Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

[Fibula]

Hvorfor mener legen din at det ikke er nødvendig å utrede deg? Hvis du har nedsatt almenntilstand over tid, og legen din ikke finner noe galt med deg, så bør han sende deg til videre undersøkelse.

Og så lenge du ber han om henvisning, så har han faktisk ikke lov til å si nei, selv om han mener det er unødvendig.

Den vanlige fastlegen min har permisjon og dermed kjenner ikke denne nye meg så godt. Jeg har vært utmattet i to år nå, og har hele tiden tenkt at jeg snart blir frisk og utredning derfor ikke er nødvendig. Innser nå at dette tar tid, har ikke blitt noe bedre i løpet av de to årene. Har vel ikke gitt nok uttrykk for hvor dårlig jeg er til legen kanskje?

Dessuten er det tydelig at denne legen ikke vet så mye om ME/utmattelse så da er det litt vanskelig å få en god kommunikasjon. Men, skal be om henvisning neste gang. Takk for tips!

[Pjukset]

Den vanlige fastlegen min har permisjon og dermed kjenner ikke denne nye meg så godt. Jeg har vært utmattet i to år nå, og har hele tiden tenkt at jeg snart blir frisk og utredning derfor ikke er nødvendig. Innser nå at dette tar tid, har ikke blitt noe bedre i løpet av de to årene. Har vel ikke gitt nok uttrykk for hvor dårlig jeg er til legen kanskje?

Dessuten er det tydelig at denne legen ikke vet så mye om ME/utmattelse så da er det litt vanskelig å få en god kommunikasjon. Men, skal be om henvisning neste gang. Takk for tips!

Hvis noen har tatt over for fastlegen din pga permisjon så vil jo denne legen ha full innsikt i journalen din. Nei det er viktig å gi uttrykk for hvordan du har det, og gi aldri opp - mange leger får en til å føle seg som hypokonder. Det må man bare prelle av seg og ikke gi opp. Men som sagt, det skal mye til for få diagnosen ME, så i første omgang ville jeg bedt om en tur til indremedsiner.

Masse lykke til

[Fibula]

Hvis noen har tatt over for fastlegen din pga permisjon så vil jo denne legen ha full innsikt i journalen din. Nei det er viktig å gi uttrykk for hvordan du har det, og gi aldri opp - mange leger får en til å føle seg som hypokonder. Det må man bare prelle av seg og ikke gi opp. Men som sagt, det skal mye til for få diagnosen ME, så i første omgang ville jeg bedt om en tur til indremedsiner.

Masse lykke til

Takk for det

Jeg er ikke så opptatt av å få diagnosen ME. Jeg har hele tiden ansett meg som for frisk til det. Men, når det tar så lang tid og ingen bedring kommer, synes jeg det er på tide å undersøke litt mer.

Jeg jobber 80%, er 20% sykmeldt og i følge legen min skal man være 50% redusert for å få ME-diagnosen. Men, egentlig er jeg mer redusert enn jobbprosenten tilsier. Jobbe er jo så og si det eneste jeg gjør, og jeg er ganske flink til å presse meg. Det er derfor jeg ble dårlig i utgangspunktet.

[Pjukset]

Takk for det

Jeg er ikke så opptatt av å få diagnosen ME. Jeg har hele tiden ansett meg som for frisk til det. Men, når det tar så lang tid og ingen bedring kommer, synes jeg det er på tide å undersøke litt mer.

Jeg jobber 80%, er 20% sykmeldt og i følge legen min skal man være 50% redusert for å få ME-diagnosen. Men, egentlig er jeg mer redusert enn jobbprosenten tilsier. Jobbe er jo så og si det eneste jeg gjør, og jeg er ganske flink til å presse meg. Det er derfor jeg ble dårlig i utgangspunktet.

Nå vet ikke jeg hva du har blitt sjekket for av legen din, men det at du er sliten kan komme komme av veldig mye annet. Jeg tipper indremedisineren finner ut av det hvis det er noe, Eriksen var veeeeldig grundig

Lytt til kroppen din, blir du værre av å jobbe så trapp heller ned litt. Jeg tvang meg selv på jobb selv altfor lenge, det endte med at jeg kollapsa på jobb, og etter det har senga vært min venn.

Hvis du føler deg mer redusert enn jobbprosenten, så få ned jobbprosenten

[Fibula]

Nå vet ikke jeg hva du har blitt sjekket for av legen din, men det at du er sliten kan komme komme av veldig mye annet. Jeg tipper indremedisineren finner ut av det hvis det er noe, Eriksen var veeeeldig grundig

Lytt til kroppen din, blir du værre av å jobbe så trapp heller ned litt. Jeg tvang meg selv på jobb selv altfor lenge, det endte med at jeg kollapsa på jobb, og etter det har senga vært min venn.

