Psykologistudenter

[Gjest KatarinaD]

Jaha Kanskje vi skal få lagd en annen tråd og komme tilbake til den koslige tråden det var når vi startet?

[Gjest Gjest_Pepper_*]

Jeg tror du misforstår. Ingen sier at empati er det eneste som teller og at utdannelse blir urelevant. Men å kunne kommunisere, blant annet kommunisere empati, er jo en forutsetning for at den faglige kunnskapen man sitter inne med, skal ha noen relevans for klienten. Dette er noe som til en viss grad kan læres, men i stor grad er personavhengig. Dette gjelder for alle yrkesgrupper som enten skal behandle eller følge opp psykisk syke. Psykoterapi er ikke eneste veien til behandling av psykiske lidelser. Mange oppsøker psykologhjelp for lette og moderate psykiskel lidelser, som angst og depresjon. Har sett mange eksempler på at sosionomer, vernepleiere og psykiatriske sykepleiere gjør en vel så god jobb med disse klientene som psykologer gjerne gjør. Disse yrkesgruppene sitter jo også inne med mye faglig kunnskap. Jeg aner en tendens til hierarkisk tankegang, og det er en uting.

Ingen har sagt i denne tråden at man skal se vekk ifra karakterer, og kun innta studenter basert på intervju. Begge deler, ja takk. Det inkluderer både å kartlegge intellektuelle ferdigheter og sosiale. Denslags intervju trenger ikke ha andre kriterier enn å vurdere personens motivasjon for studiet og hvordan personen anser at yrkeslivet som psykolog skal bli. Et intervju kan avdekke f.eks. sosialt usikre studenter, og man kan kartlegge hvilke utfordringer studenten ville hatt gjennom studiet fra dag èn. Med tanke på at det er så mange som kjemper om plassene på profesjon, synes jeg det ville være mer fair å vurdere de som både vise seg å være sosialt fleksible mennesker og faglig sterke. Slik det er i dag kan noen av de faglig sterke og usikre studentene, eller slik som ved NTNU: de med god hukommelse, utkonkurrere de som både er faglig solide og sosialt fleksible. Kall det et sorteringssystem, men jeg ser på dette som positive tiltak tatt i betraktning hva slags arbeidsoppgaver og utfordringer disse menneskene vil møte på.

Det er ingen (i denne tråden iallefall) som har sagt at problemet med psykisk syke studenter er mer uttalt innen psykologistudiet enn andre studier. Tvert om, vil jeg tro. Poenget er jo (trodde det var opplagt) at konsekvensene av å uteksaminere uegnede psykologer blir større mht. jobben de skal utføre, enn hvis det var snakk om psykisk syke ingeniører, professorer eller forskere.

Igjen dette med å være ressurssterk. Hva er det? Hvordan identifisere en ressurssterk person? Er det karakterene og antall venner som er utslagsgivende? Hvordan man tilsynelatende fremstår i enhver situasjon man kjenner betydningen av de sosiale spillereglene i? Hvordan man klarer fremstå gjennom et 6 årig studium med studenter og professorer man tilbringer litt tid med hver dag? Jeg vet ommange studenter innen ulike studieretninger som er flinke til å holde maska. Erfaringsmessig er ikke profesjonsstudenter mindre deprimerte enn andre. Affektive lidelser er nå en side av saken. Jeg ser ikke på det som diskvalifiserende for å bli psykolog. Personlighetsforstyrrelser derimot. Og kriteriet for noen personlighetsforstyrrelser er at man er "dyktig" på å manipulere og "vende kappen etter vinden". Igjen: jeg sier ikke at det er et utbredt problem. Men som "sjokkert" sier, at det ikke forekommer profesjonsstudenter med f.eks. sterke narsissistiske trekk/personlighetsforstyrrelse PGA. den nye sikkerhetsvurderingen blir farlig godtroende.

