Argumenter for og i mot 'gaver med mening'

[Daria]

Jeg har gitt bort geiter/trær/myggnetting o.l. i flere år, og har ikke engang tenkt tanken på at dette skulle være mer problematisk enn andre gaver eller at noen kunne ta det ille opp eller anse det som en "ikke-gave". Derimot har jeg fått flere begeistrede tilbakemeldinger på at det var en strålende ide og noe som ble satt stor pris på. Jeg har også vært i mottagerenden av sånne gaver og er det gjerne igjen. Joda, det hadde vært litt trist å bare få sånne gaver under treet, men jeg avstår gjerne fra et par vanlige gaver til fordel for gaver med mening.

[Gjest]

Jeg får uansett såpass få gaver at jeg velger å være ego når det gjelder slike ting. Er jeg heldig så får jeg 4 gaver, maks. Og som nevnt før, da har jeg også gjerne en liste på 10 ting jeg vet jeg ønsker meg ettersom jeg ikke kjøper meg selv ting de siste måneden før jul.

[Tabris]

En gave med mening kan også være en materiell ting (veske, genser osv) hvor pengene går til en veldedig organisasjon. Er dere som er i mot penger til en veldedig organisasjon også i mot å få en slik gave?

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Jeg føler at de som er 'for' ikke skjønner oss som er 'imot'! Vi er ikke i mot å gi penger til veldedighet (de fleste hvertfall). Men vi er i mot å gi det til andre i gave!

Det er en personlig ting hva man vil støtte, og andre skal ikke bestemme det.

Dersom den overnevnte genseren eller vesken passer personen, så er det greit. Men ikke gi den genseren i gave, bare for at da kan du støtte noe.

Vet ikke om jeg klarer å gjøre meg forstått, men det virker som dere som er 'for' ikke helt skjønner poenget..

[Gjest Caya]

Jeg føler at de som er 'for' ikke skjønner oss som er 'imot'! Vi er ikke i mot å gi penger til veldedighet (de fleste hvertfall). Men vi er i mot å gi det til andre i gave!

Det er en personlig ting hva man vil støtte, og andre skal ikke bestemme det.

Dersom den overnevnte genseren eller vesken passer personen, så er det greit. Men ikke gi den genseren i gave, bare for at da kan du støtte noe.

Vet ikke om jeg klarer å gjøre meg forstått, men det virker som dere som er 'for' ikke helt skjønner poenget..

Ja, for den eneste logiske forklaringen på at noen er uenige med deg i dette er at de ikke forstår?

[¤flicka¤]

Som de fleste andre (vil jeg tro) så bruker jeg langt flere kroner på meg selv i løpet av et år enn på gaver til venner og familie. Mye penger går til klær, sminke og unyttig dilldall, så ærlig må jeg være.

Derfor tenker jeg at hvis jeg skal gi til et godt formål, så skal det være av "mine" penger, dvs penger jeg ellers ville brukt på meg selv. Ellers ville jeg følt at jeg ga til et godt formål uten å egentlig ofre noe selv.

Jeg synes familien og de få vennene jeg gir gave til burde få noe de ønsker seg eller har bruk for.

[mmmSjokolade]

Er såpass egoistisk at jeg ikke er for gaver med mening. Jeg ønsker meg gaver det ligger omtanke bak fra mine egne. Ikke nødvendigvis dyre ting, men noe som viser at en blir satt pris på og at de er glade i meg. Det prøver jeg også å gi tilbake til de jeg er glade i, og det er gaver med mening for meg.

Julen er for meg tid til de nærmeste og de man er glade i, og akkurat det er hellig for meg. Derfor syns jeg at en i hvertfall da kan slippe den dårlige samvittigheten ovenfor hele resten av verden i noen få dager mot slutten av året. Resten av året kan en uansett støtte alle andre tiltak.

[Kihn]

Er såpass egoistisk at jeg ikke er for gaver med mening. Jeg ønsker meg gaver det ligger omtanke bak fra mine egne. Ikke nødvendigvis dyre ting, men noe som viser at en blir satt pris på og at de er glade i meg. Det prøver jeg også å gi tilbake til de jeg er glade i, og det er gaver med mening for meg.

Jeg er enig med deg; jeg liker å bruke tid på å pønske ut perfekte julegaver til mine, og håper selv at jeg får noe jeg kan sette pris på. Hadde ikke vært helt forferdelig om jeg ga noen noe de virkelig ønsket seg, og jeg fikk 'ingenting' (dvs. en geit til en fattig familie i Afrika) tilbake, men jeg må si at jeg hadde blitt utrolig snurt.

[Tabris]

Man blir "utrolig snurt" og anser en geit til en fattig familie i Afrika for "ingenting". Jeg kjenner jeg får vondt av slike holdninger. Hvor selvsentrert har vi blitt her i det rike Norge at vi ikke klarer å føle glede over at noen får noe som er så livsviktig for dem i forhold til hvor lite livsviktig en ny vase eller ny bilderamme er for oss?

