Da er det fredag...

[Gjest Gjest_Kate_*]

Nå føler jeg vi er litt tilbake til det der at det forventes at man skal krysse nordpolen eller bestige verdens høyeste fjelltopp bare fordi man er singel.

Det er for pokker ikke noen sykdom å være singel, det er det jeg vil til livs.

Det er ikke synd på oss, livet er fullt av muligheter!

[Gjest Stjernedryss]

Det er for pokker ikke noen sykdom å være singel, det er det jeg vil til livs.

Det er ikke synd på oss, livet er fullt av muligheter!

Har jeg sagt det er en sykdom? Det må vel være lov til å være lei seg uten å få tredd nedover hodet hvor håløs og sutrete man er hele tiden? Sammen med venner her er jeg nødt til å alltid være blid, initiativsrik og positiv, men her på KG forbeholder jeg meg retten til å få ut frustrasjon og bearbeide alt det vonde.

[Cata]

Nå føler jeg vi er litt tilbake til det der at det forventes at man skal krysse nordpolen eller bestige verdens høyeste fjelltopp bare fordi man er singel.

Neida. Et malerkurs ei helg er langt unna nordpolskryssing (OK, man kan jo spørre seg om hvor mye bruk man har for rosemaling da, men....) Ei helg på spa hvis man har økonomi til det er også flott. Selv kostet jeg på meg et seilkurs som gikk over ei helg, siden jeg faktisk har lyst til å lære å seile. osv. osv.

Klart det må være noe som lommeboka tillater og som man har glede av selv. Man gjør ikke ting bare for å treffe folk - det tror jeg i tilfelle er dumt. Men man trenger ikke la være å melde seg på ting man har lyst til bare for at man er alene/singel. Det å være med på ting tjener en dobbel hensikt, man får gjort noe morsomt en helg og man blir kjent med andre som interesserer seg for det samme.

[Cata]

Jeg mener ikke være superbastant, men det er noe med å snu vinklingen.

Godta at man savner å være to, men se på mulighetene ved å være alene.

*heier på*

Nettopp det er min mening også. Selv om det ofte hadde vært hyggelig å være to, så er det absolutt ikke krise å være bare en.

Men for en del av oss så er det ikke singellivet i seg selv som er plagsomt, men av og til er manglende vennekrets litt hemmende. Det hadde vært moro å kunne ta en lørdag formiddag på byen og løse verdensproblemer over en kopp kaffe med en venninne, men slike ting er i blant vanskelig å få til pga. manglende venninneflokk der man er. Uansett hvordan man snur og vender på det så er det nemlig ikke så lett å få venner og venninner i voksen alder som det var i studietida da alle var i noenlunde lik livssituasjon.

[Gjest Gjest_Kate_*]

Cata, takk!

Da jeg ble skilt var jeg superensom. Trodde ikke det gikk an. Så jeg sitter ikke her og leketøffer meg.

Han var en smule dominerende, for å si det pent, så jeg satt igjen uten venner (han likte ikke at jeg hadde venner, eller var ute uten ham, med mindre det var på jobb) i en ny by, og helt alene.

Poenget mitt er at det går an å bygge seg opp, samme hvor langt nede man er. Jeg fant flere venner på KG, (faktisk), jeg begynte å gå på treningsstudio, sitte på lokalcafe helt til noen hilste på meg og kjente meg igjen... Osv

Jeg mener ikke å ta fra noen "klagemurs-KG" for det er godt å ha. Men samtidig gi noe jeg mente som var noen velmenende råd om å snu litt på flisa, og se muligheter og ikke bare stakkars stakkars meg....

[Cata]

Høres kjent ut Kate

Neida, KG, er et fint sted å få tatt ut frustrasjoner i, men det kan jo være noen som kikker innom og får ideer også.

Selv opplevde jeg at seilkurset jeg tok ei helg gav meg mot til å henge med (omtrent bokstavelig talt) som mannskap på noen lokale seilregattaer. Vips: flere bekjente og en tå innafor et miljø. Har ikke blitt noen omgangsvenner av det, men det kan jo endre seg etterhvert. Har nemlig planer om å fortsette som mannskap til neste år.

