Gå til innhold

Orker ikke mer


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

I hvert tre fins det minst et råttent eple. Tragisk.

Skrevet

Hmm

Dette er ikke enkelt. Jeg synes du skal prøve å sortere dine egne følelser litt. Hva er det som er grunnen til at du misliker barnet ditt så sterkt? Kan du slite med å skille mellom eksen og barnet, slik at du overfører antipatier mot eksen på barnet? Har du en samboer som synes barnet er mest til bry, slik at du opplever at barnet blir kilde til konflikt? Det virker nesten som om du fremdeles er sint for at barnet i sin tid ble født. At barnemoren ikke tok abort er noe du burde ha forsonet deg med nå. Når du tydeligvis ikke har det lurer jeg på om det er her kilden til de negative følelsene dine overfor ungen ligger. (Jeg vet ikke, jeg bare spør)

Problemet her er ikke barnet, men at du ikke føler for barnet slik du bør gjøre. Det er altså du som er problemet, ikke ungen din. Jeg synes du skal være voksen nok til å prøve å finne ut hva som er grunnen til at du ikke føler som du skal for barnet. Det å kutte kontakten med ungen sin fordi man ikke liker ungen, og ikke vil ha kontakt mer, er veldig kontroversielt, og jeg tror ikke det vil være mulig for deg å gjøre det uten å oppleve at folk blir sjokkerte over deg. En slik avvising fra pappa kan sette dype sår i sinnet til et barn, og det er god grunn til å tro at familien din vil oppleve slik oppførsel fra deg som svært hjerteløs og egoistisk.

Jeg synes du skal snakke med fagfolk om dette, jeg tror du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser og finne ut hva det egentlig er du føler. Hva som er grunnen til at du føler som du gjør. Det kan sikkert familievernkontoret i kommunen hjelpe til med.

Skrevet
Hmm

Dette er ikke enkelt. Jeg synes du skal prøve å sortere dine egne følelser litt. Hva er det som er grunnen til at du misliker barnet ditt så sterkt? Kan du slite med å skille mellom eksen og barnet, slik at du overfører antipatier mot eksen på barnet? Har du en samboer som synes barnet er mest til bry, slik at du opplever at barnet blir kilde til konflikt? Det virker nesten som om du fremdeles er sint for at barnet i sin tid ble født. At barnemoren ikke tok abort er noe du burde ha forsonet deg med nå. Når du tydeligvis ikke har det lurer jeg på om det er her kilden til de negative følelsene dine overfor ungen ligger. (Jeg vet ikke, jeg bare spør)

Problemet her er ikke barnet, men at du ikke føler for barnet slik du bør gjøre. Det er altså du som er problemet, ikke ungen din. Jeg synes du skal være voksen nok til å prøve å finne ut hva som er grunnen til at du ikke føler som du skal for barnet. Det å kutte kontakten med ungen sin fordi man ikke liker ungen, og ikke vil ha kontakt mer, er veldig kontroversielt, og jeg tror ikke det vil være mulig for deg å gjøre det uten å oppleve at folk blir sjokkerte over deg. En slik avvising fra pappa kan sette dype sår i sinnet til et barn, og det er god grunn til å tro at familien din vil oppleve slik oppførsel fra deg som svært hjerteløs og egoistisk.

Jeg synes du skal snakke med fagfolk om dette, jeg tror du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser og finne ut hva det egentlig er du føler. Hva som er grunnen til at du føler som du gjør. Det kan sikkert familievernkontoret i kommunen hjelpe til med.

Veldig godt innlegg.

Skrevet

På en måte så skjønner eg ts. Altså han ville ikke ha barn, og nå er han presset fra samfunnet til å ha barnet. Barn er ikke alt i livet for alle.

Skrevet
Spøkelser fra fortiden/lausunger, kall det hva du vil...