Hvis du føler deg mer redusert enn jobbprosenten, så få ned jobbprosenten

Det er nok lurt å få sjekket ut uansett ja, det kan jo som du sier være noe annet også. Har tatt en del blodprøver, men tror det er lurt å gjøre det litt mer systematisk.

Kollapse på jobb høres ikke ut som en god opplevelse. Jeg hadde håpet jeg skulle bli bedre når jeg reduserte med 20%, men det holder tydeligvis ikke. Men, vet ikke om jeg har samvittighet til å bli mer sykmeldt, vil jo gjerne være en god arbeidstaker! Har bare vært ansatt ett år også, så føler at jeg må rettferdigjøre at det var et godt valg å velge meg til jobben. Vanskelig!

[Pjukset]

Det er nok lurt å få sjekket ut uansett ja, det kan jo som du sier være noe annet også. Har tatt en del blodprøver, men tror det er lurt å gjøre det litt mer systematisk.

Kollapse på jobb høres ikke ut som en god opplevelse. Jeg hadde håpet jeg skulle bli bedre når jeg reduserte med 20%, men det holder tydeligvis ikke. Men, vet ikke om jeg har samvittighet til å bli mer sykmeldt, vil jo gjerne være en god arbeidstaker! Har bare vært ansatt ett år også, så føler at jeg må rettferdigjøre at det var et godt valg å velge meg til jobben. Vanskelig!

Ja det er denne samvittigheten da. Jeg ble faktisk syk 5 mnd etter jeg begynte i ny jobb, og det var vel veldig mye det som gjorde at jeg pressa meg. Man vi jo være flink, og føle at man er en god ansatt. Men vi har faktisk bare èn kropp, og den må vi ta vare på. Sykdom kan ramme hvem som helst og når som helst, og man skal ikke ha dårlig samvittighet når det inntreffer en. Jeg opplevde at sjefen ikke en gang trodde på meg da jeg først ble syk, herlige greier. Men jeg har endelig innsett at helse først - alt annet etterpå.

For min del var det en lang prosess å akseptere at jeg var syk, følte meg ubrukelig som menneske, skyldfølelse for jobb, venner og familie. Men nå har jeg forstått at jeg ikke er Bionic Woman, og syns det er "greit" å bruke 2 år på å bli 100% frisk, fremfor å leve resten av livet som et "vrak".

[Fibula]

Ja det er denne samvittigheten da. Jeg ble faktisk syk 5 mnd etter jeg begynte i ny jobb, og det var vel veldig mye det som gjorde at jeg pressa meg. Man vi jo være flink, og føle at man er en god ansatt. Men vi har faktisk bare èn kropp, og den må vi ta vare på. Sykdom kan ramme hvem som helst og når som helst, og man skal ikke ha dårlig samvittighet når det inntreffer en. Jeg opplevde at sjefen ikke en gang trodde på meg da jeg først ble syk, herlige greier. Men jeg har endelig innsett at helse først - alt annet etterpå.

For min del var det en lang prosess å akseptere at jeg var syk, følte meg ubrukelig som menneske, skyldfølelse for jobb, venner og familie. Men nå har jeg forstått at jeg ikke er Bionic Woman, og syns det er "greit" å bruke 2 år på å bli 100% frisk, fremfor å leve resten av livet som et "vrak".

Kloke ord Pjusket, mye sant i det du skriver. Det får meg til å tenke. Du har helt rett i at det er en lang prosess å akseptere at man er syk. Jeg har vel ikke fullt ut akseptert det enda. Det synes jo ikke utad, det er ingen som merker noe på jobb.

Jeg har jo heller ingen garanti for at jeg blir bedre med mer sykmelding. Blir jo bare liggende på sofaen og gjøre ingenting. Føler meg ubrukelig og lat. Så lenge jeg kan presse meg på jobb føler jeg meg på en måte friskere fordi jeg fungerer (på ett vis). Men, ikke så morsomt å være på jobb og egentlig ikke orke å gjøre noe og atpå til nesten grue meg til å dra hjem, fordi det også er slitsomt. Hm, dette ser ikke bra ut når jeg skriver det, men ikke alle dager er like ille.

Må nok litt inn i tenkeboksen før jeg skal til legen igjen senere i måneden.