[Gjest Gjest_Kate_*]

Så bra!

Det er noe med å se at det ikke er umulig, selv om man ikke får de næreste vennene, eller en kjæreste.

Men at man er noen folk liker å bli kjent med, og å være sammen med...

[Gjest Stjernedryss]

Jeg kan jo legge til at jeg vet litt om det der å bygge opp en vennekrets selv. Jeg hadde ingen venner når jeg gikk ut av videregående, men nå har jeg i hvertfall noen. Problemet ligger jo kanskje også i at jeg er litt for selvstendig, trenger aldri hjelp eller følge til noe, så ender med at det meste blir gjort alene. Siden jeg har ganske mange dårlige erfaringer fra ungdomstiden sliter jeg også litt med å ta kontakt med andre, har erfaring med å bli avvist så mange ganger så jeg kvier meg ofte for å spørre om folk blir med på ting. Har vært med på en del sånne arangementer som jeg ikke kjenner noen, og noen ganger går det bra, mens andre ganger har jeg blitt sittende i et hjørne for meg selv uten å få kontakt med noen. Jeg har heldigvis blitt flinkere i dag enn jeg var for noen år siden, så når får jeg stort sett kontakt, men frykten for å bli avvist sitter liksom fortsatt igjen inni der. Det er vel egentlig gamle traumer fra ungdomstiden som gjør at jeg synes det er ganske vondt å være alene når det blir for mange dager i strekk. Jeg har det 10 ganger så bra i dag som jeg hadde den gangen, men er likevel enkelte erfaringer man liksom aldri blir kvitt...

[Gjest aleneidag]

Nå har jeg fått svar fra han jeg snakket med på torsdag :D

Ble så glad! Han har ikke vært innlogget siden det, så ikke rart jeg ikke hørte noe. Endelig kan jeg senke skuldrene..

[Gjest Stjernedryss]

Nå har jeg fått svar fra han jeg snakket med på torsdag :D

Ble så glad! Han har ikke vært innlogget siden det, så ikke rart jeg ikke hørte noe. Endelig kan jeg senke skuldrene..

Jeg er glad på dine vegne, kjenner følelsen så godt

Jeg sitter å venter på at han jeg har kontakt med for tida skal komme på msn så jeg muligens kan få avtalt et møte i morgen... :rødme:

[Gjest aleneidag]

Har han dukket opp på msn? Spennende!

Hvor lenge har dere pratet sammen?

Jeg liker ikke tanken på at han kanskje sender med andre også

[Gjest Stjernedryss]

Han er pålogget, men han står som borte, hehehe. Håper bare han kommer tilbake snart. Vi har vel kanskje sendt meldinger en ukes tid eller noe sånt. Ikke noe morsomt å tenke på at de kanskje sender med andre også nei... Nesten best å la være å tenke på det, ellers blir man bare gal. Er nesten så jeg gruer meg til å møte han, for hvis det klaffer vet jeg at jeg kommer til å være nervevrak etterpå. Liker egentlig å nyte det sånn det er nå Det er så koselig å få meldinger og sånt.

[Miau]

Så bra at du har fått svar aleneidag!! Og jo.. det kan jo hende han skriver med andre.. men sånn er det ofte på nettet (og i det virkelige liv for den sakens skyld..) man må bare stole på magefølelsen og håpe på det beste!

Stjerne : Håper du får ordnet et møte til i morgen!

og til de ovenfor : jeg er nok litt enig i at man må gjøre litt ut av ting selv (uansett hvilken situasjon man er i), men skjønner også at det ikke alltid er like lett.. hvis man har dårlige erfaringer (som stjerne har).

Jeg hadde en periode hvor jeg deppa mye hjemme selv alene også.. men nå har jeg det veldig bra som singel.. har mange single venner, og mye som skjer rundt meg hele tiden.

