Betties krok

[*Mummi*]

Dette er virkelig helt uhørt. Dette sier faktisk alt om hva slags sjef du har hatt. Ikke mye til å stole på, nei. Jeg slutter meg til sixx og bella som foreslår at du setter strek det. Det får da være grenser for hva man skal måtte finne seg i!! Og Bettie, dette skal IKKE du ta innover deg. Her er det andre som har feilet grovt og skylder deg en forklaring/unnskyldning.

Jeg pleier ikke å applaudere de som sykmelder seg så fort det butter litt. Men her mener jeg grensen er nådd - for lenge siden!!

Bra at dere har det koselig på hjemmebane, da. Barnebarn på fanget er gull, men jeg skjønner det kan bli litt mye. Jeg setter også pris på mine stille stunder i ro og ensomhet.

Ønsker deg alt godt, Bettie. Nå kan du ta det med ro og begynne i ny jobb over nyttår eller noe sånt!

[Sauen Shaun]

Jeg håper du finner deg en ny jobb snart. For det du utsettes for nå er virkelig ikke bra for deg.

[Sjandark]

Fy for en sjef du har Bettie.

Jeg synes også du skal gi blaffen i jobben din. De skylder deg en stor unnskyldning. Går ikke an å oppføre seg sånn.

Håper denne uka blir bedre Bettie, kos deg med barnebarna og kattene dine.

[Bettie]

Tirsdag 25.november

Har vurdert sykemelding, ja, sixx, for jeg har ikke mange millimeterne å gå på.

Jeg hadde mine bange anelser om min sjef som sjef, for jeg kjente til ham før han klatret opp på karrierestigen, bella. Han var en fisk da, og har ikke blitt mindre fiskete etter at han ble sjef.

Barnebarn på fang er bare kos, mummi, og er det lille som gir litt overskudd.

Har fått ny jobb, Inlove, så nå er det nedtelling på gang.

Jeg har det litt lettere i dag enn jeg hadde det sist jeg skrev. Ser at jeg var rene dramaqueen da, men alt fortonet seg så svart, da.

Jeg har takket ja til ny jobb, og starter der rett etter nyttår. Det blir en ganske annen jobb. Mye planleggings og strategijobbing. Ikke budsjettansvar og ikke personalansvar. En del utadrettet virksomhet, kursing, og en del kontakt med ulike fagmiljøer. Noen områder har jeg allerede god greie på, mens andre blir nye. Og jeg kan nok forme jobben en del selv også, i og med det blir en del oppdragsjobbing. Tidsfristene kan jeg nok få kjenne på, men - det blir ikke i den farten jeg jobber nå. Og jeg får en annen sjef.

Så jeg har bestemt meg for å ta et hvileskjær i den nye jobben, og tenke ut om det er en jobb jeg kommer til å beholde lenge, eller om jeg kommer til å søke meg til et helt annet miljø.

Så i dag ga jeg personalet mitt beskjed om at jeg hadde fått ny jobb og bare skulle fungere i jobben min fram til nyttår. Med vilje sa jeg ingenting om hvor jeg skal jobbe. Og jeg ga også klar beskjed om at hva som skjer når jeg slutter, det har jeg ikke noe med, og at jeg regner med at sjefen vil informere om det etterhvert.

Så da jeg gikk, var det mange som spurte mine nærmeste medarbeidere om hvor jeg skulle begynne å jobbe, men heldigvis fikk de beskjed om at det fikk de spørre meg om selv. Og det er det mange som vil få problemer med. Ikke at det er hemmelig, men - jeg har behov for å være litt hevngjerrig og peke litt nese av noen. Har vært så fordømt profesjonell og rasjonell at jeg nesten spyr av det.

Så i romjulen skal jeg rydde meg helt ut av kontoret mitt, og være klar til å starte på nytt på et nytt sted i et nytt år.

Labil er jeg fortsatt, så tårene er aldri langt unna. Og jeg sliter så med motivasjonen for å gå på jobb. Det er bare stoltheten som gjør at jeg krabber ut av dyna og drar meg på jobb. Ingen skal si at jeg stakk av med halen mellom beina. Nå har jeg vært syk også, med feber, tett nese, vond kropp og hoste. Har nok blitt smittet av LillePoden som går rundt og er konstant snørrete. Han er jo barnehagebarn og det første året blir det masse virus og rusk i maskineriet.

