Kvinner og jobb - uheldig kombinasjon

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Kvinner, dere kvinner.. overlat jobbingen, avgjørelsene og styringen til oss mannfolk som det har blitt gjort i alle år.

Se bare hvor verden er i dag, den tekniske utviklingen er fenomenal, helt til dere kvinner begynte å syte om hvor trykt ned i søla dere er.

Kloden stopper opp. Pga kvinnesytingen. Vi menn må takle ENDA et voksende problem - likestillingen. Det ER 100% likestilling (selv om ikke alle arbeidsgivere tar høyde for det..) men saken er, kvinner, at dere i likhet med menn må utdanne dere for å kunne trå inn som sjefer o.l. Slutt å mas om kvoteringen..

Og en annen ting: Hvorfor syter dere? Vi menn jobber livet av oss for at dere skal ha det bra, barna deres (og våres) og alt annet. Vi menn gjør faktisk så godt vi kan for de kvinnene vi er glad i og kjenner. Men hva skjer? Klaging.

Forskningsresultater viser også at kvinner er dårligere egnet som ledere enn menn da dere er mer emosjonelt engasjerte, noe som kan ha en uheldig influasjon på avgjørelsene dere tar. Også er det jo det fysiske dere skranter på.. Svakere psykisk er dere også.

Men la meg til sist få si at det finnes ikke noe større for en mann enn å bli elsket av en kvinne. Jeg er så glad for at dere finnes

[Frey]

Provokasjonsforsøk er søte, men hører ikke denne hjemme under skråblikk?

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Provokasjonsforsøk er søte, men hører ikke denne hjemme under skråblikk?

Dette var ikke forsøk på å provosere, det var ment som en opplysningspost om at dere er i overkant slitsomme til tider.

Hvis jeg skal provosere, blir jeg vel kasta ut herfra, for jeg har rimelig sterke kort på hånda

[Gjest tullfrid]

Hvis jeg skal provosere, blir jeg vel kasta ut herfra, for jeg har rimelig sterke kort på hånda

hahaha... dette var jo nesten litt søtt.....

[amles]

Hehe..

Er igrunnen enig i at vi er forskjellige og vi bør respektere hverandres områder.

Nå er det jo sånn at de fleste familier trenger to inntekter, og ang det svake kjønn så skulle jeg likt å se den mannen som hadde klart å være fulltidsarbeidende, i tilegg til kokk, hushjelp, psykolog, hore, venn, organiserer, nattevakt, privat sjåfør osv.

Så jeg vet ikke helt om vi er spesielt svake, tror heller det er omvendt.

Dere kan ta dere av den ene tingen dere behersker, så tar vi oss av resten, de viktige tingene..

[Gjest Gjest_ella_*]

Sett i gang, sleng kortene på bordet, vi tåler det vi!

Forresten; et lite spørsmål til deg som (tydeligvis) kan faget - hvordan kan det ha seg at jeg som kvinne gjorde en bedre jobb som leder enn min mann? Mer stabilitet, større overskudd etc.

Det skulle vel ikke være mulig?

[Gjest Gjest]

Sett i gang, sleng kortene på bordet, vi tåler det vi!

Forresten; et lite spørsmål til deg som (tydeligvis) kan faget - hvordan kan det ha seg at jeg som kvinne gjorde en bedre jobb som leder enn min mann? Mer stabilitet, større overskudd etc.

Det skulle vel ikke være mulig?

Nok et tegn på ignorant fremtredelse. Har hatt en del cv'er av kvinner som deg på bordet. Unntak finnes, når jeg jobba som pizzabud hadde jeg tidenes sjef - Unni. Beinhard dame som jobba livet av seg, og en haug bleikfeite mannfolk som tusla rundt med pizzaer på restaruanten og klagde på alt de kunne klage på. Problemet var at hvis man viste seg litt 'lei seg' eller litt 'nedbrutt' så hadde man Unni rundt lillefingeren. Hun klarte seg dårlig når hun havna i moralske avgjørelsestilfeller og sleit med å gi folk fyken osv.

