Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

[Pjukset]

Jeg mener at ME så absolutt er en fysisk sykdom, men man skal ikke undervudere hva man kan gjøre med tankens kraft. Det kan forandre både det psykiske og det fysiske. Jeg bruker også LP til å bli kvitt migrene, og det hadde jeg i maaange år før jeg fikk ME.

Det handler ikke om å overse symptomer. Det handler om å omprogrammere hjernen. Hvis man bare overser og kjøre på og bare tenker positivt, så går det rett i dass.

En annen ting: Er du deprimert, så hjelper det å komme seg ut og gjøre noe hyggelig. Har du ME blir du sannsynligvis bare verre. Så til deg som mener at det største problemet til alle ME-syke er psyken: DET ER BULLSSHIT!

Jeg er enig i at ME er en fysisk sykdom, men årsaken til at man har fått diagnosen ME KAN være psykosomatisk. Jeg fikk ME som følge av eksponering av muggsopp.Men hvorfor jeg reagerte så kraftig på muggsoppen vet jeg ikke, teorien min er at jeg har et svekket immunforsvar, som igjen kan være en følge av noe psykisk. Men om jeg har rett aner jeg ikke, jeg vet bare at et menneskes kropp er svært kompleks, og psykisk og fysisk helse går hånd i hånd.

Man skal ikke overse symptomer, man skal som sagt kjenne sin begrensning, men ikke begrense seg selv. Det er en stor forskjell. Det er veldig bra å tenke positivt, jo er negativt man tenker jo mer negativ blir man, og det skaper etter min mening flere syke celler. Syk eller frisk, negative tanker gagner i grunn ingen.

Frisk luft og gjøre noe hyggelig hjelper for det meste det, men lider man av en depresjon så er det ikke alltid like enkelt å få på seg tøyet og komme seg ut av døra - på samme måte det er for en med ME å gjøre det samme.

[Gjest Knøs]

Lilleulv

Det er selvsagt helt opp til deg å mene hva du måtte ønske.

Man kan mene hva man vil om hva som helst.

Faktum er at G93.3 er en diagnose. Verdens helseorganisasjon har klassifisert den som en sykdom i nervesystemet.

Faktum er at det gjøres forskningsfunn som går på tvers av ditt syn.

Du kan hevde hva du vil, Lilleulv. Jeg mener du bedriver vranglære. Og jeg mener du medvirker til store belastninger for mennesker med denne diagnosen.

[Gjest Mokker]

Phil Parker er en kvakksalver, og det eneste som skiller lp fra å gå under kvakksalverloven er ord som trening program. Det er veldig tvilsomt om denne teoretiske adrenalin-loopen eksisterer, den en mest sannsynelig ”guleroten” for å få noen til å gå med på et psykisk opplegg. ME-Passientene falle utenfor dette opplegget. Parker vet at mange gjør det, han kan ikke svare på hvorfor fordi han er ikke utdannet inne medisin og kan ikke forklare hvorfor, derfor velger han og legge skylden på den enkelt med ord som, det er din egen feil om lp ikke hjelpe, du har ikke skjønte det osv. Skulle han derimot si at noen ikke får hjelp med metoden, ville lp falle som et korthus i forhold til ME. Dette er psykologi på flere plane enn selve metoden.

Den som har ME ville aldri betvil om det er en nevrologis lidelse eller ikke. Forskningen viser også klare funn i den rettingen, så det er liten tvil om at det er det. Det kommer snart en diagnosetest til klinisk bruk. ME deles genetisk opp i 7 grupper med ulik alvorlighetsgrad. Det er publiser over 4000 medisinske fag artikler om ME, og det er masse funn som kommer til å lede mot årsaken til ME, og den kan komme fortere enn de fleste er klart over.

[Gjest *smak*]

Lilleulv driver da ikke med vranglære, hun forteller om sine erfaringer. Jeg synes hun har mye fornuftig å komme med. Dere som er så kritiske som har ME, hvorfor prøver dere ikke ut tipsene Lilleulv kommer med? Det virker som dere ikke vil prøve en gang.. (mer opptatt av å forsvare at dere er syke), da kan det tyde på at det er psykisk.. Hvis jeg trodde jeg hadde ME ville jeg prøvd alt for å komme ut av tilstanden, er dere ikke enige?

Lilleulv du har inspirert mange det er jeg sikker på!

[Gjest Lilleulv]

Herregud!!!!!

Sånne diskusjoner orker jeg ikke merker jeg...

Jeg har hatt ME selv, jeg bodde også i en muggsopp-infisert leilighet da jeg ble syk. Og jeg hadde alle de fysiske symptomene som ME gir.