Vi har fortsatt hele familien boende her, men det er den siste uka, så det har tross alt gått ganske bra. Halvdelen irriterer seg mer enn meg, men jeg har vel større evne enn han til å overse rot, og irriterer meg i mindre grad over at andre ikke gjør ting helt som meg.

LillePoden og jeg har en rolig stund hver ettermiddag. YouTube er genialt. Der har jeg funnet både Postmann Pat, Elias og andre barevennlige snutter. Pegebogen er også en topp side, med bilder og lyd og høy gjennkjennelsesfaktor. Det er en koselig stund etter barnehagen.

[Cata]

Gratulerer med ny jobb. Det må være en lettelse.

(Og så håper jeg du jager basseluskene vekk fort også.)

[Gjest mymlen]

Bettie du har en dritt sjef!

Og det er veldig bra at du har sagt bra til en annen jobb og at du gjør slik at de som vil vite hvor du skal jobbe må spørre deg og ikke kan snakke bak ryggen din på samme måte.

Du er som jeg allerede har sagt flere ganger, en av de sterkeste jeg vet om, men skjønner godt at dette er en mildt sagt vondt og ekkel jobbsituasjon!

Håper tiden frem til 2009 går fort

[sixx]

Tirsdag 25.november

Har vurdert sykemelding, ja, sixx, for jeg har ikke mange millimeterne å gå på.

Nei, akkurat - og for å funke må man ha meter å gå på. Dette har tydeligvis gått altfor langt, og jo lenger det går, dess verre er det å komme seg opp og forbli der.

Hvorfor skal du ikke sykemelde deg med en eneste gang? Jeg trenger ikke svar, men finn det selv. Det er kanskje nå du har mulighet til å ta en sårt tiltrengt sykemelding. Det er kanskje ikke like lett når du har begynt i ny jobb. Du trenger ikke å utsette deg for å se de hespetreene hver dag frem til du slutter i den jobben du har - du trenger ikke det. Ikke trenger du å høre de stygge stemmene de har heller, eller se de stygge øynene.

Du skylder ingen noe som helst, utenom deg selv da.

Også viktig: Fyll dagene dine med så mye positivt som mulig, uansett hvor patetisk det virker.

Se på linken under - fra den kan du bestille billetter til forskjellige Nrk-program - ikke koster det noe heller.

http://www.nrk.no/informasjon/nrk_opplevelser/2974390.html

Og du? Hva med å ta en førjulstur til f.eks Edinburg? Det koster jo nesten "ingenting" med Ryanair.

Ta vare på deg selv, det er ingen andre som gjør det (dessverre).

[Sauen Shaun]

Så godt at du kan telle ned til et nytt år med ny jobb og ny sjef.

[Fakse]

Jeg er veldig glad for at du skal over i ny jobb, og spesielt etter overtrampet fra sjefen din.

Men jeg synes ikke du skal koste bort utblåsningen i det forrige innlegget ditt, for jeg tror det er viktig at du får det ut. Du er så flink og sterk utad på alle kanter, at noen steder må du også ha en sikringsventil. Jeg håper forresten at du benytter deg av den flinke fastlegen og den flinke psykologen jeg vet du har hatt kontakt med før, for dette bør du ikke gå alene med. Selv om det er lys i tunellen, så går du gjennom en alt for tøff periode nå, og jeg synes ikke du skal gjøre det alene.

[Gjest marihan]

Høres godt ut å komme seg i ny jobb, og andre arbeidoppgaver. Og ikke minst ny sjef

[FrizzleSizzle]

Kjempeflott med ny jobb, Bettie! Jeg vil nok også råde deg til å tenke på sykemelding. Stoltheten er vel ikke så viktig i denne sammenhengen? Nåja, det føler du best selv. Håper virkelig nyåret byr på positive forandringer for deg!

[Sjandark]

Fint du har fått deg ny jobb Bettie. jeg synes også at du skal sykmelde deg og lade batteriene dine til den nye jobben. Tror du trenger det. Da har du mer og gå på også. Blås i samvittigheten og tenk på deg selv.

Ønsker deg en fin onsdagskveld Bettie.

[*Mummi*]

Jegskjønner at du har lyst til å ranke nakken, stå løpet ut og gå din vei med hevet hode som en sterk og utilnærmelig person - bare for å vise dem at "meg knuser dere ikke så lett". (Jeg ville likt det.) Bare du kan vurdere om det er lurt for deg, eller om det er best å si at nok er nok her og nå til den nye jobben starter etter nyttår. Det kan bli for mye å presse seg til å gå på jobb de ukene som er igjen når ulysten er så stor.

