Psykologistudenter

[Gjest Caya]

Jeg forstår ikke hva som er uklart.

Selvfølgelig er psykologforeningen selektiv på sine medlemmer på samme måte som legeforeningen er uinteressant for meg.

Jeg er da ingen lege så hvorfor skulle jeg være medlem der?

Du er ingen psykolog så hvorfor skulle du bli medlem i psykologforeningen?

Det handler ikke om hvem som er bedre enn andre men hvem som faktisk tilhører en gruppe og ikke.

Jeg har ingen problemer med å ikke tilhøre masterforeningen rett og slett fordi jeg ikke tilhører der.

Hvilke fordeler ville det ha for psykologi som felt mener du, og for hvem argumenterer du? Da tenker jeg utover det gode samarbeidet innenfor feltet som allerede eksisterer idag.

Kan jeg spørre, har du påbegynt mastergraden din? Det høres for meg ut som du ikke har det, tatt i betrakning din usikkerhet om hva en mastergrad innebærer kontra profesjon.

Nå begynner det å høres ut som du ikke leser det jeg skriver. Det virker på meg som du ikke skjønner at masterutdannede og profesjonsutdanned har noe til felles. Vi driver alle med psykologi. Noen profesjonsutdannede driver ikke klinisk og kan derfor ha god nytte av å samarbeide med masterutdannede. Noen masterutdannede driver f.eks. med kognitiv nevrovitenskap og biologisk psykologi og kan ha mye å bidra med i forhold terapi. Forskningen innenfor et område kan ha nytte for en annen på tvers av utdanningsbakgrunn. En felles forening vil gjøre dette lettere. Det skillet du prøver å skape mellom de gruppene blir veldig kunstig for meg. Jeg har ikke påbegynt den enda, men jeg er ikke spesielt usikker nei, der har du nok misforstått.

Nå begynner jeg å føle at jeg bare gjentar meg selv, så jeg avslutter gjerne denne diskusjonen nå.

[Gjest psyk]

Håi, håi. Hadde tenkte til å søke meg innenfor psykologi til høsten, men revurderer Sterkt etter å ha lest denne tråden. Har ikke lyst på så respektløse kollegaer som mange av dere som har skrevet her. Fysj.

Snobberi.

Det synes jeg er trist å høre. Jeg sitter igjen med helt motsatt inntrykk.

Tror mange av de som har skrevet inn her hadde gjort en flott jobb karrierre innenfor psykologi uansett om man velger bachelor, master eller profesjon.

Det er viktig å være spørrende, kritisk, modig og engasjerende og det er det flere her inne som er. Og slike kolleger vil iallefall jeg ha.

Lady B, gå for det du har tenkt til.

[Gjest Gjest_Pepper_*]

Håi, håi. Hadde tenkte til å søke meg innenfor psykologi til høsten, men revurderer Sterkt etter å ha lest denne tråden. Har ikke lyst på så respektløse kollegaer som mange av dere som har skrevet her. Fysj.

Snobberi.

Jeg tror mange i en slik debatt gjerne viser seg fra sine mindre sympatiske sider fordi man blir engasjert eller provosert. Jeg syns ikke du skal la deg skremme av dette, da de aller fleste psykologistudenter er hyggelige folk.

[LadyB]

Det var godt å høre Håper dere har rett.

Endret 7. februar 2009 av LadyB

[Gjest Gjest_Elisa_*]

Vil bare gjøre oppmerksom på at dersom man er interessert i klinisk arbeid (med pasienter), og drive terapi - så er det mange andre utdannelser som kan føre frem til dette. Både sosionomer (kliniske sosionomer), sykepleiere (psykiatriske sykepleiere) og leger (psykiatre) har pasienter i terapi. Utdannelsen til disse spesialistene inneholder også mye psykologi, og mange psykologer som går i spesialisering har spesialistutdannelsen sin i stor grad sammen med disse profesjonene.

