Gå til innhold

oh happy days


LekeHusmor

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

:klemmer:

søte dere er.

jeg har vondt i halsen nå og er litt lei. godt å ha dere på KG da.

noen som vet hvordan jeg kan få opp hvor mange visninger bloggen min har, på blogspot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

helvete altså, haken min ser ut som en krigssone. to kjempekviser, som gjør supervondt! :( jeg pleier aldri å få sånne..

var å kjøpte meg hudrens igår, endte bare på clinique sitt for det var på tilbud og jeg har jo brukt det litt før. håper det funker litt da. vet jo at ifølge HC så gjør det ikke det men vet om flere som har vært veldig fornøyd så.

bare irriterende med de stygge kvisene, jeg føler meg så fæl og så skal jeg liksom ut i dag og alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( jeg er så lei meg. så ufattelig trist. føler meg helt tom.

tærer på å være så langt unna E og jeg aner ikke hva som skjer med oss - klarer vi dette?

har jeg lyst å gå her nede til juni uten å røre noen som helst og ikke minst, om vi klarer oss, blir det som et slag i trynet hver gang jeg reiser igjen?

ender opp med at nesten hver gang jeg snakker med han så blir jeg lei meg..

savner å ha noen som er min, noen som jeg kan føle meg trygg på og som jeg vet bryr seg oppriktig om hvordan jeg har det.. hvorfor kastet jeg alt det vekk?

føler meg ensom, er lei av å bo her på hostell :(

har lyst å bare hylgrine, men kan jo ikke det heller, for det er 3 andre som ligger å sover her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åå lekehusmor :klemmer:

Forstår veldig godt at du føler det sånn! Det er hardt å være langt unna den man er mest glad i :(

Men du har jo ikke kastet det dere to har vekk.. du skal være borte i tre år, se på det som en prøve. Hvis dere klarer dette klarer dere alt :) Har dere bestemt dere for å være sammen, eller bare se hva som skjer?

Forstår også godt at det sliter på å bo i hostell... Merkelig nok kan man føle seg mye, mye mer ensom og mutters alene i et rom med mange andre mennesker, enn når man sitter helt alene for seg selv.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Det er ikke rart du føler det sånn. det blir sikkert bedre når du kommer vekk fra hostellet. Det må være fryktelig slitsomt å bo sånn! :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig savner du ham. Ikke noe rart i det. Men det var ikke så kjempebra mellom dere før du dro, var det dét? Kanskje dette er noe som i lengden hjelper deg å finne ut hva du vil. Litt avstand på et forhold, er som litt vind på en flamme. Slukker den svake, men gjør den sterke sterkere. Eller noe... Hehe.

Leser bloggen din, og ler meg skakk av bilder av frukt på rekke og rad! Åh, guri... Galskap. Du er så fiiiin, husmora, og gratulerer med bopel og greier! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. har ikke så mye fornuftig å komme med, men er ikke rart du savner noen når du er langt vekk fra venner og familie, bor på hostel og ikke helt har kommet på plass. Det blir nok lettere når du begynner på skolen og får et nytt nettverk. Akkurat nå er dere litt rotløse liksom..

Mulig han E er litt søtere og koseligere når dere kommuniserer sammen alene, men på bloggen virket han litt fjern og selvopptatt.

Ikke meningen å dømme han, for jeg leste bare én kommentar hvor jeg reagerte på at den var veldig upersonlig i forhold til at den liksom kommer fra kjæresten :sjenert: Jeg bare ble en smule irritert på han på en måte, når du er så langt unna.. syntes du fortjente noe mer enn en steril kommentar.

Ønsker deg bare det beste! :hjerte: Og jeg må si det igjen, hvor søt, snill og morsom du virker, digger bloggen din! :)

Endret av Mischa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. har ikke så mye fornuftig å komme med, men er ikke rart du savner noen når du er langt vekk fra venner og familie, bor på hostel og ikke helt har kommet på plass. Det blir nok lettere når du begynner på skolen og får et nytt nettverk. Akkurat nå er dere litt rotløse liksom..

Mulig han E er litt søtere og koseligere når dere kommuniserer sammen alene, men på bloggen virket han litt fjern og selvopptatt.

Ikke meningen å dømme han, for jeg leste bare én kommentar hvor jeg reagerte på at den var veldig upersonlig i forhold til at den liksom kommer fra kjæresten :sjenert: Jeg bare ble en smule irritert på han på en måte, når du er så langt unna.. syntes du fortjente noe mer enn en steril kommentar.