Tror jeg for min del hadde pakket sammen når influensa/forkjølelse også slo til, og det som skjer hjemme også er belastende til en viss grad. Imponerende at du står på beina!

[Gjest AnneShirley]

Gratulerer så mye med ny jobb! Det var virkelig gode nyheter.

Håper (og tror!) du får det mye bedre i din nye jobb. Nytt år, ny jobb, nye muligheter!

[Bettie]

Lørdag 30.november

Det er en lettelse å tenke at jeg har en ny jobb, Cata.Tror nok at tiden fram til nyttår går fort, mymlen. Har bla tre feriedager som jeg skal ta ut før nyttår.

Jeg fulgte rådet ditt og tok en tur til legen, sixx. Så nå er jeg i hvert fall 50% sykemeldt fram til nyttår.

Ja, Inlove. Det blir nytt år, ny sjef, ny jobb og nye oppgaver. Tror det kan være lurt, jeg.

Jeg har vurdert om jeg skal ta opp hyppigere kontakt med psykologen, Fakse, for dette er i overkant av hva jeg klarer å rydde opp i selv.

Har jobbet sammen med min nye sjef før, og jeg tror jeg skal få et greit arbeidsforhold sammen med henne, marihan.

Jeg kastet stoltheten over bord da jeg ble sykemeldt, caskr. Da ga jeg samtidig fra meg myndigheten og ansvaret.

Takk for oppmuntringen Sjandark. Prøver å mobilisere litt egoisme nå.

Jo, jeg er faktisk i så dårlig form nå, mummi, at jeg tror jeg må få legen til å sykemelde meg helt. Bare tanken på å skulle dra på jobb nå gjør meg kvalm.

Jeg tror også det blir bedre i neste jobb, AnneShirley. Det kan uansett ikke bli så ille som det har blitt nå.

Denne uka har jeg kjørt meg helt ned i kjelleren. Jeg var hos legen og forklarte situasjonen, og hun sykemeldte meg med en gang. Hun lurte på om hun ikke skulle sykemelde meg helt, men jeg forhandlet fram en 50% sykemelding for å få gjort ferdig en del oppgaver. Synes det er greit å "gjøre opp boet" for å si det sånn.

I går hentet jeg fram de siste, stae kreftene. Først hadde vi en tilsynsrunde, og det var i grunnen fint, for da fikk jeg svart på hvitt at alle systemer er i orden, og det som vi skulle rette opp fra forrige tilsyn var rettet. Fikk til og med litt skryt. Tenkte med meg selv at noe har jeg i hvert fall gjort riktig.

Min sjef kom opp på jobben for å informere personalet om hva som vil skje videre. Vi er jo to i ledelsen som pakker sammen 31.desember, og personalet lurer jo på hva som vil skje videre.

Helt bevisst satt jeg meg inn på personalrommet da de kom, sammen med personalet, for jeg vet jo at det er en håndfull som ikke på noen måte skiller person og sak, og jeg vet at saklighetsnivået kan bli temmelig undermåls. Samtidig vet jeg at når jeg er til stede, blir det vanskelig for disse personene å "ta den helt ut" . Så jeg satt der med panseret mitt og var til stede og hørte på hva personalet sa. For det første er det bare 5-6 stykker som sier noe - av et personale på 40.

Men det de fikk seg til å si, var at virksomheten hadde hatt det tøft i flere år, at sjefen måtte forstå at de måtte særbehandles, og en fikk seg til og med til å si at jeg hadde fått sjefsjobben under bordet. Det var den eneste gangen jeg sa noe, og de var med istapper i stemmen og blikket at jeg irettesatte vedkommende - som faktisk ikke klarte møte blikket mitt.

Det var så synd på personalet, og det hadde vært mangel på stabilitet i mange år (jeg har vært der i 11 år), med mange utskiftinger i ledelsen (etter at jeg begynte, har det vært to skifter i ledelsen - på 11 år) og ingen forsto dem, og nå var det jammen nok, og jeg hadde vært syk og ustabil så lenge, og det var utrygt, og at det skulle komme en ny leder fra 1.januar ble også utrygt, for det var ikke det de hadde sett for seg. Ja - noen lurte til og med på om de ville være der når det kom en ny sjef som ikke de hadde fått vært med på å si noe om - kanskje de ville bytte jobb. (jeg tenkte med meg selv at det hadde kanskje ikke vært så dumt).