Dette stemmer nok bare delvis. Ser at du har listet opp en del utdannelser hvor man kan jobbe med mennesker og "terapi." Jeg er psykolog og har jobbet sammen med nevnte grupper i flere år, og det er nok veldig ulike måter å arbeide på.

Det du sier om spesialisering er direkte feil. Psykologforeningen har strenge krav til denne, og kun 32 frie timer kan være sammen med andreyrkesgrupper (kurs over tre år med kun psykologer).

Ellers registrerer jeg at det er mange sterke følelser i sving i denne tråden. Vil bare nevne at master og profesjonsutdanningen er to forskjellige veier og gå, som begge har verdi i seg selv. Tradisjonelt har det kanskje vært slik at noen som ikke kom inn på profesjon har gått på master, men dette tror jeg er litt på vei bort. Tror studentene i dag vet mer hva de går til, og at de gjør et valg på dette grunnlaget.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder ulike yrkesgrupper og individualterapi, er det nok en forskjell mellom voksenpsyk. og bup. Når det gjelder bup er det de siste to (tre?) årene åpnet opp for at alle profesjonsgrupper i bup - kan gå ulike individualterapi- metodegrupper gjennom r-bup. Skillet mellom psykologer/psykiatre og de andre yrkesgruppene er dermed i ferd med å bli noe "utvisket" når det gjelder hvem i bup som kan drive individualterapi (spesielt gjelder dette psykodynamisk terapi med barn/leketerapi). Det har nok vært en het intern debatt om dette innad på r-bup har jeg inntrykk av, men det er ihvertfall slik det er blitt. Mitt inntrykk er at skillet mellom psykiatre/psykologer og de andre yrkesgruppene, og hvilke oppgaver man har, er klarere i voksenpsykiatrien.

Selv har jeg ingen sterke meninger om hva som er "riktig" eller "galt" når det gjelder dette.

[Gjest vil-studere-psykologi]

Hei! Ser at denne tråden her sporet litt av, men jeg bare kommer med mitt likevel jeg, så håper jeg noen kan svare:)

Jeg skal søke årsstudie i psykologi nå til høsten og jobbe for å komme videre inn på profesjon (med mindre jeg finner ut at det ikke passer for meg, men det tror jeg i hvert fall ikke nå). Har mest lyst til å studere i Oslo, men det virker som håpløst vanskelig å komme rett inn på profesjon der. Så da blir det nok Trondheim! Jeg syns det er litt skummelt å flytte så langt uten å kjenne noen, og uten å ha vært i Trondheim før. Er det noen som har erfaringer fra årsstudiet i psykologi i Trondheim? Hvordan er det sosiale? Hvordan er byen? Fagene virker i hvert fall veldig spennende!

Jeg gikk forresten også Medier og kommunikasjon på VGS, så vi er visst flere som skiftet retning etter det!

Er litt bekymret over at nesten alle bøkene er på engelsk, men skal prøve å ikke miste motet helt enda! Er det andre her som ikke har følt seg veldig gode i engelsk, men som har klart det helt fint likevel? Og til slutt, er det noen andre som har tenkt til å søke Trondheim nå til høsten?

[Gjest KatarinaD]

Hei! Ser at denne tråden her sporet litt av, men jeg bare kommer med mitt likevel jeg, så håper jeg noen kan svare:)

Jeg skal søke årsstudie i psykologi nå til høsten og jobbe for å komme videre inn på profesjon (med mindre jeg finner ut at det ikke passer for meg, men det tror jeg i hvert fall ikke nå). Har mest lyst til å studere i Oslo, men det virker som håpløst vanskelig å komme rett inn på profesjon der. Så da blir det nok Trondheim! Jeg syns det er litt skummelt å flytte så langt uten å kjenne noen, og uten å ha vært i Trondheim før. Er det noen som har erfaringer fra årsstudiet i psykologi i Trondheim? Hvordan er det sosiale? Hvordan er byen? Fagene virker i hvert fall veldig spennende!

Jeg gikk forresten også Medier og kommunikasjon på VGS, så vi er visst flere som skiftet retning etter det!

