1 av 3 ikke far likevel

[Gjest Gjest]

Per idag er slike tester dyre, men de blir billigere på sikt, spesielt hvis behovet for mye testing er tilstede. Hvis utro mødre vet at falskheten blir avslørt uansett, blir det mulig for mannen å avslutte forholdet før man blir for emosjonelt involvert i et barn.

DNA-profil antar jeg innen kort tid blir en obligatorisk del av identifikasjonspapirer som pass etc. Det virker sannsynlig at det på sikt blir opprettet et nasjonale DNA-registere der alle må registreres, og at slik registrering blir en helt naturlig del av det å bli verdensborger. Dette blir nok krevet dels for internasjonal sikkerhet og overvåking, dels som et verdifullt redskap for politiet.

Dermed vil alle barn med foreldre som finnes i registrene, kunne få klarhet i hvem de biologiske foreldrene er.

[Gjest Gjest_heisann_*]

Det blir litt lettvint å si at dette er ideelt i alle tilfeller?

Tenk deg en tobarnsmor i et lykkelig ekteskap som har et tilfeldig sidesprang som hun angrer på. Så oppdager hun at hun er gravid, og er i tvil om det er ektemannen eller "den andre" som er faren.

Ektemannen aner fred og ingen fare, hun angrer dypt og sverger på å aldri gjøre noe slikt igjen.

Har da "det offentlige" rett til å påtvinge dem "sannheten" om at det faktisk er noen andre som er faren til ungen, hvis uhellet er ute?

Og hvem gavner det i så fall?

Man kan kanskje hevde at hun bør være ærlig mot mannen sin uansett, men i noen tilfeller kan det kanskje være vel og bra å holde denslags for seg selv og ikke belaste partneren med det?

Ikke at jeg forsvarer verken utroskap eller løgnaktighet?

Ting kan skje slik at farskapsfeilen kommer frem uansett, og jeg personlig mener at ja, det er bedre for barnet og far at de blir påtvunget sannheten på et tidlig tidspunkt!

Et sidesprang KAN komme ut som rykte evt bli sagt til den uvitende partneren, det er jo tross alt ihvertfall en til som vet om det. Jeg vet om en slik hendelse og det var på ingen måte okei for barnet som mistet den faren han hadde hatt i 5 år og som snudde ryggen til da sviket ble oppdaget.

Blodtypen kan vell røpe noe? Hvis barnet eller far blir syk, synes jeg ser sjokket hvis de skal sjekke blodtype eller ryggmarg eller noe - kan det ikke komme frem da?

[Gjest Gjest]

typisk sleipe løgnaktige kvinnfok

[Gjest =tentacle=]

Dusteargument. Når logistikken settes opp, koster det neppe mer enn en hundrings pr. unge. Rødstrømpene har som vanlig problemer med tilbud og etterspørsel.

Bare bla opp du. Jeg er ikke interessert, da analysene er noe mer avanserte enn f.eks å måle blodsukker. Etterhvert kommer det sikkert andre typer analyser som er midre ressurskrevende. Det er tidsnok å diskutere det når det blir økonomisk gjennomførbart.

[Jalp]

Og et par tusen kroner ganger 60 000 barn blir en sum du synes det er ok å bruke årlig i mellomtiden, med de andre utfordringer vi har i forhold til fattigdom, barnehageplasser, eldreomsorg, miljø osv?

Ja, fordi konsekvensen av sviket faktisk kan føre til minst like store utgifter for det offentlige i form av konflikter og feilaktig idømt farskap og plikt til barnebidrag. I tillegg kommer den emosjonelle belastningen både for mann og barn. Den kan ikke måles i penger, selv om det "bare" er menn det er snakk om her.

I utgangspunktet skulle jeg ønske at det ikke var nødvendig med slik mistillit i det hele tatt, men når såpass mange kvinner er såpass ryggløse og falske, må vi ha det. Beklageligvis.

Og slike tester kan bli obligatoriske, den dagen personene betaler dette selv. Men jeg nekter å være med på at mine skattepenger skal brukes til slike tingt, for det er ikke noe jeg anser som viktig i det hele tatt. Stoler man ikke på partneren sin, da får man sørge for å få tatt en DNA test da, men ikke forvent at det offentlige skal være med på å dekke din og andre sin usikkerhet.

