Uengasjerte foreldre

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Først: da jeg var klassekontakt ba jeg foreldrene ringe meg for å bekrefte at de hadde fått lappen, og for å få bekreftet at de stilte på møtet/arrangementet.

Dette kan også være en idé for deg.

Et annet tips kan være å ta det opp på neste foreldremøte...

Si at foreldrene får velge hvordan de vil ha det, du gir dem 3 alternativer:

1: Ingen organisering, alle tar med til eget bruk

2: Det blir samlet inn penger fra foreldrene til innkjøp av kaffe og kaker, da slipper alle å ta med noe som helst. Kaffetrakter blir tatt med for trakting på stedet.

3: Alle bidrar med sin del!

Flertallet bestemmer hvordan det blir framover.

Lurt! Takk for tipset, det lønner seg kanskje å sette litt hardt mot hardt .

[Gjest Marillia]

Om det er både jubileumsfest, disko, juleavslutning og sommeravslutning, skjønner jeg at enkelte foreldre (deriblant meg) synes at dette kan bli litt mye.

Nå er det jo ikke sikkert dere hadde alt dette, men det kan lett bli litt mye. De fleste har jo flere barn, og de fleste barn går jo på en eller flere aktiviteter på fritiden også.

Jeg synes det alltid er hyggelig å delta på slike arrangement, men jeg synes det er mer enn nok med 1-2 i året. Og da stiller jeg gjerne med kake eller hva det måtte være.

Det som kanskje er det mest frustrerende, er når man legger mye tid og energi i slikt arbeid, og så får man søren ikke tilbakemeldinger! Og det på helt enkle ting også. Det er faktisk bedre å sende en mail med; beklager, vi kan ikke delta på xx, enn at man ikke gidder å svar i det hele tatt.

Jeg er oppmann, og skulle i helgen melde på laget vårt til cup. Altså ingen dugnad, kakebaking eller noe som krever noe av foreldrene. Jeg sendte ut mail i god tid, og med frist fredag. 1/3 svarte aldri på den mailen, flere av disse svarte heller ikke på purringen som jeg sendte ut...

Så min bønn til dere som ikke engsjerer dere: følg i alle fall opp alle beskjeder/betalinger osv. Det gjør nemlig jobben til de frivillige så mye enklere, og sparer de for mye ekstraarbeid...

[Kosemose]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor man MÅ ha "noe å bite i" på et foreldremøte? Klarer vi virkelig ikke å sitte et par timer uten et kakestykke? Hos oss har det alltid vært slik at foreldrene til jentene/guttene tar med kake. Da blir det styr med foreldremøtet med en gang. Det blir litt sånn at jeg tenker "ånei, må vi bake..." når jeg ser at det skal være foreldremøte...

Tror ellers vi har vært heldige, jeg syns det er godt oppmøte på foreldremøtene og på avslutningene, ingen som syter og klager, og det virker som om de fleste ser verdien i det å få komme på foreldremøter og få informasjon, treffe de andre foreldrene og diskutere ting som angår barna våre.

Når det gjelder dette med "tvangssosialisering" så er jeg litt splittet. Å dra på mammakveld med de andre mammaene i klassen er ikke det jeg nødvendigvis har mest lyst til fredag etter jobb. Samtidig tenker jeg at det er verdifullt at foreldrene kjenner hverandre. Jeg tror det gjør noe med klassemiljøet, og det betyr litt for meg å bli litt kjent slik at det er lettere å ringe hverandre den dagen det skulle være nødvendig. Samtidig er det faktisk ganske hyggelig og interessant å sitte og sludre med mammaene til de barna mitt barn omgås store deler av dagen.

Skjønner heller ikke at det skal være negativt med klassefester/trinndisco osv. Dette er jo tiltak som gjøres for å styrke samholdet mellom barna i klassen. Hos oss har vi jobbet mye med dette jentene og guttene for seg, da det var tendens til utestengning, osv. Etter at vi hadde et foreldremøte kun for det kjønnet som hadde problemer i klassen, har vi arrangert noe hyggelig for barna på rundgang (dvs steke en pizza og la barna få leke, eller lignende) og vi har fått i gang mammatreff. I vår klasse er vi enig om at dette har vært vellykede tiltak som har gitt synlig inkluderende effekt på klassemiljøet.

