Bidrag til barn over 18

[Villa2000]

Synes hele opplegget er litt merkelig når barn skal kunne gå lovens vei for å kreve penger av sine foreldre.

Det er merkelig slik jeg ser at når ungdommen i dag blir 18 år så løper dem rundt og hyler ut at dem er voksne ansvarlige mennesker som skal blir tatt på alvor og behandles med respekt. Når man da nevner at dem må få seg en jobb så er det plutselig helt galt ettersom man trenger hvert ledige sekund til å lese lekser.

Dette er for min del bare tullball.

La ungdommen jobbe og klare seg selv. Selfølgelig så skal foreldrene hjelpe til dersom det skulle knipe på litt men hvis man løper etter dem med lommeboka hele tiden så blir det for idiotisk etter min mening.

Jeg hadde selv flere jobber under skolegangen min og måtte ta opp fullt studielån, men jeg fikk da ikke noen dårlige karaktere fordet? Og jeg er absolutt ikke noe geni.

[Gjest Gjest]

Nå bor jo gjerne en på videregående hjemme og det er faktisk ikke gratis.

Det koster å ha en ekstra voksen i husholdningen. skal ikke da den andre forelderen bidra? Eller skal jeg kjippe datteren ut og si at hun får klare seg selv.

Jeg jobbet ved siden av skolen og klarte meg med det. Datteren min har ikke kapasitet til å jobbe av ulike årsaker. Ergo så må jeg jo trå til.

men er enig med deg at veldig mange kan ta en jobb ved siden av skolen for å tjene seg lommepenger.

[NemoLinn]

Begge foreldrene har da plikt til å bidra når det kommer til barna sine.

Men jeg må si at jeg synes det blir litt feil at barn over 18 år kan kreve barnebidrag fra foreldren man ikke bor fast med. Det innebærer for oss i hvertfall at barnefar blir den som betaler, og mor betaler null kroner fordi hun er av typen som ikke gidder å jobbe. Noe som hun selv har innrømmet.

Så for oss så blir barnefar å betale alt for sine barn, så synspunkter om at det er den foreldren som barnet bor hos som får flest utgifter blir noe feil.

Det kan faktisk slå den andre veien også.

Jeg kan heller ikke forstå problemet at barn på 18 år ikke kan ta opp studielån og stipend. Når man er 18 år så er heller ikke studielån og stipend behovsprøvd etter foreldrenens inntekt da man regnes som myndig og voksen etter loven. Kan heller ikke forstå problemet med at barna tar seg en ekstrajobb ved siden av skolen. Mange av mine venner og inkludert meg selv måtte gjøre det. Ble ikke noe dårligere resultat av det på skolen av den grunn.

La oss heller slutte å sy puter under armene til ungene, og la de bli voksne og lære seg hva som er virkelighet.

Og nei, jeg sier ikke at foreldre ikke skal hjelpe barna sine hvis det kniper.

Endret 22. januar 2009 av NemoLinn

[Gjest Gjest]

Jeg kan heller ikke forstå problemet at barn på 18 år ikke kan ta opp studielån og stipend. Når man er 18 år så er heller ikke studielån og stipend behovsprøvd etter foreldrenens inntekt da man regnes som myndig og voksen etter loven.

Feil. Stipendet beregnes etter foreldrenes inntekt til du fyller 19, og til du er ferdig med VDS. Bruker du lenger tid på å fullføre, blir stipendet ditt allikevel beregnet etter foreldrene dine.

[Gjest Gjest_Frodo_*]

Jeg bare lurer på hva du mener at bidraget fra deg har gått til før? Altså når eksen din fikk bidraget?

Og lommepenger - ga du barnet ditt lommepenger før også, i tillegg til bidraget du betalte til eksen din?

Jeg har hele tiden med vilje ikke spekulert i hva bidraget er blitt brukt til. Det skal brukes til det som er meningen fra myndighetene... Klær, underhold osv....

