Godt oppgjør? 6,3%

[Paradokset]

Dei fekk meir pengar i lønningsposen, men også meir arbeid, så i realiteten var det ikkje noko lønsauke. Dette var ein av grunnane til at det blei splitting i lærarorganisasjonane, av di nokre av lærarane skjøna reiknestykkjet...

Interessant. Hva slags merarbeid var det de fikk da?

[Paradokset]

Ja, lærerne fikk et stort lønnsløft for noen år siden. Men pga dette løftet så fikk de mindre i årene etterpå. Så nå er det løftet spist opp av lønnsøkningen ellers i samfunnet.

Jeg refererte også til en statistikk fra SSB på hvor mye en gjenomsnittlig lærer tjener. Om lønnsløftet er "spist opp", hvor mye mener egentlig lærerne at de bør tjene?

[Gjest Tigress]

Interessant. Hva slags merarbeid var det de fikk da?

Kan ikkje svare eksakt på det, men det har blitt meir papirarbeid og meir møteverksemd, utan at undervisningsplikta har blitt mindre. Eg var ikkje med på skulepakke ein og to, så eg har ikkje satt meg så grundig inn i det. Og eg gidd ikkje å undersøkje det for deg.

[Paradokset]

Og eg gidd ikkje å undersøkje det for deg.

Eh..ok. Det var en debatt og du kom med den påstanden, men gidder du ikke så gidder du ikke...

[Gjest Gjest]

Eh..ok. Det var en debatt og du kom med den påstanden, men gidder du ikke så gidder du ikke...

Noen ting vet man uten at man gidder å finne sikre kilder som støtter det man sier. Jeg vet at vitaminer er sunt, men om du ikke tror meg så er det ikke sikkert jeg orker å finne fram informasjon til deg som viser at det jeg sier er sant. En del av det å diskutere er det å akseptere det andre sier uten å trenge skriftlig bevis på alle detaljer.

[ninuska_]

Hva skjer med elever som ikke får vitnemål?

[Gjest Gjest]

Hva skjer med elever som ikke får vitnemål?

Alle får vitnemål. Det tar bare litt lengre tid pga streiken.

[ninuska_]

Alle får vitnemål. Det tar bare litt lengre tid pga streiken.

Dette forstår jeg. Hvis lærerne streiker til over sommerferien?

Da kan de ikke komme inn på studier.

[Paradokset]

Noen ting vet man uten at man gidder å finne sikre kilder som støtter det man sier. Jeg vet at vitaminer er sunt, men om du ikke tror meg så er det ikke sikkert jeg orker å finne fram informasjon til deg som viser at det jeg sier er sant. En del av det å diskutere er det å akseptere det andre sier uten å trenge skriftlig bevis på alle detaljer.

At lærerne fikk mer å gjøre sist gang de fikk et såkalt lønnsløft vil jeg si er nye opplysninger for de aller fleste.

Spesielt tatt i betraktning av at det da ikke kan kalles lønnsløft i det hele tatt, men heller en kompensasjon for økt arbeidsbyrde.

Endret 2. juni 2008 av Paradokset

[Gjest Gjest]

At lærerne fikk mer å gjøre sist gang de fikk et såkalt lønnsløft vil jeg si er nye opplysninger for de aller fleste.

Spesielt tatt i betraktning av at det da ikke kan kalles lønnsløft i det hele tatt, men heller en kompensasjon for økt arbeidsbyrde.

Større del av arbeidstiden går nå til møter og planlegging. Tidligere kunne større deler av denne tiden brukes til forbredelse og retting, dette må nå i hovedsak skje utenfor den ordinære arbeidstid.

[Paradokset]

Større del av arbeidstiden går nå til møter og planlegging. Tidligere kunne større deler av denne tiden brukes til forbredelse og retting, dette må nå i hovedsak skje utenfor den ordinære arbeidstid.

Er det ikke denne typen arbeid utenfor ordinær arbeidstid som kompenseres med lærernes lange ferier?

[Gjest Gjest]

At lærerne fikk mer å gjøre sist gang de fikk et såkalt lønnsløft vil jeg si er nye opplysninger for de aller fleste.

Det er fordi "de fleste" (de som du snakker om) lukker ørene for lærernes arbeidskrav i sin higen etter å rakke ned på dem og kalle dem latsekker som jobber lite og tjener mye.

Lærere ble blant annet pålagt å ta flere undervisningstimer og mer felles møtetid. Samtidig kreves det stadig mer i forhold til ting som ikke har med skole og undervisning å gjøre. Hver enkelt lille ting som å organisere skolefrukt, skolemelk, søppelsortering osv krever litt mer for hvert år. Hver ting for seg er ikke mye, men lagt sammen blir alle disse tingene en ekstra belastning som tar vekk tid som kunne gått til planlegging og etterarbeid.