Gjør du noe konkret for å bli bedre, eller er det hvile som er tingen for deg nå?

[Pjukset]

Kloke ord Pjusket, mye sant i det du skriver. Det får meg til å tenke. Du har helt rett i at det er en lang prosess å akseptere at man er syk. Jeg har vel ikke fullt ut akseptert det enda. Det synes jo ikke utad, det er ingen som merker noe på jobb.

Jeg har jo heller ingen garanti for at jeg blir bedre med mer sykmelding. Blir jo bare liggende på sofaen og gjøre ingenting. Føler meg ubrukelig og lat. Så lenge jeg kan presse meg på jobb føler jeg meg på en måte friskere fordi jeg fungerer (på ett vis). Men, ikke så morsomt å være på jobb og egentlig ikke orke å gjøre noe og atpå til nesten grue meg til å dra hjem, fordi det også er slitsomt. Hm, dette ser ikke bra ut når jeg skriver det, men ikke alle dager er like ille.

Må nok litt inn i tenkeboksen før jeg skal til legen igjen senere i måneden.

Gjør du noe konkret for å bli bedre, eller er det hvile som er tingen for deg nå?

Jeg vet akkurat hvordan du har det Jeg ble i utgangspunktet syk etter å ha blitt eksponert for muggsopp (noe som har resultert i kronisk utmattelse), så jeg har gjort alt jeg kan for å prøve å bli frisk fra hovedproblemet. Dvs avgiftningskurer, medisinkurer, anti-sopp diett, hvile, akupunktur, homeopati, i grunn alt. Selve utmattelsen er det lite å gjøre med. Som sagt i tidligere innlegg så har jeg et lavt d-vitamin nivå som blir behandlet, men om det vil ha noe effekt på utmattelsen vet vi ikke før det har gått noen mnd. Det vil trolig hjelpe på muskelsmertene, men trolig ikke på hovedsymptomene. Men hvem vet?

Nå er det ikke noe mer legene kan gjøre for meg, så eneste jeg kan gjøre er å hvile. Prøvene viser fortsatt at soppen "herjer" i blodet, så jeg kan ikke gjøre annet enn å ta tida til hjelp, medisinsk sett så står legene fast. Mitt håp er at mine "ME symptomer" forsvinner når soppen forsvinner, men jeg har visst skjønt på legene at det er som å tro på julenissen. Men jeg velger å tro litt på julenissen

Har du vært dårlig helt siden du fikk kyssesyken eller? Jeg hører jo at mange som som sliter med utmattelse blir friske av så mye "rart" (trenger ikke være ME). Ei jeg hørte om ble mye bedre av å gå på anti-candida diett, ei ble mye bedre av tarmrens osv.

Men jeg syns det var en stor lettelse å bli "tatt over" av en indremedisiner, det er godt å vite at ingenting blir "glemt"

Da de som behandlet meg sa i mars: "Du må nok regne med at du ihvertfall ikke kan jobbe mer resten av året", så holdt jeg på å le meg ihjel. Var dem gale? I august så begynte det å gå opp for meg at det var en skummel sannhet, og i november begynte jeg å akseptere at det var slettes ikke sikkert at det ble noe jobbing i hele 2009 og kanskje ikke i 2010 heller.

Men på en rar måte så føler jeg meg sterkere mentalt som har klart å komme til den konklusjonen. Det krever styrke å innse at man er svak. Og selv om jeg tidvis får panikk over hvordan i pokker jeg skal klare meg økonomisk når NAV skal "lønne" meg, så har jeg en mer avslappet holdning til alt. Man får ting satt i perspektiv når man ligger i en pøl på sofaen i lang tid, ting som var viktig før er ikke så viktig lenger, og man får et nytt syn på ting.

Det er aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe, og jeg har urokkelig tro på at alt ordner seg

[Fibula]

Jeg vet akkurat hvordan du har det Jeg ble i utgangspunktet syk etter å ha blitt eksponert for muggsopp (noe som har resultert i kronisk utmattelse), så jeg har gjort alt jeg kan for å prøve å bli frisk fra hovedproblemet. Dvs avgiftningskurer, medisinkurer, anti-sopp diett, hvile, akupunktur, homeopati, i grunn alt. Selve utmattelsen er det lite å gjøre med. Som sagt i tidligere innlegg så har jeg et lavt d-vitamin nivå som blir behandlet, men om det vil ha noe effekt på utmattelsen vet vi ikke før det har gått noen mnd. Det vil trolig hjelpe på muskelsmertene, men trolig ikke på hovedsymptomene. Men hvem vet?

