Der var forholdet mitt en saga blott

[Lissi]

Beklager Lissi, men på meg virker du som en utrolig vinglete dame....

Jeg er overhodet ikke noe overrasket over at du går tilbake til han, selv etter å ha sagt at, nei, det skulle du ALDRI gjøre... Det han har gjort tålererer du IKKE... Jaja, ønsker deg lykke til!

Vel, poenget er at jeg snakket med han.. og han har faktisk ikke gjort noe. Han sjekket en invitasjon på sukker. Han har ikke kontaktet en eneste dame, og har vært trofast mot meg i to år. Så ja dette kan jeg faktisk tilgi. Hadde han gått lenger så hadde jeg ikke godtatt det.

Begeret mitt rant over så han fikk ikke forklart seg engang om hva han hadde gjort der inne.

Klart jeg vingler. Jeg har jo vært usikker siste året. På om vi ville komme gjennom dette. Nå vet jeg det.

[Gjest Serena]

Hvordan visste jeg at det ville komme dritt?? Men arrester meg de som vil.

Har du aldri sagt noe i kampens hete? Jeg mente det der å da. Har du aldri skiftet mening?

Det er ganske stor forskjell på å si at du vil selge mannen ut av huset, og å ta ham tilbake fordi det er et bånd som ikke kan brytes. Hvis dette båndet ikke kan brytes, så la være å lage denne type tråder, da. For å være helt ærlig begynner det faktisk å bli en smule patetisk, i samme gate som Kosovo-tråden. Jeg må bare le når jeg tenker på din kommentar til TS "Gå videre". Dette blir for gjennomskuelig og patetisk Lissi, men for all del, fortsett gjerne med trådene dine så lenge du vil. I mine øyne virker det for øvrig som du er ute etter en ting; nemlig sympati.

[Gjest Serena]

Vel, poenget er at jeg snakket med han.. og han har faktisk ikke gjort noe. Han sjekket en invitasjon på sukker. Han har ikke kontaktet en eneste dame, og har vært trofast mot meg i to år. Så ja dette kan jeg faktisk tilgi. Hadde han gått lenger så hadde jeg ikke godtatt det.

Begeret mitt rant over så han fikk ikke forklart seg engang om hva han hadde gjort der inne.

Klart jeg vingler. Jeg har jo vært usikker siste året. På om vi ville komme gjennom dette. Nå vet jeg det.

Hvis du kastet ham ut på grunn av noe du ikke var sikker på, sier det ganske mye om deg. Det gjør for øvrig hele denne tråden, når jeg tenker meg om.

Som Bokormen påpeker, ganske merkelig at alle negative egenskaper plutselig er helt OK? Når du for tre dager siden aldri ville se ham igjen? Men for all del, ha det gøy.

[Supramundane]

Profilen på sukker var det som fikk begeret til å renne over...

...hovedvekten av hvorfor du "gikk fra han" ligger altså annensteds. Det virker ikke som at noe av det har forandret seg siden sist.

[Lissi]

Så alle de dårlige egenskapene hans som du listet opp, er nå forsvunnet? Eller mener du at du har skiftet mening om at han har disse dårlige egenskapene...?

Håper dere får det fint sammen, men det er jo en grunn til at det ikke akkurat har gått bra så langt...

Han har dårlige egenskaper, men de gode betyr faktisk mer.

Hva med mine dårlige egenskaper? Skal ikke de ligge til grunn for at han skal få ha noen også??

Du tar feil om at det er en grunn til at det ikke har gått så bra.

Det er flere. De handler ikke om kjærligheten mellom oss, men depresjon, stagnasjon i jobber, sykemeldinger, oppussing osv. Klart at ting roer seg når ting faller på plass.

Springer dere så fort dere møter motstand??

Det gjør ikke jeg og jeg nekter å forsvare meg her inne på hvorfor jeg har tatt tilbake min store kjærlighet.

[Lissi]

Profilen på sukker var det som fikk begeret til å renne over...

...hovedvekten av hvorfor du "gikk fra han" ligger altså annensteds. Det virker ikke som at noe av det har forandret seg siden sist.

Nei, stemmer. Det som har forandret seg er måten jeg ser på ting. Jeg har vært utrolig sliten, utbrent, syk og negativ. Dette er ting som kan løses.

