Gå til innhold

Bidrag til barn over 18


Fremhevede innlegg

Gjest "gjest"
Skrevet

Nå er nav reglene sådan at barnet over 18 år som ikke bor hjemme, bare kan kreve bidrag fra foreldrene så fremt det går skole. Har vedkommende droppet ut eller ikke klarer å fullføre, så mister de retten til bidrag. Da blir de fra navs side sett på som arbeidsledige og må søke jobb på linje med alle andre.

  • 3 måneder senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest Szuszka
Skrevet

Det her kommer litt an på hvem tillater barnet å gå på privatskole. Det kan vel ikke forventes fra BP at BM tar avgjørelse og BP må bare ta ansvaret uten at BP blir spult engang.

Men hvis det skjer med begges samtykket så er det bare å stå på.

Kan også hende at enten BM eller BP får litt dårligere økonomi etter hvert. Da må det gå an å settes seg ned barnet og diskutere om løsningen, event. at barnet blir nødt til å bidra litt.

Skrevet

Jeg husker jeg syntes det var blodig urettferdig slik systemet fungerer.

Jeg hadde foreldre som var gift, og de betalte ingenting for meg (JA, jeg kunne gått gjennom NAV og tvunget dem til det, men noen har faktisk moral her i verden)

Jeg jobbet masse for å ha mulighet til å betale bøker, klær, mobilregning ol. Foreldrene mine bodde sammen og hadde ikke veldig god råd, men kom selvfølgelig akkurat over grensen for lån og stipend for meg...

Da føltes det utrolig urettferdig at jeg måtte jobbe masse ved siden av skolen for å finansiere bøker, mens de med skilte foreldre fikk 1500kr i måneden i stipend PLUSS penger fra foreldre i form av bidrag.. Har aldri forstått hvorfor det er slik forskjellsbehandling. Mange hadde en far med millionlønn som delte raust av pengene, men oppgav at de bodde hos mor som tjente mindre, og dermed fikk masse bidrag..

Det ER urettferdig

Gjest "gjest"
Skrevet

Vel, men hvem i helvete er det som driver og forteller voksne mennesker at livet er rettferdig?

Skrevet

Det ER urettferdig

Tja, jeg hadde gladelig byttet ut bidraget jeg fikk med foreldre som lever i lykkelig ekteskap og sluppet flere år med delt bosted.

Skrevet

Tja, jeg hadde gladelig byttet ut bidraget jeg fikk med foreldre som lever i lykkelig ekteskap og sluppet flere år med delt bosted.

Mine foreldre holdt sammen for å være grei mot barna, og hadde et elendig forhold. De skilte seg når jeg var ferdig med vgs. Jeg hadde gladelig bodd to steder for å slippe det...

Skrevet

Vel, men hvem i helvete er det som driver og forteller voksne mennesker at livet er rettferdig?

Poenget mitt er bare at det er rart at noen får så mye rett i lomma takket være staten mens andre ikke får en krone. Verden er så til de grader urettferdig, men det må da være lov å stille spørsmål ved ting selv om.

Gjest "gjest"
Skrevet (endret)

Poenget mitt er bare at det er rart at noen får så mye rett i lomma takket være staten mens andre ikke får en krone. Verden er så til de grader urettferdig, men det må da være lov å stille spørsmål ved ting selv om.

Det er like presis det jeg gjør i Malintråden og jeg er totalt uenig i at voksne mennesker skal få barnebidrag, men å argumentere mot det pga det er urettferdig blir umodent.

Endret av "gjest"
Skrevet

Det er like presis det jeg gjør i Malintråden og jeg er totalt uenig i at voksne mennesker skal få barnebidrag, men å argumentere mot det pga det er urettferdig blir umodent.

Jeg må si at argumentet " verden er urettferdig" er ganske billig om det er kritisere du vil. Jeg syntes ikke det er umodent å reagere på at noen får penger andre ikke får når mange med foreldre som bor sammen også er i en vanskelig situasjon. Enten må reglene gjelde alle eller ingen. Men jeg er helt enig med deg i at det er galskap at voksne mennesker krever foreldrene sine for penger.

