Bidrag til barn over 18

[Gjest Gjest_rikke_*]

Ikke bland privatskole inn i dette her, foreldrene er da ikke pliktig til å betale for privatskole, det er høyst frivillig.

Hvorfor ikke blande inn privatskole?

Hvis en 16-17-åring går på privatskole (f.eks. Steinerskolens videregående hvor min niese går) så koster det både skolepenger og kost/losji også om man bor langt unna. Det er jo foreldrene som må betale det som ikke dekkes av stipend.

De er ikke pliktige til det nei. Men så lar man vel heller ikke en sønn eller datter begynne på en slik skole om man ikke tar på seg forpliktelsen med å være med på å betale? Så det er høyst frivillig at barnet går på den type skole, men foreldrene har forsørgerplikten!!

[Gjest Gjest_Bille_*]

Hva med ungdommer som fortsatt bort hjemme da? Har barn med gifte foreldre også krav på bidrag der?

Alle barn/ungdommer har krav på å bli forsørget.

Også er det høyst frivillig for foreldrene å gi mye/lite i lommepenger.

Ikke bland privatskole inn i dette her, foreldrene er da ikke pliktig til å betale for privatskole, det er høyst frivillig.

Foreldre har plikt til å forsørge barna sine - uavhengig av om de går på privat eller offentlig skole.

Det er høyst frivillig å gå på en privat skole. Og har man tillatt barnet å gå på en slik skole så er man pliktig til å forsørge barnet der hvor det da skal få sin utdannelse.

[Gjest Stjernedryss]

Det er høyst frivillig å gå på en privat skole. Og har man tillatt barnet å gå på en slik skole så er man pliktig til å forsørge barnet der hvor det da skal få sin utdannelse.

Barn over 18 år trenger da ikke tillatelse av foreldrene for å begynne på privatskole.

[Gjest Stjernedryss]

Stjernedryss, for eksempel, er du misunnelig fordi du ikke får et fast beløp hver måned fordi du bor sammen med begge foreldrene dine? Tro meg når jeg sier at det er mange ungdommer som gladelig hadde byttet bort bidraget mot jevnlig kontakt med den andre forelderen sin!

Misunnelig nei, for det første flyttet jeg hjemmefra for mange år siden, og for det andre fikk jeg mye mer bidrag hjemmefra enn de fleste i og med at foreldrene mine hadde god råd.

Når det er sagt tenker jeg egentlig mer på venner av meg. Mange måtte kjøpe bøker+alt annet de trengte for sine egne penger, og da fikk ofte barn av skilte foreldre bidrag + stipend, mens de som bodde med begge foreldrene fikk ingenting.

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma og ser det på som min plikt til å forsørge barnet mitt resten av livet;)

Det vil si at jeg selvfølgelig lærer ham om pengers verdi og at man må jobbe for dem.

Likevel, så sparer jeg til lappen, bil, utdannelse og bolig kjøp.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Ja men det er begrenset hvor mye de får.

Det blir bl.a. behovsprøvd ut ifra foreldrenes inntekt.

Og si at de går på en privat skole også da som koster penger.

Det er jo da foreldrene som må dekke det, og som må dekke kost og losji og lommepenger til barnet.

Da synes jeg det er bedre at foreldrene setter seg ned sammen og setter opp et regnestykke over de faktiske utgiftene og så deler de på det.

Ikke bland privatskole inn i dette her, foreldrene er da ikke pliktig til å betale for privatskole, det er høyst frivillig.

Helt uavhengig av om det er en privat eller offentlig skole. Hvis skolen ligger i såpass avstand fra hjemmet at eleven må bo hjemmefra så vil det medføre utgifter. Det er ikke sikkert at stipend dekker alle utgiftene. Da er det selvfølgelig foreldrene sin oppgave å dekke kostnadene. Og de kostnadene må foreldrene finne ut en måte å dele på. Dvs. at bidraget fra samværsforelder nå går til å være med på å dele på kostnadene.

Men hvis nå ungdommen bor hjemme og går på en privatskole som koster penger. Også er ungdommen over 18 år og samværsforelder overfører bidraget rett på konto til ungdommen. Da må jo ungdommen bruker deler av disse pengene til å dekke skoleutgifter. Eller mener noen at bidaget skal kunne disponeres av ungdommen slik ungdommen selv vil og at omsorgsforeldren plutselig skal betale alle faktiske utgifter som gjelder ungdommen alene?

Den kan jo ikke være sånn at vips når ungdommen er 18 år så skal h*n bare få bruke de pengene som h*n selv vil og omsorgsforelderen plutselig må bære alt det økonomiske med å forsørge ungdommen alene?