Et nyfødt barn blir testet ganske så grundig etter en fødsel, og jeg mener en slik dna-test kan inngå i dette programmet. Jeg er helt sikker på at det i svært liten grad etterhvert vil påvirke økonomien i helsevesenet, fordi metoder for slikt åpenbart vil bli mer effektive etterhvert som etterspørselen etter slike tester øker.

Problemet er at kvinner er uærlige.

[Gjest =tentacle=]

Ja, fordi konsekvensen av sviket faktisk kan føre til minst like store utgifter for det offentlige i form av konflikter og feilaktig idømt farskap og plikt til barnebidrag. I tillegg kommer den emosjonelle belastningen både for mann og barn. Den kan ikke måles i penger, selv om det "bare" er menn det er snakk om her.

I utgangspunktet skulle jeg ønske at det ikke var nødvendig med slik mistillit i det hele tatt, men når såpass mange kvinner er såpass ryggløse og falske, må vi ha det. Beklageligvis.

Et nyfødt barn blir testet ganske så grundig etter en fødsel, og jeg mener en slik dna-test kan inngå i dette programmet. Jeg er helt sikker på at det i svært liten grad etterhvert vil påvirke økonomien i helsevesenet, fordi metoder for slikt åpenbart vil bli mer effektive etterhvert som etterspørselen etter slike tester øker.

Problemet er at kvinner er uærlige.

Et nyfødt barn blir ikke grundig testet. De blir undersøkt kroppslig av en barnelege (tar noen få minutter per baby), og så tas det blodprøver for to genetiske sykdommer som fører til hjerneskade hvis de ikke blir tatt hensyn til. Det er kontrollen av friske nyfødte.

Det er da ikke bare menn det er snakk om. Hvem som er foreldre til et barn berører begge slekten, og er selvsagt relevant for meg også. Skal den økonomiske siden av tiltak ikke vurderes, tar det ikke lange tiden før samfunnet kjøres i grøfta.

Tilgangen til testing er veldig god i dag, men kunnskapen om regelverket er dårlig i befolkningen. Stygge saker om menn som har blitt nektet testing og har lidd store kvaler og betalt bidrag i mange år, danner bakgrunn for hvordan mange tror at ting foregår. Men enhver som er i tvil om han er far, eller tror han kan være far til et barn, kan begjære testing, uten at mor kan nekte.

Endret 18. november 2007 av lillebøll

[Gjest nimbus]

...

Problemet er at kvinner er uærlige.

Problemet er at enkelte kvinner er uærlige.

[Gjest Gjest]

Problemet er at enkelte kvinner er uærlige.

Nemlig. Og hvis det er slik at 1 av 3 ikke er far likevel, hvorfor kommer da ikke den biologiske faren på banen og krever sin rett? Fordi han også er gift eller samboer kanskje? Eller fordi han rett og slett gir blaffen? Oisann...

[Gjest Piper]

Ja, fordi konsekvensen av sviket faktisk kan føre til minst like store utgifter for det offentlige i form av konflikter og feilaktig idømt farskap og plikt til barnebidrag. I tillegg kommer den emosjonelle belastningen både for mann og barn. Den kan ikke måles i penger, selv om det "bare" er menn det er snakk om her.

I utgangspunktet skulle jeg ønske at det ikke var nødvendig med slik mistillit i det hele tatt, men når såpass mange kvinner er såpass ryggløse og falske, må vi ha det. Beklageligvis.

Et nyfødt barn blir testet ganske så grundig etter en fødsel, og jeg mener en slik dna-test kan inngå i dette programmet. Jeg er helt sikker på at det i svært liten grad etterhvert vil påvirke økonomien i helsevesenet, fordi metoder for slikt åpenbart vil bli mer effektive etterhvert som etterspørselen etter slike tester øker.

Problemet er at kvinner er uærlige.

Om du har så store problemer med kvinner, bør du kanskje slutte å ha sex med de også. Det er umulig å havne i en slik situasjon, om du slutter å ha sex. Løsning funnet

[Saeria]

Det blir litt lettvint å si at dette er ideelt i alle tilfeller?

Tenk deg en tobarnsmor i et lykkelig ekteskap som har et tilfeldig sidesprang som hun angrer på. Så oppdager hun at hun er gravid, og er i tvil om det er ektemannen eller "den andre" som er faren.

