiet? De dagene man har forelesning og de dagene man leser hjemme.

Er åtte fokuserte timer hver dag nok?

Jeg elsker å studere og er sulten på psykologi. Men vil heller studere noe annet og være en "hobby psykolog" med et liv, enn å bli en slapp(men klok) lesehest som ikke ser sola eller folk på 5 år..

Livsviktig for meg å LEVE også.

Åtte timer er definitivt nok. Jeg ser som et ideal å jobbe 6-7 timer per dag, men det er ikke helt realiteten. Blir nok nærmere 4-5 i gjennomsnitt. En del mer rett før eksamen da. Jeg går riktignok på bachelor, men tror ikke det er noe særlig mindre krevende enn profesjon. Det er bare litt andre emner og opplegg.

Da jeg snakket om å jobbe ræva av seg mente jeg på årstudiet, slik at man får de A'ene man må ha, ikke at det ville være så krevende hele studiet! Så ja, det helt klart mulig å ha et liv ved siden av og deltidsjobb underveis i studiet. Jeg mente bare at dersom man har lyst å komme inn bør man satse litt hardt førsteåret.

[Gjest Gjest_emilie_*]

jeg går første året på profesjon nå:-) de aller aller fleste på mitt kull har tatt eksamner på årsenheten flere ganger for å få karakterene de trenger, eller har "lest seg ihjel" på årsenheten-eller begge deler...

det er et kunstig høyt nivå på Aene på årsenheten -iom at det er så mange som tar det mange ganger, og det som gjelder er å øve seg på å skrive oppgaver, skrive oppgaver, skrive oppgaver. Øvingsoppgaver får man på årsenheten. Det er en god hjelp når man fortsetter på profesjon.

At det er så høyt nivå for å komme inn gjenspeiler seg også videre i studiet-plutselig går man i klasse hvor det ikke er normalfordeling på karakterene-alle har jo ca bare Aer fra årsenheten-og dermed blir nivået på resten av studiet høyt, dvs det kreves mye for å få A og B. Men det roer seg visst etter det første året har jeg hørt. Håper det. De aller fleste i klassen min jobber litt ved siden av, men mest i ferier - semesterne er korte-og det er mye festing, så de som er redde for å bli asosiale kan slappe av :-) men regn med lange dager på lesesalen.

Ellers var siste opptak til årsenhet psykologi på NKI 21 jan., det er uten ex.phil og ex.fac som man også må ha.

Ett utrolig spennende studie! lykke til!

[Gjest snart ferdig]

Jeg går riktignok på bachelor, men tror ikke det er noe særlig mindre krevende enn profesjon. Det er bare litt andre emner og opplegg.

Heisann du, her må jeg få korrigere deg.

Bachelor er ganske mye mindre krevende enn profesjon.

Det er en helt annen utdanning og man jobber mot en cand.psychol. tittel. En psykolog har 6 års utdanning med både teori og praksis og det kan ikke sammenlignes med å ta tre år med generelle psykologifag. Det er mer enn andre emner og opplegg.

Det setter høye krav og man følges med lupe fra kulissene. I 2006 ble det innført et skikkethetsregime som innebærer at man kan bli kalt inn på teppet underveis i studiet for en vurdering, hvis man driter på leggen.

Profesjonsstudenter fungerer også som seminarledere for årsstudentene og bachelorstudentene i flere fag, og vet at deres pensum er noe enklere enn vi er vant til da det kun er innføringer i noen fenomener.

Å gå bachelor eller profesjon er to ganske ulike veier å ta, bachelorstudentene tenderer å sammenligne seg med profesjon, mens profesjon ser på bachelorstudiet som trøstepremien til de som aldri kom inn. Dette eksemplet er ikke vondt ment, men må sees som en del av basalkunnskaper innenfor fenomenologisk psykologi.

Hilsen ei som snart er ferdig utdanna psykolog.

[Gjest Caya]

Jeg vet at det varer mye lenger, det var ikke det jeg mente, jeg snakket kun om antall timer man bør jobbe hver dag. At dere på profesjon ser ned på de som tar et annet løp enn dere synes jeg er synd, for slik jeg ser det ender bachelor+masterstudenter og profesjonsstudenter opp med to ganske forskjellige typer kompetanse og den ene er ikke "bedre" enn den andre.

Profesjonsstudenter fungerer også som seminarledere for årsstudentene og bachelorstudentene i flere fag, og vet at deres pensum er noe enklere enn vi er vant til da det kun er innføringer i noen fenomener.