Jeg er en 31 år gammel mann, som fikk ett barn med en dame for 6 år siden. Vi hadde egentlig ikke noe forhold, men kondomen sprakk og hun ble gravid. Jeg ba på mine knær om at hun ikke skulle beholde barnet. Men hun nektet, og gjorde som hun ville. Vi har som sagt ikke hatt noe forhold, og jeg er i ett trygt og stabilt forhold med ny dame. Vi har ungen annenhver helg fra fredag til søndag og en dag i uken. Samboeren (forloveden min) og barnet kommer godt overrens. Hun har også et barn fra før. Men jeg klarer ikke mer. Jeg orker ikke å ha noe med eksen lenger, og vil helst kutte all kontakt med barnet. Men dette kan jeg vel ikke gjøre, så jeg vil i allefall prøve å kutte ned på samværet. Men hvordan skal dette gå til uten at familien min kutter kontaktet totalt med meg?

...måtte litt tilbake til det opprinnelig innlegget...

Han skriver jo faktisk at han har normalt samvær med barnet og til og med at forloveden og barnet kommer godt overrens! Ser ikke ut til at forloveden sliter... Og er det uøskede barnet er kanskje selskap til forlovedens barn også....?! Rart innlegg... :riste:

Gjest nobilian
Skrevet
Trumfet inn i verden? Jeg må holde meg hardt i skinnet for å ikke få dette innlegget slettet, så jeg velger å bare riste på hodet, himle med øynene, for å så bli kvalm av det jeg leste her.

:kjempesinna:

***

Hvilke regel skal du støtte deg til for å få innlegget sletta?

Er det ikke et faktum at kvinnen kan velge bort et barn far ønsker og i motsatt fall bære fram et barn far ikke vil ha?

Er det ikke i åpningsinnlegget gjort oppmerksom på at dette er tilfellet i denne saken?

Er det ikke lov å stille spørsmål ved mors vurdering i forhold til barnets sannsynlige oppvekstvilkår?

Skrevet
***

Hvilke regel skal du støtte deg til for å få innlegget sletta?

Er det ikke et faktum at kvinnen kan velge bort et barn far ønsker og i motsatt fall bære fram et barn far ikke vil ha?

Er det ikke i åpningsinnlegget gjort oppmerksom på at dette er tilfellet i denne saken?

Er det ikke lov å stille spørsmål ved mors vurdering i forhold til barnets sannsynlige oppvekstvilkår?

Jeg måtte holde meg i skinnet så ikke JEG skrev noe så innlegget ble slettet, men det forstod du tydeligvis ikke.

Det er èn ting å trygle en dame om å ta abort, om å fjerne det liv hu bærer (som er ille nok), men en annen ting er å ha et farsfohold til barnet i årevis for å så kutte det ut.

Jeg syns TS fremstår som selvopptatt og utrolig umoden - til voksen mann å være.

Gjest nobilian
Skrevet
Jeg måtte holde meg i skinnet så ikke JEG skrev noe så innlegget ble slettet, men det forstod du tydeligvis ikke.

Det er èn ting å trygle en dame om å ta abort, om å fjerne det liv hu bærer (som er ille nok), men en annen ting er å ha et farsfohold til barnet i årevis for å så kutte det ut.

Jeg syns TS fremstår som selvopptatt og utrolig umoden - til voksen mann å være.

***

Nei, det forsto jeg ikke, jeg leste feil og oppfattet feil i farten.

Jeg har ikke sagt at det er ok å ha et farsforhold til barnet i årevis, for så å kutte det ut. Jeg har sagt det motsatte, at det ikke er ok.

Skjønner ikke hva du blir så sinna for.

Skrevet

Liker du ikke ditt barn?? eller barn generelt? Hva med din samboers barn? Skal du være en reservepappa for det barnet, mens du skal støte ditt eget barn fra deg??

Mange spørsmål her!

Jeg synes veldig synd i barnet, barn er god på å merke andres følelser!

Skrevet
***

Nei, det forsto jeg ikke, jeg leste feil og oppfattet feil i farten.

Jeg har ikke sagt at det er ok å ha et farsforhold til barnet i årevis, for så å kutte det ut. Jeg har sagt det motsatte, at det ikke er ok.

Skjønner ikke hva du blir så sinna for.

Da syns jeg du skal lese det opprinnelige innlegget ditt en gang til. Har du fortsatt problemer med å forstå?

Gjest Gjest_lady86_*
Skrevet
Hvordan skal jeg gjøre det uten å bli utstøtt fra familien min da?