Spekulasjoner om sliek ting, fører ikek til noe godt i lengden.....

Jeg har også satt inn pener på kontoen h*n's i tillegg i lommepenger. I tillegg har min nye kone stukket til ham en 200-lapp i ny og ne....

[DitaVonTeese]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men når jeg flyttet hjemme fra (16år) fikk jeg borteboerstipend fra staten på 3600.- og hadde utgifter på ca 6000.- i månden (husleige, strøm, mobilreining, div utgifter til skolen og stalleige til hesten, mat osv.). Dette skulle jeg betale selv, med de pengene jeg tjente selv. Det hendte en del månder jeg ikke hadde penger nok til dette og da støttet sefølgelig mine foreldre meg økonomisk slik at jeg fikk betalt reiningene mine. Men ville jeg ha nye klær, sminke, på fest, kino o.l måtte jeg alltid betale dette selv. Jeg har aldri motatt penger fra mine foreldre (med unntak av bursdag og jul o.l) som gikk til egen lomme... Er dette noe man liksom har krav på??

Så mange av mine med studenter som ikke hadde noe kontroll på sin egen økonomi, de bare ringte hjem når bank-kortet ikke "virket" lenger fordi de hadde brukt opp alle pengene sine... også satte foreldrene over mer penger til de, uten noe spørsmål?! Jeg hadde venninner som ikke betalte sine egne telefon reininger før de var nesten 20!! Jeg synes ikke det er nødvendig at foreldrene "sponser" barna sine med mobiltelefon, synes barna/ungdommen minst kan betale (eller gjøre oppgaver i hjemmet) for å være med å bidra til finansiering av mobiltelefonen selv.

Endret 22. januar 2009 av DitaVonTeese

[Gjest Gjest_Elmat_*]

Er det virkelig tilfelle at foreldrene har forsørgerplikt etter at barnet er fylt 18?

Misforstå meg rett, jeg vil abslutt si at foreldrene bør - moralsk sett- hjelpe ungene til de er ferdige med videregående, og lenger enn det for all del. Håper at jeg får anledning til å hjelpe ungene mine hele livet for den del, men at man har plikt til å forsørge en myndig person, det forundrer meg, må jeg si...

[MAcy]

Jeg synes det er helt på sin plass at foreldre betaler bidrag til barnet så lenge det går på vidergående. Å bli 18 år og forsørge seg selv er ikke lett. Og skilsmissebarn har også ofte en vond familie situasjon og de fortjerner pengene. Jeg husker fortsatt hvor vanskelig det var de første årene økonomisk og spesielt da jeg flyttet for å studere videre. Stipend og lån fra lånekassen er ikke nok til å klare seg på selv når man er fultid student.

Ungdommene får en hard start på live om de må klare seg selv når de er 18 år!!! Dersom barnet bor hos den ene foreldren og den andre betaler bidrag, kam man jo tenke at den ene stiller med kost og losji, den andre betaler for matrielle ting. Og dersom ungdommen trenger mer penger finnes det helge og ferie jobber!!

[Silmarill]

Dersom barnet fortsatt går på skole og bor hjemme hos hovedforsørgeren

(bidragsmottaker) kan bidragsmottaker søke om bidrag fra bidragspliktige utover fyllte 18 år.

Årsaken til at barnet går på skolen utover fyllte 18 år og gjerne til h*n fyller langt over 20, kan selvsagt også skylde andre årsaker! Kanskje barnet henger etter i mange fag og går på skole der barnet får undervisning som er tilpasset h*n? Altså får spesialundervisning/ tilrettelagt undervisning!

Barnet bor derfor hjemme og går på skole fordi det absolutt er en nødvendighet - da er det ikke uvanlig at BM kan få fortsatt barnebidrag fra BP.

-

Forøvrig når det er nevnt så mener jeg at det er merkelig at BP ikke skal betale automatisk for sitt eget barn sålenge barnet bor hjemme og/eller bor borte MEN går på skole som koster!

