Der var forholdet mitt en saga blott

[Gjest Tigress]

Heia Lissi!

Trøsteknurr sendes...

[Heritære]

Stooor klem til deg i en tung tid, men du kommer til å klare deg kjempeflott. Du virker for meg som ei sterk innsiktsfull jente med klare mål for fremtiden så dette går bra skal du se og kos deg kjempemasse ikveld,

[Gjest Reka]

:duskedame:

Håper du vet jeg heier på deg lissi!!

Du er sterk og du skal få til å gå videre uten han, tenk, nå kan du finne en mann som vil det samme som deg og er herlig :-D

Masse fra reka

[amles]

Hei Lissi

Vil bare si du er tøff og sterk!

Er i et brudd selv, som gjør vondt, men det hjalp litt å lese om deg og hvordan du takler det.

Jeg må komme dit du er og inse det du har innsett!

Vi får det bedre uten..

Enn i et dårlig forhold.

Endret 2. juli 2008 av amles

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Lissi]

Endret 6. juli 2008 av Lissi33

[Sheba]

Og nå gjør du det igjen - bortforklarer hans valg med at han ikke har skjønt hva livet dreier seg om. Tror du må ta inn over deg at han gjør faktisk det, problemet er bare det at han ønsker seg noe helt annet i livet enn det du gjør, det betyr ikke at han har feil og du har rett og han kommer til å angre. Hva som skal til for å ha et lykkelig liv er det ingen fasit på, din ex har andre ting enn deg, det betyr ikke at hans valg er feil eller "mindreverdig".

Jeg får også et inntrykk av at han nok dessverre ikke elsker deg. Ihvertfall ikke så mye som du elsker han, og da går det ikke. Kjærligheten må være sånn nogenlunde likt fordelt i et forhold dersom det skal vare og være til berikelse for begge parter.

Kom deg videre, ikke tenk at han ikke vet sitt eget beste og kommer til å angre, jeg tror han er veldig klar over hva han vil og hva han ønsker seg.Jeg er dog helt sikker på at det finnes noen der ute for deg, og som elsker deg for den du er og har de samme drømmene for fremtiden. Bruk sommern godt, er mye flotte mannfolk derute!

[Gjest Gjest]

Tusen takk alle:)

Det er tungt. Var på karaoke i går og klarte ha det kjempegøy. Underlig nok.

Er rimelig trist i dag, og jeg kjenner det jeg er trist over er at han ikke ser hva vi kunne hatt. At jeg vet at han vil våkne en dag, og da vil det gjøre jævli vondt.

Med tanke på at han sliter med seg selv gjør dette vondt.

At han ikke har evnen til å gle seg over livet. At han velger så feil når det vil svi senere. Trist for hans del. Men skjebnen og han ville det annerledes.

Vet at dette er en prosess men jeg vet også at det vil bli lettere for hver dag.

Jeg må gi slipp på drømmen jeg hadde om at vi kunne få det fantastisk sammen, bare han våknet opp å skjønte hva livet handlet om...

Hvordan vet du det, at han en dag vil våkne og ha det jævlig vondt pga deg? Det vet du faktisk ingen ting om. For alt du vet møter han en ny jente neste måned, og du er glemt for lengst, satt litt på spissen.

At han velger feil...det har vel du også gjort i noen år nå? Så den er dere to om.

Ikke for å være jævlig, men det er slett ikke sikkert det blir lettere for hver dag. Med tiden ja, men sorgen lever ofte sitt eget liv, og dukker opp når det virkelig ikke passer.

Jeg er enig i at du må gi slipp på drømmen om dere to! Det er nok der du må jobbe med deg selv.

[Gjest Gjest]

Og nå gjør du det igjen - bortforklarer hans valg med at han ikke har skjønt hva livet dreier seg om. Tror du må ta inn over deg at han gjør faktisk det, problemet er bare det at han ønsker seg noe helt annet i livet enn det du gjør, det betyr ikke at han har feil og du har rett og han kommer til å angre. Hva som skal til for å ha et lykkelig liv er det ingen fasit på, din ex har andre ting enn deg, det betyr ikke at hans valg er feil eller "mindreverdig".

