Bokormen Skrevet 6. juli 2008 #161 Skrevet 6. juli 2008 (endret) Jeg må si at det står respekt av at du faktisk tørr å si at du går tilbake til han, etter hvor negativt du har omtalt han om forholdet deres. Det jeg er uenig med deg i, er at jeg og andre er negative nå fordi vi ikke unner andre noe godt. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er mer oppgitt og sjokkert over at du velger å gå tilbake til et forhold som du selv har beskrevet som så dårlig, fremfor å gå videre med livet ditt... Sympati og forsøk på å motivere deg til å stå på egne ben fra forumets medlemmer var tydeligvis ikke nok, og da er kanskje det eneste som virker å være kritisk til valget du har tatt og få deg til å tenke deg om en gang til.... Endret 6. juli 2008 av Bokormen
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #162 Skrevet 6. juli 2008 Vet han at du bretter ut privatlivet hans her? Hvis man kjenner han så vil det være ganske lett å gjette seg til hvem han er utifra det du har fortalt. Vi har ingen hemmeligheter, han sitter faktisk her å leser denne tråden sammen med meg. Han er forundret over hvordan ting engasjerer oss kvinnfolk.
Gjest Serena Skrevet 6. juli 2008 #163 Skrevet 6. juli 2008 Ok, men jeg kunne bare latt være å fortelle dere det, eller slettet meg. Jeg driter faktisk en lang marsj i hva dere mener. Klart jeg har vært umoden, det har han også. Men at det skulle skuffe dere så jævli at det ordnet seg, forundrer meg ikke. Man fryder seg over andres smerte, men ikke glede, det slår aldri feil. Problemet med deg, Lissi, er at du har kritisert denne mannen nord og ned så mange ganger at de fleste av oss flere ganger har lurt på hva du ser i ham. For å være helt ærlig; hvis jeg noen gang fremstiller kjæresten min på denne måten, håper jeg at han raskt blir eks. De siste setningene dine er så ulogiske og usaklige at jeg ikke gidder å kommentere dem en gang. Grunnen til at jeg ikke gadd å skrive her inne, var fordi jeg visste at du kom til å gå tilbake til ham. Hvor mange ganger har du ikke kritisert mannen din her inne? Alle kritiserer kjærestene sine en gang i blant, og alle møter på problemer, men det er milevis unna å drømme om å selge kjæresten ut av huset, kritisere alle hans verdier og påstå at han ikke er god nok for en. Verdier er noe av det mest grunnleggende vi har, hvordan kan de forandre seg så fullstendig over natta? Det som kanskje er aller tristest, er at jeg ikke tror det blir lenge til neste tråd.
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #164 Skrevet 6. juli 2008 Jeg må si at det står respekt av at du faktisk tørr å si at du går tilbake til han, etter hvor negativt du har omtalt han om forholdet deres. Det jeg er uenig med deg i, er at jeg og andre er negative nå fordi vi ikke unner andre noe godt. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er mer oppgitt og sjokkert over at du velger å gå tilbake til et forhold som du selv har beskrevet som så dårlig, fremfor å gå videre med livet ditt... Sympati og forsøk på å motivere deg til å stå på egne ben fra forumets medlemmer var tydeligvis ikke nok, og da er kanskje det eneste som virker å være kritisk til valget du har tatt og få deg til å tenke deg om en gang til.... Jeg forstår hva du mener, men jeg kan ikke ta en avgjørelse basert ut på sympati fra forumet. Jeg står for det jeg gjør, derfor sier jeg det som det er. Faktisk har dette som skjedde vekket meg totalt. Nå er jeg ikke usikker lenger, ikke han heller:)
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #165 Skrevet 6. juli 2008 Problemet med deg, Lissi, er at du har kritisert denne mannen nord og ned så mange ganger at de fleste av oss flere ganger har lurt på hva du ser i ham. For å være helt ærlig; hvis jeg noen gang fremstiller kjæresten min på denne måten, håper jeg at han raskt blir eks. De siste setningene dine er så ulogiske og usaklige at jeg ikke gidder å kommentere dem en gang. Grunnen til at jeg ikke gadd å skrive her inne, var fordi jeg visste at du kom til å gå tilbake til ham. Hvor mange ganger har du ikke kritisert mannen din her inne? Alle kritiserer kjærestene sine en gang i blant, og alle møter på problemer, men det er milevis unna å drømme om å selge kjæresten ut av huset, kritisere alle hans verdier og påstå at han ikke er god nok for en. Verdier er noe av det mest grunnleggende vi har, hvordan kan de forandre seg så fullstendig over natta? Det som kanskje er aller tristest, er at jeg ikke tror det blir lenge til neste tråd. Skal vi vedde? Dere har jo selv sagt det å få barn var idioti nå. Det er vi begge enig i. Det betyr ikke at han ikke vil ha barn med meg, det vil han. Når vi begge er i ny jobb, vi trives og ting er stabilt. Gleden av ny tråd kommer ikke. Jeg sletter meg. Skal spare dere.