[Silmarill]

Men jeg undrer meg likevel over denne ordningen der barnet får bidragspengene rett i egen lomme, selv om barnet bor hjemme hos den andre forelderen.

Der barnet får pengene rett i egen lomme er noe nytt for meg, men det skjer nok sikkert enkelte steder!

Mener at dette må jo være opptil enhver bidragsmottaker å bestemme, men i min vennekrets fungerer det ikke slik for å si det sånn..... Der er bidraget fra BP meget nødvendige for å få det meste til å fungere økonomisk!

Endret 22. januar 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest_Frodo_*]

Der barnet får pengene rett i egen lomme er noe nytt for meg, men det skjer nok sikkert enkelte steder!

Mener at dette må jo være opptil enhver bidragsmottaker å bestemme, men i min vennekrets fungerer det ikke slik for å si det sånn..... Der er bidraget fra BP meget nødvendige for å få det meste til å fungere økonomisk!

Det var nytt for meg som bidragsyter også inntill jeg fikk brev fra NAV 3 mnd. før barnet ble 18. Har snakket med NAV, og lest endel i diverse lover og forskrifter.

Poenget er da at han/hun er blitt myndig. Det er denne personene som kan kreve forlenget bidrag til han/hun er ferdig på vgs. Det ligger da i kortene aat han/hun må lære seg å bruke disse pengene på en fornuftig måte, og må ta ansvaret for det på egen hånd. Det er en bra trening og nødvendig opplæring.

Det er ikke opp til bidragsmottaker om hvme som skal motta pengene, men mottaker kan selvfølgelig ta betalt for at 18 åringen bor hjemme.... Man det er viktig at 18. åringen lærer seg å ta ansvar for egent pengeforbruk. Bidragsmottaker har jo også et bidragsansvar. Så hvis 18.åringen skal betale for seg for å bo hjemme, må man være så fleksibel at man gir 18. åringen mulighet til å lære å bli selvstendig.

Det gjør man ikek ved på "beslaglegge" hele bidraget.

[Gjest Gjest_Anka_*]

Er det virkelig tilfelle at foreldrene har forsørgerplikt etter at barnet er fylt 18?

Misforstå meg rett, jeg vil abslutt si at foreldrene bør - moralsk sett- hjelpe ungene til de er ferdige med videregående, og lenger enn det for all del. Håper at jeg får anledning til å hjelpe ungene mine hele livet for den del, men at man har plikt til å forsørge en myndig person, det forundrer meg, må jeg si...

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men når jeg flyttet hjemme fra (16år) fikk jeg borteboerstipend fra staten på 3600.- og hadde utgifter på ca 6000.- i månden (husleige, strøm, mobilreining, div utgifter til skolen og stalleige til hesten, mat osv.). Dette skulle jeg betale selv, med de pengene jeg tjente selv. Det hendte en del månder jeg ikke hadde penger nok til dette og da støttet sefølgelig mine foreldre meg økonomisk slik at jeg fikk betalt reiningene mine. Men ville jeg ha nye klær, sminke, på fest, kino o.l måtte jeg alltid betale dette selv. Jeg har aldri motatt penger fra mine foreldre (med unntak av bursdag og jul o.l) som gikk til egen lomme... Er dette noe man liksom har krav på??

Så mange av mine med studenter som ikke hadde noe kontroll på sin egen økonomi, de bare ringte hjem når bank-kortet ikke "virket" lenger fordi de hadde brukt opp alle pengene sine... også satte foreldrene over mer penger til de, uten noe spørsmål?! Jeg hadde venninner som ikke betalte sine egne telefon reininger før de var nesten 20!! Jeg synes ikke det er nødvendig at foreldrene "sponser" barna sine med mobiltelefon, synes barna/ungdommen minst kan betale (eller gjøre oppgaver i hjemmet) for å være med å bidra til finansiering av mobiltelefonen selv.

Du sier at du var ansvarlig for å betale regningene dine fra du var 16 år. Også lurer du på om ungdom har krav på penger fra foreldrene.

