Dumme ting butikkansatte sier/gjør

[Tøsen]

Dette handler ikke om en sur kassedame, men om en butikkansatt som gjør livet litt lysere for kundene, så jeg tar den likevel for den er litt morsom.

Mannen min er fast kunde på den lokale Rema og han handler der hver dag. En dag han skulle betale spurte kassadama om han skulle ha sigaretter. "Nei, ikke i dag" svarte han. "Skal du ha tobakk?" "Nei, ikke det heller" "Skal du ha bank?"

Jeg bare knakk fullstendig sammen i latter. Hurra for engasjerte butikkansatte

Hahaha, vi hadde også en sånn jente på vår lokale Rema! Hun sa så utrolig mye rart til kundene, men smilte og lo så alle oppfattet henne som søt og skjønn.

En dag jeg og min søster var der, stod det en middelaldrende mann med stort hvitt hår foran oss i kassen og skulle betale. Hun i kassen kikket opp på ham og sa smørblidt: Vet du hva? Du ligner litt på Edvard Grieg!

Både jeg og min søster knakk sammen i latter, og kassadamen smilte uskyldig. Han mannen bare smilte litt usikkert.

Endret 17. august 2011 av Tøsen

[AnonymBruker]

Og så var det den gangen jeg skulle sette inn 330 kroner i postbanken(ved matbutikk). Jeg sa først 300 kroner før jeg kom på at jeg hadde jo 30 kroner i småpenger, så jeg sa at jeg skulle sette inn 330 istedenfor. Da hadde hun som jobbet der allerede begynt å slå inn og sukket og sa i en irritert tone "330 kroner? *SUKK* Javel da"

De må skrive inn først hvor mye du skal sette inn, det var nok derfor. Må begynne helt på nytt =)

[AnonymBruker]

Jeg og en venninne var på kondomeriet, jeg skulle kjøpe en vibrator de hadde på tilbud. Spurte hun som jobbet der om de hadde den, og hun viste meg den og tok den med til kassen. Dette var en av de som snakker på både innpust og utpust, og hun snakket om alt mellom himmel og jord. Så sier hun: "Dere var da et nydelig par dere to, ja, vi har en sånn her på tilbud (strapon), og kanskje dere vil prøve en sånn også?" Hehe, tok sin tid før vi fikk kommet til og forklarte at vi aldeles ikke var sammen, men bare venninner. Da ble hun knallrød og sluttet å prate... Hehe, stakkars dame ble vel flau da...=P

[Christiane_W]

Var på IKEA på Slependen (ca. 10-15 min kjøring fra Oslo for de som ikke er kjent) sammen med en kollega i går kveld for å kjøpe et vitrineskap vi skulle bruke på jobben. Da vi kom opp i stue avdelingen fant vi det ikke i utstillingen så vi tok kontakt med en ansatt og spurte etter dette. Etter litt tasting på en PC fant hun ut at de ikke fører det i det hele tatt på Slependen (det var faktisk nytt for meg at ikke alle IKEA butikker fører alt). Den svært så hyggelige (ikke ironisk, hun var veldig blid og hjelpsom) IKEA ansatte fulgte opp med å opplyse om at "De fører det i Kristiansand og Trondheim, så dere kan jo prøve der." Jo, jøss...vi setter oss i bilen vi...

Endret 28. september 2012 av Christiane_W

[Alice123]

Jeg var i en bokhandel ,som ikke hadde noe sjanger-system. Det eneste systemet var at bøkene var plassert alfabetisk etter forfatter, men sjangrene var blandet.

Slik gikk det:

"Hei, jeg skal ha en bok som heter 'Friskus' av Truls Frisk."

"Den er under F"

*hele butikken er et jævla rot, og F-avdelingen kunne være hvor som helst*

"Eeeeh... hvor er F?"

"Etter E"

Han svarte meg på en veldig ekkel og nedlatende måte, og så på meg som om jeg var helt dust. eg svarte surt tilbake

"Nei sier du det? du har ikke tid til å lære meg resten av alfabetet, da?!"

Så gikk jeg.

Jeg har jobbet i service selv, og det er uhyre skjeldent jeg lar meg irritere over servicearbeidere, for jeg har stått på andre siden av kassa. Men da blir jeg rett og slett sint.

[Zakuro]

Huff, her er noe teit jeg selv gjorde på jobb her om dagen. En kunde kommer å legger på innpakket mat fra ferskvaren og sier "tolv." Tenkte først hun mente tolv stykker(om man har mange av samme sort ganger man jo bare med hvor mange det er og scanner en fremfor en og en). Men dette var jo vekt vare, det kunne man jo ikke multiplisere.

Når jeg sikkert ser ut som et spørsmålstegn sier hun det igjen.