Alle har vi vel travle hverdager, men for de fleste av oss handler det vel om prioritering. Min hverdag er også hektisk, men jeg tror ærlig talt ikke at det er de fire foreldremøtene, fire konferansetimene, fire mammakveldene og fire avslutningene samt et par elevdiscoene per år, som velter hverdagen min. Selv om det kan føles sånn når man er utslitt etter en lang dag på jobb og må på foreldremøte med kake...

[Gjest Helen Parr]

Vi har hverken kaffe eller "noe å bite i" () på våre fellesmøter.

Heldigvis.

[Gjest Marillia]

Et tips kan være en perm for klassekontakten, der man noterer ned hvem som hadde med kake på juleavslutningen, for da kan de slippe til sommeravslutningen! (Forsåvidt kunne man ta med en pakke is i stedet for kake?)

Selv om jeg er både glad i kake, og glad i å bake kake, så kan det lett bli press på foreldrene. Så det er fint om man skriver at alternativt er oppskåret frukt veldig velkommen. Vi deltok på et arrangement for noen uker siden, og da forsvant frukta fort!

[Gjest Marillia]

Vi har hverken kaffe eller "noe å bite i" () på våre fellesmøter.

Heldigvis.

Samme her...

[gaja]

Noen konstruktive forslag:

-Fjern kake- og kaffemaset. Da blir møtene også kortere og mer konstruktive. På arrangementene der unger er med slipper du at de går helt berserk. Hvis du absolutt må ha noe: kjøp pulverkaffe og en twistpose.

-Lag nettbaserte spørreskjemaer i tillegg til å sende dem på papir til de som ikke svarer på nettet.

-Dropp alle de unødvendige sammenkomstene. Det er større sjanse for at folk gidder/har mulighet til å møte 4 ganger i året enn 14 ganger i året.

[asterix]

Min erfaring er at uansett opplegg og vri er det de samme foreldrene som "har det så travelt" at de ikke har kapasitet til å være med, dvs de med færrest barn og færrest verv og oppgaver generelt.

De av oss som alltid stiller opp, er de som også stiller opp i alle andre sammenhenger.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at uansett opplegg og vri er det de samme foreldrene som "har det så travelt" at de ikke har kapasitet til å være med, dvs de med færrest barn og færrest verv og oppgaver generelt.

De av oss som alltid stiller opp, er de som også stiller opp i alle andre sammenhenger.

Feite middelårige gamle kjerringmødre som ikke engang gidder å se på meg og lar meg stå i kø i en halvtime før jeg betaler for en muffins på en skoleavslutning kan virkelig reise dit peppern gror - og klare seg selv!

Jeg sier det igjen - hadde de spurt eller respektert meg skulle jeg gladelig stilt opp. Det gjør de ikke.

[Gjest Gjest]

Dessuten har jeg inntrykk av at man kun spør for syns skyld og at man helst bl

bør si nei eller være litt nølende, slik at de "engasjerte foreldre" atter en gang kan vise at de overgår alle andre foreldre.....jo dummere de er jo mer "engasjert" er de!

[Gjest nextlife]

Jeg synes egentlig det må være en privatsak for enhver familie hva de velger å stille opp på, ut fra deres tid, ressurser og interesser. Jeg forutsetter at voksne mennesker gjør vurderinger utfa sitt eget barns beste.

Når folk ikke kan stille er det oftest grunner de selv mener er gode, og det synes jeg ikke andre kan sette seg til doms over.

Det aller verste som finnes er disse "martyrmødrene" som fremstiller seg selv som reneste Tårnfrid, mens alle andre aldri gjør noen ting.

Når dette er sagt så har jeg et lite råd å komme med. Jeg har et verv, og er delvis ansvarlig for arrangementer og dugnader i forbindelse med en av mine barns fritidsaktiviteter.

Her sendte vi ut et skjema der vi ba foreldrene skrive noe om hvilke aktiviteter de syntes best de kunne bidra med/på. Fikk kjemperespons på dette, så noen baker alltid kaker, noen stiller på søppelplukking etter veiene, o.s.v.,noen stiller alltid og og noen stiller aldri. Vår erfaring var i allefall at vi fikk større deltakelse på slike ting etter at folk fikk velge litt selv.

Når jeg trenger foreldre til å stille opp utenom sender jeg ofte sms med bønn om hjelp, og får oftest mange som stiller. Det å ta opp telefonen å ringe, og være hyggelig hjelper også.

Når det gjelder de som sjelden eller aldri stiller, velger jeg å bare konstatere at sånn er det, regner med at de har sine grunner for det. De skal i hvertfall ikke føle at de har en forklaringsplikt ovenfor meg.

