Hilser du tilbake på barn

[Gjest Tigress]

Jeg hilser og smiler, men prøver å unngå lengre samtaler, jeg synes ikke unger er særlig interessante å prate med, så jeg håper alltid at de skal gå fort videre...

[Gjest Gjest]

Jeg sier alltid hei og smiler tilbake til et barn som sier hei til meg. Synes bare det er søtt. Hjelper også gjerne folk med å finne veien eller låner bort armen min til gamle mennesker hvis det er veldig glatt og jeg ser de har problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke -lyst- til å snakke med fremmede barn. Det må da være lov? Hva med å lære barna sine at ikke alle liker å snakke med fremmede? Hunden min liker å hilse på folk som går forbi. Det betyr ikke at jeg har rett til å bli snurt når folk ikke har lyst å bli hilst på.

Egentlig enig. Men jeg synes det er vanlig folkeskikk å si hei eller nikke til både barn og voksne. Man trenger jo slettes ikke starte noen samtale av den grunn.

[Trampe]

Det spørs litt faktisk. Om jeg går forbi en unge som smiler og sier hei hilser jeg stort sett tilbake og går videre. Det koster meg fint lite å si hei til en unge..

Men disse "heia-ungene" som sitter i vogna og sier heia heia heia heia heia heia til alle som går forbi hilser jeg ikke på. Det blir bare slitsomt synes jeg. Og stakkars de som havner ved en sånn på bussen...

[Gjest Eugene Onegin]

jeg hilser alltid tilbake. Om det er barn eller voksne.

Det er jo uhøffelig å ikke hilse tilbake.

[Gjest Gjest]

Nå sier jeg hei og smiler tilbake; det er bare hyggelig. Men før hadde jeg sosial angst og hastet fort videre. Så husk at det ikke er alle som ikke svarer fordi de er surpomper! Man vet aldri hva slags problemer folk har eller hva som har skjedd med dem akkurat den dagen; det kan være mange grunner til at de er litt avvisende.

[Arkana]

Jeg synes det er bare koselig, så jeg sier alltid hei og smiler tilbake.

[aline]

Jeg smiler også og sier hei til barn (og voksne) som hilser på meg på gaten, synes bare det er koselig med blide og hilsende mennesker.

[Gjest Gjest]

Nå sier jeg hei og smiler tilbake; det er bare hyggelig. Men før hadde jeg sosial angst og hastet fort videre. Så husk at det ikke er alle som ikke svarer fordi de er surpomper! Man vet aldri hva slags problemer folk har eller hva som har skjedd med dem akkurat den dagen; det kan være mange grunner til at de er litt avvisende.

det er sant, men tviler på at det gjelder nesten alle nordboere, vi har mye å lære av mer imøtekommende folk fra andre land og kulturer

[Pastor Knut]

Hei!

Jeg er mamma til en meget sosial og kontaktsøkende gutt på 4 år. Ofte når vi er ute sier han gjerne hei til andre ukjente voksne og forteller hva han heter. Men det er så mange som bare overser han og ikke sier hei tilbake. Han blir jo lei seg og skjønner ikke helt hvorfor han ikke får noe svar.

Det er alle slags voksne folk som ikke svarer, gamle og unge, damer og menn og mennesker som har barn selv med seg.

Hvorfor er det slik egentlig? Er du en som ikke hilser og hvorfor gjør du ikke det?

(Nå får jeg sikkert masse pepper her at jeg lar sønnen min snakke til ukjente som kan kidnappe han - men dette er altså noe jeg har tenkt over og bestemt meg for er greit at han gjør)

Joda, jeg forsøker å hilse tilbake, men det hender også at jeg står i egne tanker og ikke alltid får med meg at små barn snakker til akkurat meg. Det er ikke alltid en uteblitt tilbakehilsen er vondt ment

[Gjest Heloise]

Hei!