"Det er tolv."

"Jeg beklager, jeg er ikke sikker på hva du mener...."

Så peker hun på posen og sier "tolv" enda en gang, litt mer ettertrykkelig.

Da først går det opp for meg at hun sier HOLL(som i hull), ikke tolv

Til mitt forsvar var måten hun sa "hull" veldig likt slik jeg sier "tolv," på min dialekt:P

Heldigvis lo hun da:)

Så var det han stakkarsen som kom inn og spurte om vi hadde "pante næring." Jeg ser jo ut som et spørsmålstegn. Men han mente jo PLANTE næring. Jeg var helt ny og spurte min kollega, og han hørte jo selvsagt også "pante næring." Så kunden himlet med øya, rista på huet og gikk Dårlig sørvis han fikk>_< Men burde man ikke spørre om slik på en butikk som faktisk selger planter, og ikke en matbutikk?

[Gjest Eurodice]

Var på IKEA på Slependen (ca. 10-15 min kjøring fra Oslo for de som ikke er kjent) sammen med en kollega i går kveld for å kjøpe et vitrineskap vi skulle bruke på jobben. Da vi kom opp i stue avdelingen fant vi det ikke i utstillingen så vi tok kontakt med en ansatt og spurte etter dette. Etter litt tasting på en PC fant hun ut at de ikke fører det i det hele tatt på Slependen (det var faktisk nytt for meg at ikke alle IKEA butikker fører alt). Den svært så hyggelige (ikke ironisk, hun var veldig blid og hjelpsom) IKEA ansatte fulgte opp med å opplyse om at "De fører det i Kristiansand og Trondheim, så dere kan jo prøve der." Jo, jøss...vi setter oss i bilen vi...

Er det ikke Ikea på Alnabru og Furuset, også? Du kunne undersøke der før dere reiser til Kristiansand eller Trondheim .

Endret 29. september 2012 av Arabella

[Zakuro]

Hahaha, vi hadde også en sånn jente på vår lokale Rema! Hun sa så utrolig mye rart til kundene, men smilte og lo så alle oppfattet henne som søt og skjønn.

En dag jeg og min søster var der, stod det en middelaldrende mann med stort hvitt hår foran oss i kassen og skulle betale. Hun i kassen kikket opp på ham og sa smørblidt: Vet du hva? Du ligner litt på Edvard Grieg!

Både jeg og min søster knakk sammen i latter, og kassadamen smilte uskyldig. Han mannen bare smilte litt usikkert.

Jeg har en kunde som ligner på Wolverine fra X-men Men har ikke turt å si det til ham enda vi hilser om vi treffes utenfor min arbeidstid:P Hm, faktisk flere kunder jeg hilser på enda jeg bare har vært noen uker i denne jobben når jeg tenker meg om...O_o

[sofie777]

Var på IKEA på Slependen (ca. 10-15 min kjøring fra Oslo for de som ikke er kjent) sammen med en kollega i går kveld for å kjøpe et vitrineskap vi skulle bruke på jobben. Da vi kom opp i stue avdelingen fant vi det ikke i utstillingen så vi tok kontakt med en ansatt og spurte etter dette. Etter litt tasting på en PC fant hun ut at de ikke fører det i det hele tatt på Slependen (det var faktisk nytt for meg at ikke alle IKEA butikker fører alt). Den svært så hyggelige (ikke ironisk, hun var veldig blid og hjelpsom) IKEA ansatte fulgte opp med å opplyse om at "De fører det i Kristiansand og Trondheim, så dere kan jo prøve der." Jo, jøss...vi setter oss i bilen vi...

Er det ikke Ikea på Alnabru og Furuset, også? Du kunne undersøke der før dere reiser til Kristiansand eller Trondheim .

Til en annen gang: Du kan sjekke på IKEAs sider om en vare er tilgjengelig i en viss butikk. Pleier alltid å gjøre det når det er noe spesielt jeg vil ha.

Det er ingen butikk på Alnabru, bare på Furuset og Slependen.

(Alnabru og Furuset ligger bare et steinkast fra hverandre).

Endret 29. september 2012 av sofie777

[Christiane_W]

Til en annen gang: Du kan sjekke på IKEAs sider om en vare er tilgjengelig i en viss butikk. Pleier alltid å gjøre det når det er noe spesielt jeg vil ha.

Det er ingen butikk på Alnabru, bare på Furuset og Slependen.

(Alnabru og Furuset ligger bare et steinkast fra hverandre).

Er klar over at man kan sjekke på nett, men var som sagt ikke klar over at IKEA butikkene kan ha forskjellig sortiment. Trodde alle solgte alt jeg.... Hadde de hatt det på Furuset hadde jeg ikke hatt noe problem med å dra dit, det er jo ikke så langt dit, men i følge den hjelpsomme IKEA-dama er det kun Kristiansand og Trondheim som fører akkurat det skapet vi ønsker oss.

