Godt oppgjør? 6,3%

[Ottine]

Nå går du utfra en stillestående skole uten utvikling.

Noen ting å tenke over:

1: Det er vanlig at kontaktlærere følger sin klasse i flere år. Da er det nytt pensum hvert år. Innen man bytter til en ny klasse er det som å begynne på scratch igjen, delvis fordi man ikke går rundt og husker ting man har gjort i flere år, og delvis fordi sjansen er stor for at det har kommet nye skolebøker og nye krav.

2: Nei, det er ikke snakk om at man bruker to timer forberedelser før alle skoletimer, det har et normalt menneske rett og slett ikke kapasitet til. Men disse to timene er det du trenger for å lage et GODT opplegg. Dette vil da gjelde enten man er ny i yrket eller har jobbet i 20 år.

3: De lærerne som er timelærere - altså ikke følger en klasse i flere år - har ofte forskjellige fag i forskjellige klasser fra år til år. Heller ikke de kan plukke fram gamle undervisningsopplegg i særlig grad.

4: I de få tilfelllene der man kan bruke gamle undervisningsopplegg på nytt varer de ikke lenge. Et par år så er de utdaterte.

Ja, og så har jo elevene rett på tilpasset undervisning. Det sier seg selv at dette vil variere veldig fra år til år og fra klasse til klasse.

I tillegg skal disse ha ukeplaner - og med tilpasset undervisning følger tilpassede ukeplaner. Det tar faktisk ganske mye tid.

[Paradokset]

4: I de få tilfelllene der man kan bruke gamle undervisningsopplegg på nytt varer de ikke lenge. Et par år så er de utdaterte.

Så lærere jobber altså 3x normal arbeidstid? Hvis de må forberede mer eller mindre alle undervisningsopplegg på nytt og det tar 2 timer for hver undervisningstime de har. Og dette må gjøres på fritiden på grunn av alle de administrative oppgavene de må gjøre i arbeidstiden. 1950 timer x 3 = nærmere 6000 timer..dvs nærmere 800 normale arbeidsdager per år.

Jeg får større og større respekt for lærerne....

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal lærerne ha betalt ekstra for sitt hjemmearbeid?

Skittent tøy er også en del av jobben offshore. Men oljearbeidere får da vitterlig skittentøystillegg. Da må man regne disse tilleggene som en del av lønnen. Og det var det som var emnet for den diskusjonen.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Hva er det du vil frem til Paradokset?

Sannheten er at de fleste lærere jobber mer enn det de får igjen i form av avspassering. Dersom du begynner å rekne på det vil du se at egentlig er hele ferien avspassering. Jeg har reknet ut at jeg jobber ca 16 arb.uker overtid hvert år. Er det ikke naturlig å bli kompensert for dette da?

Før kunne lærerne til en viss grad dtyre egen arbeidstid, nå er den oppspist av møter. Det vi si at det de kunne bruke denne tiden på før, for eksempel retting, nå må gjøres i helgene og om kveldene.

Selvfølgelig slapper vi av om sommeren, hadde det ikke vært for den er det neppe noen som hadde orket det rotteracet det faktisk er å være lærer.

[Gjest Gjest]

Så lærere jobber altså 3x normal arbeidstid? Hvis de må forberede mer eller mindre alle undervisningsopplegg på nytt og det tar 2 timer for hver undervisningstime de har. Og dette må gjøres på fritiden på grunn av alle de administrative oppgavene de må gjøre i arbeidstiden. 1950 timer x 3 = nærmere 6000 timer..dvs nærmere 800 normale arbeidsdager per år.

Jeg får større og større respekt for lærerne....

Som gjesten over skriver i punkt 2, så har ingen kapasitet til det. Men du har tydeligvis leseproblemer.

Norge har en elendig skole i forhold til andre land vi sammenligne oss med. Hvis lærerne har rett i at det er en systemfeil med for mye papirarbeid, møtevirksomhet, og generelt rot, trengs en ny omstrukturering (kanskje med ytterligere privatisering). Men om det er lærernes skyld at skolen er så dårlig, må lønnen opp for at man tiltrekker seg bedre pedagoger.

[Paradokset]

Hva er det du vil frem til Paradokset?

Det er mange andre grupper som jobber hardt for lite penger. Det er ikke så lenge siden lærerne fikk et løft.

Jeg kaster det frem som en åpen påstand at lærerne og deres organisasjoner er veldig flinke til å profilere seg selv og sine krav...noe som igjen vil gå på bekostning av andre yrkesgrupper.

[Paradokset]

Som gjesten over skriver i punkt 2, så har ingen kapasitet til det. Men du har tydeligvis leseproblemer.

