Coxys verden

[Coxy]

Starter nå opp en ny dagbok, siden jeg absolutt ikke er gravid lenger!! Dermed blir det heller en babydagbok, som da vil dreie seg om mine første steg inn i småbarnsmamma-rollen, og alt det fører med seg.

Kort presentasjon av meg, til dere som ikke "kjenner" meg fra før; jente på 23år fra Østlandet, har vært samboer i snart 4år og forlovet i godt over 2år. Den 09.11.2008 skjedde verdens største under, - vi fikk en nydelig sønn!

Jeg er deltidsstudent, og er halvferdig til bachelor i vernepleie. Ellers har jeg de siste par årene jobbet i barnehage og i hjemmesykepleien.

Forresten så må denne dagboka startes med en feiring: S sov hele natta i sin egen seng i natt! Var oppe og fikk pupp ca 02:30, 04:40 og 07:30, men gikk helt fint å legge han rett over i sin egen seng etter han var ferdig. Bortsett fra etter siste amminga, da var det jeg som trengte litt kos, så da måtte han bare pent bli igjen sammen med meg! :rødme:

Endret 20. april 2010 av Coxy

[MellonCollie]

Førstemann :hoppe: Gleder meg til å følge deg videre!

Og så bra at han ville ligge i egen seng i natt - det gikk jo kjempefort det

[Coxy]

Min fødselshistorie - da S ble født!

Hadde flere uker hatt mer hyppige og kraftigere kynnere, men ikke sånn at det var vondt. Masse mensmurringer nederst i magen, og fredag 31.oktober gikk første del av slimproppen. Dagen etter kom resten. Hadde mye slim som kom hver gang jeg var på do, kom som svære ”dæsjer” på papiret da jeg tørket meg. Av og til var det også ørsmå spor av friskt blod i slimet.

Onsdag 5.november på kvelden begynte jeg med skikkelige mase-/modningsrier. Vondt nederst i magen og i korsryggen. Dette fortsatte gjennom hele natta, og jeg fikk omtrent innen søvn. Torsdag på dagen roet det seg litt, før det satte i gang igjen på kvelden og natt til fredag, - men heldigvis ikke fult så gæli som natta før. Fredag 7. november skulle jeg på UL, for ny vektestimering av babyen. Fortalte jordmora hvordan det hadde vært de to siste døgnene, og at jeg var sliten. Skulle det fortsette slik i mange døgn, så kom jeg ikke til å ha igjen noen krefter til fødselen satte i gang på ordentlig.. Jordmora sa jeg kunne ta 2 paracet før jeg la meg til kvelden, slik at jeg skulle få litt søvn.

Som sagt, så gjort, og tablettene tok nok de verste vondtene. Men det hjalp ikke stort i forhold til å få søvn, når jeg fra midnatt natt til lørdag begynte å gå på do 1-2 ganger i timen. Måtte tisse, følte at blæra skulle eksplodere når som helst, men det kom aldri mer enn noen dråper eller kanskje en halv desiliter. Slitsomt!!!!

Alt fortsatte utover lørdagen. Smerter i korsryggen og nederst i magen, og ofte besøk på do. Følte litt at jeg måtte bæsje også, men uansett hvor mye jeg trykte så kom det ingenting… Slappet av hele dagen, lå bare på sofaen. Klarte egentlig ikke så mye heller. Prøvde å se en forelesning på nettet, men måtte hele tiden ta pauser pga smertene som kom til stadighet. De gjorde at jeg ble helt ”forsvunnet” fra verden. Var innom dagboka mi på KG flere ganger for å prøve å skrive noe, men klarte ikke fullføre. Jeg burde jo nå kanskje tatt et hint om at fødselen var i gang?! Men nei da… Jeg klarte foreløpig ikke å måle smertene til å komme regelmessig, og dessuten var jeg overbevist om at rier skulle gjøre mer vondt, og at det skulle gjøre vondt i hele magen.

