Lille Lea Skrevet 3. juli 2008 #121 Skrevet 3. juli 2008 Har ikke vært her lenge nok til å fått med meg alt, (litt nysgjerrig, ja) men uansett så er sånt leit for alle Masse lykke til videre!
Lissi Skrevet 3. juli 2008 Forfatter #122 Skrevet 3. juli 2008 Måtte kopiere denne, jeg. Forhåpentligvis leser du igjennom hva du har skrevet. Du er utrolig selvmotsigende i denne tråden...håper det ordner seg uansett. Får den samme følelsen jeg hadde med en tidligere venninne som ble utrolig destruktiv med sin ex, likevel fortsatte hun å velge han gang på gang. Rart at ingen strøyk med. Og jeg..jeg trodde henne gang på gang, når hun sa det var slutt. Når jeg så endelig skjønte tegninga, orka jeg ikke mer. Det suger energi å omgi seg med så destruktive mennesker. Kanskje du også må tenke på mamman din og de andre som du involverer i dette? Forøvrig lurer jeg på hvorfor jeg gidder dette..mangel på et liv kanskje.. Jeg tenker nesten bare på de rundt meg. Å vet du hva? Jeg er så privillegert å ha venner og familie som støtter meg når jeg har det vondt, uansett hvor ofte det skjer jeg har det vondt. De legger ikke på røret fordi jeg ikke har noe positivt å fortelle hver gang. Det skal sies at mine venner har også problemer. Jeg er en stor støtte for dem når de trenger det:)
Gjest Gjest Skrevet 3. juli 2008 #123 Skrevet 3. juli 2008 Jeg tenker nesten bare på de rundt meg. Å vet du hva? Jeg er så privillegert å ha venner og familie som støtter meg når jeg har det vondt, uansett hvor ofte det skjer jeg har det vondt. De legger ikke på røret fordi jeg ikke har noe positivt å fortelle hver gang. Det skal sies at mine venner har også problemer. Jeg er en stor støtte for dem når de trenger det:) Det var heller ikke poenget mitt, for seff skal man støtte hverandre når man har det vanskelig. Poenget mitt var at når du i det ene øyeblikket sier at han ødelegger meg(inndirekte) og at du blir nedbrutt av dette forholdet, og i neste øyeblikk går tilbake til han, så kan det slite på de rundt deg også. Men det ser du visst ikke. Jeje. Lykke til videre med neste avsnitt da.
amles Skrevet 4. juli 2008 #124 Skrevet 4. juli 2008 Til gjest over.. Gode venner skal alltid være der, uansett hvilke feil man gjør, og hvor mye man måtte vakle i kjærligheten. Gode venner forstår.. Og støtter uansett. Kjærligheten er ikke alltid lett, og ihvertfall ikke svart/hvit..
Supramundane Skrevet 4. juli 2008 #125 Skrevet 4. juli 2008 Til gjest over.. Gode venner skal alltid være der, uansett hvilke feil man gjør, og hvor mye man måtte vakle i kjærligheten. Gode venner forstår.. Og støtter uansett. Kjærligheten er ikke alltid lett, og ihvertfall ikke svart/hvit.. Dette er jeg enig i, men alikevel ville jeg ikke sett på at en nær venninne til stadighet gikk tilbake til en mann som hun hadde et destruktivt forhold til. Etter utallige runder med gråt, sårede følelser og knuste drømmer.. Da hadde jeg trukket meg unna, og latt henne styre dette selv. Det er ingen vits å søke hjelp fra andre hvis man ikke er interessert i å hjelpe seg selv.
Rosalie Skrevet 4. juli 2008 #126 Skrevet 4. juli 2008 Til gjest over.. Gode venner skal alltid være der, uansett hvilke feil man gjør, og hvor mye man måtte vakle i kjærligheten. Gode venner forstår.. Og støtter uansett. Kjærligheten er ikke alltid lett, og ihvertfall ikke svart/hvit.. I den ideelle verden, ja. Men det er faktisk grenser for hva selv det sterkeste vennskap tåler.
Gjest Helen Parr Skrevet 4. juli 2008 #127 Skrevet 4. juli 2008 Til gjest over.. Gode venner skal alltid være der, uansett hvilke feil man gjør, og hvor mye man måtte vakle i kjærligheten. Gode venner forstår.. Og støtter uansett. Kjærligheten er ikke alltid lett, og ihvertfall ikke svart/hvit.. Jeg er på en måte enig, men mener også at gode venner stiller krav, utfordrer og har evne til å snakke deg i mot. Jeg hadde synes det hadde vært kjedelig og motstandsløst med venner som alltid støttet meg uansett hva slags ting jeg hadde funnet på. Kanskje venner ofte er for motstandsløse?