Flyttet selv hjemmefra som 17åring og kan ikke fatte de som påstår at barna deres ikke er i stand til å greie seg selv når de er voksne. Det går nok mest på vilje og hvor selvstendig de er villig til å være. Jeg jobbet mens jeg gikk på vgs, og jeg gikk ut med toppkarakterer... De greier det hvis de må... Ikke hadde jeg mangel på venner heller

Skrevet

Først av alt: Jeg synes det er positivt at foreldre som ikke har hovedomsorgen for barnet sitt fortsetter å bidra så lenge barnet går på videregående.

Men jeg undrer meg likevel over denne ordningen der barnet får bidragspengene rett i egen lomme, selv om barnet bor hjemme hos den andre forelderen. Barn av foreldre som fortsatt bor sammen får sjelden støtte på samme måte. De må ofte jobbe litt i ferier/helger for å få lommepenger. Mens barn av skilte foreldre har krav på (stemmer det?) barnebidrag til de er ferdig med videregående?

Blir det ikke skjevt her? Er vi ikke alle egentlig ansvarlige for oss selv og vår egen økonomi når vi er 18? Misforstå meg ikke, jeg synes det er naturlig at foreldre hjelper barna sine gjennom videregående skole, og gjerne gjennom universtitet/høgskole også. Men at en 18-åring skal kunne kreve det synes jeg er litt rart.

Faren min døde da jeg var 17, og da fikk mamma penger fra staten eller nav for meg. Men da jeg fylte 18 fikk jeg pengene i egen lomme. Da fikk jeg et måndelig beløp i egen lomme til jeg fylte 22 år, tror jeg. Det samme fikk to venninner av meg som mistet mødrene sine på samme tid som jeg mistet faren min.

Har en kusine og en fetter som har skilte foreldre. Nå er det slik at kusinen min bor hos moren mens fetteren bor hos faren, så de betaler ikke bidrag til hverandre. Der tar de ansvar for hvert sitt barn. Men de samarbeider, slik at barna for ca.likt økonomisk.

Nå har faren veldig god råd iforhold til moren, så han gir kusinen min penger iblant også.

Jeg visste ikke at skilte foreldre ga bidrag til barna etter de var 18, så det var nytt for meg. Men er det slik som med døde foreldre, at de får bidrag til de fyller 22?

Skrevet (endret)

Noen som har lest denne artikkelen. Det blir for absurd for meg

Noe sånt ville jeg aldri gjort mot mine foreldre :hakeslepp:

Men noen 18-åringer er mer korka i hode enn andre!

Endret av Bølle
  • 5 måneder senere...
Gjest Fortvilt
Skrevet

Helt utrulig.

Ren fakta: Når man fyller 18 år er man myndig og har fått mange rettigheter og ansess som VOKSEN.

Da mener jeg at man ikke kan forlange at foreldrene skal pålegges å forsørge barnet som nå er blitt voksen.

Jeg har selv en gutt som er 18 år, og systemet virker mot sin hensikt. Jeg har hatt samvær med han i 18 år og betalt bidrag etter regelverket, merket jeg naturlig at lysten til å tilbringe tid med mor eller far avtar med årene. Og det er jo veldig naturlig. Men da han oppdaget at hvis han unnlot å overnatte hos meg (var fyllt 18 år og går på vg. skole), ville han få 3.000,- mer i bidrag pr. mnd. Dette tilsvarer 500,- pr natt. Da var fristende og han sluttet å overnatte.

Nu skjemmes han såpass over sin avgjørelse at vi mister mer og mer kontakt, selv om vi bare bor 600 meter fra hverandre.

Han har nå 5.176,- i bidrag fra meg, og 1.879,- i stipend, altså har han over 7.000,- pr mnd for å gå på skole.

Han bor hjemme lamme sin mor, og hvis hun bidrar like mye, så vil det si at det koster over 10.000,- pr mnd å ha en unge i dag....Noe som ikke er tilfelle.