Men ME kan ikke påvises med en blodprøve, ME kan man ikke få medisiner for. Hvorfor har jeg blitt bedre av å jobbe mot sykdommen?

dersom Phil Parker virkelig er en kvakksalver så hadde neppe så mange mennesker blitt friske av LP. Jeg snakker om veldig mange mennekser som blir friske.

Jeg hadde flere diskusjoner med min lege der han sa at jeg hadde et unormalt høyt nivå av stresshormon, og plutselig fikk jeg flere panikkangst anfall. Jeg svarte at det føltes som om det var kroppen min som stresset, ikke meg! Jeg kjente jo at pulsen gikk i hundre, jeg kjente at kroppen stressa! Og det fikk jeg bekrefta i england...

Jeg vil bare hjelpe andre som blir utsatt for det samme som jeg ble jeg. Jeg fikk tilbud om uføretrygd, antidepressiva, sobril kasta etter meg... Hva er det for en måte å takle ME på? huff!

Synes forskningen med ME har gått syyykt sakte jeg, håper det snart skjer noe, for de vet alt for lite om dette.

[Gjest gjezt]

Jeg er enig i at ME er en fysisk sykdom, men årsaken til at man har fått diagnosen ME KAN være psykosomatisk. Jeg fikk ME som følge av eksponering av muggsopp.Men hvorfor jeg reagerte så kraftig på muggsoppen vet jeg ikke, teorien min er at jeg har et svekket immunforsvar, som igjen kan være en følge av noe psykisk. Men om jeg har rett aner jeg ikke, jeg vet bare at et menneskes kropp er svært kompleks, og psykisk og fysisk helse går hånd i hånd.

Man skal ikke overse symptomer, man skal som sagt kjenne sin begrensning, men ikke begrense seg selv. Det er en stor forskjell. Det er veldig bra å tenke positivt, jo er negativt man tenker jo mer negativ blir man, og det skaper etter min mening flere syke celler. Syk eller frisk, negative tanker gagner i grunn ingen.

Frisk luft og gjøre noe hyggelig hjelper for det meste det, men lider man av en depresjon så er det ikke alltid like enkelt å få på seg tøyet og komme seg ut av døra - på samme måte det er for en med ME å gjøre det samme.

Jeg er enig i at årsaken til ME KAN være psykosomatisk. Men når sykdommen først er der, så er hører den inn under fysiske sykdommer.

Er man deprimert kan det være veldig vanskelig å få på seg tøyet og komme seg ut. Men hvis man først har kommet seg ut, så vil det for det meste hjelpe litt. Å bare grave seg ned alene hjemme vil gjøre vondt verre. For en med ME vil det være anstrengende å få på seg tøyet. Og turen ut vil sannsynligvis ikke gjøre ting bedre. Men det beror selvfølgelig på hvor dårlig man er.

Jeg var deprimert for mange år siden og vet hvordan det er å ikke orker noe av en depresjon også. Og det er noe helt annet enn å ha ME. Utmattelse er et symptom ved mange lidelser. Ved ME hadde jeg haugevis av (for det meste fysiske) symtomer som jeg slettes IKKE hadde da jeg var deprimert.

Jeg gleder meg til en test kommer som påviser ME. Det vil være en lettelse for alle som må forsvare seg for alle som tror man bare en lat, arbeidssky, egentlig deprimert osv...

[Gjest Gjest]

Lilleulv mener ME ikke er noe

Det er det jeg kaller vranglære

Lilleulvs erfaringer har jeg da virkelig ikke sagt er vranglære

Lilleulv har garantert viktige erafringer som kan være til glede for andre.

[Gjest Knøs]

Sorry - glemte å taste inn navnet mitt der i innlegg 87

[Gjest gjezt]

Jeg vet forresten om flere som har prøvd kognitiv terapi mot ME og enten blitt verre eller ikke hatt virkning. Så har de prøvd LP og det har hjulpet.

Kan også legge til at jeg har gått til akupunktur. De vi jobbet mest med var å styrke immunforsvaret og ordne på hormonbalansen, samt å fjerne fukt fra kroppen.

[Gjest Lilleulv]

Måten vi lærte å håndtere ME på i England synes jeg kan sammenlignes med dette: En person har allergi for hunder. Denne personen skal eksponeres for hunder hver dag og lære kroppen sin å ikke reagere allergisk på hunder. Allergi er jo fysisk, men jeg mener at det er en mulighet for at hjernet her også sender ut signaler til kroppen om at dette stoffet er farlig, dette må det reageres på.

Det fysiske og psykiske henger sammen. Hjernen er et fysisk organ.