Nå er det ikke noe mer legene kan gjøre for meg, så eneste jeg kan gjøre er å hvile. Prøvene viser fortsatt at soppen "herjer" i blodet, så jeg kan ikke gjøre annet enn å ta tida til hjelp, medisinsk sett så står legene fast. Mitt håp er at mine "ME symptomer" forsvinner når soppen forsvinner, men jeg har visst skjønt på legene at det er som å tro på julenissen. Men jeg velger å tro litt på julenissen

Har du vært dårlig helt siden du fikk kyssesyken eller? Jeg hører jo at mange som som sliter med utmattelse blir friske av så mye "rart" (trenger ikke være ME). Ei jeg hørte om ble mye bedre av å gå på anti-candida diett, ei ble mye bedre av tarmrens osv.

Men jeg syns det var en stor lettelse å bli "tatt over" av en indremedisiner, det er godt å vite at ingenting blir "glemt"

Da de som behandlet meg sa i mars: "Du må nok regne med at du ihvertfall ikke kan jobbe mer resten av året", så holdt jeg på å le meg ihjel. Var dem gale? I august så begynte det å gå opp for meg at det var en skummel sannhet, og i november begynte jeg å akseptere at det var slettes ikke sikkert at det ble noe jobbing i hele 2009 og kanskje ikke i 2010 heller.

Men på en rar måte så føler jeg meg sterkere mentalt som har klart å komme til den konklusjonen. Det krever styrke å innse at man er svak. Og selv om jeg tidvis får panikk over hvordan i pokker jeg skal klare meg økonomisk når NAV skal "lønne" meg, så har jeg en mer avslappet holdning til alt. Man får ting satt i perspektiv når man ligger i en pøl på sofaen i lang tid, ting som var viktig før er ikke så viktig lenger, og man får et nytt syn på ting.

Det er aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe, og jeg har urokkelig tro på at alt ordner seg

Det er nok viktig å tro på at det ordner seg til slutt! Flott at du klarer å være optimistisk

Sterk melding å få at du ikke kunne jobbe mer allerede i mars! Men, samtidig godt å bli tatt på alvor kanskje? At du faktisk var ordentlig syk. Jeg føler meg litt som en hypokonder når jeg går til legen for å få mine 20% sykmelding. Du er tydeligvis veldig sensitiv for muggsopp siden du er blitt så ekstremt plaget?

Det var ikke kyssesyken som var utløsende for min utmattelse. Hadde kyssesyken for ca 20 år siden (er nok litt eldre enn deg) og har egentlig hanglet siden det og strevd med lavt energinivå. Utløsende for utmattelsen var for store anstrengelser over lang tid uten å lytte til kroppen. Til slutt kom jeg meg knapt hjem fra jobb.

Det er også en grunn til at jeg ikke tror jeg har ME, den er vel oftest virusutløst. Det hersker jo litt begrepsuklarhet med hensyn til forskjellen/likeheten på ME og Kronisk utmattelsessyndrom. Ser jo at jeg har en del symptomer som ømfintlighet for lyd, for mye bevegelser, glemsomhet og konsentrasjonssvikt bl.a.

Har prøvd candidadiett, noe jeg bare ble verre av. Kroppen tålte ikke olivenbladekstraktkapslene jeg tok for å drepe soppen. At jeg ikke hadde candida gjorde vel ikke saken bedre. Har også prøvd akupunktur uten hell, eller har kansje ikke holdt på lenge nok.

Det som har hjulpet best var ett 1 ukes opphold på Mesnali der de har Ayurvedisk behandling. En periode etter jeg hadde vært der følte jeg meg faktisk nesten helt bra! Dessverre tror jeg jobbskifte og flytting var for store påkjenninger til at bedringen vedvarte. Vurderer ett nytt opphold, men det er dyrt!

[Pjukset]

Det er nok viktig å tro på at det ordner seg til slutt! Flott at du klarer å være optimistisk

Sterk melding å få at du ikke kunne jobbe mer allerede i mars! Men, samtidig godt å bli tatt på alvor kanskje? At du faktisk var ordentlig syk. Jeg føler meg litt som en hypokonder når jeg går til legen for å få mine 20% sykmelding. Du er tydeligvis veldig sensitiv for muggsopp siden du er blitt så ekstremt plaget?

Det var ikke kyssesyken som var utløsende for min utmattelse. Hadde kyssesyken for ca 20 år siden (er nok litt eldre enn deg) og har egentlig hanglet siden det og strevd med lavt energinivå. Utløsende for utmattelsen var for store anstrengelser over lang tid uten å lytte til kroppen. Til slutt kom jeg meg knapt hjem fra jobb.