Jeg er mamma til en meget sosial og kontaktsøkende gutt på 4 år. Ofte når vi er ute sier han gjerne hei til andre ukjente voksne og forteller hva han heter. Men det er så mange som bare overser han og ikke sier hei tilbake. Han blir jo lei seg og skjønner ikke helt hvorfor han ikke får noe svar.

Det er alle slags voksne folk som ikke svarer, gamle og unge, damer og menn og mennesker som har barn selv med seg.

Hvorfor er det slik egentlig? Er du en som ikke hilser og hvorfor gjør du ikke det?

(Nå får jeg sikkert masse pepper her at jeg lar sønnen min snakke til ukjente som kan kidnappe han - men dette er altså noe jeg har tenkt over og bestemt meg for er greit at han gjør)

Hilser alltid på barn som hilser og spør hva jeg heter

[Gjest Opa]

Og det forundrer meg hver gang jeg er ute å går i mer øde områder og møter folk som ikke sier hei eller nikker.

Jeg er sammen med en svenske som synes det der er helt merkelig; hilse på folk man ikke kjenner bare fordi man møtes i skiløypa, er ute og går en tur, osv, hvorfor gjør vi det egenltig?

Jeg er oppvokst med det, og synes det er helt vanlig, hehe.

Ja, jeg hilser på unger, men gidder ikke å si hei hei hei hei hele tiden.

[LilleBille]

Selvfølgelig hilser jeg tilbake - hvis barn hilser.

[Gjest *marie*]

Jeg hilser alltid tilbake dersom noen sier hei, det er jo bare hyggelig:-D

[Gjest Gjest]

Jeg har blitt utsatt for så mange heiheiheiheiheihei-barn at jeg har sluttet å svare i frykt for å bli fanget i en evig totalt uinteressant samtale... Svarer jeg, tar de det som en invitasjon til å fortsette å prate til meg, og foreldrene tror det er greit siden jeg allerede har sagt hei. Jeg er ikke begeistret for barn, og vil helst være i fred. Jeg har hatt nok samtaler av typen "hva heter du" "hvor gammel er du" "hvorfor det?" (ja, akkurat i den rekkefølgen). Spesielt festlig på bussen når man er morgentrøtt/sliten etter jobb.

[Gjest Emera]

Ja, klart jeg hilser. Ikke noe problem det.

[Orestes]

Jeg smiler. Det får greie seg. Jeg sliter med halsen, og må alltid klarne den for å kunne si noe (om jeg har holdt kjeft en stund), og ikke søren om jeg stopper for å kremte, presentere et "hei", og så gå videre. Et direkte blikk og et smil er nok.

[Orestes]

Nå sier jeg hei og smiler tilbake; det er bare hyggelig. Men før hadde jeg sosial angst og hastet fort videre. Så husk at det ikke er alle som ikke svarer fordi de er surpomper! Man vet aldri hva slags problemer folk har eller hva som har skjedd med dem akkurat den dagen; det kan være mange grunner til at de er litt avvisende.

Her kunne man sagt et og annet om ymse personer som står ved boder i gata/kjøpesentre og hiver seg etter folk, enten de selger fiskeolje, mobilabonnement eller promoterer div. gode formål..

[Gjest javac]

Selvsagt hilser jeg tilbake. Har de noe på hjertet, så forsøker jeg å virke litt engasjert i hva de har å si også. For alt jeg vet kan det jo hende at ungen trenger hjelp til noe.

Mødre synes også av en eller annen grunn det er veldig hyggelig at voksne mennesker tar notis av det som for dem er verdens navle..

Ingen av delene plager meg det minste.

[Gjest Gjest Julie]

Ofte når vi er ute sier han gjerne hei til andre ukjente voksne og forteller hva han heter.

Jeg hilser omtrent alltid tilbake til barn som sier hei! Og starter de å snakke, besvarer jeg med prat tilbake. Det er som regel bare hyggelig med barn som hilser og prater!