Foreldrene (eller andre som eventuelt har fått foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år (Barneloven § 66). Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Lever foreldrene dine hver for seg, har den du ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdsbidrag til den som har omsorgen for deg (§ 66).

Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68). I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på forsørgelse inntil du har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke ville være urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling

[Gjest Gjest]

Jeg er skilsmissebarn over 18 år. Så lenge jeg bodde mer eller mindre fast hos min mor, betalte faren min barnebidraget til henne. Men for litt over et år siden når jeg begynte å bo hos kjæresten min 90% av tiden begynte vi med at en gang i mnd. betalte mamma 1000 kr. til meg og pappa 1000 kr. til meg. Så en gang i mnd. fram til våren når jeg er ferdig på vgs. så får jeg 2000 ekstra i mnd.

Men at jeg får masse penger rett i lomma og ikke trenger å jobbe? Det stemmer så langt der i fra. Jeg jobber ved siden av skolen. Når man bor så og si alene og samtidig skal hjelpe til med forsørgingen av kjæresten og to hunder, så blir det en del kostnader. Da holder ikke to tusen særlig lenge. Dermed jobber jeg akkurat like mye om ikke litt mer enn de som bor hos foreldrene sine.

Ikke det at jeg klager, jeg trives med livet sånn som det er.

Har jeg rett når jeg sier at det ser ut til at du flyttet sammen med din kjæreste, å ikke var tvungen til å flytte pga skolegang?

Du tok da en voksen avgjørelse om å leve i et ekteskapslignende forhold, å er da i mine øyne voksen å burde derfor også være voksen nok til å forsørge deg selv. Skal dine foreldre være nødt til å bidra til din og samboers økonomi? Det synes jeg er høl i hue...

Hadde du derimot flyttet pga skolegang ville saken stillt seg annerledes.

[DitaVonTeese]

Du sier at du var ansvarlig for å betale regningene dine fra du var 16 år. Også lurer du på om ungdom har krav på penger fra foreldrene.

Foreldrene (eller andre som eventuelt har fått foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år (Barneloven § 66). Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Lever foreldrene dine hver for seg, har den du ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdsbidrag til den som har omsorgen for deg (§ 66).

Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68). I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på forsørgelse inntil du har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke ville være urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling

aha.. så det er sånn det fungerer Takk, gjorde alt mye klarere

[Varsia]

aha.. så det er sånn det fungerer Takk, gjorde alt mye klarere

Så er det viktig å huske på at det å ha krav på å bli forsørget/få bidrag, ikke er det samme som å ha krav på å få penger til klær og kino...

[Varsia]

La ungdommen jobbe og klare seg selv. Selfølgelig så skal foreldrene hjelpe til dersom det skulle knipe på litt men hvis man løper etter dem med lommeboka hele tiden så blir det for idiotisk etter min mening.

Jeg hadde selv flere jobber under skolegangen min og måtte ta opp fullt studielån, men jeg fikk da ikke noen dårlige karaktere fordet? Og jeg er absolutt ikke noe geni.

Nå er det faktisk ikke alle som har mulighet til å få seg jobb mens de går på videregående. Veldig mange av oss kommer fra småbygder, der det er langt til nærmeste arbeidsplass, og der jobbene heller ikke vokser på trær.

Dessuten er det ikke alle som trakter etter "ikke dårlige karakterer". Noen vil ga GODE karakterer. Og noen velger linjer på vgs som krever veldig mye for å få nettopp disse gode karakterene. ER det så himla gal prioritering, syns du?

Jeg er enig i at man ikke trenger å springe etter ungdommen med lommebøkene - men man trenger heller ikke tvinge de til å jobbe for å få dekket det de har krav på - mat og tak over hodet, og gjerne et brukbart klesplagg i ny og ne. Skolematieriell kommer også godt med i utdanninga.