[Harlequin]

For noen uker siden var jeg på GMAX Storo for å kjøpe meg joggesko. Fordi det er lenge siden mitt forrige par og jeg ikke er oppdatert på joggeskofronten i det hele tatt regnet jeg med at jeg kunne få hjelp til å få sko som passet meg. Etter å ha kikket litt mens en ansatt har gått i ring rundt meg, spør jeg pent om hjelp og forklarer hva jeg skal bruke skoen til. Uten å komme med flere spørsmål går han rett bort til en skostabel, og sier "du kan kikke her", så går han. Jeg leser de tre linjene som står om skoen, og de har ikke størrelsen min i den skoen, så da har jeg jo kommet like langt.

Et par minutter senere kommer han tilbake, og spør hva jeg synes. Jeg sa at skoen virket ålreit, men at de ikke hadde i min størrelse, og ba om 41 eller 42 i en annen sko. Han går rett til en ny stabel, hvor skoen var en helt annen type enn den første, finner 41, og går. Jeg prøver, det tar omtrent 5 sekunder før jeg finner ut at skoen er for liten, og må igjen vente i nesten fem minutter før han kommer tilbake.

"Den var for liten, har du noen i 42?", spør jeg. Det han da gjør er å mumle litt, og begynne å rydde i noen klær borte fra skoene. Da gikk jeg.

[Gjest Crow]

Er lei av sjefen i lokalbutikken. Det er dessverre der jeg må hente postpakkene mine, og jeg gruer meg nesten når jeg får en hentelapp i posten.

Han stirrer på meg når du kommer inn døren, og smiler på en..ja, rent frem spydig måte. Jeg har prøvd å handle med meg noe fra denne knøttlille og overprisede butikken siden jeg må inn der likevel. Men jeg har ofte opplevd at han står og niglor på meg. En gang stoppet han opp midt på gulvet tre meter fra meg og glodde på meg til jeg ga opp å lete etter en håndkrem og gikk direkte til posten. Han prøvde ikke engang å late som om han drev med noe annet. Greit nok at de skal passe på, men det oppleves rett og slett krenkende å bli fulgt rundt butikken. Jeg har aldri stjålet noe som helst på noen butikker.

Tenkte det var bra å prøve å legge igjen litt penger der når jeg må innom (tenkte han var sur fordi jeg bare hentet pakker jeg), men jeg bruker gjerne pengene mine andre steder.

[Laurelle]

jeg var på reiste fot. og oppdaget at jeg hadde glemt å pakke litt div i toalettmappen. jeg tenker da å stikke innom det første parfymeriet jeg fant . bruker id bare minerals. jeg er hudpleier og har jobbet med det i noen år nå,jeg vet hva jeg vil ha.så jeg går inn i butikken. finner riktige hyller å begynner å leite etter fargen min.

så kommer dama du skal vel ha *den fargen* .

jeg : nei, jeg bruker medium tan.

dama: nei det her er riktig farge for deg!

jeg: em jeg har på medium tan nå, det er den jeg skal ha. og det er den jeg bruker.

hun gikk og lot meg være.... en stund.

så kommer hun med 3 forskjellige koster! de her kostene er så bra. og begynner å snakke om pris forskjeller. jeg neitakk jeg har nok med koster.

hun gir seg med det.....

dama roper :vi har bodylotion på tilbud! bare 69 kr!!

jeg: neitakk, jeg trenger ikke det. jeg er kun ute etter sminke.

hun er stille en stund. å finner frem en plakat hun har bak disken. denne her maskaraen er på tilbud i neste uke!!!!

da orka jeg ikke mer. å gikk.

[Gjest Snerk]

Har aldri opplevd noe jeg kommer på i farta, bortsett fra en ansatt som jobber i den lokale matbutikken. Han skal alltid begynne å "trikse" med et eller annet når han ser at jeg er i nærheten, spør hva slags musikk jeg hører på akkurat nå, at jeg ligner på en eller annen kjendis and so on. Ikke noe farlig, egentlig bare litt søtt.

[Gagaen]

Eneste jeg komme på i farta er den gangen jeg var på cafe i nærmeste by. Jeg var eneste kunde i den lille cafeen og hun bak disken snakka i tlf , noe hun fortsatte med mens hun slo inn det jeg skulle ha og mens hun tok i mot betaling . Veldig uhøflig syns jeg ... Har ikke vært dere senere nei .

[sofie777]

Dytt!