[Gjest Gjest]

Vel, poenget er at jeg snakket med han.. og han har faktisk ikke gjort noe. Han sjekket en invitasjon på sukker. Han har ikke kontaktet en eneste dame, og har vært trofast mot meg i to år. Så ja dette kan jeg faktisk tilgi. Hadde han gått lenger så hadde jeg ikke godtatt det.

Begeret mitt rant over så han fikk ikke forklart seg engang om hva han hadde gjort der inne.

Klart jeg vingler. Jeg har jo vært usikker siste året. På om vi ville komme gjennom dette. Nå vet jeg det.

Men... Kan han tilgi deg?

[Lissi]

Det er ganske stor forskjell på å si at du vil selge mannen ut av huset, og å ta ham tilbake fordi det er et bånd som ikke kan brytes. Hvis dette båndet ikke kan brytes, så la være å lage denne type tråder, da. For å være helt ærlig begynner det faktisk å bli en smule patetisk, i samme gate som Kosovo-tråden. Jeg må bare le når jeg tenker på din kommentar til TS "Gå videre". Dette blir for gjennomskuelig og patetisk Lissi, men for all del, fortsett gjerne med trådene dine så lenge du vil. I mine øyne virker det for øvrig som du er ute etter en ting; nemlig sympati.

Vel, du om det.

Jeg sier gå videre til alle som opplever utroskap i forholdene sine. Det hadde jeg ikke taklet selv heller.

[Bokormen]

Han har dårlige egenskaper, men de gode betyr faktisk mer.

Hva med mine dårlige egenskaper? Skal ikke de ligge til grunn for at han skal få ha noen også??

Du tar feil om at det er en grunn til at det ikke har gått så bra.

Det er flere. De handler ikke om kjærligheten mellom oss, men depresjon, stagnasjon i jobber, sykemeldinger, oppussing osv. Klart at ting roer seg når ting faller på plass.

Springer dere så fort dere møter motstand??

Det gjør ikke jeg og jeg nekter å forsvare meg her inne på hvorfor jeg har tatt tilbake min store kjærlighet.

Da får vi bare håpe at dere aldri møter mer motstand i livet deres igjen da, som at en av dere blir syke, mister jobben, e.l., for da kommer det vel en ny tråd som denne.....

[Lissi]

Men... Kan han tilgi deg?

Jeg føler meg faktisk ganske så heldig at han klarer det:)

Men han elsker meg så ja, han ville det.

[Lissi]

Da får vi bare håpe at dere aldri møter mer motstand i livet deres igjen da, som at en av dere blir syke, mister jobben, e.l., for da kommer det vel en ny tråd som denne.....

Så to mennesker som har vært alene til de begge er over 30 og har sitt første samboerskap, skal ikke få lære seg å bo sammen? Å vokse sammen som et par, følge en sti??

vi skal være utlært i alt som heter forhold fra dag 1??

Og man vokser ikke med utfordringene??

Poenget er at alt har skjedd på en gang, samtidig som man liksom skal være forelsket å nyte livet. Veldig umodent innlegg dette.

[Bokormen]

Så to mennesker som har vært alene til de begge er over 30 og har sitt første samboerskap, skal ikke få lære seg å bo sammen? Å vokse sammen som et par, følge en sti??

vi skal være utlært i alt som heter forhold fra dag 1??

Og man vokser ikke med utfordringene??

Poenget er at alt har skjedd på en gang, samtidig som man liksom skal være forelsket å nyte livet. Veldig umodent innlegg dette.

Godt mulig du syns det er umodent, men jeg syns det er mer umodent å kaste ut en mann, skulle kjøpe han ut av huset og si at du ALDRI kommer til å gå tilbake til han, for så bare få dager etter være tilbake med han og være sikker på at dere er "soulmates".

[Gjest Serena]

Lissi: Beklager å skuffe deg, men det som er umodent her, er innleggene dine, som viser at du ikke forstår begrepet handling og konsekvens. Kast mannen ut av huset, ring alle du kjenner, legg ut om alle de negative egenskapene hans på KG, og ta ham tilbake etter noen dager.

Virkelig gjennomtenkt og veloverveid beslutning, må jeg si.

[Gjest Gjest]

Vet han at du bretter ut privatlivet hans her?

Hvis man kjenner han så vil det være ganske lett å gjette seg til hvem han er utifra det du har fortalt.