[Gjest Gjest_bidi_*]

Så er det viktig å huske på at det å ha krav på å bli forsørget/få bidrag, ikke er det samme som å ha krav på å få penger til klær og kino...

Nemlig!!!

Vi snakker tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen! (altså nødvendige klær - ikke dyre fine bare fordi man har lyst på).

[Gjest Gjest_Monica_*]

Nå er det faktisk ikke alle som har mulighet til å få seg jobb mens de går på videregående. Veldig mange av oss kommer fra småbygder, der det er langt til nærmeste arbeidsplass, og der jobbene heller ikke vokser på trær.

Dessuten er det ikke alle som trakter etter "ikke dårlige karakterer". Noen vil ga GODE karakterer. Og noen velger linjer på vgs som krever veldig mye for å få nettopp disse gode karakterene. ER det så himla gal prioritering, syns du?

Jeg er enig i at man ikke trenger å springe etter ungdommen med lommebøkene - men man trenger heller ikke tvinge de til å jobbe for å få dekket det de har krav på - mat og tak over hodet, og gjerne et brukbart klesplagg i ny og ne. Skolematieriell kommer også godt med i utdanninga.

Dt er mange som klarer å gjennomføre videregående, bo hjemme og ikke jobbe uten at foreldrene blir ruinerte. Det finnes nemlig ungom som ikke MÅ ha ny mobil hvert halvår, som ikke MÅ ha dyr sminke, merkeklær og andre forbruksartikler.

Min datter går i andre klasse på videregående. Hun er ikke storforlangende. Jeg forventer ikke at hun skal være med på å betale for mat o.l. Jeg kjøper klær til henne, men hun er fornøyd med HM og Gina Tricot.

Hun jobber hver sommer og sparer pengene. Noe bruker hun til kino og bøker.

Jeg forsørger henne på samme måte nå som da hun var mindre. Og det gjør jeg med selvfølge helt hun er ferdig med videregående.

[Gjest Gjest]

Du sier at du var ansvarlig for å betale regningene dine fra du var 16 år. Også lurer du på om ungdom har krav på penger fra foreldrene.

Foreldrene (eller andre som eventuelt har fått foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år (Barneloven § 66). Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Lever foreldrene dine hver for seg, har den du ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdsbidrag til den som har omsorgen for deg (§ 66).

Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68). I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på forsørgelse inntil du har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke ville være urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling

Takk!!

Det virker som om det er få i denne tråden som vet at det er lovbestemt at man har ansvar for å forsørge barna sine.

[Gjest Gjest]

Takk!!

Det virker som om det er få i denne tråden som vet at det er lovbestemt at man har ansvar for å forsørge barna sine.

Hmmm... virker som om du har tolket svarene i denne tråden helt feil. Tror nok alle foreldre vet at man har forsørgerplikt for barna sine minst til at de er 18 år, å de aller fleste forsørger og hjelper sine barn til de er ferdig med utdannelse og er i jobb.

Det jeg har problemer med å skjønne er der en person tar en voksenavgjørelse og flytter sammen med sin kjæreste og lever sammen med denne i et ekteskapslignende forhold, å forventer at foreldrene fortsatt skal forsørge personen. Har man tatt en sånn voksen avgjørelse og lever som en voksen, ja da får man jammen være såpass voksen at man også tar ansvar for egen økonomi og forsørger seg selv.

Kan man ikke forsørge seg selv, da er man vel heller ikke voksen nok til å ta sånne viktige avgjørelser som å leve i ekteskapslignende forhold. Når man er kommet dithen i livet at man lever som samboer med en partner så forventer jeg at man da også er såpass voksen at man tar ansvar for sin egen økonomi på lik linje med alle andre voksne ansvarsområder. Er dette så vanskelig å skjønne???

Det skulle virkelig ta seg ut om foreldre skulle være nødt til å bidra økonomisk til et samboerpar... ja, som foreldre KAN man hjelpe, å de fleste gjør nok det med glede... men det skal da ikke være sånn at man MÅ hjelpe...