Møtet varte en drøy time og jeg satt der hele tiden og hørte på hvordan de la ut om hvor fælt de hadde det. Rørte ikke en muskel, og med et temmelig blankt uttrykk. Og jeg klarte holde munn. Men jeg oppnådde det jeg ville - de la bånd på seg, og selv om saklighetsnivået var lavt, var det i hvert fall ikke helt under streken. Likevel oppfattet både min sjef og hovedtillitsvalgt at her var det jammen en samling bortskjemte sutrekopper som ikke har forstått arbeidslivets realiteter.

Jeg gikk raskt fra møtet da det var slutt. Noen prøvde å få kontakt med meg, men for å være ærlig, så ønsket ikke jeg kontakt med noen. Selv de som skulle "klappe meg på skulderen". Når de ikke sier noe i en slik setting, betakker jeg meg for sympati på tomannshånd.

Jeg var veldig glad for at ingen fulgte meg inn på kontoret, for jeg klarte ikke holde tårene tilbake der. Ikke at jeg strigråt - det var mer bare tåretrilling. Det halvminuttet jeg fikk for meg selv gjorde at da jeg fikk en telefon og skulle gi en beskjed videre, så klarte jeg det uten at noen så på meg at tårene hadde trillet.

Kroppen reagerer voldsomt på dette, for etter møtet fikk jeg feber. Så mye hadde det kostet meg å "holde maska". Så jeg ble ikke lenge på jobben etter møtet. For å få roet meg ned, stakk jeg innom biltema og handlet kalendergave til Lillepoden - briolignende tog, og litt stæsj til Lillefrøkna. Og så plukket jeg med meg begge ungene på veien hjem.

Så i går kveld, like før jeg skulle legge meg, kom Frøkna og Svigerdatter opp fra "røykerommet" i kjelleren. Halvdelen er ute å kjører igjen. Jeg vet det, for jeg kjenner alle tegnene, men akkurat nå har jeg ikke overskudd til å gjøre noe med det, så jeg lukker øynene litt. Men disse to velmendende ungdommene luftet sin bekymring og ville vel egentlig ha litt trøst, og se at jeg står der som den sterke fortsatt, samtidig som de ville gå meg på klingen for å få meg til å gjøre noe nå. Frøkna lurte på om hun kanskje ville flytte fra oss igjen pga faren sin og hans evne til å rote til saker og ting. Det var ikke dagen for det akkurat, for jeg hadde mer enn nok med meg selv. Men jeg lyttet, forklarte, trøstet og holdt på som vanlig. Klokka ble over to før jeg kom meg i seng, men å sove var ganske så umulig.

Så i dag er jeg enda tettere enn jeg var i går. Jeg hveser bare jeg rør på meg, og pulsen har vel ligget jamt på mellom 100 - 120. Det er helt klart er stressreaksjon. Så jeg tror jeg kommer til å ringe legen mandag og be om en full sykemelding. Jeg kan sitte hjemme og gjøre meg ferdig med en del oppgaver søm jeg bør avslutte.

Bare som en illustrasjon på hvor lite jeg har å gå på. Hver jul/sommer har vi hatt en felles lunsj for personalet, hvor også pensjonistene blir invitert. Bak min rygg hadde en av mine mer perifere avdelingsledere argumentert for at det var sløsing av penger, og at man heller skulle ta en vanlig dag og ha gløgg og pepperkaker, og ikke samle avdelingene, men ha det hver for seg. For meg ble det nok et slag i ansiktet. Jeg var avskrevet og "mine" tradisjoner strøket ut - før jeg var ute av døra. Slik føler jeg det. Og jeg sa i fra at de gjerne måtte gjøre det sånn, men dagen de hadde pekt ut passet ikke for meg. Nei - det var nå ikke sånn ment, og hvis jeg ville ha det som før, så skulle de gjerne gjøre det. Jeg gadd ikke si noe om mine sårede følelser, og ga bare beskjed om at de fikk kjøre showet som de syntes var best selv. Så da er det blitt en "halv-løsning". Kaffe og kaker med inviterte gjester rett før jul.