Det er også en grunn til at jeg ikke tror jeg har ME, den er vel oftest virusutløst. Det hersker jo litt begrepsuklarhet med hensyn til forskjellen/likeheten på ME og Kronisk utmattelsessyndrom. Ser jo at jeg har en del symptomer som ømfintlighet for lyd, for mye bevegelser, glemsomhet og konsentrasjonssvikt bl.a.

Har prøvd candidadiett, noe jeg bare ble verre av. Kroppen tålte ikke olivenbladekstraktkapslene jeg tok for å drepe soppen. At jeg ikke hadde candida gjorde vel ikke saken bedre. Har også prøvd akupunktur uten hell, eller har kansje ikke holdt på lenge nok.

Det som har hjulpet best var ett 1 ukes opphold på Mesnali der de har Ayurvedisk behandling. En periode etter jeg hadde vært der følte jeg meg faktisk nesten helt bra! Dessverre tror jeg jobbskifte og flytting var for store påkjenninger til at bedringen vedvarte. Vurderer ett nytt opphold, men det er dyrt!

Jeg er faktisk ikke allergisk mot muggsopp, men siden jeg er allergisk mot gjær så kan det være en forklaring på min reaksjon (kryssallergi). Men det skal sies at det var heftige mengder med muggsopp og særlig mye av den astma og allergifremkallende typen som ble funnet. Samboeren ble også dårlig, bare ikke i den grad jeg ble.

Jeg oppsøkte faktisk homeopat før jeg oppsøkte lege, har alltid hatt god erfaring med homeopater og dårlig med leger. Heldigvis jobbet han på en klinikk hvor de har både fastlege, akupunkturer og det meste. Så sånn sett så har jeg vært heldig som har funnet en lege som forstår alvoret og tar meg seriøst, og som er åpen for alternativ behandling (for det er det jaggu ikke alle leger som er).

Hvor lenge gikk du på candidadietten? Jeg ble også MYE værre i begynnelsen, og særlig da jeg tok olivenblad ekstrakt. Men dette er pga sopp som dør ut, og for min del så roet det seg etter noen uker, dette er visst helt vanlig. Men det er jo liten vits i å ta olivenblad ekstrakt hvis man ikke har overflod av gjærsopp/muggsopp? Jeg sliter med at muggsoppen dør ut nå og da. Dette er selvsagt bra, men når det skjer, så frigjrøes det giftstoffer som jeg reagerer kraftig på. Havnet på akutten pga det, kroppen havna i et slags allergisjokk.

Jeg tok tarm/nyre/blod/leverrens også, jeg ble seriøst dårlig under deler av prosessen, men jeg ble advart på forhånd at det måtte jeg forvente.

Jeg kan for lite om ME, jeg vet at man kan få det som følge av virusinfeksjoner, eksponering av muggsopp etc. Men så har man noe som heter Nevrasteni (?) som er de samme symptomene, men har en mer psykisk årsak. (jeg håper ikke jeg har misforstått helt). Noe jeg er helt sikker på, er at psyke og fysisk helse alltid henger sammen. Jeg har også erfart at endringer som jobbskifte, flytting kan få en kropp som allerede er i ubalanse til å tippe over. Dessverre er vi ikke alltid selv klar over at kroppen vår er i ubalanse, vi bare "tar oss sammen" og peiser på. Vi skal jo være flinke Så du har nok helt rett i det du sier!

Jeg går i tillegg til en fysioterapeut som har spesialisert seg i psykomotorikk (var forøvrig han som hjalp meg å akseptere at jeg var syk, jeg vet med hånden på hjertet ikke hva jeg skulle gjort uten hans hjelp).

Ayurvedisk behandling, hva går det ut på?

Men det kan jo være at du har ME som følge av kyssesyken, men at symptomene dine har blitt værre fordi du har presset for hardt på? Det finnes jo mange grader av ME, noen har den lett, andre har den svært alvorlig.

Uansett hva som feiler en så er det ihvertfall greit å vite hva det er.

Jeg sliter den dag i dag med å nå igjennom til venner om helsetilstanden, det er som å snakke til en vegg til de fleste av dem. *argh*

Jeg er forøvrig 32 år

[Fibula]

Jeg er faktisk ikke allergisk mot muggsopp, men siden jeg er allergisk mot gjær så kan det være en forklaring på min reaksjon (kryssallergi). Men det skal sies at det var heftige mengder med muggsopp og særlig mye av den astma og allergifremkallende typen som ble funnet. Samboeren ble også dårlig, bare ikke i den grad jeg ble.