[Gjest Marillia]

Jeg synes egentlig det må være en privatsak for enhver familie hva de velger å stille opp på, ut fra deres tid, ressurser og interesser. Jeg forutsetter at voksne mennesker gjør vurderinger utfa sitt eget barns beste.

Når folk ikke kan stille er det oftest grunner de selv mener er gode, og det synes jeg ikke andre kan sette seg til doms over.

Det aller verste som finnes er disse "martyrmødrene" som fremstiller seg selv som reneste Tårnfrid, mens alle andre aldri gjør noen ting.

Jeg synes faktisk det er leit at du stempler engasjerte mødre som "martyrmødre" på denne måten, at noen kan bli litt vel overivrig i tjenesten kan så være - men dette er mødre som ønsker å gjøre noe som gagner både sitt barn og resten av klassen, og som ønsker å gjøre noe for at klassens samhold skal bli styrket.

Når det gjelder dette med å stille opp for barna våre i andre sammenhenger, så er det mange fritidsaktiviteter/idretter der man bare kan "betale" seg ut av dette med å delta. Andre derimot er totalt avhengig av både dugnader - og at noen engasjerer seg over gjennomsnittet....

Men når man vet at mange idrettslag sliter med dårlig økonomi, så må jo faktisk foreldrene stille opp for at barna i det hele tatt skal få et tilbud. Sånn er det bare! Og da er det mest rettferdig at ALLE bidrar litt - alle på hver sin måte - alt etter tid, ressurser og intersser.

[Gjest Mayamor]

Mitt inntrykk er at det er de samme foreldrene som stiller år etter år. Samme foreldrene som er klassekontakter, som melder seg til Fau, til trenerjobben på fotballaget, tar ansvar for 17 mai komitèen, er vakt på diskoteket eller juleballet, kjører til og fra kamper, baker kaker etc.

Personlig kunne jeg aldri blitt fotballtrener, satt som formann i Fau (men kunne vært medlem, sekretær el men har ikke vært det da det er samme personer som frivillig sier at de selvsagt stiller til gjenvalg...).

Men jeg har vært klassekontakt 3 av 6 skoleår, sitter som foreldrekontakt i barnehagen, har bakt mange kaker i disse årene hvor jeg legger merker til at det er "Mayamor" og moren til "Per", "Anne" og "Kari" som baker hver gang...

Det er alltid de samme som ikke dukker opp på foreldremøter. Det er de samme som sier nei til ekstra, de samme som pusher inn mer aktivitet.

Det vi har gjort i min sønns klasse (6 klasse):

* har en egen perm til klassekontakten hvor informasjon settes inn til nytte for senere kontakter

* jenteforeldrene baker kake, gutteforeldre har med kaffe og te - omvendt neste gang. Så spiser/drikker vi det som er og tenker ikke mer på det

* en jenteforelder og en gutteforelder blir klassekontakter

* hjelp fra foreldre; da ringer klassekontakten rundt dersom det ikke er avklart på foreldremøtet eller er en spontan aktivitet

* at jeg er tilstede for mine barn, ser jeg på som en positiv ting som jeg gjør for mine barn, ikke for andre voksne...

* engasjerte foreldre vet mer om sine barn gjennom tilstedeværelse enn gjennom forhør, så jeg annser foreldres manglende tilstedeværelse som deres private sak og innser at der er skjulte grunner til at folk ikke er med like mye som andre

Ang kreft eller annen sykdom:

Vi har hatt 3 mødre i klassen til eldstemann med kreft (som alle vet om da de har vært åpne om det alle 3), men klart det kan være flere vi ikke vet om. Disse 3 sier at åpenheten om sin sykdom har hjulpet dem i hverdagen da alle skjønner hvorfor de ikke har orket å være like mye tilstede i perioder når de er under behandling. Men de 3 er helt forskjellige; den ene har depresjoner i tillegg og viser seg sjelden utendørs. Den andre er supersosial, baker masse, jobber 75%, skriver referat fra fotballkampene og er med med alle sine 4 barn. Den tredje er som de fleste; med på noe, men ikke alltid. Helt ok/gjennomsnittlig med andre ord; slik jeg også oppfatter de fleste andre foreldre...

Noen få er unnasluntere, noen få ofrer seg alltid og majoriteten er med innimellom.

