Uengasjerte foreldre

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Jeg har lest en del tråder her, og det virker som om det er mange foreldre her som er veldig engasjerte i sine barns skole/barnehage-hverdag og fritidsaktivitetene deres.

Jeg har en datter i 1.klasse, og etter 3/4 skoleår er jeg virkelig sjokkert over hvor uengasjerte foreldrene på skolen er!!

F.eks.:

- på foreldremøtet i høst dukket bare 2/3 av foreldrene opp

- ved valg av klassekontakt var det kun meg som meldte meg til det (vet at det er vanlig at ingen vil), og det var på hengende håret at jeg fikk en vara - ingen ville det heller.

- i løpet av året har jeg sendt ut mail til alle foreldrene to ganger og bedt om hjelp til å arrangere noe på skolen på kveldstid; en skoledisko og en jubileumsfest. Det var snakk om kakebaking den ene gangen og å være vakt i to timer den andre gangen. Ingen meldte seg, og jeg måtte gjøre det selv...

- alle foreldrene kom på juleavslutningen (fest - da kommer de ja!), men bare 2/3 av de som skulle bake kake hadde gjort det.

- skolen gjennomførte akkurat en spørreundersøkelse blandt foreldrene ang. barnas skolehverdag/ris og ros til skolen, de ønsket tilbakemelding på et nytt prosjekt de har satt igang etc - dette er en stor skole med 300 elever og skolen fikk inn 25 svar totalt...

Herregud - hva går det av disse foreldrene??! Er dette vanlig over hele linja?

Og er det noen som har gode forslag til hvordan man kan få foreldre mer engasjerte i skolen?

Jeg fatter jo heller ikke at de ikke vil følge opp barna sine bedre jeg da, jeg tror barna har mye å vinne på det.

Hva kan jeg gjøre for å motivere foreldrene i klassen til å følge bedre opp?

[Far til 2]

Jeg vil gå så langt som å si at foreldrenes engasjement er AVGJØRENDE for barnas holdning til skole eller fritidsaktiviteter. Samtidig tror jeg en del foreldre velger aktiviteter utifra hva de selv liker. Vi hadde f.eks. mye mindre problemer med å få foreldre til å gå Natteravn enn å bake kake. Å delta på "juleverksted" var mye enklere enn å få vakter på "diskotek kvelder" (pga støynivået ?), etc, etc. At foreldre velger bort på denne måten tror jeg bare vi må akseptere.

Kansje bør foreldre trekkes gjennom å ikke kreve noe spesielt. Hva om en dropper kaker og/eller kaffe og sier at dere gjerne ser at foreldrene tar med kake og/eller kaffe. Da blir det hele mindre forpliktende.

Hva med å vise bilder fra de aktivitetene foreldreutvalget har gjort tidligere år ? For noen blir det mer fristende å stille opp om de ser konkrete resultater fremfor å grue seg til arbeidsoppgavene.

Forslagene vil kansje bare involvere en lite gruppe, men kansje andre har forslag som involverer fler ?

[Gjest Ingrid BN]

Har dessverre ingen konstruktive forslag til hvordan engasjere dem, men kan si at jeg kjenner til det fra min egen skolegang. Min mamma og pappa har aldri vært noe engasjert i skolen annet enn å få meg til å gjøre det "best mulig" karaktermessig. Og oppføre meg pent og alt det der når det gjaldt barneskolen.

Jeg er en veldig engasjert person selv, og synes det er veldig gøy å holde på med andre ting enn bare mitt fremtidige yrke.

For disse uengasjerte foreldrene må få en eller annen motivasjon og et driv for å bli interessert i slikt engasjement. Hvordan vet jeg ikke - noen har det allerede i kroppen mens andre blir mer og mer egasjert så fremt det blir lagt til rette for det.

Tror nok dette er ganske så vanlig over hele linja, og at det er noen ildsjeler som står for det meste.. Dessverre..

Men så må man ikke glemme de foreldrene som faktisk har så mye annet å gjøre at de ikke har tid til overs - selv om det dreier seg om skolegangen til sine barn.