Jeg vet at det blir samlet inn penger til en avskjedsgave til meg. Vet ikke om jeg har lyst på den. Jeg skal i alle fall gi beskjed om at jeg ikke ønsker noen takketaler - overhode. Folket har vist sitt sanne uttrykk, og jeg orker ikke høre på hykling.

Og jeg kommer ikke til å holde noen avskjedstale. Kommer bare til å ønske alle en god jul - og ikke noe mer.

Jeg får vurdere en full sykemelding, eller om jeg bare skal jobbe hjemmefra. Når jeg tar ut ferie og diverse annet har ejg bare 7 arbeidsdager igjen til jeg slutter, så det spørs om det er bryet verd å bli 100% sykemeldt.

Og nå flytter Poden med familie også. De fikk nøklene i dag, og skulle begynne å flytte litt i kveld. Jeg har ungene her, så har de en sjanse til å få ting litt på plass i morgen. Håper formen er litt bedre, for det er så sin sak å ha en 2-åring og en 10-åring hjemme hele dagen. Halvdelen skal sikkert hjelpe til med å kjøre flyttelass, så det blir bare meg. Blir det fint vær, og formen ikke er for elendig, kan jeg ta en tur med dem til julegrantenning og nisser og det hele. Men jeg bør jo være feberfri, da.

Litt fornuftig har jeg nå fått gjort i dag. Jeg har funnet fram adventstæsj til vinduene og hengt lyslenke og "granbar" på stolpen og rekkverket på trappa ute. Og så fikk jeg handlet de siste kalendergavene til LilleFrøkna. SÅ nå gjenstår det bare å pakke inn 48 pakker. Ja - jeg må jo også ordne litt med adventskalenderne deres. Må sy en søm slik at de henger pent. Det får jeg ordne i morgen. Har også hjulpet Svigerdatter med å vaske klær. Så nå får de med seg reint tøy til ny leilighet.

Men nå skal jeg legge meg. Jeg vet ikke om jeg får sove, men jeg har vondt i hodet, er tett og fryser og er varm om hverandre. Og så er jeg temmelig teppa og på tuppa, så tårene er aldri langt unna. Jeg hater å ha det sånn.

Men i morgen kveld er antagelig hele familien til Poden flyttet ut, og da skal jeg ta en runde og oppdatere meg litt.

[*Enigma*]

Bare innom og oppdaterer meg. Blir litt matt når jeg leser innleggene dine, så vet ikke helt hva jeg skal si... Synes du er utrolig sterk som ikke går under av dette her....

[Sauen Shaun]

Du skulle tatt deg en tur på spa du Bettie. Det er på tide at du får litt pleie og omsorg nå.

[Cata]

Hva er det for noen underordnede du har (hatt), Bettie? Hadde vi oppført oss slik der jeg jobber så hadde det blitt advarsler på hele bunten tror jeg. Men det er kanskje ikke så lett å dele ut advarsler i en slik barnehage? Har de ikke skjønt at når de er voksne (for jeg formoder jo at de faktisk er det hva antall år angår) så har de faktisk litt ansvar selv også, og utrygghet er nå en del av arbeidslivet for alle i dag. De færreste virksomheter er slik at man kan føle seg trygg hele tida. Så de kan bare slutte å sutre!

Actionplan for Bettie:

• Si til legen at du "går med på" 100% sykmelding resten av året likevel
  
• Legg opp til en moderat travel julefeiring i år (selv om det er kos med familie så krever det litt jobb, og jeg har en mistanke om at du blir den som steller i stand det meste)
  
• Skaff deg et pusterom, ønsk deg et SPA opphold (eller noe annet som får senket skuldrene) fra dine nærmeste - de kan jo spleise
  
• Si til Frøkna og Svigerdatter at akkurat nå får Halvdelen faktisk ta ansvar for seg selv og sine handlinger for du kan ikke ta ansvar for alle andre hele tida
  

Det var mine 5 cents for i dag. Regner selvsagt ikke med at du følger alle mine "vise råd" (vise råd er som kjent til for å overhøres ) men kanskje et eller to av dem er mulige?

[Gjest mymlen]

Bettie Du har i hvertfall tatt riktig valg angående å slutte i jobben, ingen burde jobbe i sånne tilstander, de ansatte du har måttet jobbe med høres jo ut om en gjeng med fjortisser som hverken kan oppføre seg eller kommunisere.

Innom med en søndags-

[Gjest mymlen]

Dobbel..

Endret 30. november 2008 av mymlen