[Gjest Flode]

Barn over 18 år trenger da ikke tillatelse av foreldrene for å begynne på privatskole.

Nei, men da kan de jo heller ikke være pliktet til å betale skolepengene til barnet, på samme måte som hvis de selv har valgt det før barnet fylte 18 at det skulle gå på privatskole...

[Gjest Gjest_Bille_*]

Barn over 18 år trenger da ikke tillatelse av foreldrene for å begynne på privatskole.

Neida. Tillatelse trenger man ikke når man er 18 år. Men har man begynt på privat videregående når man er 16 - en skole som da avsluttes når man er 19 - så sier det jo seg selv at foreldrene er med å betaler. Dette fordi man har forsørgerplikt til barna er ferdig med videregående. Eller så kan man selvsagt ta opp studielån. Poenget er at man kanskje påbegynner noe før man er myndig - og da har man fått foreldrenes tillatelse - som man fortsetter med etter at man er myndig. Hvis samværsforelder da samtidig fortsetter å betale bidrag etter at barnet har blitt myndig så må jo pengene gå til å fortsatt være med på å dekke de tingene som var nødvendige før 18-årsdagen!

Hvis ikke så er det jo ingen vits med bidraget. For man har som kjent kun forsørgeransvar for de over 18 år som skal fullføre videregående skole og som ikke forsørger seg selv.

Eller mener du at man da skal skru av krana fra den måneden vedkommende fyller 18 år? Uansett hva situasjonen er?

I denne tråden så handler det om hvem bidraget skal gå til. Hvis foreldrene har latt bidraget være med på å betale halvparten av en fast utgift så blir det feil om dette bidraget plutselig skal går rett i lomma til ungdommen som lommepenger. Da sitter jo den andre foreldren igjen med en større økonomisk byrde enn før.

Utover bidrag (og når bidrag/forsørgerplikten er over) så kan da far og mor gi akkurat hva de vil til barnet i lommepenger. Men da er det lommepenger - og ikke den ene foreldrens halvpart av forsørgerbeløpet.

[Gjest Gjest_Frodo_*]

Når det er slik at bidraget fra meg SKAL betales til barnet som er over 18, forventer jeg vel at han/hun bruker det til klær, mobil osv osv... og at den andre foreldren bidrar med husrom og mat.....

Det er klart at når en 18 åring som er blitt myndig, så er det vårt ansvar som foreldre å sørge for at han/hun lærer seg å bruke penger på en fornuftig måte, og stå ansvarligg for de valgene som han/hun gjør.

[Fluffie]

Jeg fikk 2000 kr i maaneden fra jeg 14-15 til jeg var ferdig med vgs, disse pengene var blandet bidrag og barnetrygd. Jeg fikk utbetalt ganske mye mer enn de fleste andre paa min alder, men jeg maatte selv dekke klaer, mobil, underholdning, kosmetikk og min 'del' av regningen for internett (til vi fikk bredbaand).

Bidraget fikk jeg til jeg var ferdig med vgs og min far valgte selv aa betale resten av de 2000 kronene av egen lomme. Han valgte selv at jeg skulle ikke vaere noedt til aa jobbe for aa ha egne penger naar jeg gikk paa skole. Jeg hadde litt sommerjobber og brukte de pengene paa dyrere ting som egen PC og ferietur, men resten av aaret skulle jeg slippe aa jobbe.

Min egen oppfatning er at naar barnet mottar disse pengene selv saa sier det seg selv at det ikke bare er til tull og fanteri, men skal dekke klaer og andre noedvendigheter utenom tak over hodet og mat hjemme.

[Fluffie]

Dere som er imot at skilsmissebarn skal faa bidrag det siste aaret paa vgs, mener dere at (dersom vedkommende bor hjemme) skal bostedsforelder dekke alt og samvaersforelder slippe noen utgifter paa barnet? Naar barnet faar disse pengene utbetalt til sin egen konto, saa er disse ment aa brukes paa klaer osv.

Eller mener dere at barna skal jobbe for egne lommepenger, mens bosted betaler for kost/losji og samvaersforelder ingenting saann at ikke de som bor med begge foreldrene sine skal foele seg urettferdig behandlet?

[Lizzee]

Jeg betaler bidrag til min eks og det kommer jeg til å fortsette med til sønnen vår er ferdig med videregående. Dvs. til etter han har fylt 18 år.

Det vil jo være faren hans som fortsatt har den faktiske forsørgerrollen med hjemmeboende barn og jeg må bidra med min del av ansvaret direkte til den som har de faktiske utgiftene. Lommepenger er noe som kommer ved siden av og som ikke skal blandes sammen med forsørgerbidraget.