Det er nesten enda mer synd at du bare ser baksidene ved å poengtere forekomsten av uegnede psykologer. Skulle tro at du, med din yrkesframtid, ville ha størst mulig interesse av å skape bevissthet om at uheldig terapi og uegnede terapeuter kan forekommer. Ikke dermed sagt at det er utbredt. Litt rart at du automatisk tror at det er mitt MÅL å så fordommer om psykologistudenter og psykologer. Jeg er profesjonsstudent selv, men aksepterer da at alle yrker, inklusive psykologyrket, må kunne granskes både positivt og negativt.

Om du er profesjonsstudent kan jeg i og for seg sympatisere med ditt ønske om å forsvare dine medstudenter. Men jeg tror du gjør dine medstudenter en bjørnetjeneste når du konkluderer med at å snakke om forekomsten av noen uegnede psykologer, er det samme som å spre fordommer. Selv om noe ikke forekommer så ofte, som uegnede psykologer, så fratas det årlig autorisasjon fra psykologer her til lands. Da er det et problem, samme hvor lite det er. At klienter leser om at det faktisk KAN skje at man treffer på en uegnet behandler, så øker det sannsynligheten for at klinter klager hvis de utsettes for overtramp i terapien. Jeg tror de fleste mennesker vet at psykologer flest er snille mennesker med stort potensiale til å hjelpe, og det bildet rokkes nok neppe ved selv om det fra tid til annen påpekes av overtramp fra psykologer kan forekomme.

Jeg syns det siste innlegget ditt var langt mer oppklarende enn det forrige (hvis det var du som skrev det forrige jeg svarte på). Jeg tror ikke at vi er så uenige som jeg først trodde. Jeg er nemlig også opptatt av at psykologer som sliter skal tørre å oppsøke hjelp, og at de som virkelig er uegnede skal miste autorisasjonen. Du fikk det bare til å høres ut som om det er utbredt med personlighetsforstyrrelser er utbredt blant psykologistudenter/psykologer, og det var noe av det jeg reagerte på. Jeg liker å forholde meg til fakta framfor overdrivelser.

Når jeg oppfattet at du overdrev noe voldsomt i det forrige innlegget, fikk jeg inntrykk av at du hadde en agenda om å spre uriktige opplysninger om psykologistudenter og psykologer. Men at fagmiljøet selv burde fokusere på dette med egnethet, er jeg selvfølgelig helt enig i. Som du sier, så får en uegnet psykolog langt større betydning for sårbare enkeltmennesker enn en snekker. Jeg syns også at pasienter som opplever noe de oppfatter som "over streken"-oppførsel av psykologer eller annet helsepersonell, tør å ta kontakt med Helsetilsynet, da det er en av de metodene man har for å ta tak i problemet med uegnede psykologer. Jeg tror dessuten det er mange psykologer som har vanskelig for å melde fra om egne kolleger, og der er det nok mange som bør bli tøffere.

Jeg vil også legge til at sosial usikkerhet er så mangt. Hvis man skulle basere opptaket delvis på intervju - hvor sjenert skal man være før man anses som uegnet? Skal høy skåre på ekstroversjon være et kriterium for å bli psykolog for eksempel? Hvis man framstår som usedvanlig sosialt klønete, er nå det én ting. Men det fins mange studenter som kan framstå som sjenerte og likevel bli strålende psykologer. Mange av disse studentene er dessuten i begynnelsen av tjueårene, og mye kan skje på fem år.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Synes dette var en skikkelig koselig tråd der det haglet med flotte ord fra alle kanter

Hehe

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sorry, måtte bare, det var en kommentar til Katarina D`s innlegg.

Poenget forsvant liksom når det kom et innlegg imellom:)

[ninuska_]

Til deg som lurer på engelsk pensum:

Så vidt jeg har forstått, så skriver de engelske uttrykk i parantese om det blir for vanskelig å forstå på norsk, på eksamen

Endret 6. februar 2009 av ninuska_

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke at vi er så uenige som jeg først trodde.

Det tror ikke jeg heller

Når jeg oppfattet at du overdrev noe voldsomt i det forrige innlegget, fikk jeg inntrykk av at du hadde en agenda om å spre uriktige opplysninger om psykologistudenter og psykologer.