Her scorer mannen. Han er hardere, ikke så emosjonelt engasjert og kritikk preller av på flere menn enn kvinner. Dette er et aksiom, mer er det egentlig ikke å si om den saken.

Jeg har hatt både kvinnelige og mannlige sjefer. De kvinnelige fikk jeg overtalt til å gi meg overtidslønn her og der, og jeg fikk til og med prata meg til høyere lønn på Narvesen en gang - da var jeg 18 år. De mannlige sjefene derimot, var håpløse. De gav meg lønnen som sto i kontrakten og krevde beviser på at jeg hadde jobba overtid osv. Hardere, mer bestemte - bedre ledere.

Hørt om underliggende autoritær respekt? Kvinner sliter med å oppnå det, særlig med mannlige kolleger, da det blir litt feil for en kar å legge seg flat for et wannabe-powerful kvinnfolk. Menn har mye lettere for å oppnå respekt.

[Gjest Eurydike]

Forskningsresultater viser også at kvinner er dårligere egnet som ledere enn menn da dere er mer emosjonelt engasjerte, noe som kan ha en uheldig influasjon på avgjørelsene dere tar. Også er det jo det fysiske dere skranter på.. Svakere psykisk er dere også.

Hva er influasjon, egentlig? :klø:

[Gjest Gjest_ella_*]

Nok et tegn på ignorant fremtredelse. Har hatt en del cv'er av kvinner som deg på bordet. Unntak finnes, når jeg jobba som pizzabud hadde jeg tidenes sjef - Unni. Beinhard dame som jobba livet av seg, og en haug bleikfeite mannfolk som tusla rundt med pizzaer på restaruanten og klagde på alt de kunne klage på. Problemet var at hvis man viste seg litt 'lei seg' eller litt 'nedbrutt' så hadde man Unni rundt lillefingeren. Hun klarte seg dårlig når hun havna i moralske avgjørelsestilfeller og sleit med å gi folk fyken osv.

Her scorer mannen. Han er hardere, ikke så emosjonelt engasjert og kritikk preller av på flere menn enn kvinner. Dette er et aksiom, mer er det egentlig ikke å si om den saken.

Jeg har hatt både kvinnelige og mannlige sjefer. De kvinnelige fikk jeg overtalt til å gi meg overtidslønn her og der, og jeg fikk til og med prata meg til høyere lønn på Narvesen en gang - da var jeg 18 år. De mannlige sjefene derimot, var håpløse. De gav meg lønnen som sto i kontrakten og krevde beviser på at jeg hadde jobba overtid osv. Hardere, mer bestemte - bedre ledere.

Hørt om underliggende autoritær respekt? Kvinner sliter med å oppnå det, særlig med mannlige kolleger, da det blir litt feil for en kar å legge seg flat for et wannabe-powerful kvinnfolk. Menn har mye lettere for å oppnå respekt.

Spennende å se hvordan du tillegger meg en rekke egenskaper på grunnlag av mine få linjer. Hvis du leser igjennom ditt eget innlegg er det ikke få ting du implisitt sier om min lederstil.

Og du besitter åpenbart ganske kraftige clairvoyante evner, siden du påstår å vite hva min CV ser ut som.

Hilsen et "wannabe-powerful kvinnfolk".

ROFL

[Gjest Gjest]

Hva er influasjon, egentlig? :klø:

[Gjest Gjest]

Nok et tegn på ignorant fremtredelse.

Ignorant fremtredelse?

Elegant.

[Gjest Gjest]

Spennende å se hvordan du tillegger meg en rekke egenskaper på grunnlag av mine få linjer. Hvis du leser igjennom ditt eget innlegg er det ikke få ting du implisitt sier om min lederstil.

Og du besitter åpenbart ganske kraftige clairvoyante evner, siden du påstår å vite hva min CV ser ut som.

Hilsen et "wannabe-powerful kvinnfolk".

ROFL

Man kan si så mangt med så få ord, jenta mi. Det heter seg også at det er lurt å tenke før man prater/skriver

Du virker som en litt feministisk type - den vanskelige kvinne-typen. Den typen man må bruke litt ekstra tid på for å få henne til å forstå at hun og hennes medkvinner ikke egner seg til alle ting.

