Lønnsforhandlinger for bønder

[Gjest Golden Girl]

Wolfoon har allerede gått gjennom flere av de viktige verdiene med norsk landbruk. Klimaendringene gjør også at det kommer til å bli vanskeligere å dyrke mat i flere fattige områder, noe som gjør all matproduksjon vi har i verden viktig. Spesielt med tanke på at det kommer til å bli mildere i Norge, slik at det vil være lettere å dyrke flere typer korn og grønnsaker enn det historisk sett har vært mulig å gjøre i Norge. Da er det bra for klimaet med kortreist mat til nordmenn, og at vi da kanskje kan eksportere mat til de fattige som vil slite enda mer enn de gjør i dag.

De fleste fattige land i dag har mye bedre muligheter for å brødfø seg selv enn det Norge har. De har enorme fruktbare landarealer med gunstig klima. Det som ødelegger i de landene er dumping fra rike land, samt dårlig infrastruktur innad i landet. Jeg tror nok ikke at digre fattige land i Afrika trenger den lille maten vi produserer i Norge. (Pluss at mange afrikanske bønder produserer råvarer som må bearbeides andre steder i verden, så de selger råvarene billig og kjøper ferdigvarene dyrt tilbake, f.eks. bomull/klær, kakaobønner/sjokolade, osv. Men det er jo en annen side av saken).

[Gjest Golden Girl]

***

Vet du noe om hvordan landbruket arter seg i disse landene du snakker om?

Tror ikke jeg skjønte spørsmålet.

[Gjest nobilian]

Åssen kan du vite det, når bøndenes dyktighet, dvs muligheten/evnen til å konkurrere er ikke-eksisterende? De yrkesgruppene du nevner opp rer tross alt et et konkurransutsatt yrke, der det kun er deres egne kvailifikasjoner som bestemmer om de skal ha et levebrød eller ikke. Bøndene forsørges jo av Staten uansett. Du må sette ting i perspektiv her.

***

Viktigere, skrev innskriveren. Bøndene gjør en VIKTIGERE jobb bare i egenskap av å faktisk produsere noe.

[Gjest Gjest]

Hvis du googler Doha og WTO-rundene, og ser hvem som er "verstingene" blant usolidariske rike land som sponser egne ueffektive bønder, vil du se Norge oppe sammen med Japan og Frankrike.

Det er en misfotstått oppfatning at Norge ødelegger for u-landende. Norge er sammen med Sveits, Sør-Korea og Japan land som har et politisk mål om å oppretteholde en viss matproduksjon i landet. Forholdene for jordbruk er så dårlige at subisier må til.

Et åpnere marked vil gi større makt til de store jordbruksnasjonene, som kanskje driver den mest destruktive politikken med eksport subsidier.

[Gjest nobilian]

Tror ikke jeg skjønte spørsmålet.

***

Klossete spurt.

Landbruksprodukter er stort sett MAT, og de må være produsert slik at de holder en tilfredsstillende kvalitet. Det jeg vet om matproduksjon i u-land (kjøttprodukter), gjør at jeg heller velger noe annet.

[Gjest Gjest]

Fra et miljømessig synspunkt er det mest forsvarlig å dyrke mat så nært konsumområdet som mulig. Det brukes mindre drivstoff. Hindrer spredning av sykdommer. Øker gendiversiteten. Det kan brukes mindre kunstige midler, da produktet når raskere ut til forbrukeren.

[Gjest Golden Girl]

Det er en misfotstått oppfatning at Norge ødelegger for u-landende. Norge er sammen med Sveits, Sør-Korea og Japan land som har et politisk mål om å oppretteholde en viss matproduksjon i landet. Forholdene for jordbruk er så dårlige at subisier må til.

Et åpnere marked vil gi større makt til de store jordbruksnasjonene, som kanskje driver den mest destruktive politikken med eksport subsidier.

Spørsmålet er om det egentlig er noe vits i å ha det politiske målet, når vi ser på hva vi kunne brukt pengene på ellers.