Det handler også om prioriteringer i forskjellige kommuner. Her jeg bor er det gjort endringer i forhold til hvem som gjør hva når et barn har problemer. Lærerne har fått et større ansvar i forhold til rapportskriving, vurderinger og utgreinger før buf-etat eller ppt blir blandet inn. I tillegg går det knapt en mnd uten at et eller annet viktig tema i media ender med konlusjonen at "dette må skolene ta ansvar for å formidle til elevene".

I dag skal barna lære alt fra å knytte skolisser til førstehjelp på skolen. Ikke et stygt ord om førstehjelpsundervisningen. Det er veldig viktig, sammen med en lang rekke andre ting som har blitt skolenes ansvar. Det mange glemmer oppi det hele er at det blir stadig flere oppgaver, men ikke flere lærere. Og joda, en del ting får man folk utenfra til å undervise i, som blant annet førstehjelpen. Men læreren skal gi elevene en introduksjon, samtidig som det går bort tid på kurset for elevene. Og det er mange, mange andre temaer som skal gjennomgås iløpet av et skoleår som det ikke står noe om i skolebøkene. Samtidig skal man gjennom pensum på et år.

Det er klart det blir stress og altfor mye å gjøre på et år på den måten. Ikke legg skylden for dette på lærerne. Ta det opp med politikerne som hele tida legger nye arbeidsoppgaver på skolen uten å verken fjerne andre arbeidsoppgaver eller sette inn ekstra ressurser.

[Paradokset]

Det er fordi "de fleste" (de som du snakker om) lukker ørene for lærernes arbeidskrav i sin higen etter å rakke ned på dem og kalle dem latsekker som jobber lite og tjener mye.

Det er vel ingen som har kalt lærerne latsekker, men det som i alle fall fremkommer i media er hovedsaklig at lærerne ønsker å ha mer lønn(fordi de mener å ha sakket akterut i forhold til andre grupper).

Det er lite eller ingenting som skrives om de økte arbeidsoppgavene - og strengt tatt så er vel ikke dette et problem som løses med høyere lønn?

Og generelt sett så kan man vel hevde at skjerpede krav til effektivitet og mer arbeidsoppgaver er noe som gjør seg gjeldende for alle yrkesgrupper...være seg i offentlig eller privat sektor.

[Gjest Gjest]

Er det ikke denne typen arbeid utenfor ordinær arbeidstid som kompenseres med lærernes lange ferier?

Det er en stor misforståelse at lærere har lange ferier. De har avspasseringer.

I løpet av et år som lærer kan følgende ting være vanlige utenom ordinær arbeidstid:

- Foreldremøter

- Kontaktmøter (kan i enkelte tilfeller tas på dagtid)

- Luciafest

- Overnattinger på skolen med elevene

- Diverse tilstelninger der elevene har opptredener for foreldrene

- Avslutninger til jul og sommer

- pluss en del andre ting som jeg ikke klarer å komme på akkurat nå.

Det viktigste er imidlertid at nesten all ordinær arbeidstid går bort til undervisning, inspeksjonsrunder, telefonsamtaler med foreldre og obligatorisk felles møtetid. Der jeg jobber har jeg ca 9 timer pr uke innenfor ordinær arbeidstid som ikke er bundet opp til faste møter/undervisning/inspeksjon.

Disse ni timene skal gå til å:

- Ringe hjem til foreldre pga diverse viktige hendelser med barna.

- Snakke med kollegaer eller skoleledelsen om "problembarn" og vurdere hva man bør gjøre videre med disse.

- Ha møter med foreldre (en del elever trenger mye mer oppfølging enn to kontaktmøter i året), PPT og BUF-etat.

- Forberede gode undervisningsopplegg til mer enn 20 timer undervisning (gode opplegg kommer ikke av seg selv. Man skal tenke ut et godt opplegg, tilpasse det for både svake elever og racerne, ha en reserveplan for de som er tidlig ferdig, forutse hvordan de urolige barna kommer til å reagere på opplegget, finne fram nødvendig utstyr utover skolebøker osv).

- Rette innleveringer/lekser.

- Skrive rapporter på enkelte av barna samt notere meg litt om hvert barn for å sørge for at jeg følger med i utviklingen deres, ser behovene deres og har noe lurt å si på kontaktmøter.

Vis meg det mennesket som klarer alt dette på ni timer! Et GODT undervisningsopplegg vil ta cirka to timer å planlegge (pluss/minus). Med over 20 undervisningstimer i uka trenger man ikke være en racer i hoderegnig for å finne ut at enten må læreren si seg fornøyd med dårlige undervisningsopplegg eller jobbe dobbelt hele skoleåret for å få til gode opplegg. For de fleste ender valget på en mellomting av disse to.