Jeg mener det ikke har noe for seg å få en ME-diagnose. Mange med ME blir veldig opphengte i at de har ME. De leter etter signaler på at de må ta det med ro, kanskje gå og legge seg. Man kan jo bli syk av mindre. Jeg tror mange med ME blir sykere fordi de tenker seg sykere. De leter etter symptomer, de tenker på at de har ME og de tenker på alt de ikke kan gjøre. Det er ikke konstruktivt, og det fører ikke til noe positivt i det hele tatt. Selvfølgelig skal man ikke kjøre på og reise på trening og presse seg. Alt med måte!

Men det første skrittet på vei til bedring er å bestemme seg for at "ME eksisterer ikke. Jeg skal bli frisk." dropp all destruktiv tankegang. Og destruktiv tankegang er alt som har med sykdommen å gjøre.

Jeg tror aldri det vil gå an å påvise ME ved blodprøve. At det skjer ting fysisk når man har ME er jeg ikke i tvil om, men at det er en utelukkende fysisk sykdom mener jeg at det ikke er. ME og utbrenthet f.eks. er 2 vidt forskjellige ting, der utbrent er psykisk.

Å tilbringe hver dag i senga, å fokusere på symtomer og ME-diagnosen mener jeg gjør personer med ME dårligere og dårligere.

Jeg mener at personer med fibromyalgi kan bli dårligere fordi man fokuserer på smerten, og det fører til sterkere smerter og større smerteområder. Jeg gikk i den fella en gang... Plutselig satt jeg der, vondt i hele kroppen, klarte knapt å løfte en arm, betennelser og smerter. Det også klarte jeg å komme meg ut av, rett og slett ved å jobbe med meg selv...

[Gjest Mokker]

ME og utbrenthet f.eks. er 2 vidt forskjellige ting, der utbrent er psykisk…. Og ME er etter din definisjon hva? Jo ME er ingenting, var det ikke sånn?

Hva er det du ikke får med deg. ME kan påvises, det er bare sånn at det ikke er tilgjengelig for klinisk bruk enda. Mitt råd til der er, sett deg ned og få deg litt, eh.. mye mer info om ME, for du kan ingen ting om sykdommen. Ps: Les litt om allergi også.

[Gjest Lilleulv]

hehe hva med å slappe av? ME er jo noe. Men man skal ikke fokusere for mye på at "Jeg har fått sykdommen ME". ME er diffust, det er bare en rekke symptomer som kommer på grunn av noe annet, det er ikke en sykdom i seg selv.

Jeg må få lov til å uttale meg om hva jeg tror. For å prøve å beskrive det jeg lærte i england prøvde jeg å sammenligne det med noe. Nettopp for å understreke at vi ikke lærte å tenke positivt. Vi lærte å overstyre kroppen, ikke å tenke positivt. Jeg prøvde å illustrere det vi lærte ved å putte det over på noe annet. synes det kan sammenlignes med å lære kroppen å ikke reagere allergisk på noe man lenge har vært allergisk mot.veldig krevende med andre ord. jeg trodde lenge jeg ikke skulle klare det, var veldig tøft.

[Gjest Tomb Ryder]

Dere må ikke finne på å diskutere sykdom av noen art med ukjente. Diverse forum oversvømmes av kverulater som bare er interessert i å fyre opp.

Et av de mest ekstreme tilfellene jeg har opplevd var om en kreftsyk og døende kvinne som var åpen om sin sykdom. Selvfølgelig var det noen

psykopater som påstod at hun var var frisk og bare spilte syk osv. Den dødssyke ble regelrett mobbet av spesielt en. Det var en helt jævlig situasjon, ikke bare for hun med kreft, men også for mange av de som hadde stor sympati for henne.

Tenk dere godt om før dere diskuterer sykdom med totalt fremmede folk.

Det finnes mange psykopater der ute. Glem ikke det!

[Pjukset]

ME og utbrenthet f.eks. er 2 vidt forskjellige ting, der utbrent er psykisk.

[/quote

MÅ utbrenthet være psykisk relatert altså?

[Gjest Mokker]

hehe hva med å slappe av? ME er jo noe. Men man skal ikke fokusere for mye på at "Jeg har fått sykdommen ME". ME er diffust, det er bare en rekke symptomer som kommer på grunn av noe annet, det er ikke en sykdom i seg selv.

Jeg må få lov til å uttale meg om hva jeg tror. For å prøve å beskrive det jeg lærte i england prøvde jeg å sammenligne det med noe. Nettopp for å understreke at vi ikke lærte å tenke positivt. Vi lærte å overstyre kroppen, ikke å tenke positivt. Jeg prøvde å illustrere det vi lærte ved å putte det over på noe annet. synes det kan sammenlignes med å lære kroppen å ikke reagere allergisk på noe man lenge har vært allergisk mot.veldig krevende med andre ord. jeg trodde lenge jeg ikke skulle klare det, var veldig tøft.