Ønsker deg bare det beste! :hjerte: Og jeg må si det igjen, hvor søt, snill og morsom du virker, digger bloggen din! :)

:) så søt du er som bryr deg.. :klemmer:

kan godt forstå han virker sånn utifra innleggene der. hehe. tror ikke han helt vet hvordan han skal forholde seg til det. kan garantere deg han er veldig annerledes når vi snakker sammen alene.. mailer, meldinger og skype hele tiden. artig du skulle si det egentlig, for jeg har nesten tenkt at jeg syns han er litt vel "søt" og vel personlig til å skrive på et "offentlig" sted :ler:

og tusen takk for komplimenter og skryt for bloggen, det betyr faktisk veldig mye! :) syns det er moro at dere leser, kommenterer og følger med. mange av dere hjalp meg jo langt på vei i denne prosessen, og hjelper meg jo igrunn enda :)

om jeg bare kunne fått meg en besøksteller nå, så hadde jeg blitt hæppi! men får det ikke til :dåne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå lekehusmor :klemmer:

Forstår veldig godt at du føler det sånn! Det er hardt å være langt unna den man er mest glad i :(

Men du har jo ikke kastet det dere to har vekk.. du skal være borte i tre år, se på det som en prøve. Hvis dere klarer dette klarer dere alt :) Har dere bestemt dere for å være sammen, eller bare se hva som skjer?

Forstår også godt at det sliter på å bo i hostell... Merkelig nok kan man føle seg mye, mye mer ensom og mutters alene i et rom med mange andre mennesker, enn når man sitter helt alene for seg selv.

:klem:

:klemmer: tusen takk..

vi har ikke bestemt oss for noen ting egentlig. bestemt oss for å se hvordan ting går.. litt frustrerende. men får vel snakke litt om det når jeg kommer meg på plass i leilighet ogsånn.

heldigvis er dagene her på hostellet talte, det føles godt å vite.

:klemmer:

Føler ikke jeg har så mye smart og komme med, men jeg tenker på deg.

:)

:hug:

Det er ikke rart du føler det sånn. det blir sikkert bedre når du kommer vekk fra hostellet. Det må være fryktelig slitsomt å bo sånn!

ja det er slitsomt altså, bo i en koffert og skulle begynne på skole osv samtidig! men men.

:klemmer:

Selvfølgelig savner du ham. Ikke noe rart i det. Men det var ikke så kjempebra mellom dere før du dro, var det dét? Kanskje dette er noe som i lengden hjelper deg å finne ut hva du vil. Litt avstand på et forhold, er som litt vind på en flamme. Slukker den svake, men gjør den sterke sterkere. Eller noe... Hehe.

Leser bloggen din, og ler meg skakk av bilder av frukt på rekke og rad! Åh, guri... Galskap. Du er så fiiiin, husmora, og gratulerer med bopel og greier! :klemmer:

du har veldig rett libe.. jeg har nok litt lett for å glorifisere det hele når jeg ligger her alene. kjenner jo at det er tryggheten og samholdet jeg savner, ikke nødvendigvis han og forholdet vårt. ikke vet jeg. får se hvordan det ender, som du sier i flamme-teorien din.. enten styrker det oss eller så tar det slutt.

:) moro at du liker bloggen, men hey, ikke le av frukten! det kommer nok mye mer matbilder etterhvert skal du se.. bare jeg får satt igang med kokkeleringen min ;)

og takk for komplimenter.. det varmer :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

alt er drit. fikk en helt jævlig start på morgenen i dag da jeg våknet til en heller jævlig melding fra E på facebook. han vil ikke fortsette med dette "her" (vi har ikke vært sammen men vi har holdt kontakten og på en måte sett fremover og håpet vi kanskje skulle klare det i the long run da), jeg fikk panikk og ringte og sto i og oppførte meg som en sånn psycho jente man ser på film - fikk ikke tak i ahn og når jeg først fikk det så var han bare fullstendig lukket igjen - sto på sitt, ville ikke ha mer med meg å gjøre, dette var ikke verdt det, forholdet vårt hadde ikke vært noe bra de to siste årene, alt var drit og ja. jeg kom ingen vei, uansett hva jeg sa.

har hatt en drittdag, gått rundt og kopet og vært helt vekke. i guess, hvis dette er sånn han vil ha det så javel, da kan jeg ikke nekte han. men det sårer meg sånn at det er sånn det skal ende. jeg hadde håpet og trodd vi skulle bare holde kontakten, se hvordan ting var, ta det dag for dag.. sårer meg å høre at han ikke vil ha meg i livet sitt lenger, ikke ha kontakt med meg. jeg forstår ikke hva som har skjedd. det er under en uke siden ahn ringte meg og gråt fordi han savnet meg sånn og ville vi skulle klare dette og vi snakket om hva vi skulle gjøre i sommer.

