Gå til innhold

Veien frem til bryllupet vårt den 15.august 2009.


Honey

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gratulerer så masse som nygift :strix: Lurte på om det var mulig å få se noen bilder av det flotte brudeparet :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner! :kghjerte:

Dagen var kort oppsummert FANTASTISK!

Dagen før kom mamma og hentet meg og ungene. Vi kjøpte siste rest og hentet blomster som vi leverte til hun som skulle lage alle dekorasjoner og brudebukett m.m. Vi hadde en plan på å sette oss ned med et glass vin kl.21, men den planen sprakk totalt. Kl.01 var jeg i seng og kl.02 var mamma i seng. Det gikk i ett med kakebaking, kjøring av ting hit og dit, handling av mat, rydding, legge frem alt som skulle brukes dagen etter osv. Men jeg følte meg aldri sliten, så jeg var nok "høy" på endorfiner. Fikk ikke sove med en gang heller og jeg tror klokka var minst to på natta før jeg sloknet litt. Men så våknet jeg kl.04.45 av lyset ute og at jeg plutselig kom på masse jeg skulle gi beskjed om til forskjellige. Sovnet litt igjen ved 06.30 tiden og sov frem til kl.08.00.

Når jeg stod opp spiste jeg frokost, kledde på barna joggedresser og dusjet. Plutselig fikk jeg dårlig tid når jeg skulle til frisøren kl.10. Gudskjelov var det rett over gata og jeg var på plass kl.10.15. En nabo som er amatør-fotograf/filmer fulgte meg litt på vei til frisøren og kom innimellom med jevne mellomrom for å filme fremgangen i pyntingen. Det var kjempemorro å få dette på film i etterkant. Han filmet også ankomst og avreise i kirken og selve vielsen. På slutten hos frisøren kom også proff-fotografen vi hadde hyret.

Mens jeg satt hos frisøren ble været bare gråere og gråere og når jeg endelig var ferdig og veteranlimousinen kom for å hente forlover, pappa og meg høljet det ned. Det var et kunststykke å komme seg inn i bilen uten å bli våt på kjolen. Og kjolen var stor, vid og tung og sløret og slepet måtte løftes med all kraft for å ikke falle ned. Men det gikk ganske bra. Alle rundt meg var rørte, men jeg var mest glad og vi fikk kjempegod tid når vi skulle til kirken. Så vi stoppes faktisk på Shell for å vente litt. Vi gjorde en ekstra sløyfe i sentrum også, og bilen kjørte oss helt inn til kirketrappen. Jeg følte meg som en kongelig i bilen og det var gøy å se alle bilene og folkene som stoppet for å ta en ekstra titt. :)

Når vi stod inne i forgangen i kirken og brudepikene, pappa og jeg var stilt opp var jeg fortsatt ikke direkte nervøs. Jeg var mest spent og kjempeglad. Og når vi gikk oppover midtgangen til "Here comes the bride" så jeg mange som gråt. Jeg som pleier å renne over pga "alt" klarte å styre tårene mine denne gangen. Jeg tror jeg bare var et eneste stort smil. Og jeg var opptatt av å se på kjære når jeg nærmet meg han. Alt gikk kjempefint i kirken. Vi tente lys for pappaen til kjære som er død og solisten sang så vakkert "Time after time" og "When you say you love me" (Josh Groban). Alle var rørte og glade. Eneste som var minuset var at det var fem av våre venner som var forsinket og det var derfor kjempeglissent på den ene siden med benkerader. Han ene fikk satt seg nede, mens fire av de satt oppe på galleriet og så nesten ingenting. Jeg så de heller ikke i kirken for de bare gikk til feststedet uten å hilse på oss når vi kom ut i forgangen igjen. Det var også et minus at alle måtte stå som sild i tønne i forgangen når vi kom ut etter vielsen. Det var trangt og vått, og litt kaotisk. Vi måtte ta bildene med barna og foreldre inne i kirken før de ble sendt videre til restauranten. Og alle gikk ut av kirken før vi dro avgårde i veteranbilen igjen. Så det var litt dumt at ikke gjestene fikk sett oss dra avgårde i den fra kirken.

Siden det var så dårlig vær måtte vi være kreative i fht hvor vi skulle ta bildene. Så noen ble tatt på Shell-stasjonen inne i vaskehallen og noen ble tatt under taket til en betong-fabrikk. De ble artige bilder, men ikke alle var slik jeg egentlig kunne tenkt meg bildene. Men det ble mange bra bilder tross alt.

Vi ankom festen i bilen hvor alle stod innenfor dørene og tok oss i mot. Det ble et blitzregn uten like når vi kom inn, og etter hvert ble det utbringet en skål. Vi måtte like etterpå sende jentene våre med barnavakten og det var jeg og ikke ungene som gråt. Jeg skulle ønske de kunne vært med hele kvelden. Men de hadde ikke orket og det hadde blitt litt styr for oss. Middagen kom i gang etter planen kl.18 og vi satt til bords frem til 21-tiden som planlagt. Det var kjempemorsomt, og masse fine og kreative taler. Under min tale klarte den ene tanten min å sette en bit mat i halsen. Heldigvis var det tre sykepleiere og en lege tilstede, så hun ble fort reddet. Det var selvsagt ikke noe hun kunne noe for, men det var jo litt følelsesladet tale jeg holdt, så det ble litt rart avbrudd. Men alle koste seg og likte maten, og gaveeskene med bamsemums slo ann når jeg forklarte alle hvorfor det nettopp var bamsemums.