Det har aldri vært min intensjon å svartmale psykologer eller psykologistudenter, og jeg er usikker på hvordan jeg, basert på det jeg skriver (og ikke slik det fortolkes hvis man skal være pessimistisk), kan klandres for å overdrive voldsomt i de poengene jeg forsøker få frem. Jeg har lest igjennom mine egne innlegg, og kan ikke se at jeg noen steder har skrevet at psykiske lidelser er vanligere hos psykologistudenter enn andre studenter, eller at uegnede psykologer er et utbredt fenomen.

Jeg vil også legge til at sosial usikkerhet er så mangt. Hvis man skulle basere opptaket delvis på intervju - hvor sjenert skal man være før man anses som uegnet? Skal høy skåre på ekstroversjon være et kriterium for å bli psykolog for eksempel? Hvis man framstår som usedvanlig sosialt klønete, er nå det én ting. Men det fins mange studenter som kan framstå som sjenerte og likevel bli strålende psykologer. Mange av disse studentene er dessuten i begynnelsen av tjueårene, og mye kan skje på fem år.

Sjenerthet vil jeg ikke si at er det samme som sosial usikkerhet. Sjenerte mennesker er tilbakeholdne og avventende, men de kan likevel være sikre nok på seg selv og sine meninger til å gi uttrykk for disse utvetydig i en intervjusituasjon. Derfor er det, som du sier, mange studenter som fremstår som sjenerte, men som fungerer godt i jobben som psykolog. Fordi de klarer formidle ting, selv om de ikke bruser med fjærne for å presentere det på en mest mulig selsvikker måte. En sosialt usikker person vil ofte tvile på seg selv mht. hvordan h*n fremstår i andres øyne, og vil dermed risikere ha dårlig formidlingsevne eller evne til å skape kontakt og tillitt.

Selv om studentene er unge og det unektelig skjer endringer i positiv retning for alle studenter ila studiet, så synes jeg det er bedre å gå igang med et kull som antageligvis, etter en mer helhetlig vurdering enn kun eksamen, er sosialt stødige studenter, enn et kull man ikke allerede fra starten av vet om innehar 3-4 puggehester med litt for stort sosialt forberingspotensiale. Det er ikke er urimelig tanke synes, jeg, tatt i betraktning ansvaret man har som psykolog. Ikke at det blir enkelt å gjennomføre i praksis, og ikke dermed sagt at alle sosialt usikre studenter ikke kommer videre i studiet eller at alle sosialt usikre studenter er uegnede som psykologer. Intervju vil bare være ett ledd i prosessen mot å bli psykolog. Men jeg er tilhenger av alle tiltak som kan kvalitetssikre framtidens psykologer.

[Gjest Gjest_emilia_*]

Kan forklare denne absurde tråd-diskusjonen:

http://www.spring.org.uk/2007/11/why-group...ces-form-so.php

[Gjest Gjest]

Kan forklare denne absurde tråd-diskusjonen:

http://www.spring.org.uk/2007/11/why-group...ces-form-so.php

Utrolig bra observert, og reflektert. Jeg tror dette er et fenomen som forklarer mange "profesjonskamper" - som vel heller ikke psykologene hever seg mer over enn alle andre...

[Gjest Gjest]

Utrolig bra observert, og reflektert. Jeg tror dette er et fenomen som forklarer mange "profesjonskamper" - som vel heller ikke psykologene hever seg mer over enn alle andre...

Eller rettere sagt mindre....... Interessant at fenomenet vises allerede før studentene er uteksaminerte psykologer. Eller kanskje nettopp derfor, de har ikke lært bedre Profesjonsstudentenes hovmod mot de som fikk 2. plassen, altså bachelorstudiet... Forhåpentligvis reduseres gruppebiaset med økt faglig innsikt.

[Gjest Gjest_Emilie_*]

Siste gjest: Det er likemye bachelorstud. som er "teite" i denne tråden - kanksje din respons er preget av din egen bias ? også er ikke du heller klar over det?

Artikkelen forteller oss jo at dette er menneskelig og helt vanlig - altså noe som også skjer med folk som studerer psykologi.

