Litt av hvert

[Donpedro]

Det er så slitsomt å stadig måtte purre på husleie, skulle ønske alle var som meg, som betaler det jeg skal, når jeg skal.

Vi har vært på ferie, og Junior har fått sitt første grusomme skrubbsår.

[Gjest Dalwhinnie]

Høres ikke noe gøy ut å måtte purre på husleia hele tiden. Noe håp om at de flytter slik at dere kan få inn nye folk?

Jeg har hatt hjemme alene-langhelg og vært på whisky-fylla, slappet av og fått gjort masse nyttige ting. Ganske deilig, men nå gleder jeg meg til vesla kommer om en times tid :-D

psst: Sjekk kaklebloggen

[Donpedro]

Høres ikke noe gøy ut å måtte purre på husleia hele tiden. Noe håp om at de flytter slik at dere kan få inn nye folk?

Ikke som jeg vet. Har til nå fått alt vi skal ha (unntatt siste måned), men det er slitsomt å alltid måtte sjekke nettbank, sende sms og gå og vente. Gir dårlig stemning i heimen, vi trenger jo pengene - leier ikke ut for veldedighet.

Vi har kjørt relativt langt i dag og kom hjem til hjemmelaget middag. Nå har Husgjester overtatt Junior for en stund, og her sitter jeg og slapper av. My gådd, han har høyt energinivå for tiden!!!!

[Gjest Lacuna]

Det er så slitsomt å stadig måtte purre på husleie, skulle ønske alle var som meg, som betaler det jeg skal, når jeg skal.

Jeg forstår deg, selv om jeg ikke egentlig er i samme bås (bare litt; du forstår nok). Vi er nok naive som tror at andre er like pliktoppfyllende som oss selv.

[Donpedro]

I dag har jeg shoppet litt, ikke ofte jeg gjør det. Det var riktig så artig å oppdage at H&M ikke hadde bukser i min størrelse i normalavdelingen. Jeg endte derfor opp med en slags piratbukse/capri jeg har fra før (ny farge), på meg fungerer den som bukse, (enda) en beige bukse, en grå mønstrete topp og disse skoene.

På et eller annet vis er jeg nødt til å (nok en gang) å forsøke å gå ned i vekt. Jeg har nesten gitt opp før jeg har begynt. Jeg vet at det er mulig, en gang gikk jeg på Grete Roede, og da var jeg aldri sulten. Brukte imidlertid 12 uker på å gå ned 6,5 kg. Det er så vanskelig å holde på motivasjonen når det går så sakte og man aldri kan spise det man helst vil ha. Eventuelt kan jeg bli gravid hehe, da veide jeg jo 6 kg mindre en uke etterpå, uten å ha gjort noe som helst (var nesten aldri sulten, men heller aldri kvalm. Perfekt!). Ei heller gikk jeg ned i vekt da jeg etter legens råd syklet på ergometersykkel 30 min hver dag ("etter en stund blir det en vane du ikke klarer deg uten" Yeah right) i to måneder, eller da jeg gikk fra å trene aerobic 0 til 2 ganger i uken (imidlertid sank kolestrolet utrolig mye, så noe godt kom det jo ut av det).

Gørr!

*sutre*

[Fakse]

For meg funker trening bare dersom det passer inn i hverdagen, sånn som sykling til og fra jobb som tar ca. like lang tid som annen transport, eller når jeg gjør noe som er trening samtidig som jeg synes det er gøy. For å si det sånn, trening på studio er ikke gøy i min verden, så da nytter det ikke å gjøre det fordi jeg bør være "flink". Selv om du ikke gikk ned i vekt av treningen, prøvde du å sjekke med målbånd for å se om det hjalp på omkretsen?

[Gjest Lacuna]

Du er da ikke noe særlig overvektig? Men er man liten, er det vel sånn at hver kilo å miste bortimot er like vanskelig som å få det til å vokse ut en ny arm (eller noe sånt).

[Donpedro]

Selv om du ikke gikk ned i vekt av treningen, prøvde du å sjekke med målbånd for å se om det hjalp på omkretsen?

Nei, men merket ikke noe på klærne, ei heller da jeg trappet ned til 1 gang i uka etter noen år (men merker det på formen).

Jeg tilhører den delen av befolkningen som er naturlig lat, til tross foreldre med mark i rumpa og dertil sunn aktiv oppvekst. Trening er kjedelig, og noe jeg kun gjør fordi det er sunt, men jeg har en mer aktiv hverdag enn mange andre jeg kjenner ihvertfall (gå til butikken osv), uten at det ser ut til å gjøre noe utslag. Blæ.