[Singha]

Var i en klesbutikk for en tid siden. Jeg var eneste kunde. Det var to ansatte på jobb. Den ene var opptatt med å veilede en hel familie, eller noe i den dur. Jeg fant selv det jeg ville ha, stilte meg ved kassa og venta. Noen få meter til side for kassa sto ei dame og snakka med en bekjent, noe hun gjorde fra rett etter jeg kom inn i butikken. Om helt private ting. Hun lata som hun ikke så meg (hun så meg, vi hadde blikkontakt, både når jeg kom inn i butikken og når jeg hadde kommet frem til kassa). Når de endelig er ferdige, etter omtrent fem minutter, og hun kom bort for å ekspedere meg ytret hun noe i retning av "Oi står du her og venter du, jeg så deg ikke jeg!".

Ja du...

Endret 13. desember 2012 av Singha

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg var på posten i dag og henta 9 store pakker i varierende form. De var alle så store at de fleste trengte hver sin pose, men postdama ga meg ikke noen poser..

Jeg: hehe, ser ut som jeg kommer til å trenge en del poser her, ja!

Hun: her har du to poser

Jeg: takk skal du ha, men jeg trenger jo 9 poser

Hun: her har du en pose til

Jeg (mister tålmodigheten): altså.. hvor mener du at jeg skal gjøre av alle pakkene? Jeg trenger 9 poser, ikke 3! Jeg kan ikke bære alle disse pakkene hjem uten poser.

Hun: svarer ikke, og gir meg ikke flere poser heller

Jeg: unnskyld..?

Og så kom det en annen postdame og kikket på haugen med pakker og rista på hodet. Men flere poser fikk jeg ikke. Så jeg måtte pent stable alle pakkene oppover skuldera og krøkke meg sakte hjemover.. Er det noen Posten-ansatte her som kan fortelle meg om dere har en pose-policy om at ingen kunder får lov å få flere enn 3 poser?

[Bringebærjenta]

Jeg var i en butikk i Oslo som solgte litt finere klær. De hadde salg og jeg kom over en kjole som var helt nydelig, og akkurat det jeg hadde sett etter. Det var en kjole som passet best til vår og sommer, og jeg hadde vært så flink og slanket meg flere kilo den siste tiden. Jeg visste godt at kjolen var for liten, men ikke mer enn at fem kilo nedgang ville holde i massevis. Det var også knyting i livet så jeg kunne bruke den om jeg gikk ned mer også. Uansett skulle jeg ha den.

Jeg plukket den med meg samt to andre plagg som passet og gikk rundt og tittet videre. Da kom hun dama bort til meg og spurte om jeg fant det jeg lette etter.

Jeg: ja, det gjør jeg

Hun: få flott, men skal du virkelig ha den kjolen?

Jeg: ja, det skal jeg

Hun: du vet at den ikke kommer til å passe. Du er litt for... Ja, hva skal jeg si? Formfull for den.

Jeg: jeg vet at den ikke passer ennå, men det vil den gjøre til våren.

Hun: jaja, hvis du virkelig tror det så... Jeg ville nok kjøpt noe annet hvis jeg var deg. Vi har jo andre varer som vil passe deg også, selv om du er litt stor.

Jeg: nei takk, jeg skal ha denne kjolen.

Hun: ja, du vet at du ikke kan bytte den, det er jo en salgsvare. Ikke skjønner jeg hvorfor folk på død og liv skal kjøpe ting som sitter som pølseskinn, men men.

Vi kommer til kassa og hun mumler at hun i det minste har advart meg. Da rant det over og jeg sa at jeg bare skulle ha kjolen, så fikk jeg heller gå i en litt hyggeligere butikk og kjøpe det jeg trengte ellers. Hun ble skikkelig muggen. Da jeg gikk derifra følte jeg meg ikke bra, jeg burde ha latt være å kjøpe kjolen når jeg fikk sånn behandling, men den var for perfekt. Nå er jeg heldigvis bare en kilo eller to unna, så passer den perfekt.

[Gjest *Maja*]

Haha! Morsom tråd.

Jeg skulle betale på Narvesen da jeg så en narkoman som rasker med seg en haug med sjokolade. Jeg hintet til den ansatte med hodet og kremt kremt og blikket viste tydelig hvor han skulle se.

Han bare: Hæ? Jeg skjønner ikke? Hva er det? Kjemehøyt! Dette skjedde ved disken vi stod i rett under kassa, han narkomane satt på huk. Han stappet sjokoladen inn i ermene som bare juling! Jeg prøver å fortsette og vise med blikket og hviske: han stjeler.

"Hææææææææææ?" Var alt jeg fikk tilbake, igjen....

Så da den narkomane hadde gått sa jeg" Jeg prøvde si at en fyr akkurat stjal all sjokoladen i fronten rett foran deg".

Jaja.