Det som står i artikkelen er forøvrig pensum på årsenhet i psykologi, så alle bachelorstudenter og profesjonsstudenter her inne kunne ha - kunne ha - tenkt at det var noe slikt som foregikk og handlet deretter. Men så lett er det ikke, hvilket denne tråden viser. Folk som studere psykologi er ikke overmennesker mao-men noenganger kunne man ønske seg et litt høyer refleksjonsnivå.

[Gjest manner med hatter]

Siden en teori innenfor sosialpsykologi er "out there" kan vi like gjerne avsløre at "noen" kuppet denne tråden og har totalt ukritisk figurert her inne med ulike karakterer i håp om å få skape en liten storm der man kunne observere interaksjon mellom grupper mennesker.

Disse "noen" var både gjest, student, masterstudent, profesjonsstudent, sjokkert og nøytral.

Vet at disse "noen" på profesjon har sosial og samfunnspsykologi denne våren, og klarte ikke å holde kleptopølsene sine unna denne tråden.

Samtlige beklager spesielt ovenfor personen som kaller seg caya, som garantert fikk aktivert sympaticus i aften.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Fantastisk!

[Gjest Gjest]

Jeg er redd refleksjonsnivået ikke øker med at man er "ferdigstudert", når man ser den profesjonskampen det til tider er mellom psykologer og psykiatre, og psykologer og almennleger (jfr debatten rundt sykmeldingsforsøket).

Viser bare at vi alle er mennesker...

[Gjest Gjest]

Siste gjest: Det er likemye bachelorstud. som er "teite" i denne tråden - kanksje din respons er preget av din egen bias ? også er ikke du heller klar over det?

Artikkelen forteller oss jo at dette er menneskelig og helt vanlig - altså noe som også skjer med folk som studerer psykologi.

Det som står i artikkelen er forøvrig pensum på årsenhet i psykologi, så alle bachelorstudenter og profesjonsstudenter her inne kunne ha - kunne ha - tenkt at det var noe slikt som foregikk og handlet deretter. Men så lett er det ikke, hvilket denne tråden viser. Folk som studere psykologi er ikke overmennesker mao-men noenganger kunne man ønske seg et litt høyer refleksjonsnivå.

Hva er din respons da, Emilie, du som må påpeke både bachelorstudentene og profesjonsstudentenes bias? Er du helt nøytral i denne sammenhengen? Kanskje du representerer et trinn høyere opp i systemet, nemlig legene eller psykiaterne?

Pensum på årsenheten er generell innføring. Etter å ha studert sosialpsykologi litt mer inngående så burde iallefall profesjonsstudenter bli mer bevisste på sine egne bias og dermed redusere disse. Kall det sammenhengen mellom liv og lære. Dette forutsetter ikke at man er overmenneske. Det er mange bias, til og med gruppebias, jeg kan synes som helt greit at alle mulige slags psykologistudenter har. Men at profesjonsstudenter kaller bachelorstudenter for å gå på et trøstepremistudiet, er bevisst elitistisk tankegang. Fortjener ikke å kalles et bias.

[Gjest Caya]

Jada, da fikk jeg litt diskusjonstrening.

Siste gjest: Det er likemye bachelorstud. som er "teite" i denne tråden - kanksje din respons er preget av din egen bias ? også er ikke du heller klar over det?

Jeg er vel den eneste som har sagt jeg er bachelorstudent her, og jeg er vel ikke skyldig vise bias mot noen gruppe. Jeg har vel strengt tatt kun skyldig i å ha vært litt krass mot en person som kalte studiet mitt en trøstepremie. Jeg synes profesjonsstudenter er ålreite folk (stort sett) og at profesjonsstudiet er et bra studium. Det har jeg sagt hele veien. Jeg bare responderer på generaliseringer og fordommer rettet mot bachelor- og masterstudiet.

Som et "artig" bidrag til diskusjonen rundt ulike studier og holdninger dem imellom kan jeg fortelle at psykologtittelen er spesielt beskyttet i Norge. I USA f.eks. ville jeg etter endt utdanning kunnet kalt meg organizational psychologist, men ikke her i landet. Tim Brennen fra psykologisk institutt har problematisert dette i denne artikkelen

Han skriver:

En tidligere ansatt med utenlandsk utdanning

ved et norsk universitet pleide å

starte opp semesteret med å ha på seg en

t-skjorte hvor det sto «I am a psychologist…

» foran, og bak sto det «men jeg er

ikke psykolog».