Prata med pappa på telefon ca kl 18.30, og han sa at nå MÅTTE jeg ringe føden. Han var helt sikker, dette var fødsel. ”Jeg veit at jeg er mann altså, men jeg har vært med på to fødsler før, så jeg veit hva det er! Og nå er du i fødsel, så nå ringer du føden!! Det må du love meg, eller så ringer jeg!!” Hehe, jeg måtte nesten flire litt også, jeg visste jo ikke hva jeg skulle si?! Jeg var jo helt sikker på at jeg IKKE var i fødsel. Men jeg ringte føden, og da følte jeg meg vanvittig dum. ”Eeh, jeg veit ikke helt hva jeg skal si, for jeg veit ikke helt om det er fødsel eller ikke. Men tror kanskje ikke det. Tror du det kan være UVI som skaper falske rier? For jeg hadde 3 på Leukocytter her tidligere i uka, altså!” Fikk til svar at siden jeg hadde termin i morgen, så var det jo ikke akkurat UVI de tenkte på… De syntes jeg burde komme inn, hvert fall til en undersøkelse. Jeg sa at jeg ville være helt sikker før jeg evt dro, for jeg gadd ikke den reiseveien fram og tilbake mange ganger, hvis jeg bare skulle bli sendt hjem. Ble beroliget med at uansett så skulle vi jo få være der til i morgen tidlig, vi skulle slippe å bli sendt hjem igjen i natt. Det klarte jeg å slå meg til ro med. Men først kunne jeg ta en varm dusj og legge meg og hvile litt, og hvis det da roet seg, så var det nok bare maserier.

Dusjet og la meg på sofaen, men raskt kunne jeg nå plutselig måle ”toppene” til å komme regelmessig med 5 minutters mellomrom. Skjønte da at det måtte bli en tur på sykehuset. Ringte svigermor og fikk henne til å komme og hente bikkja, og ca kl 21:10 dro vi.

Ca kl.22 var vi framme på sykehuset, og jeg kom rett inn på undersøkelsesbenken. Var overbevist om at jeg skulle få beskjed om 1-2cm åpning, men dette kan fortsatt ta mange døgn. Så jeg ble rimelig paff da jordmor sa noe som ”Du har jobbet kjempegodt, dette var fint! Her er det 5cm åpning.” Jeg tror jeg rett og slett skrek ”HÆ!?!!?”, og først da innså jeg at fødselen faktisk var i gang. Veldig positivt overrasket!

Jeg var allerede over i aktiv fase da jeg kom inn på sykehuset, og hadde rier hvert 3.-4. minutt. Jordmora lurte på om jeg hadde tenkt på smertelindring, om det var noe jeg ville eller absolutt ikke ville. Jeg visste at nettopp denne jordmora kunne sette akupunktur, og sa jeg kunne tenke meg å prøve det. Badekar hørtes også deilig ut.

Inne på ”føderommet” ble badekaret fylt med varmt vann, mens jeg lå 20minutter med nåler i kroppen. Fikk en i hodet, to i korsryggen og en under det ene kneet. Kan for øvrig ikke si at jeg følte noe spesiell lindring av akupunkturen, den gjorde meg heller bare litt anspent. Tenkte at jeg ikke måtte røre meg, slik at jeg ikke plutselig stakk nålene lenger inn i kroppen.

Men badekaret, DET var deilig…!! Spylte magen med varmt vann under hver ri, og det var veldig lindrende. Herlig! Lå der i badekaret og smilte og koste meg i pausene, og barnepleieren ble helt imponert over hvor rolig og avslappet jeg var i mellom. Lå først på ryggen med hodet opp i nakkestøtta, deretter satt jeg på kne og bøyde meg over kanten under hver ri. Jordmor, barnepleier og kommende pappa forsynte meg stadig med saft og kalde, våte kluter.

Riene kom tettere og tettere, og etter hvert sa jordmor at det var på tide å komme opp av badekaret og over i senga. Uten det lindrende vannet rundt meg, så ble riene nå adskillig mer smertefulle. Ny undersøkelse viste nå 7cm åpning. Lå over en saccosekk og pustet meg gjennom, mens jeg fikk massasje på korsryggen. MÅTTE ha noen som strøk på meg der, for det var etter hvert der det gjorde mest vondt.