Ektemannen aner fred og ingen fare, hun angrer dypt og sverger på å aldri gjøre noe slikt igjen.

Hvis dama er utro, hvor lykkelig kan hun da være? Hadde lykken vært komplett, ville kanskje ikke utroskapen funnet sted?

[Gjest Gjest_Nina_*]

Lykken er sjelden komplett. Og dumheter kan alle begå. Noen dumheter får store konsekvenser.

Men hvem skal betale? Barnet? Samfunnet?

Og er det samfunnets og lovgivernes ansvar og rettighet å bestemme hva som er best for den enkelte?

Jeg kjenner selv til et tilfelle hvor alle vet at et barn i familien ikke er ektemannens. Juridisk sett er det likevel det. Den eneste som ikke er fornøyd med dette er den biologiske faren.

Er det rett at hensynet til ham går foran hensynet til barnet?

Dette er en diskusjon som kommer opp i media fra tid til annen, og jeg har ofte diskutert den med min egen mann. Han pleier å si at han er like glad i alle barna sine, og ville være det selv om det skulle komme en biologisk test og frakjenne ham farskapet.

Nå er det heldigvis ikke aktuelt her i huset ;-) - men jeg skjønner synspunktet. Han har levd med dem, skiftet bleiene deres og trøstet dem om nettene.

Hva betyr mest?

Dette er ikke et enkelt spørsmål.

Det er sannsynligvis et spørsmål som har forskjellig løsning i hver enkelt familie.

Det beste er selvsagt at kvinner (og menn...) er ærlige og trofaste (for det er nok noen familier som ved arveoppgjøret har oppdaget at pappa hadde noen barn resten av familien aldri hadde hørt om...), men vi kan ikke vedta at alle skal være det, basta.

Obligatorisk DNA-testing ved fødselen er neppe noen god løsning.

[Wildy]

Nemlig. Og hvis det er slik at 1 av 3 ikke er far likevel, hvorfor kommer da ikke den biologiske faren på banen og krever sin rett? Fordi han også er gift eller samboer kanskje? Eller fordi han rett og slett gir blaffen? Oisann...

1 av 3 som tester....noe som er noe helt annet enn at 1 av 3 ikke er far....

[Gjest Gjest]

1 av 3 som tester....noe som er noe helt annet enn at 1 av 3 ikke er far....

Ok da. Og hvis det er slik at 1 av 3 som tester ikke er far likevel, hvorfor kommer da ikke den biologiske faren på banen og krever sin rett?

[Gjest Gjest_Nina_*]

Poenget er, at hvis kvinnen er gift med en annen mann, har den biologiske faren ingen rettigheter. I henhold til norsk lov, er ektemannen far til alle de barn en gift kvinne måtte få.

Jeg tror faktisk at de (menn!) som skrev denne loven tenkte seg godt om. Men de hadde neppe kjennskap til framtidig DNA-teknologi.

Jeg tror fortsatt at obligatorisk DNA-test vil skape flere problemer enn det løser.

[Gjest Gjest]

Poenget er, at hvis kvinnen er gift med en annen mann, har den biologiske faren ingen rettigheter. I henhold til norsk lov, er ektemannen far til alle de barn en gift kvinne måtte få.

Jeg tror faktisk at de (menn!) som skrev denne loven tenkte seg godt om. Men de hadde neppe kjennskap til framtidig DNA-teknologi.

Jeg tror fortsatt at obligatorisk DNA-test vil skape flere problemer enn det løser.

Det tror nemlig jeg også. I denne tråden får jeg også inntrykk av at det ikke er mest om å gjøre å bli juridisk far, men heller at det er mest om å gjøre å slippe unna. Ellers ville biologiske fedre oftere være på banen når de trodde at en (gift/samboende) kvinne hadde født deres barn.

[Gjest Gjest]

Bare bla opp du. Jeg er ikke interessert, da analysene er noe mer avanserte enn f.eks å måle blodsukker. Etterhvert kommer det sikkert andre typer analyser som er midre ressurskrevende. Det er tidsnok å diskutere det når det blir økonomisk gjennomførbart.