Jeg får også et inntrykk av at han nok dessverre ikke elsker deg. Ihvertfall ikke så mye som du elsker han, og da går det ikke. Kjærligheten må være sånn nogenlunde likt fordelt i et forhold dersom det skal vare og være til berikelse for begge parter.

Kom deg videre, ikke tenk at han ikke vet sitt eget beste og kommer til å angre, jeg tror han er veldig klar over hva han vil og hva han ønsker seg.Jeg er dog helt sikker på at det finnes noen der ute for deg, og som elsker deg for den du er og har de samme drømmene for fremtiden. Bruk sommern godt, er mye flotte mannfolk derute!

Yes, der sa du det jeg prøvde å si i sted, på en mye bedre måte!

[Lissi]

.

Endret 6. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest]

Der sa du det... Jobbe med seg selv. Jeg har vært et helvete å leve med siste halvåret. Jeg har holdt han oppe under hans depresjon over 1,5 år og nå har jeg møtt veggen. Jeg har stoffskifteproblemer og er feildosert og en diger hormonbombe.

Klart det er to personer i et forhold, og slik ting har vært nå siste månedene så er det ikke rart jeg har møtt veggen. Jeg hadde en deppa mann, er syk og sliten selv og mistet jobben. Man havner i en dal hvor man bare ser seg selv og sin egen elendighet. Og dette går utover den du er mest glad i på hele jorda.

Jeg tror mange som er i forhold trenger se seg selv. Gå inn i seg selv å ikke tro at man er feilfri.

Så da er det kanskje ikke så rart at han også mistet troa, og ble flyktig i tankene.

Jeg forstår det faktisk, men forsvarer det ikke. Han har ikke skrevet med noen der inne og hadde bare lest en invitasjon. Men han hadde reaktivitert profilen og det er ikke bra. Handlingen kan forstås.

Jeg sitter hjemme å sturer over at jeg mistet jobben, over at jeg er sliten og helsa går imot meg. Jeg har brukt hele dagen på å kværne på negative tanker, ikke rart det går gærnt.

Når man fortsatt elsker hverandre etter alt dette, så må det være kjærlighet, en sterk sådan.

Nei, vet du hva, det er jeg ikke enig i!! Man kan tro at det er kjærlighet, fordi man er så redd for å gi slipp. Tenk på hvor mange av valgene vi tar som er basert på frykt..tror det er 80 % eller noe sånt. Redd for å ende opp alene, redd for ikke å finne noen bedre, redd for at ingen vil elske meg osv.

Jeg synes det er naturlig å sitte inne og sture når man har det vondt jeg da. Det hadde vært rart om du var kjempehappy og klar for den første og beste på din vei. Du må lide litt for å komme videre. Men jeg aner en tvil hos deg...håper jeg tar feil.

Apropos sterk kjærlighet...det blir litt floskler over det hele for meg. Enten er man sammen i tykt og tynt, eller så er man det ikke. Husk hva du sa i går.

[Gjest Gjest]

Det virker som du fortsatt har et håp om at dere skal bli sammen igjen. Jeg tror du lurer deg selv. Jeg tror du må innse at det er helt slutt denne gangen. Først når du innser det kommer du i gang med sorgprosessen. Du må tillate deg selv å sørge. Du kommer nok til å oppleve at du går ut og inn av sorgen. Når du tenker at nå er du endelig over han, finner du noe han har glemt igjen eller du ser et program på TV fra et sted dere har vært sammen - det kan være nok til at alle følelsene kommer fram igjen.

Når man fortsatt elsker noen og denne personen ikke lenger elsker en mer, så er det fryktelig vondt. Men det er lite man kan gjøre med det, bortsett fra å ta tiden til hjelp. Og det er faktisk noe i det at tiden leger sårene.