Lacuna: jo jeg er nok en del overvektig, er jo miniliten og veier 10-15 kg for mye. Hvilket pr i dag gir meg en bmi på over 30 = fedme. Dobbelblæ. (Man skal jo ikke stole 100 % på bmi, men den gir jo en indikasjon, og ikke kan jeg skryte på man lassevis av tunge muskler heller). Og når jeg ikke en gang klarer å dra på meg bukser str 42 på H&M, og folk innimelolom lurer på om jeg er gravid pga magen (superfestlig) er det et tydelig hint.

I min ungdom (dvs begynnelsen av 20-årene) for 10 år siden veide jeg hele 20 kg mindre (og syntes selvsagt at jeg var tykk), da brukte jeg str 36/38. Var ikke spinkel da heller (tvert imot, gamle tanter i familien kommenterte gjerne min store rumpe - trippelblæ).

De som sier det bare er å kutte ut godt og brus ("så bare raste jeg ned 10 kg uten å gjøre noe som helst") har ikke vært i min kropp. Har prøvd det også over lengre tid, men det hjalp heller ikke.

Hva som skjedde aner jeg ikke, bortsett fra at jeg flyttet for meg selv og deretter ble sammen med min dertil usunne mann. Så jeg tar på meg skylden selv, skulle bare ønske det var enklere å ta det av. Jeg prøver jo i ny og ne, siste forsøk i vinter med nitid flinkhet, ga et resultat på -0,4 kg etter 2,5 uke. Så kom en storbyferie og alt var selvsagt rykket tilbake til start. Så da ga jeg opp atter en gang.

Ikke liker jeg å telle kalorier (dvs telling gjør meg ikke noe, men jeg trenger så lite av dem for å klare å gå ned, så det blir så strengt spiseregime det er vanskelig å holde), og ikke liker jeg å kutte ut feks karbohydrater og slikt. Ikke liker jeg å lage mat fra bunnen, og jeg er alt for glad i usunn mat og snacks. Kombiner dette med latskap, null viljestyrke og en mann av samme kaliber (og enda verre kosthold), så har man lett 20 kg for mye.

His jeg hadde hatt viljestyrke til å kun spise 100-1200 kcal om dagen + trene 3-4 ganger i uken i 2-4 mnd hadde jeg nok sett endring. Men det er så vaaaanskelig. Ikke fordi man må gå sulten, for det trenger man ikke - men fordi jeg blir så lett fristet og liker amtrent alt som er usunt (liker sunt også, men det er jo mer strev å lage enn feks Toro).

Endret 15. juli 2008 av Donpedro

[Fakse]

Men det er så vaaaanskelig. Ikke fordi man må gå sulten, for det trenger man ikke - men fordi jeg blir så lett fristet og liker amtrent alt som er usunt (liker sunt også, men det er jo mer strev å lage enn feks Toro).

Vet akkurat hvordan det er ja. Jeg trener 4-5 ganger i uka, men det hjelper ikke på sideflesket uansett, når kostholdet inneholder for mye godsaker. Nå er ikke jeg noe glad i Toro, men det hjelper ikke å være "matsnobb" heller for utvalget av fristende og "ulovlige" ting blir alt for stort. Så jeg kan i grunnen bare tilby medfølelse. Hjelper det?

[Donpedro]

Hjelper det?

Ja!

(Altså jeg foretrekker også hjemmelaget mat, men noen må jo lage den. Og når jeg (eller mannen) da ikke finnes interessert i slikt, og desverre synes kjøpepizza er helt greit, så går det som det går.)

Er ikke direkte stolt over disse sidene ved min personlighet. Heldigvis er jeg relativt smart og empatisk, og har ikke vondt i viljen i jobbsammenheng. *puh*

[pøbelsara]

Uff. Jeg synes det er så leit at så alt for mange av oss jenter bruker så mye tid og energi på å tenke på vekt - og på selvbebreidelser. Selvbebreidelser når vi spiser - når vi handler klær - når vi ser oss i speilet. Jeg tror det berøver oss for utrolig mye livskvalitet.

Jeg liker heldigvis å lage mat, men har det litt som deg. Jeg liker bare å trene når det er gøy og får ikke kick av selve det å bli anpusten og svett, selv om jeg nok kan kjenne på at det er deilig etterpå. Jeg må alltid passe på hva jeg spiser og har en stoffskiftesykdom, som også krever at kostholdet er balansert, hvis ikke, eser jeg ut som en sperreballong. Ikke moro, og ikke bra for selvfølelsen.

Men nå vil pøbelprinsessen ut å finne markjordbær - jeg kommer tilbake senere, jeg - det er jo tirsdag i dag.

De egenskapene du beskriver gjør deg jo til en kjempejente, DP!