For noen år siden ble nok ME sett på som noe diffust, sånn er det ikke lenger. Dessuten henger ikke teorien til Parker på greip, sånn sett i forhold til det forskningen viser av feil i en ME kropp.

Du og andre som har tatt lp forenkler et kompliser felt som ME er, og du kommer nok til å måtte innse at Parker ikke har rett i sin filosofiske fremstilling av den særskilte nevrologiske sykdommen ME.

Du kommer på lp kurs og der blir du fortalt at ME symptomer er noe du gjør! Og innen disse 3 dagene lærer du en teknikk for å ikke gjøre disse symptomene lenger, og på slutten av kurset får du spørsmålet om du har ME lenger, og da svarer de flest, nei det har jeg ikke. Parker skriver statistikk og den viser at over 90% av ME-Pasientene er friske! Dette er bare et lite eksempel på urimelighetene i dette med lp. Her kunne jeg fortsette i flere dager om, men jeg er redd det aldri vil synke inn uansett.

[Gjest Lilleulv]

For meg så har det ikke noe for seg å konsentrere meg om at jeg har ME og hva ME er. For meg så har det ikke noe for seg å betvile LP, og ikke gå 100% inn for det. Dersom LP skal virke så må man tro på det. Og jeg ble bedre, og de fleste andre jeg kjenner

Jeg var allerede på god tur iom at jeg aldri har akseptert sykdommen, og jeg tror med hånden på hjertet at jeg fortsatt hadde vært sengeliggende dersom jeg aksepterte sykdommen, og hele tiden lette etter symptomer og tok hensyn. Jeg har presset meg selv mye, og om det er bra kan diskuteres. Men jeg ville bare ikke ligge der... Så hjernen min nektet å gi etter for ME rett og slett.

[Pjukset]

For meg så har det ikke noe for seg å konsentrere meg om at jeg har ME og hva ME er. For meg så har det ikke noe for seg å betvile LP, og ikke gå 100% inn for det. Dersom LP skal virke så må man tro på det.

Men dette gjelder jo ikke bare for ME, men for alle sykdommer egentlig. Dette er jo veldig "the secret", hvor man skal endre sitt tankemønster, se for seg at man er frisk, gjøre ting man pleier å gjøre når man er frisk. Kort fortalt "glemme" at man er syk, tro man er frisk, visualisere at man er frisk osv.

[Pjukset]

Men jeg må jo også påpeke det at når kroppen blir SÅ syk, så prøver kroppen å gi beskjed om at noe er galt. Jeg syns det er vel så viktig å finne årsaken til hvorfor ME har oppstått, er det psykisk så bør vedkommende bearbeide den psykiske delen. Jeg mener bestemt at det er dønn nødvendig, ved å gå på et 3 dagers kurs og si "simsalabim, ME forsvinn", så kanskje symptomene på ME forsvinner for mange, men den underliggende årsaken til hvorfor det oppstod i utgangspunktet vil jo fortsatt være der inntil DET blir bearbeidet.

[Gjest Lilleulv]

Men jeg må jo også påpeke det at når kroppen blir SÅ syk, så prøver kroppen å gi beskjed om at noe er galt. Jeg syns det er vel så viktig å finne årsaken til hvorfor ME har oppstått, er det psykisk så bør vedkommende bearbeide den psykiske delen. Jeg mener bestemt at det er dønn nødvendig, ved å gå på et 3 dagers kurs og si "simsalabim, ME forsvinn", så kanskje symptomene på ME forsvinner for mange, men den underliggende årsaken til hvorfor det oppstod i utgangspunktet vil jo fortsatt være der inntil DET blir bearbeidet.

Du sier noe der. Jeg lurer jo fortsatt på hvorfor jeg fikk kyssesyke, CMV og mykoplasma om igjen med tett mellomrom i flere år først. Og det pussige var at ingen leger brydde seg om å finne ut av det...

[Pjukset]

Du sier noe der. Jeg lurer jo fortsatt på hvorfor jeg fikk kyssesyke, CMV og mykoplasma om igjen med tett mellomrom i flere år først. Og det pussige var at ingen leger brydde seg om å finne ut av det...

Ta en telefon til han terapeuten jeg sendte nr til, det kan godt tenkes du får deg noen aha-opplevelser. Jeg har ihvertfall fått det, og det er ingen tvil om hvorfor kroppen min sa stopp. Men jeg måtte møte veggen før jeg forstod det, de fleste må dessverre det