Ettersom vi har en privat avtale som ikke går via NAV så kan vi bestemme at beløpet skal gå rett til faren også etter vår sønns 18-årsdag. Det er vel når NAV styrer det hele at man må følge regelen med at bidraget skal til 18-åringen?

[Brunhilde]

Det er vel når NAV styrer det hele at man må følge regelen med at bidraget skal til 18-åringen?

Som nevnt tidligere er det den som har fylt 18 som må søke om bidrag og som er bidragsmottaker. Bidragsmottaker bestemmer hvilke konto bidraget skal betales til, og NAV blander seg ikke inn i om dette er bidragsmottakers eller bostedsforelders kontonummer.

[Gjest Gjest_Frodo_*]

Jeg betaler bidrag til min eks og det kommer jeg til å fortsette med til sønnen vår er ferdig med videregående. Dvs. til etter han har fylt 18 år.

Det vil jo være faren hans som fortsatt har den faktiske forsørgerrollen med hjemmeboende barn og jeg må bidra med min del av ansvaret direkte til den som har de faktiske utgiftene. Lommepenger er noe som kommer ved siden av og som ikke skal blandes sammen med forsørgerbidraget.

Ettersom vi har en privat avtale som ikke går via NAV så kan vi bestemme at beløpet skal gå rett til faren også etter vår sønns 18-årsdag. Det er vel når NAV styrer det hele at man må følge regelen med at bidraget skal til 18-åringen?

Jeg måtte ty til NAV fordi ex... hele tiden presset på for å få mer penger...

Den gang jeg gik ktil NAV krevde hun 8000 for 2 barn, men bidraget ble satt til 5000 og noe.....

Husk at når din søn ner 18 år, er det faktisk han som er part i spørsmål om bidrag. Han kan, hvis han vil, gå til NAV og kreve bidrag.

Men håper dere kan holde dere til en fonuftig måte å gjøre det på uten kamp og uten NAV. Det blir sjelden god stemning ut av det.....

[Lizzee]

Når det er slik at bidraget fra meg SKAL betales til barnet som er over 18, forventer jeg vel at han/hun bruker det til klær, mobil osv osv... og at den andre foreldren bidrar med husrom og mat.....

Det er klart at når en 18 åring som er blitt myndig, så er det vårt ansvar som foreldre å sørge for at han/hun lærer seg å bruke penger på en fornuftig måte, og stå ansvarligg for de valgene som han/hun gjør.

Jeg bare lurer på hva du mener at bidraget fra deg har gått til før? Altså når eksen din fikk bidraget?

Og lommepenger - ga du barnet ditt lommepenger før også, i tillegg til bidraget du betalte til eksen din?

Jeg spør fordi jeg er (nesten) i din situasjon. Jeg gir sønnen min lommepenger OG jeg betaler bidrag til eksen min. Den dagen sønnen min blir 18 (og det er ikke lenge til) så vil ikke noe av det forandre seg, så lenge han går på videregående. For jeg regner med at forsørgeransvaret og utgiftene (=husrom, mat osv) min eks har med at sønnen vår bor hjemme ikke akkurat endrer seg på 18-årsdagen. Det kan godt hende at ungdommens behov for lommepenger blir større, men det må heller dekkes ved mer lommepenger eller at ungdommen jobber selv for å ha råd til mobil, klær osv.

[Lizzee]

Jeg måtte ty til NAV fordi ex... hele tiden presset på for å få mer penger...

Den gang jeg gik ktil NAV krevde hun 8000 for 2 barn, men bidraget ble satt til 5000 og noe.....

Husk at når din søn ner 18 år, er det faktisk han som er part i spørsmål om bidrag. Han kan, hvis han vil, gå til NAV og kreve bidrag.

Men håper dere kan holde dere til en fonuftig måte å gjøre det på uten kamp og uten NAV. Det blir sjelden god stemning ut av det.....

Vi har heldigvis hatt en vennskapelig og ryddig måte å gjøre det på i alle de 15 årene vi har holdt på med dette (jeg har både vært bidragsmottaker og bidragsgiver).

I ditt tilfelle - fordi eksen din har presset på og blandet NAV inn - så kan du jo i og for seg bare betale til 18-åringen. Så blir det jo opp til eksen din å ta diskusjonen med 18-åringen hvis hennes økonomi ikke strekker til i hverdagen. Trist men.... Sånn blir det ofte når man tar ting via det offentlige og ikke kan gjøre opp direkte seg i mellom med privat avtale.

