Hilser du tilbake på barn

[Gjest nada]

De fleste barn jeg møter sier bare hei og forventer ikke mer enn et hei tilbake, sjelden jeg møter barn som skravler i vei - det er kun av og til. Og spørsmålet til TS var om vi hilser tilbake til barn som hilste på oss. Og et hei karakteriserer ikke jeg som mas.

[Gjest Gjest]

Og et hei karakteriserer ikke jeg som mas.

Å gnåle "hei" til alle og enhver anser jeg absolutt som mas. Jeg forstår at dette er noe barn må få lov til å holde på med, men at foreldrene skal være fornærmet over at ikke alle "lyser opp" og svarer deres "gullunge" er helt på jordet.

[Tusenfryd]

Så utrolig mange spydige og arrogante mennesker det er her! Og mange som er helt sikre på at vi er sikre på at vår "gullunge" er verdens lys for alle. Mitt barn er mitt lys, ingen andres - det betyr ikke at det lille mennesket er ubetydningsfullt. Jeg vet ikke hvor mange som er Gjest, men jeg ikke bare aner en svært bitter undertone.

På forrige side blir unger karakterisert som "slep" og ikke selvstendige små individer som skal bli store mennesker - i forbindelse med serviceyrker og at det skal være et mas å hilse på - ja, det svarer vel godt på TS sitt opprinnelige spørsmål.

Husk dere nedlatende som jobber i butikk og ikke vil hilse på folk - disse små lærer av foreldrene sine hvor de skal handle og ikke - og de blir store mennesker med fete lommebøker en gang de også - og fullt i stand til å velge bort din butikk.

Og frem til da: jeg i et område hvor jeg uten å anstrenge meg kan - og gjør - velge bort butikker jeg - og barnet mitt - ikke opplever normal folkeskikk.

edit: skrivefeil

Endret 4. januar 2008 av Tusenfryd

[Tusenfryd]

Å gnåle "hei" til alle og enhver anser jeg absolutt som mas. Jeg forstår at dette er noe barn må få lov til å holde på med, men at foreldrene skal være fornærmet over at ikke alle "lyser opp" og svarer deres "gullunge" er helt på jordet.

Bare å oppfatte et vennlig "hei" som gnål og mas, tyder vel på at du skal trappe ned på bitterpillene dine.

[Gjest Elize]

Hei!

Jeg er mamma til en meget sosial og kontaktsøkende gutt på 4 år. Ofte når vi er ute sier han gjerne hei til andre ukjente voksne og forteller hva han heter. Men det er så mange som bare overser han og ikke sier hei tilbake. Han blir jo lei seg og skjønner ikke helt hvorfor han ikke får noe svar.

Det er alle slags voksne folk som ikke svarer, gamle og unge, damer og menn og mennesker som har barn selv med seg.

Hvorfor er det slik egentlig? Er du en som ikke hilser og hvorfor gjør du ikke det?

(Nå får jeg sikkert masse pepper her at jeg lar sønnen min snakke til ukjente som kan kidnappe han - men dette er altså noe jeg har tenkt over og bestemt meg for er greit at han gjør)

Jeg smiler og sier hei. Hvis foreldrene eller andre voksne er der kan jeg svare på spørsmål fra barnet. Men snakker ikke med barn viss ikke foreldrene følger med. Man kan jo bli stemplet for alt mulig rart i disse dager. Men det er veldig koselig å snakke med barn viss det er greit for foreldrene.

[hjertesukka]

Klart jeg sier "hei" tilbake. Bare koselig, det.

[Cata]

Det å hilse på folk man kjenner, folk man møter osv er høfflig, bør besvarers med å hilse tilbake og er noe barn bør lære.

Det å mase på tilfeldig forbipasserende med uttalelser/kommentarer som man forventer svar på er uhøffelig.

Det var mitt poeng også i tidligere innlegg. Å hilse på unger eller voksne som man kjenner er eller bør være en selvfølge, men jeg føler meg ille til mote hvis jeg må hilse på tilfeldig forbipasserende på gata - og det er uavhengig av alder.

