1 av 3 ikke far likevel

[Gjest Gjest]

Og som kvinne hadde jeg nektet å godta en dlik DNA test, fordi hvem som helst kan ta den. Det vil si at fedre som ønsker å frita seg selv fra farskapet bare kan få en kamerat til å ta den for seg, for da vil jo det vise seg at han som egentlig er far ikke er far i det hele tatt. Må jo være drømmesituasjonen for de fedrene som ønsker seg ut av farskapet, men desto kjedeligere for barna som ikke får vite hvem som er faren. For de kan jo umulig få vite hvem som er faren, når den riktige faren har lurt seg vekk.

Så skal man utføre slike tester, bør man gjøre det som man alltid har gjort. Personene må vise legitimasjon, for først da får man et riktig resultat.

Og er man så usikker på damen sin at man ikke våger å kreve en DNA test selv, da bør man kanskje vurdere å ikke få barn med henne.

Er det tvil, så tar man flere tester. Det er ikke verre enn det.

Helsebudsjettet er på 110 milliarder. Man finner garantert et firma som vil påta seg jobben for 30 millioner inkludert alle slags formelle legaliteter. Dette økonomiargumentet er rett og slett infantilt og dustete.

[Mann 42]

Jeg ser ikke problemet. Tvertimot er jeg sikker på at det stort sett vil være til barnets beste at dets biologiske far er kjent.

Mange mennesker vil alltid være redd for fremskritt. For de som har lest Mark Twains "Pudd'nhead Wilson" (en roman der han forutser bruken av fingeravtrykk) blir slik frykt mer lattervekkende enn noe man kan ta seriøst.

Hvem prater om at det blir problematisk. For en gang skyld kommer man kanskje til å få det slik at de som eier problemet, også tar det faktiske ansvaret for det. Hver gang.

Om det er så bra at man skal få registrert DNA-profilen som en del av ID, er jeg mer i tvil om. Men det er mest fordi jeg er skeptisk til ID basert på biometri. Noe som blir en helt annen diskusjon, og helt OT.

Men i den grad det blir innført, kan jeg ikke tenke meg annet enn at det er bra at farskap blir bekreftet helt konkret og i hvert tilfelle.

[Mann 42]

Og er man så usikker på damen sin at man ikke våger å kreve en DNA test selv, da bør man kanskje vurdere å ikke få barn med henne.

Men det er jo selve poenget. Man vil IKKE ha barn med denne damen, og derfor så vil man gjerne ha bevis for at man heller ikke er far til det aktuelle barnet. Ergo test. Mange damer dater jo flere menn, og mange damer har seg med flere parallellt, om man skal tro seksualitet-og samlivs-siden på Kvinneguiden. Hvis det da blir barn av det, så burde det være en menneskerett å få avklart om den som faktisk blir pekt ut som far, også er det.

[Jalp]

Problemet er at enkelte kvinner er uærlige.

Du reagerer akkurat slik jeg forventet. Heldigvis. Det er ikke greit å bli generalisert inn i en gruppe man ikke føler seg hjemme i, bare fordi man er av samme kjønn. Jeg vet utmerket godt at de aller fleste kvinner ikke driver og lurer menn til å ta på seg farskap de ikke skulle hatt.

Men,- det er beklageligvis blitt vanlig terminologi i kjønnspolariserte debatter at man skjærer alle over en kam. Den siste uken har vi bl.a. hørt at "norske menn dreper". Det er gjenntatt fere ganger på riksTV med nikkende forståsegpåere som sannhetsvitner. Det er selvfølgelig en like håpløs påstand som at kvinner er uærlige.

Om du har så store problemer med kvinner, bør du kanskje slutte å ha sex med de også. Det er umulig å havne i en slik situasjon, om du slutter å ha sex. Løsning funnet

Jeg er en gift mann som kun har sex med èn kvinne, og vi har bestemt oss for ikke å sette barn til verden fordi hennes helse ikke tåler et svangerskap. Jeg har ikke problemer med kvinner. Alle de kvinner jeg kjenner, er oppegående tenkende individer som er fullt i satnd til å se at det finnes råtne egg i begge kjønnsleire. Men det er antakeligvis noe problematisk for enkelte kvinner her inne. :kaffe:

[Gjest Piper]

Men det er jo selve poenget. Man vil IKKE ha barn med denne damen, og derfor så vil man gjerne ha bevis for at man heller ikke er far til det aktuelle barnet. Ergo test. Mange damer dater jo flere menn, og mange damer har seg med flere parallellt, om man skal tro seksualitet-og samlivs-siden på Kvinneguiden. Hvis det da blir barn av det, så burde det være en menneskerett å få avklart om den som faktisk blir pekt ut som far, også er det.