Tror du fortsatt at lærernes avspasseringer kompenserer for den ekstra arbeidsinnsatsen?

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen som har kalt lærerne latsekker, men det som i alle fall fremkommer i media er hovedsaklig at lærerne ønsker å ha mer lønn(fordi de mener å ha sakket akterut i forhold til andre grupper).

Det er lite eller ingenting som skrives om de økte arbeidsoppgavene - og strengt tatt så er vel ikke dette et problem som løses med høyere lønn?

Og generelt sett så kan man vel hevde at skjerpede krav til effektivitet og mer arbeidsoppgaver er noe som gjør seg gjeldende for alle yrkesgrupper...være seg i offentlig eller privat sektor.

Sant, men så vet man også at man ikke blir kvitt disse arbeidsoppgavene og at man ikke får flere ressurser inn i skolene (det nærmer seg tider med lærermangel). Så når man først må jobbe så mye ekstra så vil man såklart ha betalt for det! Om du velger å jobbe gratis for din arbeidsgiver og synes det er helt greit, så værsågod. Men ikke forvent det samme av andre.

[Paradokset]

Om du velger å jobbe gratis for din arbeidsgiver og synes det er helt greit, så værsågod. Men ikke forvent det samme av andre.

Det har jeg ikke sagt, men argumentasjonen i forhold til at dette er et særfohold som bare gjelder lærere faller bort.

[Paradokset]

Tror du fortsatt at lærernes avspasseringer kompenserer for den ekstra arbeidsinnsatsen?

Det var et spørsmål og nå fikk jeg jo svar på det. Forøvrig er det vel slik at lærerne gjerne forbereder undervisningsopplegget en gang og så modifiserer det litt fra år til år? Altså er det neppe snakk om 2 timer forberedelser per skoletime år etter år?

[Gjest Gjest]

Det var et spørsmål og nå fikk jeg jo svar på det. Forøvrig er det vel slik at lærerne gjerne forbereder undervisningsopplegget en gang og så modifiserer det litt fra år til år? Altså er det neppe snakk om 2 timer forberedelser per skoletime år etter år?

Nå går du utfra en stillestående skole uten utvikling.

Noen ting å tenke over:

1: Det er vanlig at kontaktlærere følger sin klasse i flere år. Da er det nytt pensum hvert år. Innen man bytter til en ny klasse er det som å begynne på scratch igjen, delvis fordi man ikke går rundt og husker ting man har gjort i flere år, og delvis fordi sjansen er stor for at det har kommet nye skolebøker og nye krav.

2: Nei, det er ikke snakk om at man bruker to timer forberedelser før alle skoletimer, det har et normalt menneske rett og slett ikke kapasitet til. Men disse to timene er det du trenger for å lage et GODT opplegg. Dette vil da gjelde enten man er ny i yrket eller har jobbet i 20 år.

3: De lærerne som er timelærere - altså ikke følger en klasse i flere år - har ofte forskjellige fag i forskjellige klasser fra år til år. Heller ikke de kan plukke fram gamle undervisningsopplegg i særlig grad.

4: I de få tilfelllene der man kan bruke gamle undervisningsopplegg på nytt varer de ikke lenge. Et par år så er de utdaterte.

[Gjest Gjest]

Lærerne har flinke organisasjonsfolk, som gjør at deres rop om lønn blir hørt. Jeg er samboer med en lærer, og vet hvor mye han jobber på kveldstid og helg, MEN han slapper godt av i sommerferien, og ser at dette er kompansasjonen han får for strevet i skoleåret.

Han er også fornøyd med lønna, og lønnsøkningen.

Selv er jeg også med i Unio, men som en nedprioritert lønnsgruppe, nemlig forskere. Min lærersamboer med kortere utdannelse enn jeg, tjener mer enn meg. Men vi som er statsansatte innen akademia har ikke noen som står på barrikadene og roper om lønn. Selv om vi "bare" har 5 uker fri i året, og gjør mye arbeid i helger og kvelder, og overtidsbetaling eksisterer ikke.

Jeg kan godt være fornøyd med lønna mi og jobben, MEN når samfunnet baserer seg på at folk tjener som i det private, og mener vi har råd til høy rente og høye bensinpriser og så videre, ja, da vil jeg også ha høyere lønn. Eventuelt skattelette for oss høytutdannede som jobber i staten... Når vi er to som begge jobber i det offentlige, blir det ganske tøft økonomisk i disse tider.

[Gjest Gjest]

Er det ikke denne typen arbeid utenfor ordinær arbeidstid som kompenseres med lærernes lange ferier?

Som jeg skrev, større deler av dette må nå gjøres utenom ordinær arbeidstid. Dette betyr ikke at slikt arbeid ikke ble gjort før den nye lønnsavtalen.