I dag får en DNA-tester fra 99$ overalt på nettet. Det tilsvarer 540 kr eller drøyt 30 millioner pr år eller 7 kroner pr innbygger. Men, men, bare klyng deg til det siste halmstrået inntil kineserne kan gjøre det for en femtilapp. Det tar neppe lang tid.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Det tror nemlig jeg også. I denne tråden får jeg også inntrykk av at det ikke er mest om å gjøre å bli juridisk far, men heller at det er mest om å gjøre å slippe unna. Ellers ville biologiske fedre oftere være på banen når de trodde at en (gift/samboende) kvinne hadde født deres barn.

Det gjelder nok de færreste ja.I mitt eksempel er den biologiske faren ikke fornøyd med dette. MEn i de aller fleste tilfeller vil vel vedkommende være mer enn fornøyd med å slippe unna ansvaret for å ha satt barn på en gift kvinne.

Spørsmålet - som er mest interessant, (syns jeg da) er hva skjer så?

En gift kvinne bærer et barn som ikke er ektemannens, på grunn av et sidesprang.

Hvis hun ønsker å bryte ut av ekteskapet er det ikke noe problem - hun har fått en perfekt grunn.

Hvis ikke? Hun angrer, elskeren er ikke forberedt på å ta noe ansvar og ektemannen aner fred og ingen fare. Skal samfunnet pålegge brann i rosenes leir i form av obligatorisk DNA test av alle barn (det høres litt forferdelig ut i mine ører...)

Hvis ektemannen allerede mistenker kona for å være utro og er på vei ut av ekteskapet - i hvilken grad skal han kunne forlange DNA test?

Dette siste spørsmålet syns jeg er det mest interessante.

Hvis han har skjellig grunn til mistanke syns jeg for all del at han bør kunne forlange DNA test.

Både kvinnen, mannen og barnet har et menneskeverd som bør komme i første rekke når man vurderer hva som er rett og riktig her.

[Mann 42]

DNA-profil antar jeg innen kort tid blir en obligatorisk del av identifikasjonspapirer som pass etc. Det virker sannsynlig at det på sikt blir opprettet et nasjonale DNA-registere der alle må registreres, og at slik registrering blir en helt naturlig del av det å bli verdensborger. Dette blir nok krevet dels for internasjonal sikkerhet og overvåking, dels som et verdifullt redskap for politiet.

Dermed vil alle barn med foreldre som finnes i registrene, kunne få klarhet i hvem de biologiske foreldrene er.

Det kommer til å bli saker, hva?

En vakker dag åpner du posten på Lørdag morgen, og der ligger det et lite brev fra folkregisteret, som gratulerer med farsskapet, og orienterer om at det er iverksatt trekk fra lønnskontoen til barnebidraget.

[Gjest Gjest]

Det kommer til å bli saker, hva?

En vakker dag åpner du posten på Lørdag morgen, og der ligger det et lite brev fra folkregisteret, som gratulerer med farsskapet, og orienterer om at det er iverksatt trekk fra lønnskontoen til barnebidraget.

Jeg ser ikke problemet. Tvertimot er jeg sikker på at det stort sett vil være til barnets beste at dets biologiske far er kjent.

Mange mennesker vil alltid være redd for fremskritt. For de som har lest Mark Twains "Pudd'nhead Wilson" (en roman der han forutser bruken av fingeravtrykk) blir slik frykt mer lattervekkende enn noe man kan ta seriøst.

[Gjest Piper]

I dag får en DNA-tester fra 99$ overalt på nettet. Det tilsvarer 540 kr eller drøyt 30 millioner pr år eller 7 kroner pr innbygger. Men, men, bare klyng deg til det siste halmstrået inntil kineserne kan gjøre det for en femtilapp. Det tar neppe lang tid.

Og som kvinne hadde jeg nektet å godta en dlik DNA test, fordi hvem som helst kan ta den. Det vil si at fedre som ønsker å frita seg selv fra farskapet bare kan få en kamerat til å ta den for seg, for da vil jo det vise seg at han som egentlig er far ikke er far i det hele tatt. Må jo være drømmesituasjonen for de fedrene som ønsker seg ut av farskapet, men desto kjedeligere for barna som ikke får vite hvem som er faren. For de kan jo umulig få vite hvem som er faren, når den riktige faren har lurt seg vekk.

Så skal man utføre slike tester, bør man gjøre det som man alltid har gjort. Personene må vise legitimasjon, for først da får man et riktig resultat.

Og er man så usikker på damen sin at man ikke våger å kreve en DNA test selv, da bør man kanskje vurdere å ikke få barn med henne.