[LilleBille]

Jeg har vært av dem som har hatt mulighet til å være med på mye av de aktivitetene barna mine har vært med på. Både i klassesammenheng/FAU/idrettslag osv. På den måten har jeg blitt mye bedre kjent med barnas venner - og også mange fler av foreldrene enn det jeg normalt ville blitt.

Det får da bare være at en del foreldre synes jeg har "alt for mye fritid".

Men det er jo greit for dem når de "slipper å kjøre" til alle ting. Uansett - jeg og barna mine har hatt glede av dette - og de andre har kanskje gått glipp av en del store øyeblikk - så for meg har valget vært enkelt.

Jeg har organisert mye dugnader både på skoler og ifm. idretten til barna mine - og pleier å sende ut en liste over jobber som må gjøres - så er det opp til de enkelte å velge hva de vil/kan bidra med. Stort sett kan alle bidra på en eller annen måte en eller annen gang - så lenge man får en mulighet til å velge.

I barnehagen husker jeg at vi hadde fast dugnadsdag - og de som ikke kunne møte den dagen - valgte oppgaver fra en liste som hang på oppslagstavlen hvor alle små og store oppgaver var listet - og man kunne velge selv når man gjorde tingene. Fungerte utmerket - alle bidro med sitt - og når det passet dem.

[Angelheart]

Her var det engasjement!

Jeg er av de foreldrene som mener at i den pakken det er å ha barn så ligger nettopp deltagelse og engasjement ganske langt fremme i prioriteringsrekken. Jeg har tre barn og ønsker selvsagt å følge opp alle like masse.

Jeg er også selv oppvokst med foreldre som var veldig engasjerte. De stilte opp på ALT vi barna var med på, til tross for full jobb på begge to. Tror mamma og pappa har vært innom som ledere på alt av foreninger her i bygda, jeg....

Resultatet var bla at "alle" kjenner mine forledre, de ble veldig ofte benyttet som reserveforeldre og støtte for mange av de barna som hadde foreldre som aldri stilte opp.

Jeg har selv en venninne med foreldre jeg aldri har sett på et eneste arrangement. Tror ikke de var med på kjøring i forbinesle med arrangement heller, jeg. Hun har ofte, både som barn og nå i voksen alder, snakket om hvor heldig jeg var som hadde foreldre som var med.

Selv har jeg et barn som bor hos sin far, 14 mil unna meg. Jeg har uansett ALLTID dukket opp på sammenkomster på skolen, jeg har møtt på foreldremøter, bakt kake og deltatt som vakt på klassefest. Selvsagt stiller jeg også opp for henne, selv om hun ikke bor hos meg!

Det er selvsagt mange grunner til at man ikke kan møte på et foreldremøte, en sommerfest eller fotballkamp, men jeg nekete å tro at det er så mange som er så opptatt at de ADRI kan stille opp.....

Et eksempel: I barnehagen til minsten ble det i høst gjennomført en spørreundersøkelse blandt alle foreldrene. Av de punktene som fikk dårligst score var bla "brukermedvrkning". Altså mente foreldrene at de hadde for liten mulighet for medvirkning i barnehagen.

Da det like etterpå ble arrangert et foreldremøte der det bla annet skulle diskuteres årsplaner og arrangementer fremover, møtte representanter fra 6 av 48 familier!!!! Av de familiene som møtte var det flere som stilte med både mor og far...... Noe å tenke på?

[Gjest Helen Parr]

Det aller verste som finnes er disse "martyrmødrene" som fremstiller seg selv som reneste Tårnfrid, mens alle andre aldri gjør noen ting.

Enig med Marillia, det er leit at du ser på engasjerte mødre som martyrmødre. Erfaringen min er at det finnes de som aldri stiller opp på noe, og dette er litt irriterende for de som stiller gang på gang.

Og til den som føler seg forbigått og irriterer seg over feite mødre som bruker lang tid på å servere dem pølse: Si fra neste gang, det er alltid velkomment. Og hvis de feite mødrene fremdeles insisterer på å bake kake, vil jeg heller kalle deg heldig.

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Noen konstruktive forslag:

-Fjern kake- og kaffemaset. Da blir møtene også kortere og mer konstruktive. På arrangementene der unger er med slipper du at de går helt berserk. Hvis du absolutt må ha noe: kjøp pulverkaffe og en twistpose.

-Lag nettbaserte spørreskjemaer i tillegg til å sende dem på papir til de som ikke svarer på nettet.

-Dropp alle de unødvendige sammenkomstene. Det er større sjanse for at folk gidder/har mulighet til å møte 4 ganger i året enn 14 ganger i året.

