Hilser du tilbake på barn

[mia83]

Selvfølgelig hilser jeg tilbake når barn snakker til meg! Det er en selvfølge for min del iallefall.

[Brukernavn]

Jeg sier hei og smiler, men er ikke så glad i å snakke med fremmede, barn eller ikke, så jeg går videre uten å stoppe.

Som om jeg skulle sagt det selv.

[Tusenfryd]

Jeg hilser tilbake på barn med et "hei" - men innleder sjelden noen samtale.

Min toåring snur seg og vinker og sier hadet når vi går ut av en butikk, jeg er overrasket hvor sjelden det er noe svar å hente - selv i tomme butikker. Snakker ikke om Rimi, men type oversiktlige butikker med dør og hvor det faktisk er naturlig - for voksne også.

[Mann 42]

Man må jo hilse på barn som hilser på deg, noe annet ville jo være direkte uhøflig. Men jeg pleier ikke å følge opp med masse spørsmål, hvis ikke ungen selv begynner å prate, og foreldrene virker velvillige.

Jeg syns det er artig med unger som er åpne og tillittsfulle, jeg.

[Tusenfryd]

Man må jo hilse på barn som hilser på deg, noe annet ville jo være direkte uhøflig.

Ja, ikke sant? Og det er ganske mange slike folk, kan jeg fortelle. Det er liksom ikke så farlig om det er småunger - men disse små menneskene vokser opp og blir voksne de også - og preget av oppveksten sin.

[Gjest Gjest]

Ja, ikke sant?

Jeg oppfatter ikke det å svare enhver som snakker til meg som et høffelighetskrav. Det er jo de vilt fremmede som snakker til meg som er uhøffelige i utgangspunktet (ofte selgere eller tigger el)

Det er liksom ikke så farlig om det er småunger - men disse små menneskene vokser opp og blir voksne de også - og preget av oppveksten sin.

Det er da ikke noen her som påstår at det behandler barn dårligere. Barn bare overser jeg dersom de gjør noe jeg oppfatter som uhøffelig/tåpelig, mens voksne kofronterer jeg gjerne.

Men jeg mener at man ikke skal føle seg tvunget til å stoppe opp og snakke til en tilfeldig "kommentarslenger" bare fordi denne personen er et barn. Det får da være grenser for hvor langt man skal la seg invadere "fordi det er baaarn.."

[Mann 42]

Jeg syns man bør møte en hyggelig unge som er blid og hilser, på en skikkelig og hyggelig måte. Jeg liker å tenke på det som at jeg bidrar til at de fortsetter med å være blide og hyggelige unger lenger enn de ellers ville vært. Og at de sågar kan nå voksen alder og fortsatt være åpne og hyggelige mennesker som syns det er greit å prate litt med fremmede som de treffer på bussen eller hvor som helst.

[Karmosin]

Jeg svarer og smiler, og må innrømme at selv om jeg ikke er spesielt begeistret for barn i sin alminnelighet er det som oftest hyggelig når de hilser eller vil prate litt. Dette har sikkert noe å gjøre med det iboende behovet for å bli sett... Jeg er minimalt kontaktsøkende selv, men synes egentlig det vanligvis er ålreit at tilfeldige fremmede tar kontakt med meg.

Altså, ikke sånne voksne fremmede som pusher mobilabonnement og strøm og gudvethva. Unger er vanligvis ikke ute etter pengene mine

<avsporing>

Jeg er helt enig med gjest som lurer på hvorfor vi skal være så fordømt sprudlende til enhver tid. Jeg er overhodet ikke utadvendt eller sprudlende av natur, og skal ha meg frabedt forventninger om sprudling. Apropos det er jeg møkk lei av at hver gang det har vært en skyteepisode på en skole eller noe sånt terper media på at gjerningsmannen helt sikkert er en sånn derre fryktelig innadvendt person - hva er det med hatet til og frykten for innadvendte mennesker? Hvorfor er man liksom en uoppdragen og uønsket einstøing med stort galskapspotensiale bare fordi man har det ålreit på egen hånd? Vi innadvendte er kanskje i mindretall, men det betyr ikke at utadvendthet er det eneste aksepterbare.

</avsporing>

[FrizzleSizzle]

Interessant avsporing, Karmosin. Jeg var mye mer innadvendt før og tenkte i samme baner, men har lært meg å bli mer utadvendt fordi samfunnet forventer

det og da blir tilværelsen lettere. Slik er det visst bare.

Jeg hilser tilbake til barn!

Men blir han virkelig lei seg om noen ikke svarer? Da får moren lære ham at det ikke er noe å bli lei seg for, og at mannen/damen ikke svarte fordi de ikke kjente ham.

[Karmosin]

Jeg var mye mer innadvendt før og tenkte i samme baner, men har lært meg å bli mer utadvendt fordi samfunnet forventer det og da blir tilværelsen lettere. Slik er det visst bare.

Jeg sporer av litt til, jeg.

Jeg blir vanvittig sliten av en del ting som av utadvendte mennesker oppleves som positivt og som gir dem energi. For eksempel: et selskap med flere enn fem-seks mennesker kjører meg mentalt i grøfta, selv med time-outs for å ha det stille litt (laaange turer på do og denslags). Typisk small talk og lignende sosial smurning gjør meg enormt sliten i hodet, og er noe jeg unngår så sant det er mulig. Kanskje Jungiansk personlighetstype INTJ sier noen noe... Jeg kan feike utadvendthet hvis det behøves, men jeg betaler for det med å føle meg utmattet og den prisen er ofte for høy.