Er litt bekymret over at nesten alle bøkene er på engelsk, men skal prøve å ikke miste motet helt enda! Er det andre her som ikke har følt seg veldig gode i engelsk, men som har klart det helt fint likevel? Og til slutt, er det noen andre som har tenkt til å søke Trondheim nå til høsten?

Jeg skal til Trondheim til høsten! Ikke på årsstudium da, siden jeg tar det over nettet, men skal bo der likevell med kjæresten, og håpe på å komme in på profesjon der senere!

Jeg var aldri redd for det med engelsken så kan ikke si noe der, annet enn at det gikk fort bedre når man kommer inn i det! Jeg sliter fortsatt litt når jeg skriver med å komme på norske ord og betegnelser, men det går fortere etterhvert, heldigvis.

[Gjest vil-studere-psykologi]

Jeg skal til Trondheim til høsten! Ikke på årsstudium da, siden jeg tar det over nettet, men skal bo der likevell med kjæresten, og håpe på å komme in på profesjon der senere!

Jeg var aldri redd for det med engelsken så kan ikke si noe der, annet enn at det gikk fort bedre når man kommer inn i det! Jeg sliter fortsatt litt når jeg skriver med å komme på norske ord og betegnelser, men det går fortere etterhvert, heldigvis.

Åh, så koselig å flytte med kjæresten da virker litt tryggere også Nå følte jeg meg veldig alene her et øyeblikk, hehe, men skal vel klare meg! Forresten, jeg har aldri skrevet på KG før, bare lest her, så litt usikker på hvordan jeg skal svare på innlegg som er ment til meg osv, så hvis jeg gjør noe feil så lær meg:)

Du har nok rett i det med engelsken ja, at man kommer inn i det. Jeg føler meg sånn passe trygg på det, men må nok regne med litt mer tid enn jeg ville brukt på å lese det samme på norsk ja.

[Gjest dalieo]

Jeg skal også flytte heeelt alene til der jeg skal studere

Vet ikke helt om det blir Bergen eller Trondheim enda. Er litt redd for å bli viggo venneløs, men det går seg selv alltids til

[Gjest KatarinaD]

Vi får starte en liten KG klubb i trondheim da, og møtes og prate litt, det syns jeg!

Gruet meg mere til når jeg flyttet hit til Island i sommer, og bare kjente kjæresten og ikke språk eller folk eller noe, men det gikk seg jo til det også

[Gjest dalieo]

Vi får starte en liten KG klubb i trondheim da, og møtes og prate litt, det syns jeg!

Gruet meg mere til når jeg flyttet hit til Island i sommer, og bare kjente kjæresten og ikke språk eller folk eller noe, men det gikk seg jo til det også

Definitivt

Oi, det er ganske modig gjort! Hvorfor dro dere akkurat til Island?

[Gjest vil-studere-psykologi]

Vi får starte en liten KG klubb i trondheim da, og møtes og prate litt, det syns jeg!

Gruet meg mere til når jeg flyttet hit til Island i sommer, og bare kjente kjæresten og ikke språk eller folk eller noe, men det gikk seg jo til det også

Ja, den klubben vil jeg være med i:D Hehe, jeg syns det er skummelt, men så prøver jeg å tenke på de andre titusener av studenter som også syns det er skummelt,men som klarre seg veldig bra! Har faktisk ikke hørt om noen som ikke trives i studentmiljøet!

[Gjest KatarinaD]

Da gjør vi det! Tror det kunne blitt morsomt jeg^^

Island fordi han er islandsk og bor her Så siden han var midt i studier han ikke kunne flytte fra, flytta jeg hit. Til høsten reiser vi begge til Norge og studerer i Trondheim!

[ninuska_]

Er det noen som har erfaringer fra årsstudiet i psykologi i Trondheim?