han er hjemme i bærum i sommer så jeg regner med det er derfor.. at han har gått litt inn i skallet sitt. stenger meg ute.. det er vondt. vondt å tenke på at den personen jeg elsket som høyest skal jeg nå ikke ha noe mer med å gjøre, vondt å tenke på at bildene jeg pleide å se på av oss og tenke på med savn og gode tanker skal alle slettes og jeg vet jeg kommer til å bli bitter og alt blir vanskelig. plager meg, sårer meg og irriterer meg at vi må ende med et sånt brudd.

vi snakket på tlf når det var natt i norge og han var "så trøtt" og måtte legge på, og han sa endel ufine ting.. jeg er så utrolig lei meg for at det måtte bli sånn. vi hadde jo klart oss så fint helt til nå, helt siden november når vi først gjorde det slutt. forstår ikke hva som har skjedd. sendte en melding til han og har sendt han en mail med litt tanker ogsånn, men har ikke fått noe svar og jeg vet han var oppe kl 8 i dag og enda har jeg ikke hørtn oe.. så det er vel ganske tydelig at han ikke bryr seg. det gjør så vondt inni meg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for jeg har ingen å gå til her nede og jeg vet ikk ehva jeg vil. jeg innser også atv i mest sannsynlig ikke hadde endt opp med å gifte oss, men jeg syns det er utrolig vondt at det er sånn her det må bli og ikke minst at han tar det hele over en MELDING PÅ FACEBOOK!!!

har gått opp og ned i hele dag fra å tenke FAEN ta hele han, om det er sånn han vil ah det så fint, da skal han få det sånn til og gråte og tenke at det blir ufattelig tungt å ha et liv hvor jeg ikke kan ringe han og vi kan snakke sammen osv. men jeg klarer ikke en mellomting, større person enn det er jeg ikke.. og det sårer meg så utrolig at jeg vet han har vært våken i to timer og allikevel har han ikke sendt en melding. han ahr stengt seg inne slik han pleide å gjøre før, de første årene av fohroldet vårt, og denne gangen er jeg ikke sikker på om han kommer ut av det igjen.. faen ta altså, jeg har så lyst å bare få han på msn eller skype, få snakket med han og bare prøve å finne ut av hvordan det har skjedd dette her, sånn plutselig.. vet ikke hva jeg føler eller hva jeg vil. merker bare jeg har litt panikkangst og for hvert kvarter som går og jeg ikke hører noe blir jeg mer og mer sint og mer og mer lei meg. forstår ikke at han plutselig vender seg mot meg etter at vi har stått sammen om dette så lenge. han sa så mye stygt om forholdet vårt, at det hadde bare vært drit de to siste årene osv, at han ahdde vært ute mange ganger som jeg ikke visste om etter at jeg dro og han tenkte ikke på meg mens han var ute overhode osv. så stygge og sårende ting.. jeg hater når han blir sånn her. han sa flere ganger: jeg prøver bare å være realistisk, du er alt for romantisk. vel vet du hva din stygge jævelunge, jeg ahr prøvd i FIRE FUCKINGS ÅR å få dette til å funke og jeg er så forjævlig lei av å måtte trygle meg til, overbevise deg og omtrent tvinge deg til å føle det faens samme!!!!!!!! FUCK YOU har jeg lyst å skrike til han. AAAAAHHHHHH!

lyst å gå ut å drikke meg styggdrita og glemme hele jævla fyren. Fire år, så mye som vi har vært sammen om og vært gjennom, og så er det sånn her han behandler meg? fuck that. BLÆ!

det kommer sikkert til å bli fler innlegg om dette, så jeg må bare beklage allerede. men dette er min eneste måte å få det ut på, og det trenger jeg virkelig nå for det føles som jeg holder på å ekslpodere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hører ingenting! kl er 12 hjemme, jeg VET han er oppe og jeg hører ingenting!!! gjør meg gal, jeg er jo helt psycho nå. Hvordan klarer han å være så kald og hvorfor gjør han dette her? Merker jeg er på nippet til å ringe han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære LekeHusmor. Veit det er fryktelig, fryktelig vanskelig akkurat nå, men ikke ring. Finn på noe annet, hva som helst. Stikk ut en tur og hyl fra deg, men la ham være. Gi ham tid! Skriv fra deg her, ras fra deg overfor andre, men å ta kontakt med ham nå gjør bare ting verre. Trenger du noen å snakke med vet du hvor jeg er. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...