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er om det egentlig er noe vits i å ha det politiske målet, når vi ser på hva vi kunne brukt pengene på ellers.

Det er selvfølgelig et spørsmål.

Hvis kriteriene er lavest pris på selve matproduktet er det nok mulig å få lavere priser på mat i landet. Vi vil da importere mesteparten av maten fra de store landbruksnasjonene USA, Australia og EU. Vi vil da nyte godt av at disse landene subsidierer sine bønder kraftig. Eksempelvis er innkjøpsprisen av sukker fra EU 25% av produksjonekostnaden.

Nå, med, arbeidskraftmangel, vil det være mulig å omskolere de som driver i jordbruksnæringen. Men dårligere tider kan komme. I tillegg må vi ta kostnadene med flere matvaresykdommer og leie inn gartnere til å holde kulturlandskapet ved like, med mindre en ønsker at landet skal gro igjen.

[Tabris]

De fleste fattige land i dag har mye bedre muligheter for å brødfø seg selv enn det Norge har. De har enorme fruktbare landarealer med gunstig klima. Det som ødelegger i de landene er dumping fra rike land, samt dårlig infrastruktur innad i landet. Jeg tror nok ikke at digre fattige land i Afrika trenger den lille maten vi produserer i Norge. (Pluss at mange afrikanske bønder produserer råvarer som må bearbeides andre steder i verden, så de selger råvarene billig og kjøper ferdigvarene dyrt tilbake, f.eks. bomull/klær, kakaobønner/sjokolade, osv. Men det er jo en annen side av saken).

Men mye av dette klimaet vil bli mindre gunstig i årene fremover, når temperaturen øker. Noe som vil gjøre fattige land enda fattigere.

[Gjest Gjest]

Jeg synes Erling Fossen har et glimrende poeng når han sier at alle burde flytte inn til byene, og at distriktsNorge kan legges ned.

Ja la oss flytte inn til byene og til boreplattformene.

[Gjest Evine]

Bønder i Norge har det utrolig godt. De får subsidier i massevis - i tillegg har de aller fleste av dem tid til å ha annet arbeid ved siden av bondeyrket. Hva betyr det? Jo, det må bety at utregningen av årsverk i landbruket er betydelig overdrevet.

Gjennomsnittslønnen for en bonde er idag 376.000 - og halvparten av dette tjener de på annet enn bondeyrket.

[Gjest Gjest]

Bønder i Norge har det utrolig godt. De får subsidier i massevis - i tillegg har de aller fleste av dem tid til å ha annet arbeid ved siden av bondeyrket. Hva betyr det? Jo, det må bety at utregningen av årsverk i landbruket er betydelig overdrevet.

Gjennomsnittslønnen for en bonde er idag 376.000 - og halvparten av dette tjener de på annet enn bondeyrket.

Hvor har du hentet dette tallet fra?

I følge SSB jobber en fulltidsbonde i gjennomsnitt 48timer med gårdsdrift. En deltidsbonde jobber i snitt 21 timer med gårdsdrift og 37 timer vanlig arbeid.

Årsverk i landbruksnæringen brukes vanglivis bare ved beregning av landbruksoppgjør. De fleste bønder jobber betydelig mer enn et årsver (ca 1800timer i året)

[absinthia]

De fleste fattige land i dag har mye bedre muligheter for å brødfø seg selv enn det Norge har. De har enorme fruktbare landarealer med gunstig klima. Det som ødelegger i de landene er dumping fra rike land, samt dårlig infrastruktur innad i landet. Jeg tror nok ikke at digre fattige land i Afrika trenger den lille maten vi produserer i Norge. (Pluss at mange afrikanske bønder produserer råvarer som må bearbeides andre steder i verden, så de selger råvarene billig og kjøper ferdigvarene dyrt tilbake, f.eks. bomull/klær, kakaobønner/sjokolade, osv. Men det er jo en annen side av saken).