Ville bare lufte litt av tankene jeg har rundt dette Har en del motivasjonsteorier fra pensumet jeg studerer nå, men hvordan å sette dem ut i praksis - så langt har jeg ikke kommet ennå

[MorHubro]

Jeg er en av de uengasjerte foreldrene du etterlyser - som glimter med sitt fravær. Ikke ved foreldremøter/konferansetimer, sommer og juleavsluttninger - eller der mitt barn bidrar med noe eller spesiellt ønsker å dra dit - men ved alle andre ekstraordinære "fester". Spesielt da sammenkomster for klassen på ettermiddagstid eller helger. Blir helt sprø av disse sammenkomstene. Kjenner jeg blir mer og mer provosert når lappene dumper inn hjemme om foreldrekvelder, foreldregrupper, grillturer osv osv.. Og det bare for skolen. Har man da barnehage og andre fritidsaktiviteter i tillegg.. da blir det en del å "måtte*" engasjere seg i.

Jeg sitter med leksene minst 2t pr dag med barna, kjører de til aktiviteter, kompiser og tilbringer ettermiddagene og helgene med de. Skolen tar STOR plass i hjemmet med alle de krav som stilles på barna og det de skal lære. I skolen lærer de for det meste metodene og reglene - hjemme skal de øve inn det de har lært. Dette tar MYE tid i hverdagen. Om jeg da er uengasjert i "bli-kjent" treffer, kaffe kos osv ja da får det så være. Foreldrene til mine barns kompiser prater jeg med både når jeg henter eller bringer eller på telefon om det skulle være noe.. Jeg behøver ikke sitte å kose meg i en gymsal for å vise min interesse.

All ære til de som føler seg kallet til å sitte i FAU og andre skolestyrte aktiviteter - men å kalle de som ikke vil /gidder for uengasjerte er vel litt å ta i?

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de uengasjerte foreldrene du etterlyser - som glimter med sitt fravær. Ikke ved foreldremøter/konferansetimer, sommer og juleavsluttninger - eller der mitt barn bidrar med noe eller spesiellt ønsker å dra dit - men ved alle andre ekstraordinære "fester". Spesielt da sammenkomster for klassen på ettermiddagstid eller helger. Blir helt sprø av disse sammenkomstene. Kjenner jeg blir mer og mer provosert når lappene dumper inn hjemme om foreldrekvelder, foreldregrupper, grillturer osv osv.. Og det bare for skolen. Har man da barnehage og andre fritidsaktiviteter i tillegg.. da blir det en del å "måtte*" engasjere seg i.

Jeg sitter med leksene minst 2t pr dag med barna, kjører de til aktiviteter, kompiser og tilbringer ettermiddagene og helgene med de. Skolen tar STOR plass i hjemmet med alle de krav som stilles på barna og det de skal lære. I skolen lærer de for det meste metodene og reglene - hjemme skal de øve inn det de har lært. Dette tar MYE tid i hverdagen. Om jeg da er uengasjert i "bli-kjent" treffer, kaffe kos osv ja da får det så være. Foreldrene til mine barns kompiser prater jeg med både når jeg henter eller bringer eller på telefon om det skulle være noe.. Jeg behøver ikke sitte å kose meg i en gymsal for å vise min interesse.

All ære til de som føler seg kallet til å sitte i FAU og andre skolestyrte aktiviteter - men å kalle de som ikke vil /gidder for uengasjerte er vel litt å ta i?

Amen! Hilsen mor til fire.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Det noen vil kalle uengasjement eller manglende motivasjon, kan rett og slett bare dreie seg om tidsmangel og lite behov.

Discokveld kan sikkert være hyggelig det, men hvor stor andel av foreldrene er det som ønsker det? Er det noen grunn til at VI som foreldre må arrangere noe slikt, når det kanskje finnes liknende aktiviteter fra før?

Med skoleavslutninger, hundre og fire barnebursdager, fotballtreninger, svømming, klasseturer, foreldremøter osv osv osv, så er det kanskje ikke så rart at foreldrene ikke jubler over en discofest midt i semesteret.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Og en ting til:

Jeg synes mine barn deltar på altfor mange aktiviteter (etter eget ønske). Flere "obligatoriske" avtaler er det siste jeg ønsker. Jeg synes vi allerede er for lite sammen.