Etter nok en liten stund ville jeg prøve lystgassen. Aaaaahhh, min gode venn!!! Den gjorde meg helt salig og fullstendig avslappet, herlig!! Følte ikke at den tok noen smerter i selve ria, men den gjorde at jeg konsentrerte meg og å puste, og at jeg fikk slappet av 100% i mellom. Pausene var veldig korte, men gode. Lå med lystgassen hele den siste tida fram mot pressriene, og det var denne tida som var den mest smertefulle ved hele fødselen. Følelsen av at jeg rett og slett skulle bæsje ut ungen var HELT grusom..

Det at jeg også måtte bytte stillinger flere ganger var også jævli. Bruke den nydelige pausa mi på å bevege meg!??!! Fysj a mejen!!! Men skjønte jo at det var helt nødvendig for å skape rotasjon og få babyen lenger ned. Dette forsatte for øvrig under pressingen, grusomt å bruke hvilepausene på å bevege meg.

Jordmor undersøkte meg flere ganger, og det nærmet seg stadig. Husker hun sa ene gangen at ”nå er det bare en liten kant igjen, og den klarer jeg lett å tøye” eller noe sånt. Tenkte at ”oi, da er det snart….”

Da jordmor sa at det var på tide å legge fra seg lystgassen og få ut barnet, skrek jeg inni meg ”neeeeii, ikke maska, jeg trenger’n!!” Så det ble avvending; jeg tok 2-3 drag av maska på begynnelsen av ria, før jeg tok den bort og begynte å presse. Kjente kjapt at dette var noe HELT annet, så jeg trengte jo faktisk ikke maska likevel.

Pressa i forskjellige stillinger. Lå litt halvveis på sida opp mot saccosekken, på ryggen på et par puter, sto oppreist i prekestol, på huk i senga ved hjelp av å bli løftet opp av jordmor og barnepleier, på magen over saccosekken, og den stillingen som Sigurd til slutt kom ut i; liggende flatt på ryggen i senga.

Jordmor dreiv stadig på nede ved åpningen, hvert fall med varme kluter. Dette for å mykgjøre og tøye, for kanskje å hindre klipping/revning, (innbiller jeg meg). Men det ble et lite klipp, som også revna litt videre bakover mot endetarmsåpningen. Jeg hørte at jordmor klipte meg, men kjente bare så vidt at det var noe som kom borti der nede. Men lyden av et klipp i rått kjøtt hørtes tydelig, og jeg husker jeg tenkte at ”oi, der klipte ho, da kommer ungen snart!” For jeg visste jo at det bare blir gjort rett før. Likevel skjønte jeg ikke stort da ungen plutselig lå på brystet mitt, jeg skjønte liksom ikke at det var over, og det var helt uvirkelig.

Etter noen sekund enset jeg at smertene var over, og jeg pustet og skalv av lettelse mens jeg holdt godt rundt babyen min, som nå hadde kommet med et nydelig ”jeg lever”-skrik. Hjertet hamret og ubeskrivelig deilige følelser strømmet på. Husker at jeg så et blikk bort på den nybakte pappa, og han satt med et stort, stolt smil. Det var herlig å se.

En rask undersøkelse viste at det ble litt å sy, dermed måtte jeg over i en rullestol og inn på naborommet der ”fødestolen” med gynekologisk leie sto. Måtte sy 4 sting i dybden i mellomkjøttet, og noen småsting for å lukke igjen/pynte opp. Syinga gikk greit, men en spray de brukte før de satte bedøvelsessprøytene svei fryktelig.

En annen undersøkelse som var ubehagelig var sjekk av ringmuskelen. Siden jeg revnet bakover mot endetarmsåpningen måtte jo denne kontrolleres. Jordmor stakk en finger oppi, og jeg måtte knipe. Etter syinga måtte hun oppi der igjen, for å sjekke at hun ikke hadde sydd igjennom på innsiden av endetarmen. BLÆ!!!! Heldigvis var alt i orden!