Det snakkes om egen og givers konstante "dårlige samvittighet", at man blir "skuffet" og kanskje også irritert?! En masse negative følelser og reaksjoner på det å gi noe så viktig til de som har så lite i en tid hvor vi har så mye.

Det er ikke snakk om at vi aldri mer skal gi en fysisk gave til noen, eller at alle gaver man får og gir må gå til noe veldedig. Men når vi feirer jul her hjemme, med massevis av kaker, snop og en overdådig, fantastisk god middag, med vakker pynt, varme, stemningsskapende musikk og lys. Familien er samlet, humøret er på topp og stemningen er god. Vi har spist en herlig middag, koser oss med kaffe og julemarsipan i all vår trygghet og rikdom - også viser det seg at to av de åtte gavene vi får er en geit eller grønnsakshage til noen som sliter med å overleve fra dag til dag.

Også blir vi "utrolig snurt"? Fordi det er "ingenting"? Jeg tror ikke vi forstår hvor godt vi har det. Og vi forstår i hvertfall ikke hva det vil si å få "ingenting".

[Gjest Gjest_jente23_*]

Gaver med mening er en veldig fin tanke - men for meg blir det feil.

Er jeg materalistisk for det? Nei, men jeg vil selv bestemme hvilke veldedige organisasjoner jeg vil gi til.

Tanken min er at de som gir julegaver med mening ender opp med å lette sin egen samvittighet, samtidig som de får mange fine julegaver - mens vi som får julegavene sitter igjen med følelsen av at vedkommende letter sin samvittighet ved å bruke sine julegavepenger på veldelige formål. Hva med at de som syns dette er så fantastiske julegaver kan ønske seg dette i julegave i stedet for å gi det til oss som heller selv vil bestemme om, når, hvor mye og hvordan vi vil gi til veldedige formål?

[Kihn]

Ja, jeg mener at det er 'ingenting'; hvis jeg ville gitt en geit til familien i Afrika ville jeg da gjort det selv. Og jeg hadde blitt utrolig snurt ettersom en 'gave med mening' iblant virker som en veldig lettvint gave å gi, uten at man nødvendigvis er spesielt interessert i å glede mottakeren.

[Satsuma]

Man blir "utrolig snurt" og anser en geit til en fattig familie i Afrika for "ingenting". Jeg kjenner jeg får vondt av slike holdninger. Hvor selvsentrert har vi blitt her i det rike Norge at vi ikke klarer å føle glede over at noen får noe som er så livsviktig for dem i forhold til hvor lite livsviktig en ny vase eller ny bilderamme er for oss?

Det snakkes om egen og givers konstante "dårlige samvittighet", at man blir "skuffet" og kanskje også irritert?! En masse negative følelser og reaksjoner på det å gi noe så viktig til de som har så lite i en tid hvor vi har så mye.

Det er ikke snakk om at vi aldri mer skal gi en fysisk gave til noen, eller at alle gaver man får og gir må gå til noe veldedig. Men når vi feirer jul her hjemme, med massevis av kaker, snop og en overdådig, fantastisk god middag, med vakker pynt, varme, stemningsskapende musikk og lys. Familien er samlet, humøret er på topp og stemningen er god. Vi har spist en herlig middag, koser oss med kaffe og julemarsipan i all vår trygghet og rikdom - også viser det seg at to av de åtte gavene vi får er en geit eller grønnsakshage til noen som sliter med å overleve fra dag til dag.

Også blir vi "utrolig snurt"? Fordi det er "ingenting"? Jeg tror ikke vi forstår hvor godt vi har det. Og vi forstår i hvertfall ikke hva det vil si å få "ingenting".

Tabris: High five!

[Gjest AnneShirley]

*Sletter innlegg. Gidder ikke å diskutere når jeg bare blir stemplet uansett. *

Endret 10. desember 2008 av AnneShirley

[Tabris]

Jeg synes folk legger masse rart inn i dette. For det første er det mange som antar at de som gir slike gaver kun gjør det for å "dekke over egen samvittghet", noe jeg synes er en ganske grov og stygg antagelse. Det er heller ingenting som tilsier at det å gi en slik gave betyr at man ikke tror vedkommende er i stand til å gi til veldedighet selv.

[mmmSjokolade]

Man blir "utrolig snurt" og anser en geit til en fattig familie i Afrika for "ingenting". Jeg kjenner jeg får vondt av slike holdninger. Hvor selvsentrert har vi blitt her i det rike Norge at vi ikke klarer å føle glede over at noen får noe som er så livsviktig for dem i forhold til hvor lite livsviktig en ny vase eller ny bilderamme er for oss?

Det snakkes om egen og givers konstante "dårlige samvittighet", at man blir "skuffet" og kanskje også irritert?! En masse negative følelser og reaksjoner på det å gi noe så viktig til de som har så lite i en tid hvor vi har så mye.