Gjest Reka Skrevet 6. juli 2008 #166 Skrevet 6. juli 2008 Jaja Lissi, håper denne sjansen blir den siste han får hvis det ikke går bra denne gangen heller. Men lykke til!
Gjest Serena Skrevet 6. juli 2008 #167 Skrevet 6. juli 2008 Skal vi vedde? Dere har jo selv sagt det å få barn var idioti nå. Det er vi begge enig i. Det betyr ikke at han ikke vil ha barn med meg, det vil han. Når vi begge er i ny jobb, vi trives og ting er stabilt. Gleden av ny tråd kommer ikke. Jeg sletter meg. Skal spare dere. Jeg vet ikke hvem du sikter til når du skriver "dere", ettersom jeg aldri har svart i trådene dine før. Men for all del, lykke til videre. Nå skal jeg skrive ferdig en artikkel og lure på hvorfor jeg gidder å svare på dette her. Rett skal være rett, dagen i dag har vært temmelig innholdsløs.
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #168 Skrevet 6. juli 2008 Du er inne på noe her, dere må lære å fungere i forhold. Ikke så lett det når en er over 30. Når en er 17 er det "lov" til å vingle og gjøre feil, når man er over 30 forventer både man selv og andre at ting skal gå mer på skinner. Selv om en er voksen, har en ikke mer erfaring i forhold enn en ung person. Det er som å lære å kjøre bil det der. Er du ung, har du lov til å tabbe deg ut litt....men er du voksen har du også lov til det når det gjelder bilkjøring, så hvorfor ikke når det gjelder forhold? Skal vi gå ut fra at alle har massevis av erfaring og dermed burde vite hvordan man skal fungere i et forhold? Når det er sagt, så er det fint at dere fortsatt har troen på forholdet i behold, og at dere evner å tilgi hverandre og gå videre. Ikke alle kan det. Og det er posotivt! Vi begge har lyst å lære... hehe.. Godt skrevet, men det er så riktig. Hvordan vite hva som er riktig uten erfaring? Det må oppleves.
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #169 Skrevet 6. juli 2008 Lissi, du virker mildt sagt som en lite reflektert person. Kanskje du skulle jobbe med saken før du prøver å forandre på kjæresten din.
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #170 Skrevet 6. juli 2008 Jaja Lissi, håper denne sjansen blir den siste han får hvis det ikke går bra denne gangen heller. Men lykke til! Siste forsøk for oss begge nå Tusen takk.
Nabodama Skrevet 6. juli 2008 #171 Skrevet 6. juli 2008 Problemet med deg, Lissi, er at du har kritisert denne mannen nord og ned så mange ganger at de fleste av oss flere ganger har lurt på hva du ser i ham. For å være helt ærlig; hvis jeg noen gang fremstiller kjæresten min på denne måten, håper jeg at han raskt blir eks. De siste setningene dine er så ulogiske og usaklige at jeg ikke gidder å kommentere dem en gang. Grunnen til at jeg ikke gadd å skrive her inne, var fordi jeg visste at du kom til å gå tilbake til ham. Hvor mange ganger har du ikke kritisert mannen din her inne? Alle kritiserer kjærestene sine en gang i blant, og alle møter på problemer, men det er milevis unna å drømme om å selge kjæresten ut av huset, kritisere alle hans verdier og påstå at han ikke er god nok for en. Verdier er noe av det mest grunnleggende vi har, hvordan kan de forandre seg så fullstendig over natta? Det som kanskje er aller tristest, er at jeg ikke tror det blir lenge til neste tråd. Men du gidder å skrive her nå likevel? Hva er vitsen?