[Donpedro]

De egenskapene du beskriver gjør deg jo til en kjempejente, DP!

Ja, fortell det til min arbeidsgiver. *himle*

[pøbelsara]

Ja, fortell det til min arbeidsgiver. *himle*

DU får benytte deg av samme taktikk for å finne den perfekte arbeidsgiver som jeg har gjort i jakten på den perfekte ektemann, DP... fortsett å bytte dem ut til du finner den som synes du er verdens åttende underverk...

[Donpedro]

Hehe. Det er bare det at jeg egentlig hater å være i ny jobb. I tillegg har jeg en iboende negativitet som gjør at jeg synes omtrent alle jobbanonnser virker gørr.

[Gjest Lacuna]

Hehe. Det er bare det at jeg egentlig hater å være i ny jobb. I tillegg har jeg en iboende negativitet som gjør at jeg synes omtrent alle jobbanonnser virker gørr.

Hei, var ikke du en positivitetsklump, da? Prøv å få fram noe av den positiviteten, evt. se for deg at visse uutholdelige personer plutselig blir dine overordnede, så kanskje fornuften tar deg?

[Donpedro]

Ja, du sier noe. Har fått tips om en jobb i dag som kanskje er ok. Hvis ikke kan man jo alltids bytte.

Junior har blitt redd for fluer, og satt og skalv og skrek på gulvet istad. Fikk helt ondt av ham, samtidig som jeg mått kvele litt fnising.

I morgen reiser husgjestene (men returnerer for et 3 til 4-ukersbesøk om 3 uker). Det har gått overraskende bra denne gangen, rene idyllen, med nyvasket hus, strøkne skjorter i skapet og for øyeblikket tilbredes nok en argentinsk filet med hjemmelaget marinade (som skal grilles), soppsaus, stuede sukkererter, hasselbackpoteter og verdens beste salat og rødvin. YUM!

Det passer bra med retur i morgen, for selv om de fleste Junior omgås spør oss foreldre mht hva han skal få, så finnes det unntak som synes han kan få bolle, lakrisbåter, sjokolade, brus osv 10-15 ganger om dagen, ved det minste tegn til sutring og masing og ellers ved behov.

Det liker jeg ikke (selv om jeg ikke er en hysteriker mht å få smake en sjelden gang), men orker ikke lage noe styr av det (som resulteter i langvarig surhet). Vi får ta en avvenning fom i morgen (skjønt, faren til Junior er omtrent like ille, så i realiteten er det bare jeg som omtrent aldri får gleden av å gi ham noe godt, for å skape et miniumum av balanse mht inntak).

Endret 16. juli 2008 av Donpedro

[ashera]

I min ungdom (dvs begynnelsen av 20-årene) for 10 år siden veide jeg hele 20 kg mindre (og syntes selvsagt at jeg var tykk), da brukte jeg str 36/38. Var ikke spinkel da heller (tvert imot, gamle tanter i familien kommenterte gjerne min store rumpe - trippelblæ).

Lyder kjent. Hadde jeg visst at jeg var tynn da jeg var tynn, du verden så mye fint jeg skulla ha gått i da.

Krysser ellers fingre for jobbting.

[Gjest Dalwhinnie]

Lyder kjent. Hadde jeg visst at jeg var tynn da jeg var tynn, du verden så mye fint jeg skulla ha gått i da.

Godt poeng! Skjønt med tanke på at jeg ikke har vært tynn siden sent på 80-tallet, så spørs det hvor mye det å være tynn hjalp

[Donpedro]

Nå har vi hatt en skikkelig ryddesjau på kontoret og kastet lass på lass med papirer og annet som er "kjekt å ha". Det triste er at det overhodet ikke synes, fordi det meste lå i skuffer og permer (som er tatt vare på).

Likevel kjekt å ha gjort, det skal jo flyttes på om en stund uansett.

For noen måneder siden startet vi også med egen eske til loppis i kjelleren, så putter i alt vi ikke vil ha der underveis. Og vips er det bare å kjøre den bort når det er aktuelt.

[Donpedro]

Mannen har fått fullstendig ryddedilla. Det er jo fint. Men det betyr at han fyker rundt som en virvelvind og rydder og kaster, mens jeg sitter igjen med dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør det samme.

Han er mye mer ryddig enn meg. Men han har også sine egne definisjoner for hva som er rot og hva som er ryddig. Feks; mine ting er stort sett alltid definert som rot hvis de ligger her og der. Hans ting er ikke rot hvis de ligger her og der (feks klær oppå alle kommoder og hyller vi har i pene stabler eller en pent dandert haug på kjøkkenbordet), fordi de tingene er jo lagt der av ham med en hensikt. Hm.