Det er kjempemange studenter her. Veldig positivt og veldig negativt til tider også. Det er ganske sprengt kapasitet i Trondheim på årsstudium/bachelor. Det er like forelesninger for disse to retningene. Det er jo rundt 700-900 studenter, forelesninger to gang i uka i et fag (men det er dobbeltforelesning, slik at om du går glipp av en forelesning, kan du ta den senere i uka) Man har 8 timer forelesning hele uka Har opplevd ofte å måtte sitte i trappa bak setene i forelesningen, så det gjelder å være tidlig ute! Hvertfall første semester.. det andre semester; virket som om veldig mange falt av. Plutselig var det ledige plasser over alt. Ellers er det veldig greit, selv om noen av de fagansvarlige er veldig uengasjerte. I faget historie (bestått/ikke bestått) var det veldig bra oppfølgning, mange MC-oppgaver og man fikk alltid besvart spørsmålene sine på kort tid, mens i faget metode (karakter) var det helt.. forferdelig - ingen svarte på spørsmål, ingen MC-oppgaver, ingenting. Det er vel for å gjøre det ekstra vanskelig, men jeg syns det var tull at de nektet å svare på pensumspørsmål. Åj.. ble litt langt dette, men det er veldig mye bra, og noe litt dårlig med psykologi på NTNU. Og til slutt: sosiale livet her er helt.. fantastisk Endret 8. februar 2009 av ninuska_

[Gjest vil-studere-psykologi]

Det er kjempemange studenter her. Veldig positivt og veldig negativt til tider også. Det er ganske sprengt kapasitet i Trondheim på årsstudium/bachelor. Det er like forelesninger for disse to retningene. Det er jo rundt 700-900 studenter, forelesninger to gang i uka i et fag (men det er dobbeltforelesning, slik at om du går glipp av en forelesning, kan du ta den senere i uka) Man har 8 timer forelesning hele uka Har opplevd ofte å måtte sitte i trappa bak setene i forelesningen, så det gjelder å være tidlig ute! Hvertfall første semester.. det andre semester; virket som om veldig mange falt av. Plutselig var det ledige plasser over alt. Ellers er det veldig greit, selv om noen av de fagansvarlige er veldig uengasjerte. I faget historie (bestått/ikke bestått) var det veldig bra oppfølgning, mange MC-oppgaver og man fikk alltid besvart spørsmålene sine på kort tid, mens i faget metode (karakter) var det helt.. forferdelig - ingen svarte på spørsmål, ingen MC-oppgaver, ingenting. Det er vel for å gjøre det ekstra vanskelig, men jeg syns det var tull at de nektet å svare på pensumspørsmål. Åj.. ble litt langt dette, men det er veldig mye bra, og noe litt dårlig med psykologi på NTNU. Og til slutt: sosiale livet her er helt.. fantastisk

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Som du sikkert har skjønt er jeg litt redd for å ikke bli kjent med noen, men det går vel helst bra:) Jobber du noe ved siden av studiene? Ser for meg at å leve på 6000 i mnd (det er vel fullt studielån?) blir litt for lite.. Er det en god fadderordning der forresten? Tror det vil hjelpe for å bli litt kjent! Og en ting til, er det vanskelig å finne frem på selve studiestedet og byen generelt? Har aldri vært der, og har retningssans som et papirfly, så hvis du ser noen virre rundt der i august-tider så er det nok bare meg! Ble litt mange spørsmål dette, men blir veldig glad for svar:)

[Gjest psyk]

Forfriskende at praten gikk i en annen retning. Håper dere som bruker tråden fortsetter å studere, stå på!

Og til de av dere som skal studere på et nytt sted, fatt friskt mot, samtlige er gode venner som bare venter på å bli kjent med dere.

Det er gode fadderordninger.

Det sosiale studentlivetlivet vibrerer for den som vil.

Du kommer til å vokse på det.

[Gjest Gjest]

Ingen bom, her tenker vi intervensjonstudie, der manipulerer man variablene.

I non intervensjonsstudier skjer adferden naturlig.

Interaksjon skjer begge steder, og alle dager i uken;)

Skivebom. Her tenker vi ikke noe studie, men meningsutvekslinger. Man manipulerer ikke, men lar seg nok tidvis provosere.