Jeg oppsøkte faktisk homeopat før jeg oppsøkte lege, har alltid hatt god erfaring med homeopater og dårlig med leger. Heldigvis jobbet han på en klinikk hvor de har både fastlege, akupunkturer og det meste. Så sånn sett så har jeg vært heldig som har funnet en lege som forstår alvoret og tar meg seriøst, og som er åpen for alternativ behandling (for det er det jaggu ikke alle leger som er).

Hvor lenge gikk du på candidadietten? Jeg ble også MYE værre i begynnelsen, og særlig da jeg tok olivenblad ekstrakt. Men dette er pga sopp som dør ut, og for min del så roet det seg etter noen uker, dette er visst helt vanlig. Men det er jo liten vits i å ta olivenblad ekstrakt hvis man ikke har overflod av gjærsopp/muggsopp? Jeg sliter med at muggsoppen dør ut nå og da. Dette er selvsagt bra, men når det skjer, så frigjrøes det giftstoffer som jeg reagerer kraftig på. Havnet på akutten pga det, kroppen havna i et slags allergisjokk.

Jeg tok tarm/nyre/blod/leverrens også, jeg ble seriøst dårlig under deler av prosessen, men jeg ble advart på forhånd at det måtte jeg forvente.

Jeg kan for lite om ME, jeg vet at man kan få det som følge av virusinfeksjoner, eksponering av muggsopp etc. Men så har man noe som heter Nevrasteni (?) som er de samme symptomene, men har en mer psykisk årsak. (jeg håper ikke jeg har misforstått helt). Noe jeg er helt sikker på, er at psyke og fysisk helse alltid henger sammen. Jeg har også erfart at endringer som jobbskifte, flytting kan få en kropp som allerede er i ubalanse til å tippe over. Dessverre er vi ikke alltid selv klar over at kroppen vår er i ubalanse, vi bare "tar oss sammen" og peiser på. Vi skal jo være flinke Så du har nok helt rett i det du sier!

Jeg går i tillegg til en fysioterapeut som har spesialisert seg i psykomotorikk (var forøvrig han som hjalp meg å akseptere at jeg var syk, jeg vet med hånden på hjertet ikke hva jeg skulle gjort uten hans hjelp).

Ayurvedisk behandling, hva går det ut på?

Men det kan jo være at du har ME som følge av kyssesyken, men at symptomene dine har blitt værre fordi du har presset for hardt på? Det finnes jo mange grader av ME, noen har den lett, andre har den svært alvorlig.

Uansett hva som feiler en så er det ihvertfall greit å vite hva det er.

Jeg sliter den dag i dag med å nå igjennom til venner om helsetilstanden, det er som å snakke til en vegg til de fleste av dem. *argh*

Jeg er forøvrig 32 år

Jeg gikk faktisk på candidadietten i et halvt år! Hadde kronisk underlivssopp som skulle kureres med dietten. Ble overhodet ikke bedre og i ettertid har jeg skjønt at kroppen ikke hadde krefter til å bli bra av soppen på det tidspunktet. Det forsvant av seg selv for et halvt år siden så noen lyspunkter er det.

Jeg har også gått til homeopat i mange år. Det var hun som foreslo candida-dietten. Tok også hårmineralanalyse hos henne. Resultatene derfra sa klart fra om utmattelse, men jeg tok det ikke alvorlig på det tidspunktet siden jeg følte meg for bra til det. Ble imidlertid ikke bedre av mineralene jeg skulle ta.

Aurveda er en gammel indisk behandlingsmetode. Egentlig en hel livsstil, og jeg synes den har mye bra for seg. På senteret var det oljemassasje, utrensing, kostholdsveiledning og hvile. Det ble lagt stor vekt på hvile faktisk. Bedringen skulle komme etterhvert ikke i uka man var der. Derfor var det viktig å ta det med ro i ettertid. Lenker Mesnali og Ayurveda

Jeg er ca 10 år eldre enn deg

[Pjukset]

Jeg gikk faktisk på candidadietten i et halvt år! Hadde kronisk underlivssopp som skulle kureres med dietten. Ble overhodet ikke bedre og i ettertid har jeg skjønt at kroppen ikke hadde krefter til å bli bra av soppen på det tidspunktet. Det forsvant av seg selv for et halvt år siden så noen lyspunkter er det.