Nabodama Skrevet 4. juli 2008 #128 Skrevet 4. juli 2008 (endret) Jeg er på en måte enig, men mener også at gode venner stiller krav, utfordrer og har evne til å snakke deg i mot. Jeg hadde synes det hadde vært kjedelig og motstandsløst med venner som alltid støttet meg uansett hva slags ting jeg hadde funnet på. Kanskje venner ofte er for motstandsløse? Du har mye rett i det du sier her ja. Venner som jatter med bryr seg egentlig ikke så mye heller, tror jeg. Men når det kommer til viktige avgjørelser, så må man nesten avgjøre selv hva man vil. En kan ikke la venner få "siste ordet" i slike ting, men gode råd fra venner bør man ta med seg. Det kan forresten være vanskelig å være venn i slike tilfeller, for hva skal man si? Hvis man støtter opp i en slik situasjon, backer opp vedkommende som er på vei ut av et forhold, så kan det fort snu seg. Har man sagt ufordelaktige ting om "eksen" på bakgrunn av det vedkommende selv har sagt, så kan det fort bli brukt mot en igjen hvis/når partene finner sammen igjen. Jeg tror mange er redde for å si for mye i slike situasjoner pga det. Men samtidig, hvis vennskapet er ekte, så evner begge parter å gå videre med vennskapet uten å la ting som er sagt i en støttesituasjon innvirke negativt i ettertid. Ting som sies i en slik situasjon, er jo ofte farget av negative hendelser. Ting kan snu seg, og ikke være så alvorlig som først trodd, og da kan det være mye som er sagt som begge parter i et vennskap angrer på. Noen føler de har sagt for mye, og trekker seg dermed tilbake. Mange gode vennskap har gått til grunne pga det også. Og det er synd, for når man kjenner hverandre så godt, eller har en slik tillit, at man snakker om det som er vanskelig, så er det noe å ta vare på. Dette var egentlig ikke rettet mot deg, mer generelt, men du skrev så godt om det, at jeg valgte å sitere deg. Endret 4. juli 2008 av Nabodama
Pokahonta Skrevet 4. juli 2008 #129 Skrevet 4. juli 2008 Du har mye rett i det du sier her ja. Venner som jatter med bryr seg egentlig ikke så mye heller, tror jeg. Men når det kommer til viktige avgjørelser, så må man nesten avgjøre selv hva man vil. En kan ikke la venner få "siste ordet" i slike ting, men gode råd fra venner bør man ta med seg. Det kan forresten være vanskelig å være venn i slike tilfeller, for hva skal man si? Hvis man støtter opp i en slik situasjon, backer opp vedkommende som er på vei ut av et forhold, så kan det fort snu seg. Har man sagt ufordelaktige ting om "eksen" på bakgrunn av det vedkommende selv har sagt, så kan det fort bli brukt mot en igjen hvis/når partene finner sammen igjen. Jeg tror mange er redde for å si for mye i slike situasjoner pga det. Men samtidig, hvis vennskapet er ekte, så evner begge parter å gå videre med vennskapet uten å la ting som er sagt i en støttesituasjon innvirke negativt i ettertid. Ting som sies i en slik situasjon, er jo ofte farget av negative hendelser. Ting kan snu seg, og ikke være så alvorlig som først trodd, og da kan det være mye som er sagt som begge parter i et vennskap angrer på. Noen føler de har sagt for mye, og trekker seg dermed tilbake. Mange gode vennskap har gått til grunne pga det også. Og det er synd, for når man kjenner hverandre så godt, eller har en slik tillit, at man snakker om det som er vanskelig, så er det noe å ta vare på. Dette var egentlig ikke rettet mot deg, mer generelt, men du skrev så godt om det, at jeg valgte å sitere deg. Helt enig. Du skriver bra du og nabodama.. Venter enda på være uenig med deg . Venner får lov å si ifra, men mine beste venner er dem som likevel støtter meg når de er uenige. Som stoler på min evne til å ta egne avgjørelser. Men det er godt å ha venner å drøfte med.. Men om de begynner å ville ta over mine avgjørelse, så trekker jeg meg unna. Viktig og nødvendig balanse!