Så det altså ikke et reellt anslag, men hva dere føler ville være optimalt?

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Norske lærere tjener dårligst betalt sammenlignet med resten av Europa. Det er en skam, og slett ikke rart at Norge har en av verdens dårligste skoler, de gode lærerne får seg andre jobber der de blir verdsatt i form av lønn, og de potensielt gode lærerne gidder selvfølgelig ikke bli lærere når de har mulighet til å tjene mye bedre i andre jobber, de velger dermed andre utdanningsveier.

Du snakker om andre grupper som tjener lite og jobber hardt. Hvilke grupper er det du snakker om? For at sammenligningen din skal være gyldig må det ha et sammenligningsgrunnlag som står i forhold. Da tenker jeg på antall år med høyere utdanning, arbeidsansvar, arbeidspress og ikke minst antall timer i en gjennomsnittlig arbeidsuke.

Det er ikke så lenge siden lærerne fikk et løft sier du, kan du vise frem noen tall som støtter dette?

Faktum er at lærerne i fjor var lønnstaperne for fjerde år på rad. Vi taper ikke bare mot det private næringslivet, men også innenfor kommunesektoren kommer vi dårligst ut. Hvert år siden kommunene overtok forhandlingsansvaret har vi havnet på bunnen av lista.

I fjor økte lærerne med 3,75 prosent, mens kommunesektoren totalt økte lønningene med 4,5 prosent.

Syns du virkelig dette er riktig?

Leste forresten i dag at 7 av 10 har sympati med de streikende, og at de som støtter streiken stortsett er mennesker med høy utdanning.. skal lure på hvorfor...

[Paradokset]

Norske lærere tjener dårligst betalt sammenlignet med resten av Europa.

Det tviler jeg på.

Du snakker om andre grupper som tjener lite og jobber hardt. Hvilke grupper er det du snakker om? For at sammenligningen din skal være gyldig må det ha et sammenligningsgrunnlag som står i forhold. Da tenker jeg på antall år med høyere utdanning, arbeidsansvar, arbeidspress og ikke minst antall timer i en gjennomsnittlig arbeidsuke.

Nei, jeg snakker om grupper som hjelpepleiere, førskolelærere og andre. Man trenger ikke være høyt utdannet for å skulle ta del i den generelle lønnsoppgangen, eller..?

Det er ikke så lenge siden lærerne fikk et løft sier du, kan du vise frem noen tall som støtter dette?

I årene 2000 og 2001 økte lærerlønnen totalt med i gjennomsnitt 50.000 kroner i året.

Faktum er at lærerne i fjor var lønnstaperne for fjerde år på rad. Vi taper ikke bare mot det private næringslivet, men også innenfor kommunesektoren kommer vi dårligst ut. Hvert år siden kommunene overtok forhandlingsansvaret har vi havnet på bunnen av lista.

I fjor økte lærerne med 3,75 prosent, mens kommunesektoren totalt økte lønningene med 4,5 prosent.

Syns du virkelig dette er riktig?

Man kan ikke få 25.000 kroner mer i lønn hvert år.

Jeg jobber i privat sektor og hadde i flere år en negativ reell lønnsvekst(1-2 prosent sentralt og ingenting lokalt, ettersom bedriften jeg jobber i var veldig konkurranseutsatt og såvidt gikk i null).

Jeg ser gjerne noen form for nøytral statistikk på hva lærerlønnen faktisk er per i dag - først da kan man jo begynne å diskutere hvorvidt det for dårlig betalt i forhold til grupper det er naturlig å sammenligne seg med.

Endret 3. juni 2008 av Paradokset

[Gjest Gjest]

De har kommet dårligst ut innenfor kommunen fordi det har vært ett gap mellom lærere og andre med utdanning lønnet av kommunen. Når lærerene forhandlet og ble lønnet av staten kunne dette til en viss grad forsvares, nå forhandler lærerene om samme potten som resten av de som er lønnet av kommunen.

[Cumulus]

Jeg har jobbet 10 år i et turnusyrke, og er nå akkurat ferdig med ett års pedagogikkstudier og har fått jobb som lektor fra høsten.

I turnusyrker er man nødt til å jobbe kvelder, netter og helligdager og får økonomisk kompensasjon deretter. Ferieavvikling var i mitt forrige yrke et sant helvete, siden vi ikke hadde ferieavløsere og i praksis måtte jobbe inn vår egen ferie om sommeren. En sommer jobbet jeg fem helger på rad, de ukene jeg ikke hadde ferie selv. Jo jeg fikk kompensasjon for dette, jeg tror helgetillegget var på rundt 20 kroner pr. time.

