Orker ikke mer

[Gjest Gjest]

Spøkelser fra fortiden/lausunger, kall det hva du vil...

Jeg er en 31 år gammel mann, som fikk ett barn med en dame for 6 år siden. Vi hadde egentlig ikke noe forhold, men kondomen sprakk og hun ble gravid. Jeg ba på mine knær om at hun ikke skulle beholde barnet. Men hun nektet, og gjorde som hun ville. Vi har som sagt ikke hatt noe forhold, og jeg er i ett trygt og stabilt forhold med ny dame. Vi har ungen annenhver helg fra fredag til søndag og en dag i uken. Samboeren (forloveden min) og barnet kommer godt overrens. Hun har også et barn fra før. Men jeg klarer ikke mer. Jeg orker ikke å ha noe med eksen lenger, og vil helst kutte all kontakt med barnet. Men dette kan jeg vel ikke gjøre, så jeg vil i allefall prøve å kutte ned på samværet. Men hvordan skal dette gå til uten at familien min kutter kontaktet totalt med meg?

[Gjest Gjest]

Du kan ikke være mye glad i ungen din..?

Hvordan familien din vil reagere kan jo ingen vite, eller har du kanskje luftet idèen for dem, og fått vite at de i så fall kutter kontakten?

Du høres utrolig egoistisk og lite ansvarsfull ut.

[Gjest Gjest]

Skal du la det gå ut over et uskyldig barn at du hadde sex med en dame du egentlig ikke liker!? Stakkars unge, tenk å være så liten og bli kuttet ut av sin egen pappa. Hvis familien din reagerer på dette, så har de all mulig grunn til det. Hvis du holder minst mulig kontakt med eksen, f.eks bare ved praktiske ting, henting og levering etc, så er det ikke mer enn du bør holde ut. Du er tross alt en voksen person, og har ansvar enten du vil eller ikke!

[Gjest TS]

Nei, jeg føler ikke så mye for barnet. Det har du helt rett i. Men er det noen andre i samfunnet bortsett fra min samboer som faktisk aksepterer det?

[Purple Basil]

Helt enig med gjest over meg!

Men kanskje like greit, da du umulig kan være noe godt forbilde for barnet ditt (j*vla egoistisk).

[Gjest TS]

Jeg skrev ikke her for å få kjeft, bare så det er sagt. Burde skjønt det egentlig, KVINNEguiden. Men fant ikke noe annet sted å skrive.

[Purple Basil]

Jeg skrev ikke her for å få kjeft, bare så det er sagt. Burde skjønt det egentlig, KVINNEguiden. Men fant ikke noe annet sted å skrive.

Greier du å gå fra ungen din, så bør du tåle å få "kjeft" også.

[Pjukset]

Nei, jeg føler ikke så mye for barnet. Det har du helt rett i. Men er det noen andre i samfunnet bortsett fra min samboer som faktisk aksepterer det?

Hvordan er det mulig å ikke føle noe for sitt eget barn? Da hadde det vært bedre for barnet om du holdt deg unna fra dag 1, og ikke trekker deg unna nå som han kjenner deg som sin pappa.

Jeg vemmes av din umodenhet og egoisthet, tror du skal slite med å finne aksept for at du ønsker å kutte ut ditt eget barn

[Pjukset]

Jeg skrev ikke her for å få kjeft, bare så det er sagt. Burde skjønt det egentlig, KVINNEguiden. Men fant ikke noe annet sted å skrive.

Du hadde nok fått kjeft om du skrev på noe som het MANNSguiden også. Du kan jo prøve å tenke deg hvordan du selv ville følt som liten gutt hvis pappaen din ikke ville ha noe med deg å gjøre.

[fløtepia]

hvorfor greier du ikke mer?

Shit happens noen ganger, og man må egnetlig bare gjøre det beste utav situasjonen.. prøve å snu det om til noe bedre. kan skjønne at det er litt vanskelig siden barnet ikke var ønsket, men man må nesten bare bite seg i det. vil du kutte kontakten med barnet og eksen så må du nesten tåle å få kjeft og bli sett litt ned på eller hva jeg skal kalle det.