Dette er jo bare feil. Det er ikke kun innføringsemner. Vi fordyper oss i emner vi også, bare ikke ting som er så relatert til klinisk behandling, men mer fokus på andre psykologiske fenomener og med et mer forskningsrelatert perspektiv. Noen få av emnene tar også bachelorstudentene sammen med profesjonsstudentene. De emnene er ikke noe særlig vanskeligere enn de andre vi kan ta. Jeg vil tro nivået øker etterhvert som man kommer lenger ut i studiet, samme om man tar bachelor+master eller profesjon. Førsteårsstudenter på profesjon er ikke seminarledere for de som har gått på bachelor i 2 og et halvt år. I tillegg er ofte masterstudentene også seminarledere (jeg har stort sett bare hatt seminarledere fra master). Det er har med erfaring å gjøre, ikke type studieløp.

Endret 5. februar 2009 av Caya

[Gjest snart ferdig]

Dette er jo bare feil. Det er ikke kun innføringsemner. Vi fordyper oss i emner vi også, bare ikke ting som er så relatert til klinisk behandling, men mer fokus på andre psykologiske fenomener og med et mer forskningsrelatert perspektiv. Noen få av emnene tar også bachelorstudentene sammen med profesjonsstudentene. De emnene er ikke noe særlig vanskeligere enn de andre vi kan ta. Jeg vil tro nivået øker etterhvert som man kommer lenger ut i studiet, samme om man tar bachelor+master eller profesjon. Førsteårsstudenter på profesjon er ikke seminarledere for de som har gått på bachelor i 2 og et halvt år. I tillegg er ofte masterstudentene også seminarledere (jeg har stort sett bare hatt seminarledere fra master). Det er har med erfaring å gjøre, ikke type studieløp.

Det er ikke bare feil. På universitetet jeg studerer er det slik:

1) Sett i forhold til profesjon, har bachelor mest innføring.

2)Ingen fag på bachelor tas sammen med profesjon, vi har ikke samme fagkoder eller emner. Medisinstudenter har noen felles, og master`siste år deler kun 1 emne med psykologi på profesjon iløped av 6 år. dette er et 5 poengsfag og master deler dette med profesjon når profesjon er på 3.år.

3)Profesjon får tilbud om seminarstillinger allerede 1 år fra instituttet.

4) Det har ikke med erfaring å gjøre, kun studieforløp.

MEN: Kanskje det er annerledes der du studerer?

Til kommentar om leselengde, er det opp til hver enkelt, men profesjon har mer pensum enn bachelor.

At bachelor sees som trøstepremie er ikke min personlige oppfatning men en konsekvens av synet bachelor har på seg selv.

Det er forsket på dette ift ulike teorier, så du kan sjekke det opp. Du må lete utenfor ditt pensum.

Ønsker deg lykke til videre i studiet:)

[Gjest Gjest]

Som snart ferdigutdannet psykolog og lite eksemplarisk student kan jeg kanskje ta brodden av litt frykt.

Det er absolutt tid til å jobbe ved siden av.

Det er absolutt tid til å ha et sosialt liv.

Det går helt fint med skippertaksmetoden.

Du kommer garantert til å ha TUSEN faser hvor du HATER studiet, men når du nærmer deg slutten og har hatt masse praksis og ser konturene av en karriere som psykolog, er det bare positive følelser som vekkes i én.

Det er verdt slitet.

Lykke til

Jeg håper virkelig at det ikke er en gjengs holdning blant psykologstudenter at det er "helt greit" med skippertaksmetoden. Jeg har ikke studert psykologi selv, men et fag som på mange måter er et beslektet studie (universitet), og jeg mener at om noen fag er modningsfag, så må det være nettopp psykologistudiet. Jeg synes ikke det er særlig betryggende å vite at framtidens psykologer tenker som så at man kan nipugge i skippertak før eksamener. Da gjør man seg selv (og framtidige klienter) en bjørnetjeneste! Psykologifaget er som sagt et modningsfag, og det er lesing jevnt og trutt som fører til forståelse og fordypning. Det dreier seg ikke bare om å stå på eksamen, folkens...

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg håper virkelig at det ikke er en gjengs holdning blant psykologstudenter at det er "helt greit" med skippertaksmetoden. Jeg har ikke studert psykologi selv, men et fag som på mange måter er et beslektet studie (universitet), og jeg mener at om noen fag er modningsfag, så må det være nettopp psykologistudiet. Jeg synes ikke det er særlig betryggende å vite at framtidens psykologer tenker som så at man kan nipugge i skippertak før eksamener. Da gjør man seg selv (og framtidige klienter) en bjørnetjeneste! Psykologifaget er som sagt et modningsfag, og det er lesing jevnt og trutt som fører til forståelse og fordypning. Det dreier seg ikke bare om å stå på eksamen, folkens...

Helt enig! Synes det var en skummel holdning. Er selv profesjonsstudent på psykologi. Det er mulig jeg ville greid meg på eksamen med skippertaksmetoden, men jeg tviler. Dessuten leser jeg ikke primært for å stå på eksamen, men for å tilegne meg kunnskaper jeg kan bruke når jeg en gang blir ferdig psykolog. Det hjelper lite å ha stått på eksamen hvis man som ferdig psykolog i møte med pasienter har store hull i kunnskapen.....