[Lissi]

Ok, men jeg kunne bare latt være å fortelle dere det, eller slettet meg.

Jeg driter faktisk en lang marsj i hva dere mener.

Klart jeg har vært umoden, det har han også. Men at det skulle skuffe dere så jævli at det ordnet seg, forundrer meg ikke.

Man fryder seg over andres smerte, men ikke glede, det slår aldri feil.

[Gjest Gjest]

Vi "fryder oss" ikke i det hele tatt. De fleste her syns faktisk dette er veldig, veldig trist.

For vi trodde du var på rett vei nå. På vei til å finne noen som kan elske deg etter dine idealer. Uten kompiser du hater, som har de samme fremtidsplanene som deg.

Så slipper du å prøve å kontrollere han ved å nekte han drømmene hans, så slipper du å bli gæren fordi han har en teit liten profil på ett teit lite nettsted.

I stedet så går du i fella igjen. Og det kommer du til å gjøre og gjøre og gjøre en gang til.

Senere kommer det kanskje til og med til å være barn i bildet og da kommer det til å bli langt verre.

Vi har følgt med på deg, kjære. Og vi har følt med deg.

Og nå ser vi at du aldri lyttet, eller brydde deg om oss slik vi brydde oss om deg.

Lykke til videre.

Om ikke annet.

[Gjest Fisk73]

Ok, men jeg kunne bare latt være å fortelle dere det, eller slettet meg.

Jeg driter faktisk en lang marsj i hva dere mener.

Klart jeg har vært umoden, det har han også. Men at det skulle skuffe dere så jævli at det ordnet seg, forundrer meg ikke.

Man fryder seg over andres smerte, men ikke glede, det slår aldri feil.

Unnskyld...

Men du er 33?

Skjerp deg....

Selvsagt greier man å dele gleder også, men du er så utrolig vinglete at det rett og slett er vanskelig for andre å greie å dele gleden din. Vi tror jo alle at det om 3-4-5 dager, kanskje en måned så kommer det en ny tråd om akkurat samme tema... Hjelpe meg.... Voks opp sier jeg bare...

[milla-mor]

Lykke til videre, da, Lissi33!

Ofte skal det faktisk et brudd til før man ser hva man hadde.

[Nabodama]

Så to mennesker som har vært alene til de begge er over 30 og har sitt første samboerskap, skal ikke få lære seg å bo sammen? Å vokse sammen som et par, følge en sti??

vi skal være utlært i alt som heter forhold fra dag 1??

Og man vokser ikke med utfordringene??

Poenget er at alt har skjedd på en gang, samtidig som man liksom skal være forelsket å nyte livet. Veldig umodent innlegg dette.

Du er inne på noe her, dere må lære å fungere i forhold. Ikke så lett det når en er over 30. Når en er 17 er det "lov" til å vingle og gjøre feil, når man er over 30 forventer både man selv og andre at ting skal gå mer på skinner.

Selv om en er voksen, har en ikke mer erfaring i forhold enn en ung person. Det er som å lære å kjøre bil det der. Er du ung, har du lov til å tabbe deg ut litt....men er du voksen har du også lov til det når det gjelder bilkjøring, så hvorfor ikke når det gjelder forhold?

Skal vi gå ut fra at alle har massevis av erfaring og dermed burde vite hvordan man skal fungere i et forhold?

Når det er sagt, så er det fint at dere fortsatt har troen på forholdet i behold, og at dere evner å tilgi hverandre og gå videre. Ikke alle kan det. Og det er posotivt!

[Gjest dalieo]

Ok, men jeg kunne bare latt være å fortelle dere det, eller slettet meg.

Jeg driter faktisk en lang marsj i hva dere mener.

Klart jeg har vært umoden, det har han også. Men at det skulle skuffe dere så jævli at det ordnet seg, forundrer meg ikke.

Man fryder seg over andres smerte, men ikke glede, det slår aldri feil.

Nå har jeg lest igjennom hele tråden, og det virker som du ikke ser lenger enn din egen nesetipp. Det handler absolutt ikke om at alle "vil deg vondt". Det er vel heller du som ikke takler kritikk - når du får trøst fra andre er de såå snille og gode, men når de er uenige med deg så driter du en lang marsj, for å sitere deg.