Men selvsagt.. ord er en ting, realiteten er noe annet, noe du kanskje vil erfare en gang selv.

[Gjest Singel og glad igjen]

Jeg gjorde det slutt med min tidligere samboer pga. all klagingen. Til slutt ble det bare for mye.

Hun jobbet deltid, jeg fulltid. Husarbeidet delte vi, med unntak av at hun skulle lage middag hver dag siden hun ikke jobbet full tid.

Etterhver skulle hun bestemme alle de "hjemlige" tingene: budsjett, interiør, mat, hvordan vi skulle benytte fritiden, hvor vi skulle feriere, etc.

Men jeg hadde mere energi enn henne, så det brød meg ikke særlig at jeg gjorde mer for oss to enn henne. At hun bestemte mye for oss var forsåvidt greit en god stund også. Det frigjorde endel ressurser for meg.

Men det var klagingen som tok knekken på forholdet. Klaging på angivelig kvinnediskriminering, klaging på at pene jenter ikke ble tatt alvorlig, klaging på at alt var så tungt for henne, klaging på fillesykdommer, snurte svar som "greit det" når jeg hadde innvendinger mot noe.

Mot slutten gled klagingen over til krangling eller i hvert fall underliggende "trusler" om krangling når hun ikke fikk viljen sin eller vi var uenige om noe. Det var som om klagingen holdt henne oppe, som om det var hennes misjon her i livet. Jeg følte hele livet ble en kamp for å unngå negative ting. Utsiktene til å ha et langt samliv med henne og kanskje like sutrende barn var lite fristende. Jeg følte hele livet dreide seg om å slippe klaging.

Fy faen! Unnskyld meg, men når man ser mennesker som har alle muligheter til å ha et godt liv og bare er negative, blir man oppgitt.

Da jeg hadde gjort det slutt, fikk jeg en vidunderlig frihetsfølelse. Å kunne komme hjem uten å grue seg til den negative stemningen som hang i hele huset. Å kunne ha et sosialt liv uten at venner og jeg selv fikk passet påskrevet når vi kom hjem.

Deilig!

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde det slutt med min tidligere samboer pga. all klagingen. Til slutt ble det bare for mye.

Hun jobbet deltid, jeg fulltid. Husarbeidet delte vi, med unntak av at hun skulle lage middag hver dag siden hun ikke jobbet full tid.

Etterhver skulle hun bestemme alle de "hjemlige" tingene: budsjett, interiør, mat, hvordan vi skulle benytte fritiden, hvor vi skulle feriere, etc.

Men jeg hadde mere energi enn henne, så det brød meg ikke særlig at jeg gjorde mer for oss to enn henne. At hun bestemte mye for oss var forsåvidt greit en god stund også. Det frigjorde endel ressurser for meg.

Men det var klagingen som tok knekken på forholdet. Klaging på angivelig kvinnediskriminering, klaging på at pene jenter ikke ble tatt alvorlig, klaging på at alt var så tungt for henne, klaging på fillesykdommer, snurte svar som "greit det" når jeg hadde innvendinger mot noe.

Mot slutten gled klagingen over til krangling eller i hvert fall underliggende "trusler" om krangling når hun ikke fikk viljen sin eller vi var uenige om noe. Det var som om klagingen holdt henne oppe, som om det var hennes misjon her i livet. Jeg følte hele livet ble en kamp for å unngå negative ting. Utsiktene til å ha et langt samliv med henne og kanskje like sutrende barn var lite fristende. Jeg følte hele livet dreide seg om å slippe klaging.

Fy faen! Unnskyld meg, men når man ser mennesker som har alle muligheter til å ha et godt liv og bare er negative, blir man oppgitt.

Da jeg hadde gjort det slutt, fikk jeg en vidunderlig frihetsfølelse. Å kunne komme hjem uten å grue seg til den negative stemningen som hang i hele huset. Å kunne ha et sosialt liv uten at venner og jeg selv fikk passet påskrevet når vi kom hjem.