[Gjest Gjest_Pepper_*]

Jeg vet at det varer mye lenger, det var ikke det jeg mente, jeg snakket kun om antall timer man bør jobbe hver dag. At dere på profesjon ser ned på de som tar et annet løp enn dere synes jeg er synd, for slik jeg ser det ender bachelor+masterstudenter og profesjonsstudenter opp med to ganske forskjellige typer kompetanse og den ene er ikke "bedre" enn den andre.

Det er veldig synd hvis profesjonsstudenter ser ned på bachelor- eller masterstudenter. Det er imidlertid ikke min erfaring. På studiet syns jeg vi hadde lite med de andre å gjøre utenfor vårt eget kull, og tenkte dermed ikke så mye på hva andre drev med.

Når det gjelder kompetanse, så er det som allerede nevnt sånn at de på profesjon får en klinisk opplæring og erfaring som man ikke har på bachelor- og master. Og de som tar master i arbeids- og organisasjon har en annen kompetanse som psykologer flest ikke har (med man har en spesiell interesse for dette når man går profesjon, og skriver oppgaver og har hovedpraksis med arbeids- og organisasjon - men dette gjelder vel de færreste profesjonsstudenter). Men når det gjelder master i generell psykologi, ser jeg ikke hva slags kompetanse de har som profesjonsstudenter ikke har. Profesjon dreier seg nemlig ikke bare om det kliniske, men også mye om basalpsykologi og forskning. I Bergen er det hvertfall sånn i følge generalistmodellen, at profesjonsstudentene skal utdannes både til å kunne jobbe klinisk og forske.

Når de er ferdig utdannede, vil nok mange med master i psykologi velge andre typer jobber enn det som tradisjonelt er interessant for psykologer. Men jeg tviler helt ærlig på at en med master i psykologi vil få en jobb psykologer ikke kan få. Jeg sier ikke det fordi jeg mener at jeg er bedre enn de med master, det er bare hva jeg tror. Hvis du har belegg for noe annet, er jeg interessert i høre det.

Jeg syns det er synd hvis det blir en konkurranse mellom de ulike studiene. Jeg mener heller ikke at profesjon er bedre på alle måter enn de andre psykologiutdannelsene. Jeg mener bare at profesjon er et lengre studie, også fordi man i en bachelor i psykologi kan ha andre fag som ikke er relatert til psykologi (noe som vil si at man med en master kan ha kun 3-4 år med psykologi), og at man derfor rekker over mye som masterstudenter ikke har opplæring i, i tillegg til at de har en del som ligner.

[Gjest Gjest]

Når de er ferdig utdannede, vil nok mange med master i psykologi velge andre typer jobber enn det som tradisjonelt er interessant for psykologer. Men jeg tviler helt ærlig på at en med master i psykologi vil få en jobb psykologer ikke kan få. Jeg sier ikke det fordi jeg mener at jeg er bedre enn de med master, det er bare hva jeg tror. Hvis du har belegg for noe annet, er jeg interessert i høre det.

Hvis det er slik; hvorfor finnes det et masterstudium i psykologi i det hele tatt? Jeg har alltid trodd at det var to forskjellige studier, men utifra det dere sier høres det jo virkelig ut som at profesjonsstudiet inneholder (nesten) alt en mastergrad inneholder + mye mer....?

[Gjest Gjest_Pepper_*]

Hvis det er slik; hvorfor finnes det et masterstudium i psykologi i det hele tatt? Jeg har alltid trodd at det var to forskjellige studier, men utifra det dere sier høres det jo virkelig ut som at profesjonsstudiet inneholder (nesten) alt en mastergrad inneholder + mye mer....?

Antakeligvis fordi det skal finnes et tilbud til de som ikke vil jobbe klinisk. Og som ikke koster skjorta. Det er dyrt å utdanne psykologer, rundt 1 million, tror jeg. Dette skyldes blant annet praksis og veiledning. Så det er jo mer fornuftig å tilby master i tillegg, sånn at man kan utdanne mennesker med psykologiutdannelse til en langt billigere penge. Nå har jeg jo ikke tatt master, så jeg skal ikke si sikkert at de ikke lærer noe man ikke lærer på profesjon. Men inntrykket mitt er at den mer generelle psykologien på profesjon ligner det man lærer på generell master, men at man på profesjon har det kliniske i tillegg. Som sagt så er profesjon et år lengre, i tillegg til at man da har 6 år med bare psykologi, i motsetning til når man tar bacherlor og master, og kan ha andre fag også.