Fyll dagene med det du liker å gjøre. Ta godt vare på deg selv. Ha det gøy når du føler for det. Vær deppa når du føler for det. Og tenk på tiden dere fikk sammen som et godt, men avsluttet, kapittel. Nå skal du skrive neste kapittel i din livshistorie. Tenk gjennom hvordan du ønsker at dette kapittelet skal bli. Jeg synes ofte det hjelper å skrive dagbok. Da får jeg sortert alle tankene som surrer kaotisk rundt i hjernen min. Kanskje det kan hjelpe deg også?

Håper du får en fin sommerkveld og klarer å nyte sol og sommer!

[Lissi]

Grunnen til at det virker så vanskelig og umulig er fordi han elsker meg enda. Det er derfor man fortsatt går rundt med håp.

Håpet har jo mange i år etterpå.

Jeg har ikke vært gjennom kjærlighetssorg før og han er min store kjærlighet. Klart det er tøft. Man veksler mellom sorg, sinne og glede hele tiden. Skikkelig ustabil. Det var jeg jo fra før.

[vilja]

IKKE fall for fristelsen i å ta han tilbake på grunn av håpet om at det kan ordne seg.

Noen ganger er ikke kjærlighet nok, var det et gammelt menneske som engang sa.

Det blir ikke bedre. Det blir alltid værre før det blir bedre. I ditt tilfelle er du på rett spor med at du har avsluttet et forhold som ikke fungerete.

Det vil ikke fungere om dere blir sammen igjen heller. Trist men sant. La håpet om dette forholdet fare. Ha håp om et bedre forhold i fremtiden med en skikkelig mann i stedet.

Kjøp deg nye lekre gardiner og pynt med blomster istedet. Det får deg i mye bedre humør!

Endret 2. juli 2008 av vilja

[Lissi]

IKKE fall for fristelsen i å ta han tilbake på grunn av håpet om at det kan ordne seg.

Noen ganger er ikke kjærlighet nok, var det et gammelt menneske som engang sa.

Det blir ikke bedre. Det blir alltid værre før det blir bedre. I ditt tilfelle er du på rett spor med at du har avsluttet et forhold som ikke fungerete.

Det vil ikke fungere om dere blir sammen igjen heller. Trist men sant. La håpet om dette forholdet fare. Ha håp om et bedre forhold i fremtiden med en skikkelig mann i stedet.

Kjøp deg nye lekre gardiner og pynt med blomster istedet. Det får deg i mye bedre humør!

takk for

[Gjest Gjest]

Ja, det er lov å holde seg inne i dag Lissi.. No worries..

Jeg synes jeg kjenner kampånden rett igjennom pc'en..

Ugh, mannfolk altså!!

Lissi, jeg håper du får det bra!

Men Pokahonta, dette er vel ikke noe som er eksklusivt for menn? Jeg har opplevd svik og dårlig behandling, og jeg er en hetero mann....

[Lissi]

Lissi, jeg håper du får det bra!

Men Pokahonta, dette er vel ikke noe som er eksklusivt for menn? Jeg har opplevd svik og dårlig behandling, og jeg er en hetero mann....

Alltid to sider i en sak:) Jeg har skrevet mye om mine feil her i dag. Jeg har ikke sett dette så klart som nå. Har hatt meg en vekker. Man blir så opphengt i sin egen elendighet at man ikke ser hva man selv bidrar med... eller ikke bidrar med.

[Gjest Gjest_coco_*]

Uff, høres ut som om du er på vei tilbake...

Ikke gi opp enda... HOld ut, les alle trådene dine om hvor håpløs han er igjen og igjen...

Vær så snill... Du blir mer lykkelig på sikt uten han en med... lover

[Pokahonta]

Grunnen til at det virker så vanskelig og umulig er fordi han elsker meg enda. Det er derfor man fortsatt går rundt med håp.

Håpet har jo mange i år etterpå.

Jeg har ikke vært gjennom kjærlighetssorg før og han er min store kjærlighet. Klart det er tøft. Man veksler mellom sorg, sinne og glede hele tiden. Skikkelig ustabil. Det var jeg jo fra før.