[Malibulita]

Støtter opp om de som sier at man ikke trenger å være uengasjert selv om man ikke får til å møte opp på alt som skjer. Hadde selv foreldre som rett og slett ikke maktet å bake kaker og møte opp på alle arrangementer tidlig på ettermiddag, da de ofte ikke hadde kommet seg hjem fra jobb engang da vi skulle ha møtt opp. Det var evige påminnelser om at man ikke stilte opp, og alt ble målt i hvor mye kake man klarte å produsere i året. Kakebakeoppgaver har kommet mer bort i skolen nå, iallefall i de skolene jeg har hatt med å gjøre de siste årene, og dette tror jeg mange foreldre setter pris på.

Og til ts som er så fortvilet over foreldre som ikke stiller opp, hva med å ta de med på råd om hva de syns kunne vært kjekt? Kanskje noen ville stilt opp på noe helt annet enn disco og grillfest, om det er noe de selv engasjerer seg for?

Endret 10. mars 2008 av Malibulita

[Gjest Gjest_Helene_*]

Angående kakebaking, så betaler jeg GJERNE for å slippe. Kaker fra bakern er neimen ikke så dyre.

Jeg merker jeg blir litt oppgitt og provosert av å bli kalt uengasjert fordi jeg ikke synes slike pliktmøter er særlig lystbetont. Etter en travel hverdag, så er noe av det siste jeg har lyst til er å bake en sjokoladekake på kvelden.

[Gjest Cath.]

Ja.. jeg er også en såkalt uengasjert forelder som sjeldent møter opp på foreldremøter osv. men hvorfor gjør jeg ikke det da..? Jo, fordi jeg er alene med flere barn og fordi disse oftest foregår midt i kveldsstellet til minstemann. I tillegg hender det merkverdig ofte at det er foreldremøter og andre ting som angår mine barn som krasjer med hverandre..og da må jeg naturlig nok velge en ting.

Har faktisk opplevd å få tilsnakk fra en lærer fordi jeg ikke kunne være på 3 steder samtidig.. det verste var nesten at vedkommende overhodet ikke skjønte at å være på et foreldremøte, samtidig som man er vakt på klassefest er svært vanskelig å gjøre samtidig som man er hjemme og bærer rundt på en baby med kolikk.

[Sørlandsmamma]

Det var jo vanvittig dårlig engasjement på skolen der ja!

På min datters skole virker alle veldig engasjerte syns jeg Det er jeg glad for, hadde blitt rimelig oppgitt hvis det var slik du beskriver det...

Vet ikke hva du kan gjøre jeg... Prate med kontaktlærer eller rektor kanskje? Kan jo hende de har noen tips til hvordan å engasjere mer

Endret 10. mars 2008 av Sørlandsmamma

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Altså, jeg klarer da også å se at noen foreldre ikke kan få til å engasjere seg mye/rekke over mange ting. Jeg har venninner som er aleneforeldre og ikke har mulighet til det, og det har jeg all forståelse for.

Men - jeg har selv to barn og full jobb, og ungene mine har fritidsaktiviteter de og. Allikevel føler jeg ikke at det er noe stort problem å dukke opp på foreldremøte en gang i halvåret! Hvorfor skulle det det? Jeg vil jo vite hva som foregår på skolen, og hva mine barnopplever i hverdagen/kan forvente seg av skolen, og jeg ønsker å ha god kontakt med lærerne deres.

Jeg tror også at mange foreldre kunne stilt opp på en to-timersvakt på skoledisco, men fordi de sikkert vet at jeg stiller opp så gidder de ikke. Det synes jeg faktisk er dårlig gjort!! I klassen til eldstebarnet mitt kom alle barna bortsett fra en i klassen (dvs 25 elever) - litt rart at ingen stilte opp bortsett fra meg?? Alle foreldrene sender ungene sine, men satser på at andre kan passe på dem mens de er der...

Når man ikke gidder å stille opp på skolearrangementer/foreldremøter/FAU eller liknende så er det noen andre som må ta oppgavene - er det fair? Så klart kan ikke alle foreldrene stille opp den dagen, noen jobber, har avtaler, er alene med barn o.s.v. Men jeg er sikker på at minst EN av 25 par foreldre kan.