Hmmm...det kommer nok ikke til å bli lett, men det har du jo skjønt...jeg tenker at det beste for barnet selvsagt er å ha kontakt med far, men hvis far ikke ønsker dette kan det gjøre vondt verre for barnet. Ungen din vil nok merke det i samværet. Det mest reale jeg mener du kan gjøre er å fortelle familien akkurat det du føler og tenker. dette må vell og merk gjøres på en fin måte hvor du snakker vennlig, rolig og forståelig. håper de kan forstå og respektere dine valg selv om de selv ville ha valgt annerledes...da det er best for ungen å ha kontakt med far kunne du kanskje ha kuttet ned samværet til en helg i mnd etc. og sett hvordan det går før du bryter all kontakt. Det kan hende at en angrer i etterkant, og da kan det være forsent å snu...ønsker deg lykke til!

Gjest nobilian
Skrevet
Da syns jeg du skal lese det opprinnelige innlegget ditt en gang til. Har du fortsatt problemer med å forstå?

***

Ja, på sett og vis, avhengig av hvordan du har lest det.

Om du har lest det med utgangspunkt i at ungen er 6 år, skjønner jeg at du blir sint.

Tar du med den biten hvor jeg opplyser at jeg misforsto ungen til å være 6 mnd, og leser meningene ut fra det, ser jeg ikke at det er noe der å bli sint for.

Dagsverste tråd for meg dette, ser ut til å lese for fort og svare på feil spørsmål; det endrer fortsatt ikke at jeg synes det er uansvarlig og egoistisk av en kvinne å bringe til verden et barn far ikke vil ha.

Skrevet
***

Dagsverste tråd for meg dette, ser ut til å lese for fort og svare på feil spørsmål; det endrer fortsatt ikke at jeg synes det er uansvarlig og egoistisk av en kvinne å bringe til verden et barn far ikke vil ha.

Hvis du ikke forstår at utsagn som det er uansvarlig og egoistisk av en kvinne å bringe til verden et barn far ikke vil ha og trumfet et barn til verden provoserer, så vet jeg ikke.

Du snakker som om dama her har lurt TS til å bli gravid. Når man har sex, så er det dessverre alltid en overhengende sjanse for å bli gravid til tross for prevensjon.

Jeg antar du er kjent med uttrykket "it takes 2 to tango". Det å presse ei jente til å ta abort er virkelig ikke det jeg assosierer med empatisk og voksen oppførsel.

Det jeg absolutt kan forstå, er at det trolig ikke er en drømmesituasjon for en mann å ikke ha kontroll om hvorvidt han skal bli far eller ikke, men så får man vel gjøre det beste ut av det når man likevel har vært voksen nok til å ha sex. Som 25 åring antar jeg at man er gammel nok til å vite hva følger av et samleie kan være.

Skrevet

uff, dette var tragisk lesning! Du ønsket ikke barnet i utgangspunktet, men tok allikevel i mot det og har vært der for det i 6 år. Og nå er du lei av det, og vil kaste det ut, som om det skulle være et tv du er lei av og trenger å kvitte deg med? jeg mener at NÅ er det for sent, nå må du gå løpet ut. Velger du å bryte med barnet, mener jeg at du fortjener pepper fra din familie og andre, da da det er en uetisk handling som påvirker et menneskeliv. Dersom ditt valg kan komme til å ødelegge ditt barns liv? Hva betyr det for deg? Du har ansvar for barnet, uavhengig av om du vil eller ikke. Vil du ikke, må du og barnet ta konsekvensene.

Velg din partner med omhu, sier bare jeg... *trist*

Skrevet
På en måte så skjønner eg ts. Altså han ville ikke ha barn, og nå er han presset fra samfunnet til å ha barnet. Barn er ikke alt i livet for alle.

Det er nesten som jeg begynner å lure på om ikke mannfok skjønner hvor barn kommer fra! Har man sex, er det alltid en risk..Barn er ikke alt i livet for alle, men de må jo for all del få tømme kuken..

Skrevet
Hvordan skal jeg gjøre det uten å bli utstøtt fra familien min da?

Har du tenkt på megling mellom deg og moren? Situasjonen virker tydeligvis veldig tung får deg. Kanskje det ville hjelpe meg en nøytral person som tar seg til ti å høre på dere begge to og komme til en løsning som virker "rettferdig" får dere begge.