Interaksjon forbundet med studier skjer ikke på KG en fredagsKVELD. Fredagskvelder lar psykologistudenter fag være fag.

[ninuska_]

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Som du sikkert har skjønt er jeg litt redd for å ikke bli kjent med noen, men det går vel helst bra:) Jobber du noe ved siden av studiene? Ser for meg at å leve på 6000 i mnd (det er vel fullt studielån?) blir litt for lite.. Er det en god fadderordning der forresten? Tror det vil hjelpe for å bli litt kjent! Og en ting til, er det vanskelig å finne frem på selve studiestedet og byen generelt? Har aldri vært der, og har retningssans som et papirfly, så hvis du ser noen virre rundt der i august-tider så er det nok bare meg! Ble litt mange spørsmål dette, men blir veldig glad for svar:)

Du trenger ikke bli redd for å ikke bli kjent med noen - du blir nok garantert kjent med mange! Dette er Trondheim Jeg kjenner mange som flyttet opp hit med samme frykten som deg, og nå har de en stor sammensveiset vennegjeng. Det er fadderuke her en av de første ukene man begynner på skolen, og da drar man rundt omkring. Uheldigvis havnet jeg på en faddergruppe med 60stk, så det ble litt vel mange til å finne på diverse ting slik som bowling, café osv, men jeg ble kjent med de jeg ville bli kjent med! Og man blir kjent med mange mennesker ute på byen.

Det er kjempelett å finne fram på universitetet. Det er oppslagstavler med rom / byggnummer ved alle innganger, så det er ikke et problem. Dessuten er det store tall på alle kriker og kroker, så om du skal f.eks til rom D15 i bygg 11, så bare følger du på tallene, fra bygg 6 og oppover, så finner du det uten problem. Det er nesten som å gå på flyplassen og lete etter en gate Jeg syns det var skummelt og vandre der alene første gangen, og man føler seg ganske bortkommen første dagen (jeg gjorde hvertfall det), tenkte hele tiden om jeg satt i riktig forelesning , men det går seg til. Det er alltids bare å stoppe noen studenter og spørre, så finner man veien.

Akkurat nå har jeg ikke følt et behov for å jobbe ved studiene. Syns 6000kr er helt alright for min del, det spørs hvordan behov du har. Jeg sitter igjen med overskudd hver mnd Skal prøve å få meg en jobb, mest fordi jeg har litt tid til overs og jeg savner å jobbe, men det er ikke enkelt å få seg jobb her. Alle stillingene blir kjempefort opptatt, og det gjelder å være tidlig ute. Mange studenter + få jobber = kaos. Jeg har hvertfall funnet ut at det er ikke vits i å gå rundt med søknad til de forskjellige butikkene om de ikke er ute etter medarbeidere, for de har så mange allerede.

Hvis du er med på alt av studier, så kommer du til å bruke litt tid på studiene, som sagt 8 timer forelesning i uka, det er kollikvie en kveld i uka + exphil seminar det er veldig greit å dra på (hvis du ikke har tatt exphil allerede). Og når det nærmet seg eksamen, fikk vi prøveeksamen i de ulike fagene -noe som var greit - men eksamen ser veldig annerledes ut - spess i metoden

Endret 8. februar 2009 av ninuska_

[Gjest vil-studere-psykologi]

Du trenger ikke bli redd for å ikke bli kjent med noen - du blir nok garantert kjent med mange! Dette er Trondheim Jeg kjenner mange som flyttet opp hit med samme frykten som deg, og nå har de en stor sammensveiset vennegjeng. Det er fadderuke her en av de første ukene man begynner på skolen, og da drar man rundt omkring. Uheldigvis havnet jeg på en faddergruppe med 60stk, så det ble litt vel mange til å finne på diverse ting slik som bowling, café osv, men jeg ble kjent med de jeg ville bli kjent med! Og man blir kjent med mange mennesker ute på byen.