Det er rart at en som har 5 års utdannelse innenfor psykologi skal føle seg mindreverdig kun fordi de har et år mindre og fordi de ikke interesserer seg for det kliniske.

For dere som startet trådens del håper jeg det ryddes opp her snart.

[Gjest Gjest]

Hva er din respons da, Emilie, du som må påpeke både bachelorstudentene og profesjonsstudentenes bias? Er du helt nøytral i denne sammenhengen? Kanskje du representerer et trinn høyere opp i systemet, nemlig legene eller psykiaterne?

Pensum på årsenheten er generell innføring. Etter å ha studert sosialpsykologi litt mer inngående så burde iallefall profesjonsstudenter bli mer bevisste på sine egne bias og dermed redusere disse. Kall det sammenhengen mellom liv og lære. Dette forutsetter ikke at man er overmenneske. Det er mange bias, til og med gruppebias, jeg kan synes som helt greit at alle mulige slags psykologistudenter har. Men at profesjonsstudenter kaller bachelorstudenter for å gå på et trøstepremistudiet, er bevisst elitistisk tankegang. Fortjener ikke å kalles et bias.

Interessant at noen mener legene er et trinn "høyere opp" i systemet... Jeg jobbe selv som lege i psykiatrien, og har mange ganger opplevd å bli sett l"ned" på av noen psykologer - ihvertfall i forhold til terapi. Har hørt utsagn som at legene kan "holde seg" til å medisinere, og ikke holde på med andre ting i psykiatrien. Tror ingen yrkesgrupper er bedre enn andre når det gjelder profesjonskamp - men jammen er det ganske frustrerende å oppleve det.

Kanskje skulle tverrfaglighet vært et større tema på selve grunnstudiet?

[Gjest Gjest]

Siden en teori innenfor sosialpsykologi er "out there" kan vi like gjerne avsløre at "noen" kuppet denne tråden og har totalt ukritisk figurert her inne med ulike karakterer i håp om å få skape en liten storm der man kunne observere interaksjon mellom grupper mennesker.

Disse "noen" var både gjest, student, masterstudent, profesjonsstudent, sjokkert og nøytral.

Vet at disse "noen" på profesjon har sosial og samfunnspsykologi denne våren, og klarte ikke å holde kleptopølsene sine unna denne tråden.

Der bommet du grovt. Interaksjon mellom grupper av mennesker forekommer naturlig, og er ikke noe psykologistudenter trenger å bruke fredagskvelden på et forum for å "eksperimentelt" framkalle

[Gjest Gjest]

Interessant at noen mener legene er et trinn "høyere opp" i systemet... Jeg jobbe selv som lege i psykiatrien, og har mange ganger opplevd å bli sett l"ned" på av noen psykologer - ihvertfall i forhold til terapi.

Det har vel ikke bare med faglighet å gjøre. Ulikheter i lønn og sosial status blant folk flest, preger også synet på andre helseprofesjoner enn den man selv tilhører. Og er det ikke mye sannhet i at psykologer kan terapi bedre enn en allmenpraktiserende lege? Er det da psykologens "feil" om legen synes psykologen ser ned på henne? Kanskje er det legen som får en reality check, når hun i alle år trodde at bare hun ble lege så ville hun vite mest om alt? Jeg bare spør.

[Gjest manner med hatter]

Der bommet du grovt. Interaksjon mellom grupper av mennesker forekommer naturlig, og er ikke noe psykologistudenter trenger å bruke fredagskvelden på et forum for å "eksperimentelt" framkalle

Ingen bom, her tenker vi intervensjonstudie, der manipulerer man variablene.

I non intervensjonsstudier skjer adferden naturlig.

Interaksjon skjer begge steder, og alle dager i uken;)

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan psykologer mye mer om terapi enn almennlegene. Jeg mener i den sammenhengen forholdet mellom psykiatre og psykologer, og utsagn om at psykiatre kan "holde seg" til å medisinere med psykofarmaka.