Som lærer vil jeg også måtte jobbe på ukurante tider, og dette blir ikke kompensert økonomisk men i form av avspasering i skoleferiene. Her må hver enkelt finne ut hva de synes er best. Personlig har jeg gått ned i bruttolønn fordi jeg velger å ha fri når ungene mine har fri. Det er helt greit.

Så til hvorfor det er viktig at lærernes arbeid blir verdsatt. Jeg er realist, med hovedfag i et realfag og undervisningskompetanse i tre fag på videregående skole: Matematikk, fysikk og geofag. Jeg har 6,5 års utdanning, 5,5 fagutdannelse og 1 år pedagogikk.

Jeg har vært på flere jobbintervju nå i vår og skolen skriker etter folk med min kompetanse. Til den jobben jeg takket ja til var det 40 søkere, men bare tre hadde kompetanse i fysikk - og ingen hadde master/hovedfag i fysikk. Om noen år går en stor andel av lektorene i realfag av med pensjon, og realfaglærernes faglige kompetanse i skolen kommer til å bli dramatisk dårligere. Dette fører på lengre sikt til at elevene som går ut av videregående skole vil ha dårligere kunnskap enn før. Vi vil score enda dårligere på internasjonale prøver og vi vil ikke kunne hevde oss som kunnskapsnasjon. I Norge er vi avhengige av å ha en konkurransedyktig industri, til dette trenger vi dyktige folk og disse vil på sikt bli lært opp av lærere med dårligere og dårligere fagkunnskaper, dersom lektorflukten fortsetter. Ser dere poenget?

Jeg velger læreryrket på tross av dårlig lønn i forhold til utdanningen min, dårlige arbeidsforhold generelt, lite kursing og ingen frynsegoder.

Jeg velger læreryrket fordi jeg elsker å undervise, jeg liker å være sammen med ungdommer og jeg brenner for faget mitt. Jeg får et kick av å lære elever matematikk. I tillegg er det deilig med lange friperioder, og arbeidsmiljøet blant kollegene er godt.

Det som er skremmende er at myndighetene gambler på at det er nok mennesker i dette landet som gjør som jeg, selv om alle prognoser tyder på at det er det ikke. Jeg er fornøyd med mitt valg, og det er jo selvsagt sånn at man går med åpne øyne inn i lavtlønte yrker. Men det er nå en gang sånn at Norge som kunnskapsnasjon kommer til å gå skikkelig på ræv om noen år dersom dette fortsetter.

Derfor trenger lærerne høyere lønn.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Det tviler jeg på.

Dette tviler du altså på. Les en OECD rapport eller les dette: http://www.abcnyheter.no/node/53933?stat=9

Nei, jeg snakker om grupper som hjelpepleiere, førskolelærere og andre. Man trenger ikke være høyt utdannet for å skulle ta del i den generelle lønnsoppgangen, eller..?

Høyere utdanning skal lønne seg, ellers er det ingen som gidder å ta høyere utdanning... Det skulle være ganske innlysende. Du kan da ikke i fullt alvor sammenligne lærerne som har minst fire års høyere utdanning med hjelpepleiere som har to år på videregående skole?

I årene 2000 og 2001 økte lærerlønnen totalt med i gjennomsnitt 50.000 kroner i året.

Er ikke dette ganske lenge siden?? Vi er tross alt i 2008, at lønningene da økte ganske bra spiller ingen rolle i dag. Den reelle lønnsveksten veldig lav.

Jeg ser gjerne noen form for nøytral statistikk på hva lærerlønnen faktisk er per i dag - først da kan man jo begynne å diskutere hvorvidt det for dårlig betalt i forhold til grupper det er naturlig å sammenligne seg med.

Da må man først bli enige om et sammenligningsgrunnlag... Du må sammenligne grupper med tilsvarende utdanning, og da kan du ikke komme drassende med hjelpepleiere, førskolelærere eller for den saks skyld sykepleiere.

Limer inn utdrag fra en artikkel av Ingar Myking

"Har du universitets- eller høgskoleutdanning på over fire år, må du tenke deg nøye om før du velger jobb i offentlig sektor. Gjennomsnittlig årslønn om du jobber i kommunen er på 393 100 kroner, har du jobb i staten er snittlønnen 405 500. Best ut kommer du med arbeid i bank eller andre finansinstitusjoner, for her er snittlønnen for langtidsutdannede 603 200, mens stilling i industrien gir en lønn på 554 200."