Nabodama Skrevet 4. juli 2008 #130 Skrevet 4. juli 2008 Helt enig. Du skriver bra du og nabodama.. Venter enda på være uenig med deg . Venner får lov å si ifra, men mine beste venner er dem som likevel støtter meg når de er uenige. Som stoler på min evne til å ta egne avgjørelser. Men det er godt å ha venner å drøfte med.. Men om de begynner å ville ta over mine avgjørelse, så trekker jeg meg unna. Viktig og nødvendig balanse! Takk for det:) Jeg har også lagt merke til at vi er enige i mye, også her. Kloke ord fra deg dette
Lissi Skrevet 4. juli 2008 Forfatter #131 Skrevet 4. juli 2008 Hei og takk for mange gode innlegg her. Jeg ser hvordan man sliter på vennene sine, men man må huske på at dette er i perioder i livet hvor man har det tungt, så har man det mest bra sammen, som venner. Så neste gang er det dem som trenger støtte, så det jevner seg ut. Jeg bruker ikke vennene mine. Ekte vennskap overlever sånt:) De vennene jeg har er gode venner.
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #132 Skrevet 6. juli 2008 Hmmm, vært stille i denne tråden en stund... Regner med at TS er lykkelig sammen med kjæresten igjen... Jaja, lykke til da
Rosalie Skrevet 6. juli 2008 #133 Skrevet 6. juli 2008 Du har nok rett i det, Gjest. Makan til vingling og ubeslutsomhet har jeg ikke opplevd siden jeg var tenåring. "Men elsker man hverandre så overvinner man alt", vet du. Til og med det fakta at mannen ikke elsker kvinnen og har de har totalt ulike prioriteringer og verdier her i livet.
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #135 Skrevet 6. juli 2008 (endret) . Endret 6. juli 2008 av Lissi33
Gjest Serena Skrevet 6. juli 2008 #136 Skrevet 6. juli 2008 Det går underlig nok storveis. Helt feil at han ikke elsker meg. Jeg beklager å skuffe de som syns jeg burde gå videre alene. Vi har gitt det en aller siste sjanse, og vi har snakket fullstendig ut og lagt masse vondt bak oss. Slik jeg ser det har vi faktisk klart å bryte ut av den vanskelige, vonde og negative sirkelen. Vi er begge skyld i at ting hadde låst seg, og dette handlet ikke om manglende kjærlighet, bare problemene som tårnet seg fullstendig. Jeg vet at dere ikke kommer til å se slike tråder fram meg i framtiden, for det er siste forsøk. Endelig er jeg overbevist om at denne gangen vil vi lykkes i å få forholdet opp å gå igjen. De som syns jeg er dum osv, vennligst les det innlegget hvor jeg har tatt min del av skylden. Egentlig er vi uselvisk begge to som tilgir, glemmer og går videre. Han har aldri vært usikker på kjærligheten han føler for meg, men det var en stund problemene tårnet seg så opp at vi begge var usikker på om vi ville klare å komme oss ut av dette. Men vi er ikke kjent for å gi lett opp noen av oss:) Vel, jeg sier det igjen. Her er et bånd som vi ikke klarer bryte. Om noen mener at vi ikke burde fortsatt så vil jeg si at det å finne sin soulmate er utrolig vanskelig. Når man har funnet den så overvinner man alle problemer, så fremst det lar seg gjøre og ting ikke er utilgivelig. Og akkurat det er grunnen til at jeg ikke gidder å skrive noe i denne tråden. Den ene dagen er du klar til å kjøpe ham ut av huset, han har helt feil prioriteringer, to dager etterpå gir du ham en ny sjanse? Unnskyld meg, men dette blir for dumt... Nesten like dumt som den Kosovo-tråden.
Gjest Fisk73 Skrevet 6. juli 2008 #137 Skrevet 6. juli 2008 Beklager Lissi, men på meg virker du som en utrolig vinglete dame.... Jeg er overhodet ikke noe overrasket over at du går tilbake til han, selv etter å ha sagt at, nei, det skulle du ALDRI gjøre... Det han har gjort tålererer du IKKE... Jaja, ønsker deg lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #138 Skrevet 6. juli 2008 Tror dere fortsatt jeg vil ta han tilbake? Da er dere gale:)
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #139 Skrevet 6. juli 2008 Hvordan visste jeg at det ville komme dritt?? Men arrester meg de som vil. Har du aldri sagt noe i kampens hete? Jeg mente det der å da. Har du aldri skiftet mening?
Bokormen Skrevet 6. juli 2008 #140 Skrevet 6. juli 2008 Hvordan visste jeg at det ville komme dritt?? Men arrester meg de som vil. Har du aldri sagt noe i kampens hete? Jeg mente det der å da. Har du aldri skiftet mening? Så alle de dårlige egenskapene hans som du listet opp, er nå forsvunnet? Eller mener du at du har skiftet mening om at han har disse dårlige egenskapene...? Håper dere får det fint sammen, men det er jo en grunn til at det ikke akkurat har gått bra så langt...
Fremhevede innlegg