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #172 Skrevet 6. juli 2008 Lissi, du virker mildt sagt som en lite reflektert person. Kanskje du skulle jobbe med saken før du prøver å forandre på kjæresten din. Om du hadde giddet lest tråden, så hadde du kanskje sett at jeg gjør det allerede?
Lissi Skrevet 6. juli 2008 Forfatter #174 Skrevet 6. juli 2008 (endret) Jeg tror du må jobbe hardere. klart, skal gå i terapi snarest... Endret 6. juli 2008 av Lissi33
Bokormen Skrevet 6. juli 2008 #175 Skrevet 6. juli 2008 Jeg forstår hva du mener, men jeg kan ikke ta en avgjørelse basert ut på sympati fra forumet. Jeg står for det jeg gjør, derfor sier jeg det som det er. Faktisk har dette som skjedde vekket meg totalt. Nå er jeg ikke usikker lenger, ikke han heller:) Bra dere har fått en vekker da, skal krysse fingrene for dere og håper dere klarer å møte hverandre slik at begge får det godt i forholdet! Lykke til
onyx Skrevet 6. juli 2008 #176 Skrevet 6. juli 2008 Vi begge har lyst å lære... hehe.. Godt skrevet, men det er så riktig. Hvordan vite hva som er riktig uten erfaring? Det må oppleves. Må du virkelig personlig erfare alt for å lære noe? Jeg skjønner at 17 åringer kan gjøre alle disse typiske forholdfeilene fordi de er unge og umodne og nekter å lære noe av andre, men voksne mennesker? nei, det forstår jeg ikke....
Rosalie Skrevet 6. juli 2008 #177 Skrevet 6. juli 2008 (endret) Og du har nok en gang misbrukt vennene dine med syting, klaging og nok en gang vinglet tilbake. Way to go, Lissi. Jeg garanterer deg at de ikke er vennene dine veldig mye lenger. For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du gidder å bli sammen igjen med en som er deprimert, har fått deg deprimert, har vært medvirkende til at du har mistet jobben, er ELENDIG I SENGA, ikke vil ha barn, vil starte firma med en fyr du ikke kan fordra, ikke er i stand til å styre økonomien etc., etc., etc. Lykke til - er vel nok en "kjæresten min er så dum og fæl"-tråd her inne om en knapp uke, tenker jeg. Ikke nok med at du sliter ut familie og venner på denne vinglinga di, du sliter farsken meg ut hele KG, også. Endret 6. juli 2008 av Wadjet
Gjest Reka Skrevet 6. juli 2008 #178 Skrevet 6. juli 2008 Siste forsøk for oss begge nå Tusen takk. Bra
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #179 Skrevet 6. juli 2008 Du er perfekt?? Lissi, jeg gir opp. Måten du svarer folk på, i denne og andre tråder, bærer preg av at du er følelsesmessig umoden, og nå dummer du deg rett og slett ut.
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #180 Skrevet 6. juli 2008 Etter å ha lest om din vinglethet, manglende integritet, ubesluttsomhet, illojalitet, sutring over selvforskyldt pine, og din kjæres tilsvarende dårlige egenskaper, kan en ihvertfall slå fast dette: Dere fortjener hverandre! Men kan dere ikke sutre til hverandre isteden fra nå av? Det er ikke absolutt nødvendig å utlevere hele privatlivet på et forum... Du sier at du driter i hva vi måtte mene om deg. Vel, jeg tror det kanskje hadde vært sunt for deg om du hadde utviklet en SMULE skamfølelse... :kaffe:
Fremhevede innlegg