Jeg har også gått til homeopat i mange år. Det var hun som foreslo candida-dietten. Tok også hårmineralanalyse hos henne. Resultatene derfra sa klart fra om utmattelse, men jeg tok det ikke alvorlig på det tidspunktet siden jeg følte meg for bra til det. Ble imidlertid ikke bedre av mineralene jeg skulle ta.

Aurveda er en gammel indisk behandlingsmetode. Egentlig en hel livsstil, og jeg synes den har mye bra for seg. På senteret var det oljemassasje, utrensing, kostholdsveiledning og hvile. Det ble lagt stor vekt på hvile faktisk. Bedringen skulle komme etterhvert ikke i uka man var der. Derfor var det viktig å ta det med ro i ettertid. Lenker Mesnali og Ayurveda

Jeg er ca 10 år eldre enn deg

Oj, 6 mnd er en god stund! Har du prøvd bioresonans? Homeopaten jeg gikk til i trondheim drev med det, og jeg fikk utrolig utbytte av det. Tenker litt på om jeg skal prøve det igjen nå, men lommeboka orker ikke mer.

Hm, dette må jeg lese om, jeg syns slike ting er veldig interessant!

Oj, vi er med andre ord to ungjenter

[Fibula]

Oj, 6 mnd er en god stund! Har du prøvd bioresonans? Homeopaten jeg gikk til i trondheim drev med det, og jeg fikk utrolig utbytte av det. Tenker litt på om jeg skal prøve det igjen nå, men lommeboka orker ikke mer.

Hm, dette må jeg lese om, jeg syns slike ting er veldig interessant!

Oj, vi er med andre ord to ungjenter

Helt klart ungjenter ja

Har ikke prøvd bioresonans. Har ikke orket å prøve ny behandling på en stund, synes det går så mye penger og resultatet er usikkert. Skal prøve mer behandling i løpet av 2009, men har ikke funnet ut hva enda. Første skritt nå er utredning, så får vi se hva som kommer.

Har forøvrig også en veldig flink fysioterapeut. Hun viderutdanner seg innen osteopati og er veldig interessert i utmattelsessyndrom og utbrenthet. Hun er en god støtte for meg og er veldig forståelsesfull.

Nå kaller sengen. Prøver å være flink å legge meg tidlig, så jeg ikke bruker opp energien på å sitte oppe om natta.

[Pjukset]

Helt klart ungjenter ja

Har ikke prøvd bioresonans. Har ikke orket å prøve ny behandling på en stund, synes det går så mye penger og resultatet er usikkert. Skal prøve mer behandling i løpet av 2009, men har ikke funnet ut hva enda. Første skritt nå er utredning, så får vi se hva som kommer.

Har forøvrig også en veldig flink fysioterapeut. Hun viderutdanner seg innen osteopati og er veldig interessert i utmattelsessyndrom og utbrenthet. Hun er en god støtte for meg og er veldig forståelsesfull.

Nå kaller sengen. Prøver å være flink å legge meg tidlig, så jeg ikke bruker opp energien på å sitte oppe om natta.

Det så deilig ut med disse behandlingene, synd det skal koste så mye . Enig med deg, det får være grenser for hvor mye man skal prøve ut av behandlinger, man blir sliten og litt lei av å prøve "alt", særlig når man ikke har noen garanti for at det fungerer.

Utredning er uansett riktig steg å ta i første omgang, håper de finner noe som kan gi en forklaring på hvordan du føler deg.

Sov godt

[Vulpes]

Gjest_Jaya_*: Takk for et interessant innlegg. Jeg synes det er spennende å lese om dine erfaringer med LP, da jeg stadig hører om liknende erfaringer. Jeg er uenig i at hvis man tror nok vil man bli frisk, da jeg er ateist og mener at ME er en 100% fysisk sykdom, men ellers synes jeg du kom med et tankevekkende innlegg

Kan jo sammenligne det med en slankekur f.eks. La oss si at en person ønsker å gå ned 10 kilo, hun har prøvd uttallige slankekurer uten å gå ned noe særlig. Hun kommer over enda en slankekur, ønsker og prøve den men er både tvilende, skeptisk og negativ til at den kommer til å virke. Tror du virkelig at hun med dette utgangspunktet kommer til å greie å gå 100% inn for denne slankekuren? Hun kommer etter all sannsynlighet ikke til å gå ned særlig mye med dette som utgangspunkt. Og når hun merker at hun ikke går ned noe særlig gir hun opp hele kuren. Man kan da selvfølgelig ikke skylde på slankekuren!