Det som ødelegger i mange afrikanske land er at svært mange småbønder blir tvunget av å produsere luksusvarer til rike land i stedet for mat til seg selv, fordi eksporttallene tar seg så bra ut på bruttonasjonalproduktet. Så i stedet for å ha en åker som kan brødfø familien, blir de gjerne tvunget til å dyrke kakao på det lille arealet de har og må kjøpe maten som koster dem mer enn hva de får for avlingen av luksusprodukter (for kakao er et luksusprodukt).

Det er deres egen regjering som tvinger dem til dette.

Hvert land bør satse på å ha såpass matproduksjon innenfor grensene at de er i stand til å brødfø sitt eget folk. Det er ikke akkurat sånn at Norge selger mat til dumpingpriser i Afrika... Du burde heller ta en titt på gatt-avtalen og se hvordan f.eks. USA har satt en stopper for at andre land kan ha en fornuftig produksjon, for Norges del gjelder dette den skandaløse eple-avtalen som du sikkert klarer å finne ute på nettet. Den har ført til at vi ikke har lov til å selge norske epler visse deler av året, der det hadde vært fullt mulig, men er nødt til å dumpe våre egne eplelagre og importere fra USA (f.eks. Granny Smith eplene, som er en versting når det gjelder å bli stoppet, p.g.a. for høy konsentrasjon av rester etter plantevernsmidler)

Endret 10. mai 2008 av absinthia

[Gjest Martha]

Bønner er det viktigste yrket som er. Jeg synes de skal ha bra økonomi. Uten dem får vi ikke mat. Jeg vil ha norsk mat og ikke mat som kommer vakumpakket fra utlandet.

[Karoline]

Norsk landbruk er blant verdens dyreste og minst effektive, og ville aldri overlevd hadde det ikke vært for at staten gir dem millioner i subsidier.

Gammelt argument, men fungere tydeligvis fremdeles.

Hvorfor er norsk landbruk blant verdens dyreste og minst effektive?

Jo norsk landbrukspolitikk har "villet det slik" i en menneskealder.

I Norge har idealet vært små enheter, som produserer akkurat den mengden varer som staten vil at enheten skal produsere. Mange norske bønder vil være mer effektive og produsere mer, men får ikke lov.

Ikke for det, pga den landbrukspolitikken vi har hatt her i Norge, har vi fremdeles et kulturlandskap over store deler av Norge. Det har de f.eks ikke i store deler av Sverige, der er det nå granskog.

Dessuten er vel de fleste normenn blant den dyreste arbeidskraften innen sitt felt...

[Gjest Evine]

Hvor har du hentet dette tallet fra?

I følge SSB jobber en fulltidsbonde i gjennomsnitt 48timer med gårdsdrift. En deltidsbonde jobber i snitt 21 timer med gårdsdrift og 37 timer vanlig arbeid.

Årsverk i landbruksnæringen brukes vanglivis bare ved beregning av landbruksoppgjør. De fleste bønder jobber betydelig mer enn et årsver (ca 1800timer i året)

http://e24.no/naeringsliv/article2416990.ece

[Gjest Gjest]

Ja la oss flytte inn til byene og til boreplattformene.

Boreplattformer?! Hvorfor sier du det?

[Gjest Gjest]

Vil du, Casey, dele med oss hva det er for yrke du har, slik at vi alle sammen kan diskutere nytteverdien din?

Nei, det vil jeg ikke.

Så var det heller ikke jeg som tok opp dette temaet, det var TS. Jeg bare svarte jeg - og refererte til urbanist Erling Fossen.

[Gjest Casey]

Nei, det vil jeg ikke.

Så var det heller ikke jeg som tok opp dette temaet, det var TS. Jeg bare svarte jeg - og refererte til urbanist Erling Fossen.

Sa jeg.

[Gjest nobilian]

Boreplattformer?! Hvorfor sier du det?

***

Kan vel være noe ironisk, muligens.

Byfolk ynder jo å tro at verdiskapningen skjer nettopp i byen, men slik var det visst ikke.