Oppsummert så hadde jeg en kjempefin fødselsopplevelse, og jeg er absolutt ikke skremt fra å gjøre det igjen! Men jeg må flire litt da jeg tenker tilbake på starten, jeg burde jo skjønt at det faktisk var fødsel på gang. Tror nok at jeg ikke turde å tro det, at det endelig skulle skje, i frykt for å bli skuffet. I tillegg trodde jeg virkelig at rier skulle gjøre vondere! Jeg er veldig positivt overrasket over hvordan det var å føde, men fant ut at det viktigste er å slappe av. Ikke stresse seg opp og bruke pausene til å grue seg til neste rie. Puste godt og ta det med ro, så går det veldig greit!

Og en ting er sikkert; morsfølelsen er HERLIG! :rødme:

Endret 14. februar 2009 av Monica85

[Tussi!]

*mine innlegg*

Ha en fin dag Monica.

[Coxy]

Førstemann :hoppe: Gleder meg til å følge deg videre!

Og så bra at han ville ligge i egen seng i natt - det gikk jo kjempefort det

Koselig at du vil følge meg videre!!

Ja, det var kjempeherlig at at sov så godt i egen seng, og det gikk jo absolutt fort, ja!! Håper det fortsetter i samme bane!

[Coxy]

*mine innlegg*

Ha en fin dag Monica.

Koselig at du vil følge med! Ha en fin dag du også!

[Coxy]

Signaturen min er sååå irriterende, jeg får ikke til å lage farge på linkene!! Og hvordan får man smilyer i signaturen..? Har da sett noen som har det...? :klø:

[Ella*]

Ble tredjeplass på meg

Følger selvsagt med videre jeg også

for flinke Sigurd som sov så fint i senga si!

[Coxy]

Ble tredjeplass på meg

Følger selvsagt med videre jeg også

for flinke Sigurd som sov så fint i senga si!

Alle gode ting er tre!!!

Koselig at du vil følge med videre! Og ja, det var så herlig at han sov i senga si! :rødme: Krysser alt jeg har for fortsettelsen!

[Coxy]

Forresten, må litt for en effektiv slankekur da!! Gikk opp totalt 10kg i svangerskapet. 8 dager etter fødselen hadde jeg gått ned igjen 9kg. I går var jeg enda 2kg lettere, så altså er jeg på -1kg i forhold til før jeg ble gravid!!!

Hadde vært supert om amminga tok 5 kg til....

[mia83]

Gratulerer med ny dagbok! Og så flott at Sigurd sov i sin egen seng! Men som du sier, litt kos må man jo også få ha! :rødme:

litt for kiloene jeg også! Du er heldig som gikk ned så fort! Er ikke alle som går ned så lett...

[Ella*]

Forresten, må litt for en effektiv slankekur da!! Gikk opp totalt 10kg i svangerskapet. 8 dager etter fødselen hadde jeg gått ned igjen 9kg. I går var jeg enda 2kg lettere, så altså er jeg på -1kg i forhold til før jeg ble gravid!!!

Hadde vært supert om amminga tok 5 kg til....

Kjenner til det der

Du skal ikke se bort fra at du går ned noen kg til Men husk å få i deg nok næring! *mase,mase* Mange ganger jeg har holdt på å svime av fordi jeg glemmer/ikke har tid til å spise.... I begynnelsen lagde jeg mye havresuppe, godt og næringsrikt. Men ikke alle som liker det da.

Edit: Feil smiley

Endret 22. november 2008 av Ella*

[Gjest Revenka]

Grattis med ny dagbok. Heldig som ikke gikk opp så mye under svangerskapet. Har du gått inn for å være sunn eller har det blitt slik av seg selv?

[Amalie_85]

Grattis med lilleprins. Begynte å tenke på min fødsel jeg nå når jeg leste din. Jeg våkna kl 2 på nattan og skjønte ikke at jeg var i fødsel før jeg var inne på sjekk og ho sier "her er det 4cm åpning"

Deilig med en sånn fødsel

Så bra at han sover i egen seng og. Bare å fortsette med det så tror jeg nok aldri det vil være et problem (tror jeg da)

Ha en fin lørdag

[Remember]

En snikleser melder seg!