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Glemte ¨å skrive at gjennomsnittlig lærerlønn er i følge dagbladet på 386 000. Dette er ikke et tall men kan ta utgangspunkt i, i og med at for å få denne lønna som adjunkt har du 16 års ansennitet.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Fakta:

Lønnsutviklingen for langtidsutdannede med mer enn fire års universitets- og høgskoleutdanning: 1997-2004

Finans

Vekst: 143 100

Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2004: 603 200

Stat

Vekst: 112 300

Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2004: 405 500

Kommune

Vekst: 102 100

Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2004: 392 100

Industrien

Vekst: 167 900

Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2004: 554 200

(kilde: http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Ark...6/17347/17375/)

Her er altså det du snakker om, at lærerne hadde kraftige lønnshopp i 00/01....

[Paradokset]

Da må man først bli enige om et sammenligningsgrunnlag... Du må sammenligne grupper med tilsvarende utdanning, og da kan du ikke komme drassende med hjelpepleiere, førskolelærere eller for den saks skyld sykepleiere.

Så du mener de som har høyere utdanning skal ha en relativt sett høyere lønnsvekst enn de som er dårligere utdannet? Mao skal lønnsforskjellene bare øke?

Jeg synes det hadde vært interessant å se lærernes lønnsvekst satt opp mot andre yrkesgrupper innen kommunal sektor.

Forøvrig var det på langt nær alle europeiske land som var med i undersøkelsen du refererte til.

Limer inn utdrag fra en artikkel av Ingar Myking

"Har du universitets- eller høgskoleutdanning på over fire år, må du tenke deg nøye om før du velger jobb i offentlig sektor. Gjennomsnittlig årslønn om du jobber i kommunen er på 393 100 kroner, har du jobb i staten er snittlønnen 405 500. Best ut kommer du med arbeid i bank eller andre finansinstitusjoner, for her er snittlønnen for langtidsutdannede 603 200, mens stilling i industrien gir en lønn på 554 200."

Det er jo klassisk å sammenligne privat og offentlig sektor. Hvordan setter man eksempelvis pris på stillingsvern, gunstige pensjonsordninger etc i det offentlige opp mot det private?

[Gjest Gjest]

Så du mener de som har høyere utdanning skal ha en relativt sett høyere lønnsvekst enn de som er dårligere utdannet? Mao skal lønnsforskjellene bare øke?

Det skal være en klar forskjell i lønn regulert etter forespørsel, lengde på utdanning og ønsket om å tiltrekke seg bedre kandidater

Jeg synes det hadde vært interessant å se lærernes lønnsvekst satt opp mot andre yrkesgrupper innen kommunal sektor.

Som vist til var gjennomsnittslønnen i kommunal sektor med 4års utdanning 392 000 i 2004. I 2007 var topplønnen til lærere med 4 års utdanning 380 000.

Forøvrig var det på langt nær alle europeiske land som var med i undersøkelsen du refererte til.

Det finnes ingen undersøkelser som tar for seg samtlige europeiske land. Undersøkelsen viser at norske lærere har blant de dårligste lønningene i de land vi kan sammenligne oss med

[Paradokset]

Det skal være en klar forskjell i lønn regulert etter forespørsel, lengde på utdanning og ønsket om å tiltrekke seg bedre kandidater

Akkurat det er jeg helt enig i. Den logiske følgen av det vil være at man ikke kan lønne de forskjellige yrkesgruppene(uansett om lengden på utdannelse er lik) likt, men det vil fluktuere i forhold til tilbud og etterspørsel. Er det så ille som lærerorganisasjonene vil ha det til så MÅ kommunene sette opp lønna, rett og slett for å tiltrekke seg nok kandidater.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Selvfølgelig må grupper med høyere ytdanning få høyere lønn enn andre med kortere/ingen utdanning.

Man må faktisk sette opp lærerlønningene for å unnga større mangel på lærere de neste årene. 50% av lærerne i den videregående skolen i Norge er over 50 år. 25% av disse er over 60.

Samtidig er det vanskelig å få nye lærere, mye pga av lønnen og arbeidsmengde/forhold.

Hva skjer da om en 5-10 år? Den norske skolen blir dårligere enn noen gang pga lærermangel. Det er en måte å løse dette på; å gi høyere lønn.

Det er da vel ingen som gidder å studere til å bli lærer bare for å få så lav årslønn at du vanskelig kan greie å betjene studielånet ditt..

[Paradokset]

Selvfølgelig må grupper med høyere ytdanning få høyere lønn enn andre med kortere/ingen utdanning.

Det er da heller ingen som har protestert mot? Det er likevel urealistisk at ulike yrkesgrupper med tilnærmet like lang utdanning må få samme lønn.

Og om det blir slik at det blir for få lærere må jo lønna opp...men det gjenstår jo å se.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Hva mener du som gjenstår å se? At lønna går opp? For mangelen på lærere er et faktum allerede, og det er et faktum at det vil bli færre og færre lærere de neste års, og at elevmassen vil øke..