Jupp, det gjør man.. Det er HELT normalt!!!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for all støtten:) Jeg så takknemlig for at jeg har så mange gode venner rundt meg som støtter meg.

Har hatt en god prat med mamma. Hun stiller opp hvis jeg ikke får lån til å overta huset. Så jeg skal følge alle dine råd.

1. Jeg tenker hver gang jeg blir trist, at jeg ligger på kjøkkengulvet og hulker at jeg ikke vil mer. Jeg roper for styrke til å gå. Dette har jeg gjort i nesten et år.

Jeg tenker på banningen hans, evnen hans til å irritere seg over småting, og evnen til å tenke negativt. Å ikke minst hvor gnien han var, på både penger og sex... hehe.

2. Jeg skal kanskje skrive ut litt frustrasjon men føler jeg får gjort det her, og med å snakke med venner.

3. Jeg ringte frisøren i går, hun er på ferie, men plan B vil bli verksatt.

Trim og mosjon vil gjøre bedre for kropp og sjel. Vil bli verksatt når jeg er ferdig med dag 2. Den er ofte grinedag.

Siden dette er grinedag så vil jeg ringe venninna mi jeg har middagsplaner med ute i kveld å be henne hit istedet for å avlyse. Om jeg skulle på en eller annen finurlig måte greie å se bra ut i dag så skal jeg være med ut. Er bransjekveld og litt liv i dag. Nei, jeg skal ikke hoppe til sengs med noen for å trøste meg, akkurat nå vil det gjøre vondt verre.

4. Jeg har kontaktet banken for å få kjøpe huset. Jeg elsker huset og det å få være her vil gjøre meg så lykkelig... ja... forferdelig lykkelig.

5. Jeg skal ikke drikke meg full, det blir jeg deppa av, og fra nå skal jeg ikke sende eks en eneste sms:)

6. Han flytter antageligvis et par timer unna, noe som egentlig er det beste for min del nå. Han har fått ny jobb her men kan overflyttes.

7. Jeg skal rydde han ut av huset, rom for rom. Så skal jeg pusse opp litt. Gjøre dette til mitt. Bruke penger på blomster og gardiner, slikt han syns var unødvendig. Så skal jeg fylle huset med blomster i alle farger, og kjøpe nye gardiner i stua med farger på Få skikkelig orden her.

8. Så har jeg bedt søster og svigerbror hit i helga, jeg skal passe mine tantebarn fra lør til søn men har bedt dem hit fra fredag. Endelig kan jeg ha så masse besøk jeg ønsker uten å ha en sutrete sliten mann som ikke er sosial:)

Det er en gutt på 4 og en jente på 2 og jeg forguder dem totalt.

9.Før jeg vet ordet av det så er jeg på dag 8 og har glemt dag 2:)

10. Jeg skal bli glad igjen, det har jeg ikke vært på to år! Endelig, bli den positive, herlige, morsomme, sexglade jenta som jeg var

(jeg har mistet meg selv.. )

Tror dere jeg vil klare meg nå??

Tror dere fortsatt jeg vil ta han tilbake? Da er dere gale:)

Setter utrolig stor pris på all støtten jeg har fått av dere her inne:) Å høre at mange har slitt med det samme, fått det mye bedre:) Blir så utrolig glad for å høre det:)

Måtte kopiere denne, jeg. Forhåpentligvis leser du igjennom hva du har skrevet. Du er utrolig selvmotsigende i denne tråden...håper det ordner seg uansett. Får den samme følelsen jeg hadde med en tidligere venninne som ble utrolig destruktiv med sin ex, likevel fortsatte hun å velge han gang på gang. Rart at ingen strøyk med. Og jeg..jeg trodde henne gang på gang, når hun sa det var slutt. Når jeg så endelig skjønte tegninga, orka jeg ikke mer. Det suger energi å omgi seg med så destruktive mennesker. Kanskje du også må tenke på mamman din og de andre som du involverer i dette?

Forøvrig lurer jeg på hvorfor jeg gidder dette..mangel på et liv kanskje..