[Gjest Gjest]

Er psykologi det eneste profesjonsstudiet som har "tilsvarende" fag på bachelor og masternivå?

[ninuska_]

"Ingen fag på bachelor tas sammen med profesjon, vi har ikke samme fagkoder eller emner."

Dette er helt feil. Jeg sjekket ut dette ved mitt universitet, og det var utrolig mange fag man kan velge som er nær likt på profesjonsstudiet, bare at profesjonsstudiet hadde PROPSY som kode, mens vanlig bachelor har kun PSY. Begge studiene har f.eks statistikk og kvalitative metoder, kvalitative forskningsmetoder. Husker ikke alle, men vet man kan ta nevrobiologi, arbeids og organisasjonspsykologi etc. Kanskje man ikke sitter i samme klasserom akkurat, men fagbeskrivelsene er ikke veldig ulike.

Mange som utdanner seg med master, har kanskje lyst å bruke kunnskapen på en annen måte enn å sitte på et kontor og behandle mennesker. Det er ikke alle som er interessert i å behandle mennesker, så det at man ser ned på bachelor/master er tull. Jeg går selv årsstudium i psykologi, og når jeg begynte var jeg veldig klar for å bli psykolog. Selv om du leser 8timer hver dag, ikke forvent en A. Det er det eneste jeg har å si til det. Jeg fant ut at psykolog; det er ikke det jeg vil bli. Det er mange grener innenfor psykologien som er kjempespennende. Det at profesjonsstudenter leser mer enn de på bachelor; vel, alt er hvor mye du legger opp til det. Kjenner mange profesjonsstudenter som ikke leser mye med holdningen "de er allerede inne", men jeg kjenner mange bachelorstudenter som leser kjempemasse, rett og slett for de syns det er spennende og ønsker seg gode karakterer.

Endret 5. februar 2009 av ninuska_

[Gjest Caya]

Det er ikke bare feil. På universitetet jeg studerer er det slik:

1) Sett i forhold til profesjon, har bachelor mest innføring.

2)Ingen fag på bachelor tas sammen med profesjon, vi har ikke samme fagkoder eller emner. Medisinstudenter har noen felles, og master`siste år deler kun 1 emne med psykologi på profesjon iløped av 6 år. dette er et 5 poengsfag og master deler dette med profesjon når profesjon er på 3.år.

3)Profesjon får tilbud om seminarstillinger allerede 1 år fra instituttet.

4) Det har ikke med erfaring å gjøre, kun studieforløp.

MEN: Kanskje det er annerledes der du studerer?

Til kommentar om leselengde, er det opp til hver enkelt, men profesjon har mer pensum enn bachelor.

At bachelor sees som trøstepremie er ikke min personlige oppfatning men en konsekvens av synet bachelor har på seg selv.

Det er forsket på dette ift ulike teorier, så du kan sjekke det opp. Du må lete utenfor ditt pensum.

Ønsker deg lykke til videre i studiet:)

Jeg synes du uttaler deg rimelig skråsikkert om bachelorstudiet når du selv ikke har gått på det. Har du telt sider og gått alle tilbudene på bachelor i sømmene? Og ja, det er nok annerledes på instituttet her i hovedstaden enn hos deg.

Jeg hadde ikke villet gå på profesjon uansett, jeg vil gå bachelor/master, jeg er ikke stuck med det fordi jeg ikke kom inn på profesjon. Og at du skal komme å nedvurdere den kompetansen jeg får og kalle det noe så nedverdigende som en "trøstepremie" synes jeg er drøyt. Om det ikke er et syn du forfekter og jeg tydelig sier at jeg ikke forfekter, hvorfor spy ut sånne påstander da? Også kommer du med nedlatende kommentarer om at jeg på lete utenfor pensum fordi du ikke gidder å komme med kilder som backer opp idiotpåstandende dine. Jeg har aldri hørt fra noen som går på bachelor at de ser på det som en trøstepremie.

Fordelene med master som man ikke får med profesjon, er blant annet at valgmulighetene er mye større. Man står rimelig fritt til å sette sammen graden med de emnene man er mest interessert i, og man kan i større grad fordype seg innenfor spesifikke fagområder. Jeg fordyper meg i arbeid og organisasjon og jeg her mye flere fordypningsfag innenfor dette enn profesjonsstudentene har. I tillegg har man 40-gruppe innenfor et annet fagområde som gjør at man blir mer tverrfaglig. Og i tillegg til det igjen er graden mer forskningsrettet og gjør at det er en fin start om man vurderer doktorgrad. Om man ikke synes det kliniske er så interessant så er det mye bedre å slippe det og heller fordype seg i det man synes er interessant. Det er ikke alle som har interesse av å ta masse fag man ikke synes er spennende bare fordi man vil ha en fancy tittel.

Endret 5. februar 2009 av Caya