Hverdagsliv

[Molo]

Jeg føler jeg lever i en parallel verden, jeg kan ikke forstå hvor heldig vi har vært som har fått akkurat henne

Jeg er sliten, til tider synes jeg det er krevende å være mamma, med søvnunderskudd og et lite menneske som er ett hundre prosent avhengig av meg, på både godt og vondt. Men jeg er så glad, stolt og lykkelig som jeg aldri har vært før, å bli mamma har rørt ved ting i meg som jeg aldri har opplevd før. Det er ubeskrivelig stort, rett og slett.

Små milepæler:

Første trilletur: 3 dager gammel. Det var ingen voldsom suksess, mest fordi mammaen og pappaen din ikke helt hadde forstått at du ikke liker å ligge rett ut på ryggen. Men vi fikk da testet den nye, flotte vogna di

Navlen falt av: 4 dager gammel. Den bare løsnet av seg selv under et beieskift, så nå har du nesten en helt grodd og flott navle.

Første bad hjemme: 6 dager gammel. Det var lykke Deilig å senke den lille kroppen ned i godt temperert vann, du pludret og var veldig fornøyd. Etter badet ble du og pappaen enda bedre kjent ved stellebordet, du holdt blikkontakten lenge, og var veldig fornøyd med pappas grimaser.

Geiper til pappa: 7 dager gammel. Det skjedde i sengen, etter en lang runde med grimaser fra pappa. Pappa er morsom, så morsom at jeg ble nødt til å rekke tunge tilbake til pappa. Det var litt vanskelig, jeg forsøkte mange ganger, og til slutt fikk jeg det til.

Første tur ut av huset: 5 dager gammel. Turen gikk til sykehuset for vektkontroll. På tre dager hadde du lagt på deg 200 g, så det var stolte foreldre som gikk ut fra sykehuset igjen. Du er glad i mat Etterpå handlet mamma litt på BabyShop, mens du og pappa ventet i bilen.

[*Joyce*]

Det at hun ikke liker å ligge på ryggen, det er ikke sånne KISS/KIDD-greier? Har ingen erfaring med det selv, det er uvanlig på KS-barn, men er visst nokså vanlig, tror jeg... Greit å behandle, så vidt jeg har skjønt.

[Edie]

Så koselig å lese om deres dager!

Alle sånne små milepæler er så fine å oppleve. Det er utrolig hva man som mamma kan bli stolt av

[Mercier]

Lykken er stor, forstår jeg.

Så herlig å lese om!

Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver, det er virkelig noe helt spesielt å bli mamma.

Kos dere masse framover!

[Molo]

Ja, lykken er stor, Mercier. Det er så forundelig, føler nesten ikke at jeg er en del av verden. Dette er en surrealistisk opplevelse, jeg føler meg helt på siden av meg selv.

Det har skjedd mye den siste uka med lille S. Hun har blitt langt mer våken, er oppmerksom på lyder og bevegelser, og vi får fin øyekontakt med henne. Særlig når hun stelles på, da er hun alltid helt salig og koser seg fælt

Jeg klarer ikke se meg mett på henne, jeg forundres over at hun er min, vår, og at hun er kommet ut av magen min og at hun skal være hos oss for alltid.

[Molo]

Vi har hatt besøk av stolte besteforeldre på begge sider den siste uken, det er så tomt nå når mine foreldre, som de siste, er reist. Fikk lyst å reise hjem sammen med dem.

Nå er det spaghetti med kjøttsaus, og kanskje vi går en tur for en is etterpå.

[Gjest Alhelí]

Jeg husker hvordan det var...

Gratulerer!

[Edie]

Høres ut som om dere har herlige dager!

[Mercier]

Det er alltid en omstilling når en har vært sammen med familie, særlig foreldre, over en periode. Det er et helt spesielt bånd en har med foreldrene, og jeg har begynt å tenke på hvordan det blir når vår lille S blir større, hva slags forhold vi kommer til å ha. Håper det blir nært og åpent.

Jeg kjenner også igjen den parallelle hverdagen. Det har nok noe med omstillingen å gjøre, vi skal jo tross alt leve et ganske annerledes liv på mange måter, nå som de små er kommet. Utrolig hvor mange følelser og tanker som dukker opp.

Fortsatt god uke!

[Molo]

Vi har hatt et par urolige dager her i heimen. Hun har slitt veldig med luft i magen, hvilket har gitt seg utslag i stadige gråtetokter og et generelt urolig og anspent lite barn. Utrolig slitsomt og frustrerende, har ikke hatt krefter til noe annet enn å bare sitte i sofaen, bysse, vugge, amme og knipe en liten tåre i nye og ne av ren fortvilelse.