Og jeg har ikke noe problem med DNA test, så lenge paret betaler for den selv og at man må vise frem legitimasjon før man får tatt testen. Men ønsker man ikke barn med et menneske, bør man kanskje tenke seg både en og to ganger om før man ahr sex med dette menneske. For tro det eller ei, så er det på grunn av sexen at barnet blir til.

[Mann 42]

Og jeg har ikke noe problem med DNA test, så lenge paret betaler for den selv og at man må vise frem legitimasjon før man får tatt testen. Men ønsker man ikke barn med et menneske, bør man kanskje tenke seg både en og to ganger om før man ahr sex med dette menneske. For tro det eller ei, så er det på grunn av sexen at barnet blir til.

Jeg tror nok at om ikke så mange år, kommer det til å bli som en av gjestene ovenfor mente: alle får tatt sin DNA profil, og den brukes som en del av ID. Dermed blir det ikke snakk om å sende noen prøver hverken hit eller dit, man krever bare gjort en sammenligning av foreldrenes og barnets DNA, for å se om de er forlikelige. Foreldrenes profiler vil ligge i et sentral register, og barnets profil tas rutinemessig etter fødselen. Det blir takk og farvel til alle påståtte farsskap, og alle vil få vite hvor de kommer fra.

[Jalp]

Jeg tror nok at om ikke så mange år, kommer det til å bli som en av gjestene ovenfor mente: alle får tatt sin DNA profil, og den brukes som en del av ID. Dermed blir det ikke snakk om å sende noen prøver hverken hit eller dit, man krever bare gjort en sammenligning av foreldrenes og barnets DNA, for å se om de er forlikelige. Foreldrenes profiler vil ligge i et sentral register, og barnets profil tas rutinemessig etter fødselen. Det blir takk og farvel til alle påståtte farsskap, og alle vil få vite hvor de kommer fra.

Du har sannsynligvis rett.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Med frykt for å avspor debatten: Det håper jeg blir når jeg ligger under torva.

Huxley spådde dette samfunnet allerede i 1984- det ligger nok litt lenger framme, men ikke så mye, dessverre.

Det vil være tragisk hvis redsel for uriktige farskap skal føre til en slik grad av overvåkning, og ikke minst: sortering- som dette vil føre med seg.

Stakkars våre barn hvis de skal leve i en slik verden.

[Gjest Teo]

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/10/30/352605.html

I Norge og Sverige antar ekspertene at ett av tyve barn vokser opp med en pappa som ikke er deres biologiske far - uten at verken far eller barn vet at de ikke er i slekt.

Likeledes dette med organdonasjoner hvor det kan stå om livet for barnet, 10 % av fedrene kunne ikke yte hjelp fordi de ikke er i slekt med barnet.

Obligatorisk DNA ved fødsel må innføres snarest, de mennesklige omkostningene for menn og barn er for store til at vi kan la være.

Statistisk ville det være en del kvinner på dette forumet som har valgt å ikke avsløre overfor mann og barn at de ikke er i slekt elvom de tror det. Det kunne vært spennende å høre deres tanker rundt dette.

[Bønna]

Men jeg nekter å være med på at mine skattepenger skal brukes til slike tingt, for det er ikke noe jeg anser som viktig i det hele tatt.

Jeg synes dette bør være en kvinneskatt. En kostnad som dekkes av alle kvinner i fellesskap eller av den enkelte kvinne. For eksempel ved at enhver kvinne, som krever barnebidrag fra en mann, blir ansvarlig for kostnader ved DNA-prøver dersom mannen krever dette.

[Wildy]

Kanskje vi skal innføre en ekstra manneskatt i samme slengen også? Slik at alle menn må dekke opp for de som ikke betaler bidrag?

[gaja]

etterhvert som DNA-tester blir mer vanlige vil også folk bli oppmerksomme på at de langt fra er perfekte. Men før det skjer vil feil prøvesvar ødelegge mange liv fordi folk er overbeviste om at genetiske tester alltid er riktige.

[Gjest =tentacle=]

Lykken er sjelden komplett. Og dumheter kan alle begå. Noen dumheter får store konsekvenser.

Men hvem skal betale? Barnet? Samfunnet?