Er jeg i butikken så hilser jeg selvsagt på betjeningen, for jeg vet at de kjenner ansiktet mitt, men jeg hilser ikke uten videre på folk jeg ikke har sett før eller som jeg vet ser meg for første gang med mindre jeg har en god grunn til det. Å gå forbi noen på et fortau er ikke en slik grunn for meg.

[Leo]

Å gnåle "hei" til alle og enhver anser jeg absolutt som mas. Jeg forstår at dette er noe barn må få lov til å holde på med, men at foreldrene skal være fornærmet over at ikke alle "lyser opp" og svarer deres "gullunge" er helt på jordet.

Klarer man ikke å si "hei" tilbake til noen som hilser og i tillegg karakteriserer det som "mas", så bør man kanskje vurder å flytte så langt ut i skogen at man ikke møter folk annet enn når det er strengt nødvendig! Vil man gå ensom gjennom livet, så er jo første punkt i fasiten å aldri svare eller hilse når noen snakker til en!

Jeg forstår at det finnes mennesker med sosial angst, men å hilse på og snakke med barn bør være en god start dersom man ønsker bedring. De barna som er slik, er jo ofte også ganske så våkne for menneskers følelser og dersom man svarer at "Vet du lille venn, det har jeg ikke lyst til å snakke om akkurat her", så forstår de det!

For øvrig inneholder vel denne tråden en rekke gode råd om hvordan man skal oppdra en typisk sær og innesluttet nordmann!

[SilkeSatan]

Jeg sier alltid "Hei" tilbake, og svarer på spørsmål barnet evnt. kommer med Nå jobber jeg i butikk, og hvis jeg ser at et barn er veldig skeptisk til meg, eller er veldig nysgjerrig men ikke tør å si hei, så smiler jeg bare pent og vinker og mimer et "hei".

Sikkert veldig teit av meg, men jeg synes barn er noen herlige vesner, spontane og impulsive og nysgjerrige:) (PS: Driver å utdanner meg til barne- og ungdomsarbeider:P Følte det kanskje kunne komme på "papiret")

[Gjest Menneskevenn]

Jeg har flere ganger vært stuck i en full buss og hatt en unge ved siden av meg som uavbrutt har sagt hei til meg en hel busstur, mens foreldrene først smiler stolt og tydeligvis synes det er kjempesøtt og mener jeg skal svare, og så ser de sint på meg når jeg lar være.

Jeg har ikke -lyst- til å snakke med fremmede barn. Det må da være lov? Hva med å lære barna sine at ikke alle liker å snakke med fremmede? Hunden min liker å hilse på folk som går forbi. Det betyr ikke at jeg har rett til å bli snurt når folk ikke har lyst å bli hilst på.

Hvis du ofte har havnet i den situasjonen, at barn sier hei til deg i en hel busstur eller lignende, vil jeg si du har dårlige sosiale antenner. Barn er som regel bare ute etter en reaksjon. Som oftest samme hva. Får de ikke det så prøver de å få det til de går lei. Som du har erfart går du betydelig fortere lei enn dem. Men mest sannsynlig hadde du sluppet det konstante hilsemaset fra disse ungene med et enkelt hei. Mest sannsynlig hadde du også blidgjort foreldrene, som normalt ikke forventer mer av deg. Normalt ville de etterpå vært din allierte, og korrigert ungen sin dersom ungen fortsatte å mase på deg som et fremmed menneske. Og det hele til prisen av et enkelt hei.

Likestillingen mellom hilsemaset til hunder og hilsemaset til unger faller på sin egen urimelighet. Unger er ikke potensielt farlige for voksne mennesker, slik hunder kan være. Hilselystne unger åpner stort sett bare kjeften, og hopper ikke på deg og møkker deg til, slik hilselystne hunder vanligvis gjør. Dessuten er sosial interaksjon menneskearten imellom langt mer normalt enn sosial interaksjon på tvers av artene.