Det er på samme måte med LP, vil man bli frisk må man gå 100% inn for det. Det nytter ikke å være skeptisk, tvilende og negativ, da vil man etter min mening ikke oppnå de gode resultatene som veldig mange har fått.

Men ingen slankekurer vil fungere om det ikke er usunn livsstil som er årsaken til fedmen, men derimot en fysisk sykdom

[Gjest Gjest]

ME er en utelukkelsesdiagnose som krever at en har undersøkt ekstensivt etter andre årsaker til problematikken. Nevrasteni bruker jeg synonymt med ME, også kronisk tretthetssyndrom og liker mye bedre det navnet. Det varierer fryktelig hva som hjelper og ikke hjelper og hva jeg oppfatter som mulig årsak eller bidrag til problematikken og om det er noe som holder det ved like.

[Vulpes]

ME er en utelukkelsesdiagnose som krever at en har undersøkt ekstensivt etter andre årsaker til problematikken. Nevrasteni bruker jeg synonymt med ME, også kronisk tretthetssyndrom og liker mye bedre det navnet. Det varierer fryktelig hva som hjelper og ikke hjelper og hva jeg oppfatter som mulig årsak eller bidrag til problematikken og om det er noe som holder det ved like.

ME har egne kriterier som må oppfylles, det er ikke bare en diagnose som gies om man ikke finner annet galt. Hvis noen sier at det er slik, tar de rett og slett feil

Nevrasteni er en diffus psykiatrisk diagnose etter hva jeg har skjønt? Og absolutt ikke det samme med ME. Hadde ME vært det samme som nevrasteni hadde det vel ikke vært klassifisert som en nevrologisk sykdom i WHO, og det hadde vel heller ikke blitt gjort fysiske funn hos ME-pasienter som det kan gjøres noe med

[Pjukset]

ME har egne kriterier som må oppfylles, det er ikke bare en diagnose som gies om man ikke finner annet galt. Hvis noen sier at det er slik, tar de rett og slett feil

Nevrasteni er en diffus psykiatrisk diagnose etter hva jeg har skjønt? Og absolutt ikke det samme med ME. Hadde ME vært det samme som nevrasteni hadde det vel ikke vært klassifisert som en nevrologisk sykdom i WHO, og det hadde vel heller ikke blitt gjort fysiske funn hos ME-pasienter som det kan gjøres noe med

Det er helt riktig. Men slik jeg har forstått det, så har nevrasteni og ME de samme symptomene, bare forskjellige årsaker? Altså ME er nevrologisk relatert og kan komme som følge av f.eks infeksjoner, mens nevrasteni er mer psykosomatisk relatert?

[Haris Pilton]

jeg har bare et spørsmål i natten siden jeg ligger her i senga med et hjerte som banker som om jeg stod på en scene foran mange folk. er det noe dere andre med ME også legger merke til?

Jeg vet ikke om det er spesielt når jeg legger meg men det er i hvert fall da jeg kjenner det best. Det er som om jeg nettopp har jogget en liten tur og akkurat lagt meg ned, bortsett fra at jeg nå har ligget her en time og ikke bevegt meg. Noen ganger før jeg sovner må jeg ta pusteøvelser for å roe meg ned.

Men legen sjekker ofte pulsen/hjertet/et eller annet med sånn høreting. Eller er det lungene hun hører på da? Hun har i hvert fall aldri sagt noe om at det virker unormalt. Eller er det blodtrykket de merker sånt på? At hjertet banker altfor fort, mener jeg?

[Pjukset]

jeg har bare et spørsmål i natten siden jeg ligger her i senga med et hjerte som banker som om jeg stod på en scene foran mange folk. er det noe dere andre med ME også legger merke til?

Jeg vet ikke om det er spesielt når jeg legger meg men det er i hvert fall da jeg kjenner det best. Det er som om jeg nettopp har jogget en liten tur og akkurat lagt meg ned, bortsett fra at jeg nå har ligget her en time og ikke bevegt meg. Noen ganger før jeg sovner må jeg ta pusteøvelser for å roe meg ned.

Men legen sjekker ofte pulsen/hjertet/et eller annet med sånn høreting. Eller er det lungene hun hører på da? Hun har i hvert fall aldri sagt noe om at det virker unormalt. Eller er det blodtrykket de merker sånt på? At hjertet banker altfor fort, mener jeg?

Jeg har ofte hjertebank når jeg skal legge meg, men det er mest på de veldig dårlige dagene når jeg er så sliten at jeg føler at jeg ikke har sovet på en uke. Slik hjertebank kan også være angstrelatert eller symptom på indre uro.