Ønsker deg lykke til i alle fall, med hva enn du bestemmer deg for. men jeg håper selvfølgelig at du velger å holde kontakten med barnet.. det er tross alt ikke dens feil at kondomet sprakk.

[Gjest fisk]

Jeg tror at barnet har det bedre uten deg som sitter med sånne følelser. Snakk med mora om å la hennes nye adoptere, om hun har en mann. Eller si fra deg foreldreansvar og slutt å ha samvær.

[Gjest TS]

Hvordan skal jeg gjøre det uten å bli utstøtt fra familien min da?

[Pjukset]

Hvordan skal jeg gjøre det uten å bli utstøtt fra familien min da?

Det tror jeg er umulig.

[fløtepia]

du kan nok ikke forvente at det blir jubel og basar hjemme hos deg da.. men du kan jo prøve å forklare situasjonen? hvordan du føler det og hvorfor du handler slik som du gjør osv..

[Gjest WildRider]

Hvordan skal jeg gjøre det uten å bli utstøtt fra familien min da?

Hvis du ikke ville ha barnet i det hele tatt, hvorfor tok du samvær fra første stund da? Hvorfor lot du familien din bli kjent med barnet, lot dem elske det og bli kjent med det? Dette er tydeligvis ingenting du kom til å tenke på i går først, du skrev selv at du tigget henne om å ta abort. Du ville ikke ha barnet den gangen allerede, men nå 6 år etter at barnet har fått innpass og blitt elsket og aksepert av familien din, etter at barnet ser på DEG som sin pappa og elsker deg høyt for det, nå skal du kvitte deg med det? Beklager, men du må forstå at familien din kommer ikke til å hverken akseptere eller like dette, du skulle tenkt på dette for 6 år siden og brent alle broer da. Du får nesten bare ta ansvar og holde ut dette her, vil du ikke ha kontakt med moren så får du snakke med henne og ordne det slik at du leverer og henter barnet på skolen, alle meldinger går i form av brev eller hva du enn vil ha det som.

[Pjukset]

Jeg tror ikke du fatter hva slags effekt dette vil ha på barnet, jeg blir helt satt ut over at du ikke forstår det.

[BlåHimmel]

Du vil støte ut en seksåring fra din familie, men samtidig vil du ikke risikere å selv bli utstøtt fra samme familie pga dette?

Uansett hvordan du snur og vender på det, så må du tåle "kjeft" når du tydeligvis ikke har evnen til å se dette fra barnets synsvinkel.

Edit: feil sitat

Endret 25. desember 2008 av BlåHimmel

[Thomasine]

I alle dager!!! Bare tittelen på tråden får meg til å vemmes...

Du orker ikke mere? Og blir fornærmet og grinete fordi vi (mange av oss sikkert mammaer!) ikke klarer å akseptere hva du ønsker å gjøre mot din sønn gjennom 6 år?!

Og det du er redd for er å bli utstøtt fra din familie samtidig som du selv vil utstøte en 6-åring?

Jeg mener helt seriøst at du bør kontakte noen kyndige å snakke med.

Her inne kommer du nok til å få liten støtte for det valget du ønsker å ta...

Skal din sønn lide for at DU og eksen har problemer dere ikke klarer å løse?!

Voks opp!! Og om samboeren din er enig i ditt valg sier det mye om henne også...

God Jul til sønnen din!

[Gjest Gjest]

Regner med at du har vanlig samvær. Hvis det er eksen som er problemet kunne du jo ha fått endret avtalen slik at du henter barnet torsdag i barnehagen og leverer barnet mandag. Slik slipper du å se eksen. Skjønner at det er vanskelig med en eks som henger i gjen i veggene. Men sønnen din fortjener mer enn at du lar det ødlegge for at du binder deg til han.

[Gjest TS]

Hvor har dere at det er en sønn fra?

Takk til dere for tilbakemeldinger. Jeg skal nok få ordnet dette på et vis.

Per-Gunnar