Jeg har også mye å gjøre med mine to barn og en krevende jobb. Allikevel klarer jeg å få bakt en kake i ny og ne (nei, jeg er ingen supermor). Hadde jeg ikke klart det kunne jeg i det minste kjøpt en på baker'n.

Så selv etter alle svarene fra de jeg kaller uengasjerte foreldre - jeg synes fortsatt de fleste er uengasjerte!! Noen har "gyldig grunn", men de fleste synes jeg ikke har det!

[Emile]

Jeg synes faktisk ikke at et oppmøte på 2/3 er dårlig jeg da. Ganske bra faktisk!

Og at ingen rekker opp hånda og melder seg frivillig til å bli ditten eller datten er vel heller ikke uvanlig.

Jeg er også en av de som sjelden stiller til foreldremøter. Men å bake kake, det synes jeg er en grei måte å bidra på! Men det er jammen meg sjelden...blir nok mer igjen når minsten begynner på skolen.

Jeg tror de fleste er engasjert i ungenes liv på skolen, og gjerne vil stille opp, men at kanskje det holder med sammenkomster ifm jul og sommer for de fleste?

[Gjest Helen Parr]

Morhubro, jeg synes sannelig ikke du virker som en uengasjert forelder!

Ellers vil jeg si at jeg er enig i mye av det du skriver, bortsett fra at jeg synes det er naturlig å møte på foreldremøter og stille i FAU en gang eller to.

Jeg merker som mor til to skolebarn, snart tre, at det tar veldig mye av tiden vår. Hjem/skolesamarbeid er selvsagt viktig, men jeg ser for meg et slags fremtidig klasseskille basert på at det finnes ulike foreldre med ulike ressurser til å stille opp med i skolesammenheng. Og da snakker jeg ikke om økonomiske ressurser, men ressurser i forhold til lekseoppfølgning, tilstedeværelse på foreldremøter, foreldrekonferanser, fau-deltakelse, evne til struktur osv.

Dette er nok en negativ side av det utstrakte hjem/skolesamarbeidet som vil vise seg om en stund.

For øvrig synes jeg det var i overkant voldsomt å arrangere både skoledisko og fester på kvelden for førsteklassinger... Jeg ser forresten også at engasjementet hos foreldrene nok blir litt mer avslepent etterhvert som man får flere barn i skolealder.

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Jeg synes faktisk ikke at et oppmøte på 2/3 er dårlig jeg da. Ganske bra faktisk!

Og at ingen rekker opp hånda og melder seg frivillig til å bli ditten eller datten er vel heller ikke uvanlig.

Jeg er også en av de som sjelden stiller til foreldremøter. Men å bake kake, det synes jeg er en grei måte å bidra på! Men det er jammen meg sjelden...blir nok mer igjen når minsten begynner på skolen.

Jeg tror de fleste er engasjert i ungenes liv på skolen, og gjerne vil stille opp, men at kanskje det holder med sammenkomster ifm jul og sommer for de fleste?

Men altså - jeg skjønner ikke dette; hvorfor vil man ikke på foreldremøte?? En ting er om man ikke kan akkurat den dagen og ikke kan ordne det til sånn at en av foreldrene kan gå, men alle de som bare ikke kommer???!!?? Jeg skjønner ikke?!

På foreldremøte får man info om året, om hvordan klassen fungerer, hva læreren er opptatt av, problemer og utfordringer o.s.v. Jeg ville aldri vært foruten den informasjonen! Hadde verken jeg eller pappaen kunnet gå ville jeg følt at jeg gikk glipp av noe viktig. Kan man ikke så kan man ikke, men jeg ville gjort alt jeg kunne for at jeg eller pappaen skulle gå.

Å bake en kake til et eller annet arrangement er jo ikke like viktig...

[Helen]

Jeg er helt enig med TS at det er for dårlig av foreldrene å ikke møte opp på foreldremøter, bake kake osv.

Jeg har selv vært foreldrekontakt så jeg vet hvor vanskelig det er å få foreldre til å stille opp. Det blir som regel de samme man spør gang etter gang fordi man vet at de stiller opp.

Når klassen til sønnen min hadde ansvaret for 17. mai feiringen da slet jeg virkelig med å få folk til å stille opp. De fleste foreldre og barn var på skolen hele ettermiddagen, men foreldrene var ikke villige til å feks. dele ut boller og brus, grille pølser eller selge kaffe og kaker. Derfor måtte både jeg, min mann og min eks stille opp for å få kabalen til å gå opp.