Takk for råd, men det er egentlig sånn vi har det allerede. Det er derfor jeg synes det er så rart at ikke flere foreldre engasjerer seg når det gjelder de få tingene i løpet av et år som skal gjøres.

- På foreldremøter har vi ikke kake etc. Lærerne stiller med kaffe, that's it. Har aldri vært snakk om noe mer. De eneste gangene foreldre trenger å bake er juleavslutning og sommerfest. 17.mai blir arrangert av korps/idrettslag, her trenger de ikke gjøre noe. Så det er snakk om maks to kakebakinger i løpet av ett år, hadde alle fulgt opp hadde det bare blitt en gang pr. familie.

- Spørreskjemaet hvor skolen fikk inn 25 svar fra 300 foreldre var nettbasert og tok meg 10 minutter å svare på. De foreldre som ikke har internett (antakelig ikke mange), eller som trengte hjelp pga språk, kunne komme innom skolen på kveldstid, 4 åpne kvelder a 3 timer, og få hjelp av noen fra skolen/lån av pc.

- På skolen "vår" har vi egentlig ingen unødvendige sammenkomster. Vi har foreldremøte 2 ganger pr. år, juleavslutning, sommerfest ved skoleslutt + en skoledisco for alle trinn. Jeg synes ikke det er mye! Ikke innebærer det mye jobb heller.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Feite middelårige gamle kjerringmødre som ikke engang gidder å se på meg og lar meg stå i kø i en halvtime før jeg betaler for en muffins på en skoleavslutning kan virkelig reise dit peppern gror - og klare seg selv!

Jeg sier det igjen - hadde de spurt eller respektert meg skulle jeg gladelig stilt opp. Det gjør de ikke.

Ok, men tanken på å melde deg frivillig til noe har aldri falt deg inn?

På skolen vår er det storklasser og vi skal ikke ha bare en klassekontakt, heller ikke bare to - vi skal ha fire + fire vara. Og det er aldri noe problem å få noen til å stille. Jeg tror det er lettere å stille når det er flere som deler på oppgaven, har ikke en klassekontakt anledning til å stille på FAU-møtet så kan helt sikkert en av de andre 7 stille.

Vår klasse har 17. mai arrangementet i år og klassekontaktene har delt opp foreldrene i grupper hvor en gruppe har hovedansvaret for å skaffe premier, en annen ansvaret for å rydde osv. Dette er tredje gang jeg er så "heldig" å få være med på å ha 17. mai arrangementet og det har gått fint hver gang.

Alle er ikke med på alt, men de flest er med på noe men det er alltid noen gjengangere som aldri er med på noe. Noen med helt klart gyldig grunn, mens andre klart har sagt at dette gidder de bare ikke.

Klassekontaktene ordner med noe enkelt å bite i på foreldremøter. Ellers så har vi lister over når det er vår tid til å bidra med enten kaker eller annet.

[LilleBille]

Feite middelårige gamle kjerringmødre som ikke engang gidder å se på meg og lar meg stå i kø i en halvtime før jeg betaler for en muffins på en skoleavslutning kan virkelig reise dit peppern gror - og klare seg selv!

Jeg sier det igjen - hadde de spurt eller respektert meg skulle jeg gladelig stilt opp. Det gjør de ikke.

Hva med å melde seg selv og ta et ansvar for at ting blir gjennomført i stedet for å klage på andre?

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Feite middelårige gamle kjerringmødre som ikke engang gidder å se på meg og lar meg stå i kø i en halvtime før jeg betaler for en muffins på en skoleavslutning kan virkelig reise dit peppern gror - og klare seg selv!

Jeg sier det igjen - hadde de spurt eller respektert meg skulle jeg gladelig stilt opp. Det gjør de ikke.

Hva i all verden??? Men hvis du VIL engasjere deg, så kan du jo ikke vente på at noen skal spørre deg!! Jeg er sikker på at disse feite middelaldrende kjerringene ville blitt glad for hjelp . Men med det humøret spørs det kanskje...

Jeg er jo selv en engasjert mor, men jeg er også en ung mamma på 30 med to barn i barneskolen - sprek er jeg og, ikke feit i det hele tatt hahaha... Man kan engasjere seg selv om man er yngre enn majoriteten og kanskje ikke alltid på alder med alle de andre foreldrene. Alder spiller da ingen rolle, og ikke kroppsstørrelse heller for den saks skyld.