[Cata]

Siden jeg har ganske mange dårlige erfaringer fra ungdomstiden sliter jeg også litt med å ta kontakt med andre, har erfaring med å bli avvist så mange ganger så jeg kvier meg ofte for å spørre om folk blir med på ting.

Kjenner feelingen, du. Men jeg kan trøste deg med at det blir bare lettere og lettere ettersom årene går og ungdomstiden kommer på avstand.

[Gjest Stjernedryss]

Kjenner feelingen, du. Men jeg kan trøste deg med at det blir bare lettere og lettere ettersom årene går og ungdomstiden kommer på avstand.

Vel, ungdomstid og ungdomstid, ting begynte vel egentlig ikke å rette seg opp før jeg var ca 21 år, er i dag 25 så det er ikke så veldig lenge siden heller.

[Gjest aleneidag]

Han bruker så lang tid på å skrive.. Jeg er så utålmodig.

Håper ting utvikler seg etterhvert, med msn kanskje

Både han og jeg er nye i nettdating, så vi vet vel ikke helt hvordan vi skal gå frem. Men artig er det da! Om hjertet mitt tåler det.

Var det du eller han som spurte om msn adr? Har dere utvekslet tlf-nr også?

[Miau]

tenkte at det er jo litt bra at dere begge er nye i det.. Og ikke bare en av dere, så stiller dere jo med litt likt grunnlag sånn sett skjønner at du blir utålmodig ja. Og hjertet tåler det nok skal du se.. bare å puste med nesa og munn og ta en dag av gangen :D

heier på dere begge!

[Gjest Stjernedryss]

Han bruker så lang tid på å skrive.. Jeg er så utålmodig.

Håper ting utvikler seg etterhvert, med msn kanskje

Både han og jeg er nye i nettdating, så vi vet vel ikke helt hvordan vi skal gå frem. Men artig er det da! Om hjertet mitt tåler det.

Var det du eller han som spurte om msn adr? Har dere utvekslet tlf-nr også?

Ja, man blir utålmodig når det tar lang tid. Er litt flaut også hvis man selv svarer med en gang hele tiden, og han bruker langt tid...

Det var jeg som foreslo at vi skulle møtes, og da ga han meg telefonnummeret sitt uoppfordret. Vi sendte litt tekstmeldinger så da spurte han om å få mns adressen min

Jeg tror hjertet ditt tåler det, det er i hvertfall en mindre påkjenning for hjertet enn ekte dating, men om det går bra så kommer jo det etter hvert også ....

[Gjest aleneidag]

Det er så kjipt å ha eksamenstid, for da har jeg altfor mye tid til å tenke. Til vanlig er jeg jo sammen med venner hele tiden, ute på fest eller hva som helst. Men nå sitter jeg jo å leser dag ut og dag inn, og har mye mer tid til å tenke på han..

Så skal nok bli bedre etter eksamen, da jeg har masse annet å finne på, og få tankene over på noe annet. Men litt deilig og da

Miau: Hvordan gikk det med han du hadde 'kjent' i 16 år?

[Miau]

Vet ALT om hvor mye tid man har til å tenke under eksamen!

Og joooda... den kvelden begynte bra, så gikk det dårlig (jeg ble full), så gikk det veldig bra igjen Jeg sa et par GRUSOMT idiotiske ting dog, desverre! Jeg hadde bare lyst til å slå meg selv og min fyllelogikk helseløs.

Det at det gikk så veeeldig bra til slutt (ikke sex.. ikk sånn bra ), gjør jo selvfølgelig at jeg blir enda litt mer nervevrak.. Og jeg vriiiiir hjernen for en ultimat super fantastisk geniaaaaal ide som gjør at jeg får truffet han utenfor fylla uten at jeg virker mistenksom og klengete og super intressert i han :S

(men fy søren for den ene teite kommentaren.. kan ikke si så mye om det uten å avsløre så mye og bli lettere gjenkjent.. men det er noen tabu områder her.. som jeg beveget meg innpå , fy søren..også jeg som hadde lovt meg selv å ikke snakke om det )