Når det var foreldremøter endte det også med at jeg både måtte bake og koke med kaffe selv fordi jeg ikke fikk noen til å gjøre det.

Jeg synes det ikke er noe rart at foreldrene ikke vil stille opp som foreldrekontakt fordi de fleste vet hvor vanskelig det er å få foreldrene til å stille opp så derfor blir det en kjempejobb på den som er villig til å ta på seg det vervet.

Da jeg tok på meg å være foreldrekontakt 2. året på rad tok jeg det opp med de andre foreldrene at jeg satte en betingelse og det var at de måtte stille opp når jeg ringte så jeg slapp å gjøre alt selv. Selvfølgelig var ikke det noe problem, alle var så enige, helt til den dagen kom da jeg tregte hjelp............da var det ingen som kunne (utenom de som bestandig sier ja).

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

For øvrig synes jeg det var i overkant voldsomt å arrangere både skoledisko og fester på kvelden for førsteklassinger... Jeg ser forresten også at engasjementet hos foreldrene nok blir litt mer avslepent etterhvert som man får flere barn i skolealder.

Her er det snakk om EN fest (for hele skolen i anledning skolens jubileum, alt foreldrene skulle gjøre var å evt. stille med en kake el frukt og noen foreldre til å hjelpe litt med å lage kakebord - resten ordnet skolen).

Skoledisko - to timers fest i løpet av ett år synes jeg igrunn ikke var mye forlangt av foreldrene.

Ellers - jeg er enig i at vi nok ser begynnelsen på et klasseskille. Og jeg synes ikke at alle må engasjere seg i alt. Jeg engasjerer meg heller ikke i alt! Og jeg reagerer ikke på de som stiller opp på en del men ikke rekker over alt mulig. Men jeg reagerer på de foreldrene som ikke stiller opp på noe eller som holder seg til et absolutt minimum selv om de ikke har noe mer grunn til å ikke engasjere seg enn det jeg har.

Jeg kjenner en del av foreldrene i klassene til mine barn, og jeg vet at en del av de ikke har noe mindre tid enn meg. En god del av de har også bare ett barn. Men så er det noen aleneforeldre som jeg forstår godt at ikke kan, og det er noen jeg vet engasjerer seg mye i håndballen, fotballen o.s.v.

Har man to-tre barn kan man ikke nødvendigvis rekke over alt - men NOE må være mulig?

[Titti72]

Jeg har hatt aleneansvar for min datter i mange år. Jeg har i den samme perioden bygget opp et firma i tillegg.

Alikevel klarte jeg å være vara og FAU-representant gjennom 2 år.

Og 1 år som vara + klassekontakt 2 år på rad. Og det var 2 år med 2 skoleball og 1 med 17. maifeiring og selvfølgelig leirskole og innsamling av div. penger.

Jeg kan skrive under på at det er mer en 2/3 som IKKE deltar.

Jeg løste det enkel til slutt, med å kreve hva den enkelte familien måtte gjøre.

På 17. mai var det 10 som måtte bake kake, og som jeg fortalte dem: Jeg DRITER i om du må bruke penger på å kjøpe kake. Skulle de bort (det var mange som jugde og sa de skulle bort, bare for å slippe... Tro det eller ei) så slapp de selvfølgelig oppgaver, men "jeg må passe på mitt andre barn" unskyldninger hjalp ikke. Jeg var diktatorisk og dritt lei. De resterende MÅTTE delta på en eller annen greie den dagen.

Jeg mener at hvis 2 foreldre ikke klarer eller "orker" å stille opp i 1 time for at ens eget barn skal få en fin 17. mai så er de noen tiltaksløse fjols. Og ja jeg vet det finnes noen ekstreme tilfeller som gjør at noen ikke kan stille opp, men tror ikke det gjelder mer en 5% av oss.....

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt aleneansvar for min datter i mange år. Jeg har i den samme perioden bygget opp et firma i tillegg.

Alikevel klarte jeg å være vara og FAU-representant gjennom 2 år.