(Barn under 18)

Må også legge til at det ikke er rettferdig at de som er alene forsørger der det ikke finnes en mor eller far, ikke får like mye i støtte, for da går staten inn å betaler minste bidrag.(barnepensjon)

De får med andre ord ingen avlastning verken sommerferie, juleferie, påskeferie eller i helgene.

De får ingen å dele store utgifter med, og burde hatt mer en de som har 2 foreldre.

Her snyter staten de for mange tusen kroner hver mnd..i snitt vil jeg tro 2.500,- til 3.000,-

Jeg har ved flere anledninger tilbyd han sommerjobb og små jobber som jeg har klart å skaffe gjennom min jobb, men han er ikke interesert... Han har ikke behov for de pengene.

Jeg sier ikke at man skal hjelpe ungene våre, men man må kunne sett krav hvis de skal ha hjelp, i mitt tilfelle hadde jeg forlangt at han skulle jobbe minimum 1 mnd hver sommer, da har han 2 mnd ferie, som er det dobbelt av det jeg har.

Men desverre er staten så blåøyd at nu kan barnet kreve og dermed er man umyndig gjordt.

VI rekruterer ungene vår til å bli avhengig av foreldre og staten..

Hilsen Frustrert

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ser ikke noe galt i at 18 åringen får ett eventuelt bidrag direkte på sin konto..

Synes det da er verre med skyldig bidrag, som går direkte til barnets konto etter fylte 18 år.. dette er jo faktisk penger som BM i alle år har lagt ut dette fra sin egen konto..

Tror ikke det er mange foreldre som slår hånden av sin håpefulle så lenge denne er under utdannelse.. selv ikke om den går på universitet. Jeg hjelper ihvertfall til når det trengs..selv om eldste er over 20, tar bachlorgrad og har jobb ved siden av.. godt uansett å ha en mamma/pappa man kan ringe til når det skorter på!

Skrevet

Jeg er skilsmissebarn over 18 år. Så lenge jeg bodde mer eller mindre fast hos min mor, betalte faren min barnebidraget til henne. Men for litt over et år siden når jeg begynte å bo hos kjæresten min 90% av tiden begynte vi med at en gang i mnd. betalte mamma 1000 kr. til meg og pappa 1000 kr. til meg. Så en gang i mnd. fram til våren når jeg er ferdig på vgs. så får jeg 2000 ekstra i mnd.

Men at jeg får masse penger rett i lomma og ikke trenger å jobbe? Det stemmer så langt der i fra. Jeg jobber ved siden av skolen. Når man bor så og si alene og samtidig skal hjelpe til med forsørgingen av kjæresten og to hunder, så blir det en del kostnader. Da holder ikke to tusen særlig lenge. Dermed jobber jeg akkurat like mye om ikke litt mer enn de som bor hos foreldrene sine.

Ikke det at jeg klager, jeg trives med livet sånn som det er. :)

Da må jo foreldrene dine betale bidrag til kjæresten din sine hunder. Det hadde ikke jeg giddet. Hadde jeg betalt bidrag til 19-åring som hadde flyttet ut, så var det med forventning at "barnet" brukte frikjøpt tid på skolearbeid, og ikke kveldsjobb. Og slett ikke overtok utgifter for andre..

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Først av alt: Jeg synes det er positivt at foreldre som ikke har hovedomsorgen for barnet sitt fortsetter å bidra så lenge barnet går på videregående.

Men jeg undrer meg likevel over denne ordningen der barnet får bidragspengene rett i egen lomme, selv om barnet bor hjemme hos den andre forelderen. Barn av foreldre som fortsatt bor sammen får sjelden støtte på samme måte. De må ofte jobbe litt i ferier/helger for å få lommepenger. Mens barn av skilte foreldre har krav på (stemmer det?) barnebidrag til de er ferdig med videregående?

Blir det ikke skjevt her? Er vi ikke alle egentlig ansvarlige for oss selv og vår egen økonomi når vi er 18? Misforstå meg ikke, jeg synes det er naturlig at foreldre hjelper barna sine gjennom videregående skole, og gjerne gjennom universtitet/høgskole også. Men at en 18-åring skal kunne kreve det synes jeg er litt rart.