Og er det samfunnets og lovgivernes ansvar og rettighet å bestemme hva som er best for den enkelte?

Jeg kjenner selv til et tilfelle hvor alle vet at et barn i familien ikke er ektemannens. Juridisk sett er det likevel det. Den eneste som ikke er fornøyd med dette er den biologiske faren.

Er det rett at hensynet til ham går foran hensynet til barnet?

Dette er en diskusjon som kommer opp i media fra tid til annen, og jeg har ofte diskutert den med min egen mann. Han pleier å si at han er like glad i alle barna sine, og ville være det selv om det skulle komme en biologisk test og frakjenne ham farskapet.

Nå er det heldigvis ikke aktuelt her i huset ;-) - men jeg skjønner synspunktet. Han har levd med dem, skiftet bleiene deres og trøstet dem om nettene.

Hva betyr mest?

Dette er ikke et enkelt spørsmål.

Det er sannsynligvis et spørsmål som har forskjellig løsning i hver enkelt familie.

Det beste er selvsagt at kvinner (og menn...) er ærlige og trofaste (for det er nok noen familier som ved arveoppgjøret har oppdaget at pappa hadde noen barn resten av familien aldri hadde hørt om...), men vi kan ikke vedta at alle skal være det, basta.

Obligatorisk DNA-testing ved fødselen er neppe noen god løsning.

Hvis han ønsker farskap og de rettighetene det bringer med seg, er det bare å kreve test. Det spiller ingen rolle at barnet har en juridisk far. Eneste som evt kan hindre ham er om han selv mener at barnet har best av å vokse opp med å tro at mors mann er pappa.

[Gjest =tentacle=]

Ok da. Og hvis det er slik at 1 av 3 som tester ikke er far likevel, hvorfor kommer da ikke den biologiske faren på banen og krever sin rett?

Hva har det med saken å gjøre? Den biologiske far er kanskje ikke en del av kvinnens vanlige omgangskrets, og er kanskje ikke informert om at kvinnen har fått barn og når det er født. Kanskje ønsker han ikke å ødelegge en familie ved å innvie hennes mann i hva som har foregått. Kanskje mener han at den andre mannen er et bedre farsemne. Kanskje har han ikke selv lyst til å være far. Hvorvidt biologisk far er interessert eller ikke, er ikke relevant for om en mann som ikke er biologisk far skal holdes uvitende om manglende slektsskap.

[Gjest =tentacle=]

Poenget er, at hvis kvinnen er gift med en annen mann, har den biologiske faren ingen rettigheter. I henhold til norsk lov, er ektemannen far til alle de barn en gift kvinne måtte få.

Jeg tror faktisk at de (menn!) som skrev denne loven tenkte seg godt om. Men de hadde neppe kjennskap til framtidig DNA-teknologi.

Jeg tror fortsatt at obligatorisk DNA-test vil skape flere problemer enn det løser.

Den som mener han er biologisk far, kan henvende seg til retten og kreve testing, selv om barnet har en juridisk far. Når farskapet er bekreftet, får han vanlige rettigheter som far.

Barnet får automatisk mors ektemann som far, men det oppheves når en dna-test viser noe annet.

Mor og mors ektemann kan ikke nekte testing når det offentlige stiller seg bak kravet, det er kun hvis privatpersoner vil sende inn test til et firma på eget initiativ at de må samtykke.

[Gjest Gjest]

Kanskje ønsker han ikke å ødelegge en familie ved å innvie hennes mann i hva som har foregått. Kanskje mener han at den andre mannen er et bedre farsemne. Kanskje har han ikke selv lyst til å være far.

Javel, så det er greit at far tenker disse tankene, men ikke at mor tenker akkurat det samme? Kanskje mor ikke har lyst til å ødelegge en familie, eller kanskje hun synes at den andre mannen er et bedre farsemne og at hun ikke har lyst til at biologisk far skal være far til barnet. Far skal ha mulighet til å velge selv, men mor skal avsløres for enhver pris.

[Gjest =tentacle=]

Det gjelder nok de færreste ja.I mitt eksempel er den biologiske faren ikke fornøyd med dette. MEn i de aller fleste tilfeller vil vel vedkommende være mer enn fornøyd med å slippe unna ansvaret for å ha satt barn på en gift kvinne.

Spørsmålet - som er mest interessant, (syns jeg da) er hva skjer så?

En gift kvinne bærer et barn som ikke er ektemannens, på grunn av et sidesprang.