Og 1 år som vara + klassekontakt 2 år på rad. Og det var 2 år med 2 skoleball og 1 med 17. maifeiring og selvfølgelig leirskole og innsamling av div. penger.

Jeg kan skrive under på at det er mer en 2/3 som IKKE deltar.

Jeg løste det enkel til slutt, med å kreve hva den enkelte familien måtte gjøre.

På 17. mai var det 10 som måtte bake kake, og som jeg fortalte dem: Jeg DRITER i om du må bruke penger på å kjøpe kake. Skulle de bort (det var mange som jugde og sa de skulle bort, bare for å slippe... Tro det eller ei) så slapp de selvfølgelig oppgaver, men "jeg må passe på mitt andre barn" unskyldninger hjalp ikke. Jeg var diktatorisk og dritt lei. De resterende MÅTTE delta på en eller annen greie den dagen.

Jeg mener at hvis 2 foreldre ikke klarer eller "orker" å stille opp i 1 time for at ens eget barn skal få en fin 17. mai så er de noen tiltaksløse fjols. Og ja jeg vet det finnes noen ekstreme tilfeller som gjør at noen ikke kan stille opp, men tror ikke det gjelder mer en 5% av oss.....

OK, jeg kjenner at jeg begynner å bli mektig provosert!

Hvem er dere som skal fortelle meg hva jeg klarer og ikke...

Jeg er ikke alenemor i teorien, men jeg er alenemor i praksis ca 50% av året... og det er det samme om det er julaften, 17. mai, eller sommeravslutning.

I tillegg er jeg ufør, og har i perioder problemer med å komme meg ut døren.

De første årene jeg hadde barn på barneskolen stilte jeg opp på alt!

Cellegift om formiddagen, aktivitetskveld om ettermiddagen/kvelden... Jeg sprang i skytteltrafikk mellom toalettet og kiosken fordi jeg spydde som en gris av cellegiften.

Det var først etter 4-5 år, og et par besvimelser senere, at jeg fant ut at jeg ikke kunne ødelegge meg selv på den måten.

Nå tar jeg ikke cellegift lenger, men jeg møter fremdeles ikke opp på foreldrearrangementer (arrangementer der barna ikke er tilstede), jeg prioriterer å ha krefter til det som er viktig!

Jeg er engasjert, kanskje like engasjert som den ivrigste av dere, men på en annen måte. Den eneste forskjellen er at dere ikke ser meg, og det jeg gjør for skolen og mine (og andres) barn!

Jeg hjelper egne og andres barn med leksene HVER ENESTE DAG gjennom uken! Jeg trøster, tørker snørrneser, plastrer, og er en person som barna henvender seg til hvis de lurer på noe. Det er for meg viktigere enn å bake en kake.

Jeg snakker med lærerne på månedlig basis, men har også kontakt med dem på ukentlig basis hvis det er nødvendig, så jeg er så absolutt oppdatert mht hva som foregår på skolen.

Nå gleder jeg meg bare til juni, for da er mitt siste barn ferdig på barneskolen, og jeg slipper å tenke på alle arrangementene.

Framover vil det være 4 årlige foreldremøter, 4 konferansetimer og en kulturkveld.

Det vil bli slutt på mammakvelder, vår, vinter, sommer og høst-grupper, vennegrupper, juleavslutning, grøtfester, sommeravslutninger mm.

All ære til dere som orker, dere gjør en flott innsats, men ikke krev at andre skal ha like mye overskudd som dere til enhver tid!

[Titti72]

OK, jeg kjenner at jeg begynner å bli mektig provosert!

Hvem er dere som skal fortelle meg hva jeg klarer og ikke...

Som jeg skrev ca. 5% har "fraværsgrunn". En mor (alenemor) som er på cellegift hadde jeg ikke gitt kniven på strupen, men det er vel nesten den eneste grunnen jeg hadde godtatt!

Selvom jeg ikke kan fatte at du har klart deg alene med ansvar for 4 unger, og fått cellegift på dagen, og vært på møter om kvelden. Kjenner noen kreftpasienter, og de hadde ikke klart det de dagene de hadde fått gift....

Men hvis du føler det hjelper å kjefte på meg så kom igjen.....

Du skjønte sikker at et tilfelle som ditt ikke er det jeg "flyr i taket" over...