Litt prat med fremmede, og særlig unger (som ofte har mye mer interessant å si og er helt fremmede for small talk), er helt OK. Hadde det skjedd flere ganger daglig hadde jeg muligens sluttet å gå ut av huset

[Tusenfryd]

Jeg oppfatter ikke det å svare enhver som snakker til meg som et høffelighetskrav. Det er jo de vilt fremmede som snakker til meg som er uhøffelige i utgangspunktet (ofte selgere eller tigger el)

Det er da ikke noen her som påstår at det behandler barn dårligere. Barn bare overser jeg dersom de gjør noe jeg oppfatter som uhøffelig/tåpelig, mens voksne kofronterer jeg gjerne.

Men jeg mener at man ikke skal føle seg tvunget til å stoppe opp og snakke til en tilfeldig "kommentarslenger" bare fordi denne personen er et barn. Det får da være grenser for hvor langt man skal la seg invadere "fordi det er baaarn.."

Jeg innleder heller ikke en samtale med folk (store eller små) jeg ikke føler for. Men jeg ville aldri latt være å svare "hei" til en som hilste på meg. Aldri. Heller ikke tiggere på gaten. Smiler de og sier hei, så sier jeg hei. Nikker noen til meg i butikken eller på bussen, så nikker jeg tilbake. Når noen snakker til meg, så svarer jeg. Sånn er jeg oppdratt og sånn oppdrar jeg barnet mitt. Men det er forskjell på å hilse og ha lange samtaler.

Og ja, jeg opplever at barn blir oversett fordi de er barn, sier ikke at noe her inne gjør det. Men i butikker (og du skal bare vite hvor mange som arbeider i butikk som heller ikke hilser eller snakker med fremmedfolk!!!) så tør de i hvert fall ikke la være å mumle hei eller blinke i min retning når jeg kommer inn, men barnet mitt overser mange.

Ikke alle nei, men mange.

[Gjest Gjest]

Men i butikker (og du skal bare vite hvor mange som arbeider i butikk som heller ikke hilser eller snakker med fremmedfolk!!!) så tør de i hvert fall ikke la være å mumle hei eller blinke i min retning når jeg kommer inn, men barnet mitt overser mange.

Og hva er galt med det???!

[Gjest en voksen]

Jeg hilser alltid tilbake når barn hilser på meg fordi jeg syns det er søtt og veldig hyggelig gjort.

En gang traff jeg to små 1. klassinger og de hilste og fortalte i den kjempefornøyde tonen at de gikk i 1. klasse. To strålende fjes, kan jo ikke la strålende barnefjes knuses av la-meg-værra-i-fred-holdninger.

[Gjest klagern]

Mitt inntrykk er at de som ikke gidder å hilse tilbake når barn hilser på dem er de samme som kritiserer tenåringene/ungdommene for ikke å hilse senere. Men de har jo lært det av noen, at det ikke lønner seg å hilse.

[Tusenfryd]

Og hva er galt med det???!

Å ikke ville snakke med fremmedfolk når du jobber i butikk må vel være tidenes skivebom i yrkesvalget

[Gjest Gjest]

Å ikke ville snakke med fremmedfolk når du jobber i butikk må vel være tidenes skivebom i yrkesvalget

Ja, men å ikke hilse oppfordret til barn som "er med på slep" er vel normalt!!?

[Rosalie]

Ja, men å ikke hilse oppfordret til barn som "er med på slep" er vel normalt!!?

Barna er ikke med "på slep", men de er med og hjelper foreldrene sine med handelen, og fortjener samme respekt som andre kunder, dvs. et nikk og kanskje et "hei".

[Gjest Gjest]

Barna er ikke med "på slep", men de er med og hjelper foreldrene sine med handelen, og fortjener samme respekt som andre kunder, dvs. et nikk og kanskje et "hei".

Nei. Barn er med på slep! Det er de voksne som handler og om de vil dra med seg barna som "medhjelpere" eller ei får være deres sak. Men forvent ikke at barn som er med foreldre på butikker blir møtt som kunder på lik linje som de voksne, for det er det ikke.

[Gjest såmann]

Unger som blir sett på som "slep" og mindreverdige skapninger man ikke trenger nedverdige seg til å hilse på vil bli like uhøflige som de som ikke hilser når de vokser opp. Og da kommer de som er blitt eldre da til å klage på "ungdommen nå til dags". Man får det man sår.

Vi er et land fullt av selvsentrerte navlebeskuende egoister.

[Gjest Gjest]

Unger som blir sett på som "slep" og mindreverdige skapninger man ikke trenger nedverdige seg til å hilse på vil bli like uhøflige som de som ikke hilser når de vokser opp.

Det å hilse på folk man kjenner, folk man møter osv er høfflig, bør besvarers med å hilse tilbake og er noe barn bør lære.

Det å mase på tilfeldig forbipasserende med uttalelser/kommentarer som man forventer svar på er uhøffelig.

Det å svare folk som "maser" på deg med å snakke til deg på en slik måte er på ingen måte påkrevet for å være høfflig, enten man er barn, voksen eller tennåring.

DET er hva barn skal lære, ikke å "sprudle" i veg på hver stakkar uskyldig forbipasserende med en dårlig nok dag fra før.