Gratulerer med ny dagbok!! Håper det er i orden om jeg følger deg videre

[Coxy]

Gratulerer med ny dagbok! Og så flott at Sigurd sov i sin egen seng! Men som du sier, litt kos må man jo også få ha! :rødme:

litt for kiloene jeg også! Du er heldig som gikk ned så fort! Er ikke alle som går ned så lett...

Ja, og da var det jo uansett morgen..så kosestund var på sin plass! :rødme:

Jeg har nok muligens gått ned litt i meg selv i svangerskapet, derfor har det gått så fort..Men absolutt ikke meg i mot!

Kjenner til det der

Du skal ikke se bort fra at du går ned noen kg til Men husk å få i deg nok næring! *mase,mase* Mange ganger jeg har holdt på å svime av fordi jeg glemmer/ikke har tid til å spise.... I begynnelsen lagde jeg mye havresuppe, godt og næringsrikt. Men ikke alle som liker det da.

Edit: Feil smiley

Har gått veldig greit med maten denne uka her, hvert fall; samboeren har vært hjemme og lagd frokost til meg hver dag, men jeg har ammet! Han har også lagd middag flere dager. Men jeg har noen gang våknet på natta og vært skrubbsulten, så er nok på høytid å begynne med kveldsmat.

Havresuppe...? Blir det likssom som tynn havregrøt det da eller...? :klø: Tror aldri jeg har hørt om det før...

Grattis med ny dagbok. Heldig som ikke gikk opp så mye under svangerskapet. Har du gått inn for å være sunn eller har det blitt slik av seg selv?

Jeg skal absolutt IKKE skryte på meg å ha gått inn for å være sunn, jeg har kost meg med det meste, akkurat som før... Så det har nok bare blitt sånn!

[Coxy]

Grattis med lilleprins. Begynte å tenke på min fødsel jeg nå når jeg leste din. Jeg våkna kl 2 på nattan og skjønte ikke at jeg var i fødsel før jeg var inne på sjekk og ho sier "her er det 4cm åpning"

Deilig med en sånn fødsel

Så bra at han sover i egen seng og. Bare å fortsette med det så tror jeg nok aldri det vil være et problem (tror jeg da)

Ha en fin lørdag

Takk for det! Hehe, er noen av oss som har høy smerteterskel, kanskje..? :gjeiper: Deilig med en sånn fødsel ja! Og sikkert fint for andre å høre om våre fine fødsler, er jo nok av skrekkhistorier rundt omkring...

Ha en fin lørdagskveld du også!

En snikleser melder seg!

Gratulerer med ny dagbok!! Håper det er i orden om jeg følger deg videre

Koselig med sniklesere som kommer fram! Selvfølgelig er det i orden at du følger med meg videre, bare koselig det!

=========================

Nå har jeg bakt brownieskake... Står til avkjøling nå, og jeg må si jeg gleder meg til å smake på den! *spent*

Har ammet lille gullet mitt, og nå ligger han på brystet til pappa'n sin. :rødme: Og da skal jeg sette i gang med lasagn! Nam, nam!

[Knøttet]

Skrev kommentar i gamle dagboka di, når jeg plutselig så at du var her også

Nå har jeg deg på mine innlegg igjen

Nydelig lille gutten da!

God helg!

[Gjest imli]

Grattis med ny dagbok. Og så deilig at han sover så fint allerede.

[Scheherazade]

Merker du at kroppen begynner å bli normal igjen da, siden kiloene er på vei av? Jeg har fortsatt litt mage, merker det på at jeg ikke får på meg buksene mine fremdeles, men noe er hevelse fra keisersnittet. Syns selv at kroppen min er nesten tilbake til normalen (bortsett fra mine nye, flotte pupper ) men buksene forteller en annen historie.

Har dere forresten barseltreff privat og ikke på helsestasjonen?