Du tar opp et intr.tema.

Dette er tilfelle som du sier og de har mye mer penger mellom hender enn 18 åringer som bor med behhe fordeldre. I tillegg til ikke å betale noe særlig til den forelder de ike bor hos får de stipender som ikk er små akkurat. Dette virker vedlig skjevt. De burde ikke få noe mer stipend enn andre som bor med begge foreldre da den forelder som ikke bor med ungdom betaler bidrag.

Når en er 18 år regnes bidrag til en er ferdig med 3 års videregående om ungdom ikke har egen inntekt over et visst beløp.

Gjest Gjest
Skrevet

Helt utrulig.

Ren fakta: Når man fyller 18 år er man myndig og har fått mange rettigheter og ansess som VOKSEN.

Da mener jeg at man ikke kan forlange at foreldrene skal pålegges å forsørge barnet som nå er blitt voksen.

Jeg har selv en gutt som er 18 år, og systemet virker mot sin hensikt. Jeg har hatt samvær med han i 18 år og betalt bidrag etter regelverket, merket jeg naturlig at lysten til å tilbringe tid med mor eller far avtar med årene. Og det er jo veldig naturlig. Men da han oppdaget at hvis han unnlot å overnatte hos meg (var fyllt 18 år og går på vg. skole), ville han få 3.000,- mer i bidrag pr. mnd. Dette tilsvarer 500,- pr natt. Da var fristende og han sluttet å overnatte.

Nu skjemmes han såpass over sin avgjørelse at vi mister mer og mer kontakt, selv om vi bare bor 600 meter fra hverandre.

Han har nå 5.176,- i bidrag fra meg, og 1.879,- i stipend, altså har han over 7.000,- pr mnd for å gå på skole.

Han bor hjemme lamme sin mor, og hvis hun bidrar like mye, så vil det si at det koster over 10.000,- pr mnd å ha en unge i dag....Noe som ikke er tilfelle.

(Barn under 18)

Må også legge til at det ikke er rettferdig at de som er alene forsørger der det ikke finnes en mor eller far, ikke får like mye i støtte, for da går staten inn å betaler minste bidrag.(barnepensjon)

De får med andre ord ingen avlastning verken sommerferie, juleferie, påskeferie eller i helgene.

De får ingen å dele store utgifter med, og burde hatt mer en de som har 2 foreldre.

Her snyter staten de for mange tusen kroner hver mnd..i snitt vil jeg tro 2.500,- til 3.000,-

Jeg har ved flere anledninger tilbyd han sommerjobb og små jobber som jeg har klart å skaffe gjennom min jobb, men han er ikke interesert... Han har ikke behov for de pengene.

Jeg sier ikke at man skal hjelpe ungene våre, men man må kunne sett krav hvis de skal ha hjelp, i mitt tilfelle hadde jeg forlangt at han skulle jobbe minimum 1 mnd hver sommer, da har han 2 mnd ferie, som er det dobbelt av det jeg har.

Men desverre er staten så blåøyd at nu kan barnet kreve og dermed er man umyndig gjordt.

VI rekruterer ungene vår til å bli avhengig av foreldre og staten..

Hilsen Frustrert

Skjønner deg veldig godt. Noe er helt feil når en kan kutte samvær og hvorfor får en da i tillegg stipend når du betaler bidrag? Ja dette er velferdsstatesn fornuftige bruk av våre skattepenger.

Det skulle vært slik at det ble snitt av samvær de siste årene når en fylte 18 år og ungdom droppet samvær med samværsforelder.

Gjest Gjest
Skrevet

Helt utrulig.

Ren fakta: Når man fyller 18 år er man myndig og har fått mange rettigheter og ansess som VOKSEN.

Da mener jeg at man ikke kan forlange at foreldrene skal pålegges å forsørge barnet som nå er blitt voksen.