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Fluffie]

Det som er rart er at barn med gifte foreldre ikke har krav på penger..

Barn med gifte foreldre har to foreldre som skal forsoerge en. Har man skilte foreldre vil bidraget fra samvaersforelder vaere det vedkommende skal betale for aa forsoerge det barnet (altsaa penger som gifte foreldre betaler sammen for aa ha et barn). At summen av og til kan bli ganske hoy og samtidig utbetales direkte til barnet er greit nok, men da kan bostedsforelder kreve at barnet betaler en del av dette beloepet for aa dekke mat o.l. hjemme. Det boer vaere opplagt at det da forventes at barnet selv dekker alt utenom selv.

Jeg skjoenner ikke helt hva problemet er? Mest sannsynlig gaar de totale beloepene brukt paa aa ha et barn opp i opp naar man sammenlikner gifte vs skilte foreldre.

Og ikke alle bidragsmottakere mottar tusenvis av kroner hver maaned, mange faar bare minstebidraget, saa det er ganske stor forskjell avhengig av foreldrenes inntekt, men det er akkurat paa samme maaten for de som er gift, noen har mer penger enn andre.

[Pooh]

Barn med gifte foreldre har to foreldre som skal forsoerge en. Har man skilte foreldre vil bidraget fra samvaersforelder vaere det vedkommende skal betale for aa forsoerge det barnet (altsaa penger som gifte foreldre betaler sammen for aa ha et barn). At summen av og til kan bli ganske hoy og samtidig utbetales direkte til barnet er greit nok, men da kan bostedsforelder kreve at barnet betaler en del av dette beloepet for aa dekke mat o.l. hjemme. Det boer vaere opplagt at det da forventes at barnet selv dekker alt utenom selv.

Jeg skjoenner ikke helt hva problemet er? Mest sannsynlig gaar de totale beloepene brukt paa aa ha et barn opp i opp naar man sammenlikner gifte vs skilte foreldre.

Og ikke alle bidragsmottakere mottar tusenvis av kroner hver maaned, mange faar bare minstebidraget, saa det er ganske stor forskjell avhengig av foreldrenes inntekt, men det er akkurat paa samme maaten for de som er gift, noen har mer penger enn andre.

Helt enig! Jeg vokste opp boende alene hos moren min som jobbet fulltid, men i et daarlig betalt yrke. Faren min var ikke tilstedevaerende i det hele tatt, men han betalte bidrag til jeg var ferdig med vgs, litt over kr 1000 i maaneden. Disse pengene gikk direkte til min mor, til mat og regninger for oss begge, og gjorde at hun saa vidt fikk det til aa gaa rundt i en husholdning med bare oss to. Tror de fleste familier med to foreldre jeg vet om hadde betydelig bedre raad enn min mor hadde som arbeidende alenemor. Jeg fikk ogsaa ekstra stipend fra laanekassen, som min mor lot meg bruke paa aa ta lappen og til skoleboeker (luksus, hva? ). Ellers jobbet jeg annenhver helg og en gang i uka for aa faa lommepenger. Fikk ikke ekstra lommepenger av min mor, men bealte heller ikke noe ekstra for aa bo hjemme ut vgs. Ingen av oss ble saerlig rike av disse ekstra pengene, men de bidro til at jeg kunne fullfoere vgs uten aa ta opp laan, og det er jeg takknemnlig for.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det er riktig at BEGGE foreldrene skal forsørge ungdommen til h*n er ferdig med videregående.

Min situasjon er som følger:

En 18-åring som bor hjemme. Går 2. året på videregående. Stipend er 1600 pr. måned.

Da h*n ble 18 forsvant bidrag, barnetrygd (inkl. for et barn ekstra), skatteklasse 2 og barnetillegg i attføring. Over 4000 kr netto i måneden.

Hva har endret seg på utgiftsiden?

Jeg betaler mobil, mat, strøm, lege/tannlege, ekstrautgifter i forbindelse med skole mm. H*n må selv betale klær, busskort, fritid for stipendet. Far betaler null kroner og er veldig fornøyd med det. (Gidder ikke å jobbe og derfor null inntekt). Jeg ser jo at 1600 kr pr måned ikke rekker langt og derfor så har jeg sagt at jeg tar noen av kostnadene. Mitt valg, men jeg kunne jo ikke ha valgt anderledes.

Jeg skal si jeg sliter virkelig. Ikke er det mye å leve på attføring og når da disponibel inntekt faller med over 4000 og utgiftene er nesten de sammeså er det tungt.

Men jeg kunne aldri ha sparket ut ungdommen eller forlangt at h*n skulle betale for seg hjemme.