I dag er det mye bedre! Jeg tror ikke vi har vært flink nok til å få henne til å rape når hun spiser, egentlig både underveis i måltidet og etterpå. I dag har vi vært skikkelig strikse på det, avbrutt ammingen for raping, og lille S virker til å være tilbake i godt gammelt avslappet fornøyd slag *bank i bordet*

Vi har gått tur i det fine været, og nå ligger hun ute i vogna på terrassen og blunder videre, mens pappaen sitter ved siden av og nyter sola, drikker kaffe og leser avis.

Harmonien her i huset er gjenopprettet, ser det ut til. I hope.

[*Joyce*]

Uff, luft er ikke noe godt. Bra at dere har fått orden på det igjen! Vi hadde god effekt av sukkervann de få gangene vi har hatt sånne runder med magevondt, så det kan jo være noe å ha i minne hvis dere får problemer igjen. (12 g sukker til 1 dl vann, dvs en strøken ss av førstnevnte.)

Godt å høre at harmonien er gjenopprettet! Nå må jeg bort til lillejenta før hun spiser opp sokken sin.

[Edie]

Bra det er gått i orden igjen. Vi har en liten gutt med magevondt (tror vi). Dagene går i alle fall til byssing, bæring, mating, bleieskift og grining for både mor og sønn... (kun grininga som gjaldt begge to altså.. )

[Molo]

Joyce og Aricept; det er få ting som er så fortvilende som en liten baby som gråter utrøstelig. Vi hadde to dager med dette, og det var mer enn nok; til slutt var både mor og datter omtrent like utrøstelige. All respekt til de som opplever dette ofte, det er vanvittig tøft når det står på; man er sikker på at nå er det slik livet blir til de er minst fire Heldigvis går det over.

Vi blir tøffere og tøffere for hver dag som går. Fra å være skikkelig pingle som nærmest ikke har turt å bevege meg ut med lillefrøkna, har vi de siste dagene vært masse på besøk, gått "lange" (dvs. iallfall to kilometer) turer, handlet, vært på museum, kjøpesenter osv. Føler meg skikkelig tøff og ovenpå - for ikke å snakke om hvor herlig det føles å komme seg ut blant folk og føle at man er litt en del av verden igjen. Balsam for sjelen.

Vi har bestilt ferietur til Danmark i dag, reiser om noen dager, så her snakker vi impuls Skal besøke familie og venner, ser virkelig frem til det.

Hmm, nå hører jeg noe som ligner på en mislykket trilletur utenfor vinduet her. Må vel bare gjøre meg klar til en ny runde med amming.

[Mercier]

Det er forferdelig når de små gråter, aller helst vil man jo bare at de skal fortelle hva som er galt, men så lenge de ikke kan snakke er det jo bare gjetting. Godt at dere fant ut at rapingen må være rutine, vi hadde en lignende dag her nemlig, før jeg ble skikkelig "streng" og ikke gav meg før en rap kom opp etter måltidet. Og nå raper hun jo som en kar, det er skikkelig bass over dem. Herlig det!

Er det ikke skjønt å komme seg ut litt når du merker at du håndterer hverdagen, ikke blir så stresset av tanken på å måtte finne et sted og amme midt i offentligheten? Og når en tenker at dersom hun blir urolig så takler vi det helt fint, selv om vi er midt på et kjøpesenter med hundrevis av potensielle tilskuere med medlidende blikk. Da hun var nyfødt var tanken på lengre turer ut heeelt uaktuell. Hjemme var det tryggeste stedet, ja.

Kos dere på ferie, det høres aldeles nydelig ut å besøke et annet land en liten stund. Håper været blir bra!

Vi er i ferd med å organisere to uker i Sør-Frankrike i begynnelsen av september. Det er med sommerfugler i magen jeg tenker på å reise med vesla, vi må nemlig et stykke med tog etter vi har landet der, og så har vi jo bagasje, og vogn, og kofferter og så må jeg jo amme, og så skal hun sove og, og, og.... Iiik! Men, det går nok helt flott, så det er bare å kaste seg uti det.

Tanken på at vi skal reise i et helt døgn til landet nedenunder om noen måneder skyver jeg elegant foran meg. Men ti ville hester kunne ikke stoppet meg fra å reise. Og det går nok helt fint, det også.

Endret 2. august 2009 av Mercier

[Gjest Alhelí]

Rapetriks:

Baby opp på venstre skulder, klappe rumpe, stryke oppover rygg, baby legges flatt ned på sofaen (baby muligens skrike litt da). Etter noen sekunder, la meg si ti: baby opp igjen, nå på høyre skulder, klappe rumpe, stryke rygg.