Hvis hun ønsker å bryte ut av ekteskapet er det ikke noe problem - hun har fått en perfekt grunn.

Hvis ikke? Hun angrer, elskeren er ikke forberedt på å ta noe ansvar og ektemannen aner fred og ingen fare. Skal samfunnet pålegge brann i rosenes leir i form av obligatorisk DNA test av alle barn (det høres litt forferdelig ut i mine ører...)

Hvis ektemannen allerede mistenker kona for å være utro og er på vei ut av ekteskapet - i hvilken grad skal han kunne forlange DNA test?

Dette siste spørsmålet syns jeg er det mest interessante.

Hvis han har skjellig grunn til mistanke syns jeg for all del at han bør kunne forlange DNA test.

Både kvinnen, mannen og barnet har et menneskeverd som bør komme i første rekke når man vurderer hva som er rett og riktig her.

Ektemann har rett til dna-test uten skjellig grunn til mistanke.

Om kvinnen ønsker å skjule sin utroskap for å beholde ektemannen, er virkelig ikke et viktigere hensyn å ta enn at barnet skal vite hvem som er faren, far og barns mulighet til å bli kjent, og at ektemannen ikke skal ha juridisk, økonomisk og emosjonelt ansvar for et barn uten å ha valget om å ta på seg et barn som ikke er hans, og hvor det når som helst kan bli avslørt og barnet bli tatt fra ham.

[Gjest Gjest]

Hva har det med saken å gjøre? Den biologiske far er kanskje ikke en del av kvinnens vanlige omgangskrets, og er kanskje ikke informert om at kvinnen har fått barn og når det er født. Kanskje ønsker han ikke å ødelegge en familie ved å innvie hennes mann i hva som har foregått. Kanskje mener han at den andre mannen er et bedre farsemne. Kanskje har han ikke selv lyst til å være far. Hvorvidt biologisk far er interessert eller ikke, er ikke relevant for om en mann som ikke er biologisk far skal holdes uvitende om manglende slektsskap.

Ektemann har rett til dna-test uten skjellig grunn til mistanke.

Om kvinnen ønsker å skjule sin utroskap for å beholde ektemannen, er virkelig ikke et viktigere hensyn å ta enn at barnet skal vite hvem som er faren, far og barns mulighet til å bli kjent, og at ektemannen ikke skal ha juridisk, økonomisk og emosjonelt ansvar for et barn uten å ha valget om å ta på seg et barn som ikke er hans, og hvor det når som helst kan bli avslørt og barnet bli tatt fra ham.

Dette henger ikke sammen i det hele tatt. Det at mor ønsker å skjule sin utroskap, er forkastelig, men at biologisk far unnlater å komme på banen fordi han ikke vil "ødelegge en familie" gjør ham til en slags helt? Forklar!

[Gjest =tentacle=]

Javel, så det er greit at far tenker disse tankene, men ikke at mor tenker akkurat det samme? Kanskje mor ikke har lyst til å ødelegge en familie, eller kanskje hun synes at den andre mannen er et bedre farsemne og at hun ikke har lyst til at biologisk far skal være far til barnet. Far skal ha mulighet til å velge selv, men mor skal avsløres for enhver pris.

Farsemne til barnet er noe man velger før man har sex. Når unnfangelsen er et faktum, har barnet den faren det har.

Hvorfor mener du at en kvinne skal kunne pålegge en mann å betale for et barn som ikke er hans, og knytte seg til det, når det når som helst kan bli avslørt at de overhodet ikke er i slekt?

Kjenner du ingen menn du bryr deg om, siden du mener at det er greit å gjøre dette mot dem?

[Gjest Teo]

Det fødes rundt 60.000,- hvert år. Hvis 5% vokser opp med feil far, ca 3000 hvert år, så er det på 20 år 60.000 barn som holdes for narr om hvem som er deres biologsike far. Det tilsvarer innbyggertallet i Drammen by.

Det stilles krav til alle menn om at de må ta ansvar omkring vold og mishandling i hjemmet. På samme måte må kvinner ta ansvar for de til enhver tid 60.000 rundlurte barn og menn, de må lage nettverksgrupper og ta opp problemet på arbeidsplassene og rundt kafebordene, de må heve røsten og ta avstand fra dette og forsøke å påvirke sine medsøstre så ofte de kan. Dette er et samfunnsansvar kvinner må ta, når menn skal ta ansvar for vold.