Det er ikke snakk om at vi aldri mer skal gi en fysisk gave til noen, eller at alle gaver man får og gir må gå til noe veldedig. Men når vi feirer jul her hjemme, med massevis av kaker, snop og en overdådig, fantastisk god middag, med vakker pynt, varme, stemningsskapende musikk og lys. Familien er samlet, humøret er på topp og stemningen er god. Vi har spist en herlig middag, koser oss med kaffe og julemarsipan i all vår trygghet og rikdom - også viser det seg at to av de åtte gavene vi får er en geit eller grønnsakshage til noen som sliter med å overleve fra dag til dag.

Også blir vi "utrolig snurt"? Fordi det er "ingenting"? Jeg tror ikke vi forstår hvor godt vi har det. Og vi forstår i hvertfall ikke hva det vil si å få "ingenting".

Nå syns jeg du setter deg på en nokså høy hest. Jeg tror vi forstår hvor godt vi har det, men alt til sin tid. Å sette av tid og omtanke til sine nærmeste er også viktig. Å kunne finne den perfekte julegaven til noen en er glad i. Dette er menneskene rundt oss og i nettverket vårt og de kommer først for meg i hvertfall. Det betyr ikke at en ikke unner en familie i Afrika en geit og at en ikke skal gi, men som sagt. Alt til sin tid. Jeg føler det også viktig fordi vi har all familien vår på andre steder i landet og savner dem.

[Rosalie]

Er såpass egoistisk at jeg ikke er for gaver med mening. Jeg ønsker meg gaver det ligger omtanke bak fra mine egne. Ikke nødvendigvis dyre ting, men noe som viser at en blir satt pris på og at de er glade i meg. Det prøver jeg også å gi tilbake til de jeg er glade i, og det er gaver med mening for meg.

Julen er for meg tid til de nærmeste og de man er glade i, og akkurat det er hellig for meg. Derfor syns jeg at en i hvertfall da kan slippe den dårlige samvittigheten ovenfor hele resten av verden i noen få dager mot slutten av året. Resten av året kan en uansett støtte alle andre tiltak.

Veldig godt sagt, akkurat slik føler jeg det, også.

Men når det er sagt, hadde jeg satt pris på "gave med mening" fra bedriften jeg jobber i, istedetfor de fire vinflaskene vi får hvert år. For Firmajulegaver er ikke, og vil aldri bli, personlige, og da er det like greit at bedriften gir denne type gaver, selv om ikke alle formål er formål jeg normalt ville støttet. (Eneste organisasjonene jeg kommer på i farten at jeg støtter med god samvittighet er Leger Uten Grenser, Kreftforeningen og Amnesty International).

[mmmSjokolade]

Veldig godt sagt, akkurat slik føler jeg det, også.

Men når det er sagt, hadde jeg satt pris på "gave med mening" fra bedriften jeg jobber i, istedetfor de fire vinflaskene vi får hvert år. For Firmajulegaver er ikke, og vil aldri bli, personlige, og da er det like greit at bedriften gir denne type gaver, selv om ikke alle formål er formål jeg normalt ville støttet. (Eneste organisasjonene jeg kommer på i farten at jeg støtter med god samvittighet er Leger Uten Grenser, Kreftforeningen og Amnesty International).

Der er jeg helt enig

[Tabris]

Det er da ingen motsetning mellom å ta vare på og vise omtanke til de man er glad i og å kjøpe en gave med mening? Og hvorfor setter man seg på en høy hest om man forsøker å sette ting i perspektiv med tanke på hvor mye vi faktisk har rundt oss og hvor lite, i det store og hele, to gaver med mening er i forhold til alt annet vi har i julen?

[Rosalie]

Det er da ingen motsetning mellom å ta vare på og vise omtanke til de man er glad i og å kjøpe en gave med mening? Og hvorfor setter man seg på en høy hest om man forsøker å sette ting i perspektiv med tanke på hvor mye vi faktisk har rundt oss og hvor lite, i det store og hele, to gaver med mening er i forhold til alt annet vi har i julen?

For min del setter man seg ikke på en høy hest, men man påtvinger meg noe jeg helst vil kunne velge selv. Og jeg setter mer pris på et glass brente mandler eller strikkete ullvotter enn en geit eller to.

Jeg elsker gaver, og jo fler jo bedre. Gaver jeg kan kose meg masse med, kikke masse på og som når jeg pakker de frem igjen når jeg kommer hjem til leiligheten i romjula fortsatt smiler av og fortsatt tenker på giver.

Og som tidligere sagt: Jul er for meg de nære ting. Å kunne tilbringe tid med familie jeg sjelden treffer, og å glede og bli gledet av de nærmeste. Derfor betakker jg meg å måtte forholde meg til all grusomhet iverden disse få, små dagene. Jeg bruker både nok tid og ressurser på det de resterende 51 ukene i året.

[Tabris]

Det høres ut som om alle her inne bruker en hel masse tid og energi på veldedighet og fattige mennesker hele året unntatt julen. Det er jo i så fall kjempeflott. Jeg forstår jo godt at hvis man bruker masse tid og penger hele året på veldedighet at man har lyst til å tenke på noe annet i julen.

Endret 31. oktober 2008 av Tabris