Det er kjempelett å finne fram på universitetet. Det er oppslagstavler med rom / byggnummer ved alle innganger, så det er ikke et problem. Dessuten er det store tall på alle kriker og kroker, så om du skal f.eks til rom D15 i bygg 11, så bare følger du på tallene, fra bygg 6 og oppover, så finner du det uten problem. Det er nesten som å gå på flyplassen og lete etter en gate Jeg syns det var skummelt og vandre der alene første gangen, og man føler seg ganske bortkommen første dagen (jeg gjorde hvertfall det), tenkte hele tiden om jeg satt i riktig forelesning , men det går seg til. Det er alltids bare å stoppe noen studenter og spørre, så finner man veien.

Akkurat nå har jeg ikke følt et behov for å jobbe ved studiene. Syns 6000kr er helt alright for min del, det spørs hvordan behov du har. Jeg sitter igjen med overskudd hver mnd Skal prøve å få meg en jobb, mest fordi jeg har litt tid til overs og jeg savner å jobbe, men det er ikke enkelt å få seg jobb her. Alle stillingene blir kjempefort opptatt, og det gjelder å være tidlig ute. Mange studenter + få jobber = kaos. Jeg har hvertfall funnet ut at det er ikke vits i å gå rundt med søknad til de forskjellige butikkene om de ikke er ute etter medarbeidere, for de har så mange allerede.

Hvis du er med på alt av studier, så kommer du til å bruke litt tid på studiene, som sagt 8 timer forelesning i uka, det er kollikvie en kveld i uka + exphil seminar det er veldig greit å dra på (hvis du ikke har tatt exphil allerede). Og når det nærmet seg eksamen, fikk vi prøveeksamen i de ulike fagene -noe som var greit - men eksamen ser veldig annerledes ut - spess i metoden

Det hørtes jo ganske betryggende ut! Bra det finnes en fadderordning:) Og godt det ikke er så vanskelig å finne frem, det virker jo stooort! Men som du sier så er det jo faktisk bare å spørre noen om man er i tvil. Men du klarer deg uten å jobbe ja.. Hm, jeg lever gjerne på knekkebrød og vann, jeg, men får vel en husleie på minst 3000, og med andre regninger i tillegg blir det vel ikke mye penger til å dra ut f.eks. Men kanskje det går hvis jeg bare blir litt flinkere med penger.. Har ikke mulighet til å spare opp noe før jeg reiser, ellers hadde jo det vært det beste.

Bor du i kollektiv? Hvordan i alle dager skal jeg egentlig ordne meg et sted å bo når jeg ikke aner hvor man bør bo, og ikke kjenner noen! Åh, jeg har så mange spørsmål! Men vet jo av erfaring at det aller meste ordner seg til slutt uansett da, men jeg er en som tenker og funderer på alt mulig, og vil gjerne vite ting sikkert:P Blir jo helt sliten av dette:P

Jeg har ikke exphil heller, så det må jeg ta der. Jeg hørte at man kan velge om man vil ha eksamen i exphil eller delta på x antall seminarer og dermed slippe eksamen? Dette var i Bergen, vet du om det er sånn i Trondheim?

Nå er jeg i hvert fall litt forberedt på å måtte gå uten jobb, i hvert fall en stund, for det tenkte jeg egentlig ikke så mye på. Tenkte bare at man får vel alltids en butikkjobb, men da skal jeg huske på det!

Og igjen, tusen takk for at du svarer så utfyllende, føler meg allerede litt roligere;) Nå blir skuffelsen stor om jeg ikke kommer inn der, hehe, får håpe det beste:)

Jo, forresten, en ting til! Jeg har veldig mye tid nå, har friår nå etter VGS og er sykemeldt fra jobb, så lurte på om jeg skulle kjøpe meg noen av bøkene og starte å lese på egenhånd? Eller er det kanskje ikke så lurt uten forelesninger samtidig? Hvis du mener det kan være en god ide, kan du gi med navn på et par av bøkene dere bruker (og som de mest sannsynlig også kommer til å bruke når jeg starter) så hadde det vært supert!