Det ville jo være synd om du og barnet ditt mister kontakt pga at du og moren har et dårlig samarbeid. Jeg er redd du ville angre bittert vis du lar sjansen gå fra deg til å se barnet ditt vokse opp. Det er nok av pappaer som ikke vet de har barn eller blir holdt vekk fra ungene sine pga mødrene. Du burde være takknemelig får at du ikke er en av dem. vis du ikke er intresert i kontakt med ungen din foreslår jeg på det sterkeste sterelisering så du ikke setter deg selv i samme situasjon igjen.

Gjest nobilian
Skrevet
Hvis du ikke forstår at utsagn som det er uansvarlig og egoistisk av en kvinne å bringe til verden et barn far ikke vil ha og trumfet et barn til verden provoserer, så vet jeg ikke.

Du snakker som om dama her har lurt TS til å bli gravid. Når man har sex, så er det dessverre alltid en overhengende sjanse for å bli gravid til tross for prevensjon.

Jeg antar du er kjent med uttrykket "it takes 2 to tango". Det å presse ei jente til å ta abort er virkelig ikke det jeg assosierer med empatisk og voksen oppførsel.

***

Mulig det provoserer, det rokker ikke ved sannheten i utsagnet. Ethvert voksent menneske som ønsker å bringe barn inn i verden, burde foreta en vurdering av hvike "rammebetingelser" barnet vil få.

Valget en kvinne foretar på bakgrunn av disse vurderingene forteller mye om hvem hun har valgt å ta hensyn til - seg selv eller barnet.

Velger du å få barn med en narkoman, en som slår deg, en som gir klar beskjed om at han vil være fraværende eller en annen mannsperson som du vet ikke vil fungere som far - da har du satt dine egne ønsker over hensynet til barnet. Det er både uansvarlig og egoistisk.

Sånn er det med den saken, og det har ingenting å gjøre med hvem som brukte eller ikke brukte prevensjon.

Skrevet
***

Mulig det provoserer, det rokker ikke ved sannheten i utsagnet. Ethvert voksent menneske som ønsker å bringe barn inn i verden, burde foreta en vurdering av hvike "rammebetingelser" barnet vil få.

Valget en kvinne foretar på bakgrunn av disse vurderingene forteller mye om hvem hun har valgt å ta hensyn til - seg selv eller barnet.

Velger du å få barn med en narkoman, en som slår deg, en som gir klar beskjed om at han vil være fraværende eller en annen mannsperson som du vet ikke vil fungere som far - da har du satt dine egne ønsker over hensynet til barnet. Det er både uansvarlig og egoistisk.

Sånn er det med den saken, og det har ingenting å gjøre med hvem som brukte eller ikke brukte prevensjon.

Basert på dette så skulle jeg ikke blitt født jeg heller.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet
***

Mulig det provoserer, det rokker ikke ved sannheten i utsagnet. Ethvert voksent menneske som ønsker å bringe barn inn i verden, burde foreta en vurdering av hvike "rammebetingelser" barnet vil få.

Valget en kvinne foretar på bakgrunn av disse vurderingene forteller mye om hvem hun har valgt å ta hensyn til - seg selv eller barnet.

Velger du å få barn med en narkoman, en som slår deg, en som gir klar beskjed om at han vil være fraværende eller en annen mannsperson som du vet ikke vil fungere som far - da har du satt dine egne ønsker over hensynet til barnet. Det er både uansvarlig og egoistisk.

Sånn er det med den saken, og det har ingenting å gjøre med hvem som brukte eller ikke brukte prevensjon.

Jeg er helt enig. Har du som jente satt deg selv i en situasjon hvor du er så dum å får et barn med en som ikke vil bli far, så vet du jo selv hvordan det går.

Selvfølgelig hadde det vært best om faren tok ansvar for barnet.

men jeg kan på en måte forstå de som skygger unna. Ihvertfall når far ikke vil bli far i utgangspunktet.

Fryktelig situasjon for alle. Trist selvfølgelig for barnet, som alltid vil være taperen i denne situasjonen.

Noen burde ikke fått lov til å få barn. Det gjelder både kvinner og menn.

Bare knulle i vei å håpe på det beste.

Det kan få alvorlige konsekvenser.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...