Kan eventuelt gjentas.

Raping kan ikke overvurderes!

Endret 2. august 2009 av Alhelí

[Molo]

Hun virkelig smilte til meg i går, stirret meg dypt inn i øynene med de store, mørke øynene sine, og ga meg et kjempestort smil

Og hun har smilehull, men foreløpig kun på venstre side

Raping, ja. Det er virkelig et must her i huset, har vi funnet ut av, for vårt alles velvære Det går stortsett greit om dagen, men om natten har vi en tendens til å være litt bedagelige , vi har nok begge, i vår komatøse tilstand, lettere for å gi opp og legge henne ned igjen om ikke rapen kommer med det samme. Kanskje derfor formiddagene som regel er den tiden på døgnet hvor hun er litt urolig? Varer som regel frem til halv tolv-tolvtiden, så snur det, og hun sover som regel en lang blund på to til tre timer (forresten utrolig hvor effektiv man blir de timene der, rekker vanvittig mye, alt fra egenpleie til fiksing og ordning i huset...)

Takk for rapetips, Alheli!

Mercier, det er så vanvittig deilig når man føler at man mestrer en tur på kjøpesenter, og et stopp på matbutikken på vei hjem Når den verste krisemaksimeringen har lagt seg, og man forstår at det faktisk ikke er verdens undergang om den lille skulle finne på å gråte litt. Vår lille frøken roer seg jo med en gang om vi enten 1. tar henne opp og bærer henne litt eller 2. ammer. Og om dette ikke skulle funke, så er det jo normalt, (ikke morsomt, men normalt) at barn gråter innimellom *note to self*

Nå skal jeg utnytte at S ligger i vogna og sover (og promper, hører jeg), vaske litt klær og begynne å pakke. I morgen blir det ferietur, og jeg er utrolig klar for det Har jo bare vært her hjemme i hele juni og juli, så jeg kjenner det kribler

[Molo]

Kom plutselig på at vi har avtale på helsestasjonen i morgen. Lurer litt på hva som skal skje da, har liksom ikke helt skjønt helt hva helsestasjonen driver med, bortsett fra vaksiner og sånt da.

Egentlig greit med timen i morgen, regner jo med man kan spørre litt om ting man lurer på. Hun har for eksampel hatt øyekatarr på det ene øyet i større eller mindre grad siden hun ble født, og selv om vi drypper med morsmelk vil det ikke helt forsvinne.

Ellers tenker jeg å forhøre meg om det finnes barselgrupper her. Tror det er greit å alliere meg med noen i samme situasjon som meg, ellers tror jeg det kan bli en lang høst. Kaffe -og trilleturavtaler utover høsten ville passe meg fortreffelig.

Bilen er stort sett ferdig pakket, snart er det ferie

[Molo]

100% pur lykke:

Når hun ligger i froskestilling på brystet mitt, med hele den lille kroppen tungt hvilende på meg. Den jevne pusten, den gode varmen, det lille mennesket som for meg betyr alt i verden.

Når hun slipper taket i puppen, rød i kinnene, rufsete hår og med en melkedråpe rennende ned over det ene kinnet. Søvnige øyne, og tung i kroppen.

Når jeg ammer henne i senga, vi ligger der mage mot mage. Noen ganger hud mot hud, og kjenne de små tærne pirke meg på magen.

Når hun på slutten av ammingen ligger der med lukkede øyne, brystvorten hvilende i munnen, og hun lager små, vibrerende bevegelser med tungen, munnen og kjeven - kun avbrutt av store smil i søvne.

Når jeg våkner, og ser at mannen har tatt henne opp på brystet sitt. Opp fra dynen ser jeg et lite hode, gjerne bakhode, med masse sort hår.

Når jeg synger for henne, særlig den katte-sangen, eller "Når trollmor har lagt sine elleve små troll", da blir hun rolig, titter undrende på meg og virkelig lytter fascinert til sangen.

Når hun ligger og sover i vogna, på rygg, med begge de små knyttede hendene over hodet.

Når hun, med store mørke øyne, stirrer meg dypt og uutgrunnelig i øynene, og avslutter det hele med et smil.

Endret 4. august 2009 av Molo

[Mercier]

Ååååååhhh... *sukk*

Kjenner igjen hvert eneste punkt på listen din. Så nydelig formulert!

Nå må jeg rett og slett inn på soverommet og prate litt og kose med snuppa mi.

[Edie]

Så koselig liste!

Men så trist for meg som ikke får til amming...