Deilig!

Nå skremmer du meg! Det du beskriver her er nettopp det samme jeg har gått igjennom nå nylig. Det er jo så å si identisk med min opplevelse. Var nesten så jeg ville bli homo en stund. (satt veldig på spissen, lol..)

Godt å vite at jeg ikke er alene om problemene - men ikke på bekostning av andre følelser forøvrig.

Bra du er på fote igjen iallefall!

[Gjest Gjest_ella_*]

Man kan si så mangt med så få ord, jenta mi. Det heter seg også at det er lurt å tenke før man prater/skriver

Du virker som en litt feministisk type - den vanskelige kvinne-typen. Den typen man må bruke litt ekstra tid på for å få henne til å forstå at hun og hennes medkvinner ikke egner seg til alle ting.

Men selvsagt.. ord er en ting, realiteten er noe annet, noe du kanskje vil erfare en gang selv.

Hehe...

"Klappe på hodet" trikset har jeg blitt utsatt for før, det stemmer det. Men hvordan kan det faktum at jeg er kvinne diskvalifisere meg fra en rekke stillinger, tallenes klare tale til tross?

Vil du påstå at du foretrekker menn fremfor dyktge kvinner?

Dine uttalelser kjenner jeg igjen, men hos eldre menn som styrer sine skip med lederteknikker vi brukte i studiene som eksempler på utdaterte ledelsesteorier.

[Gjest Gjest]

Men dere guttaboys; ser dere ikke at deres negative opplevelser farger deres syn på kvinner generelt? Har dere ikke hatt sterke kvinner rundt dere gjennom livet? Hva med mødrene deres - stod de på kjøkkenet da dere kom hjem fra skolen? Er det derfor dere vil ha oss tilbake dit?

[Gjest Gjest]

Men dere guttaboys; ser dere ikke at deres negative opplevelser farger deres syn på kvinner generelt? Har dere ikke hatt sterke kvinner rundt dere gjennom livet? Hva med mødrene deres - stod de på kjøkkenet da dere kom hjem fra skolen? Er det derfor dere vil ha oss tilbake dit?

Ja, mamma hadde maten klar, og var en ordentlig god hjemme-mamma - sånn som det burde være.

Bare ikke la sytet gå utover deres nærmeste og samfunnet, så driter jeg egentlig i hva dere driver med. Bare dere har utdannelsen og evnen til å være leder eller å være kvalifisert og klare jobben dere vil ha, så vil dere få jobben på lik linje med en mann.

Og når det gjelder karakterer fra skolen så er det bevist at de med de beste karakterene i en klasse stort sett er en gutt, jentene i midten, og en god håndfull giddalause gutter på bånn.

Karakterer har forsåvidt ingen rolle i arbeidslivet. Alle kan lese, pugge og skrive det ned dagen etter - saken er vel heller det å kunne sette det ut i live - å praktisere det.

DER skranter det for dere, kvinnfolk.

[estrella]

Hvorfor kan ikke mennene bli ekte hjemme-pappaer da, istedenfor at kvinnene skal være hjemme-mammaer?

Det er nå godt at det er veldig få som har så lite klokt og komme med

[estrella]

Og når det gjelder karakterer fra skolen så er det bevist at de med de beste karakterene i en klasse stort sett er en gutt, jentene i midten, og en god håndfull giddalause gutter på bånn.

Karakterer har forsåvidt ingen rolle i arbeidslivet. Alle kan lese, pugge og skrive det ned dagen etter - saken er vel heller det å kunne sette det ut i live - å praktisere det.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke mennene bli ekte hjemme-pappaer da, istedenfor at kvinnene skal være hjemme-mammaer?

Det er nå godt at det er veldig få som har så lite klokt og komme med

Enkelt å svare på: Menn er bedre egnet for jobb, kvinner er bedre egnet for hjemmeansvar.

Fysiske og psykiske forskjeller er årsaken til at fordelingen har blitt sånn. Deal with it, eller live without no man forever, jenta mi