Jeg har selv en gutt som er 18 år, og systemet virker mot sin hensikt. Jeg har hatt samvær med han i 18 år og betalt bidrag etter regelverket, merket jeg naturlig at lysten til å tilbringe tid med mor eller far avtar med årene. Og det er jo veldig naturlig. Men da han oppdaget at hvis han unnlot å overnatte hos meg (var fyllt 18 år og går på vg. skole), ville han få 3.000,- mer i bidrag pr. mnd. Dette tilsvarer 500,- pr natt. Da var fristende og han sluttet å overnatte.

Nu skjemmes han såpass over sin avgjørelse at vi mister mer og mer kontakt, selv om vi bare bor 600 meter fra hverandre.

Han har nå 5.176,- i bidrag fra meg, og 1.879,- i stipend, altså har han over 7.000,- pr mnd for å gå på skole.

Han bor hjemme lamme sin mor, og hvis hun bidrar like mye, så vil det si at det koster over 10.000,- pr mnd å ha en unge i dag....Noe som ikke er tilfelle.

(Barn under 18)

Må også legge til at det ikke er rettferdig at de som er alene forsørger der det ikke finnes en mor eller far, ikke får like mye i støtte, for da går staten inn å betaler minste bidrag.(barnepensjon)

De får med andre ord ingen avlastning verken sommerferie, juleferie, påskeferie eller i helgene.

De får ingen å dele store utgifter med, og burde hatt mer en de som har 2 foreldre.

Her snyter staten de for mange tusen kroner hver mnd..i snitt vil jeg tro 2.500,- til 3.000,-

Jeg har ved flere anledninger tilbyd han sommerjobb og små jobber som jeg har klart å skaffe gjennom min jobb, men han er ikke interesert... Han har ikke behov for de pengene.

Jeg sier ikke at man skal hjelpe ungene våre, men man må kunne sett krav hvis de skal ha hjelp, i mitt tilfelle hadde jeg forlangt at han skulle jobbe minimum 1 mnd hver sommer, da har han 2 mnd ferie, som er det dobbelt av det jeg har.

Men desverre er staten så blåøyd at nu kan barnet kreve og dermed er man umyndig gjordt.

VI rekruterer ungene vår til å bli avhengig av foreldre og staten..

Hilsen Frustrert

Jeg ville betalt 3000 kr i ditt tilfelle og sett om ungdommen fikk det krevd gjennom NAV.

Kanskje samvittigheten til ungdommen fikk noen tanker?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville betalt 3000 kr i ditt tilfelle og sett om ungdommen fikk det krevd gjennom NAV.

Kanskje samvittigheten til ungdommen fikk noen tanker?

Sønnen til mannen min gjorde det. Sendte søknad via NAV, fikk det innkrevet og krysset for null samvær.

Skrevet

Sønnen til mannen min gjorde det. Sendte søknad via NAV, fikk det innkrevet og krysset for null samvær.

Men hvor har far vært i alle årene da?

Jeg tviler på at en ungdom som har god kontakt med sin far, gjør dette bare sånn plutselig.

Og om det gjør det- så har vel far sviktet like mye i oppdragelsen som mor?

Dette gjør en ungdom for å "straffe" den som ikke har vært der tidligere i livet!

AnonymBruker
Skrevet

Men hvor har far vært i alle årene da?

Jeg tviler på at en ungdom som har god kontakt med sin far, gjør dette bare sånn plutselig.

Og om det gjør det- så har vel far sviktet like mye i oppdragelsen som mor?

Dette gjør en ungdom for å "straffe" den som ikke har vært der tidligere i livet!

Du kan tro det, men det er ikke sant.

Denne sønnen falt for fristelsen til å få over 5000 gratis kroner på kontoen hver måned. Han bodde hjemme hos mor, og nektet å betale henne noe for å bo hjemme.

Mor er bitter på far, og fortalte sønnen hvordan han skulle få mest mulig penger ut av faren sin i håp om å få en del av kaka selv.

Sønnen brukte pengene på festing og ferie, og etter ett år da bidraget ble borte så kom han til pappa og skulle ha penger til å betale gjeld...

Jeg ser at det er lett å trekke konklusjoner på et nettforum, men tro meg- dette er en svært betent langvarig sak. Det har ingenting å gjøre med en far som svikter; tvert imot. Det handler om grådighet og manipulasjon.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...