Høydepunktet kom da kaffe/avec var servert og det nærmet seg 22-tiden. Da var det skumringstime og det hadde sluttet og regne. Det blåste bare litt, men vi fant ut av vi skulle gjennomføre bryllupsvalsen som planlagt allikvel på bryggen. Og ikke alle skjønte først hva som skulle skje, men når alle oppdaget det så stimlet alle til og dannet en ring rundt oss og danset. Det ble Vamps "Tir na noir" og med bølgene i bakgrunnen så kunne ikke den sangen passet bedre. Alle var superbegeistret og klappet.

Så startet festen og kaker og drikkebonger ble servert. Det var MASSE kaker og mye måtte kastes etterpå, til tross for "reste-lag" dagen etter. Bryllupskaken var kjempefin, men bare 1/4 av den ble spist siden det var så mye andre kaker. Vi kastet både blomsterbukett og strømpebånd. Kjære måtte til pers og ta av strømpebåndet med tennene. Ikke noe av dette var planlagt, men det skapte kjempestemning og anbefales til andre som vurderer å gjøre det samme. Vi fikk snakket med alle gjestene våre minst to ganger og vi var opptatte av å sirkulere rundt så vi ungikk å bare være sammen med de vi vanligvis er sammen med. Vi fikk masse fine gaver.

Kl. 02.00 dro vi fra festen. Det ble litt stress på slutten, for noen begynte å dra rett før oss og jeg tenkte av det var mest vanlig at brudeparet dro først. :klø: Så vi burde ha reiste kl.01.30 i stedet for å slippe stresset med å hilse på alle de som skulle reise. Og i tillegg ble det litt stress nå de som i utgangspunktet var for sene til vielsen hadde valgt å kjøre bil og ikke skulle tilbake med maxi-taxien som var forhåndsbestilt. Dermed var det 50% frafall på taxien og de som skulle ta taxien satt igjen med hele regningen. Jeg hadde trippel-bekreftet med alle angående denne taxien på forhånd nettopp for å unngå denne situasjonen. Men allikevel så skjedde det. Jeg ble veldig lei meg på de andre som skulle taxi sine vegne. Men de sa jeg bare skulle reise og ikke tenke mer på det. Og jeg synes det var så dumt at jeg måtte ende kvelden med å fortelle de som skulle kjøre bil tilbake om hvilke konsekvenser det innebar. Jeg følte meg som en mamma som måtte passe på en gjeng med barn. Men det hadde ordnet seg til slutt og vi dro avgårde til der vi skulle overnatte.

Vi overnattet på et privat bed & breakfast-sted i en villa med små unike leiligheter. Dette huset ligger rett ved sjøen med fantastisk utsikt. Når vi kom hadde husfruen laget en lyssti til oss og hele gårdsplassen var full av lyslykter med levende lys. Inne i leiligheten hadde hun tent masse telys og laget det superromantisk. :hjerte: Vi pratet og koste oss. Det ble ikke så mye søvn :lur: .

Dagen etterpå tok vi et bad i badekaret og tok den tiden vi trengte. Vi fikk servert hjemmelagete rundstykker og brød med masse deilig pålegg, juice, te, kaffe og sjokolade til frokost. Vi satt ute på terrassen på svaberegene rett ut mot sjøen og spiste og det var kjempekoselig. Jeg kommer aldri til å glemme alt fra A-Å.

Uken etterpå har vi hatt ferie sammen, men hatt så mye å gjøre med gjester, rydding, kjøpe ting med gavekort og penger vi fikk. Så nå snakker vi om at vi skal bestille oss ferie en gang på høsten så vi får slappet ordentlig av. Kjære er tilbake på jobb igjen og det er hverdagsliv igjen. Jeg begynner på jobb igjen om tre uker og frem til det er det jentenes bursdagen som står for tur. Hun ene blir tre år og hun andre blitt ett år. Vi skulle ønske vi kunne opplevd bryllupsdagen en gang til, for det gikk så fort og det var så gøy. Men vi trøster oss med at det er en god følelse vi sitter igjen med og ikke motsatt. Så vi tar med oss minnene og håper vi får anledning til å feire bryllup en gang til hvis vi kommer oss til Zambia neste år. Jeg er lettet, glad og sliten. Og jeg elsker å være gift med kjære. Nytt navn har jeg også fått! :) Vi vet ikke hva vi skal tenke på videre, men vi håper det blir å nyte familielivet og reise litt før vi kanskje går videre med å kjøpe oss et annet sted å bo med tid og stunder.

Og snipp, snapp, snute. Så var eventyret ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Dere var nydelige på bildene, og dagen hørtes helt fantastisk ut :strix:

Ta vare på minnene :rødme:

:fnise: Vi tok også strømpebåndet og buketten som en slags på sparket ting, veldig gøy, og moro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...