1 av 3 ikke far likevel

[Gjest Teo]

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=185729

Oj, hvis dette stemmer så kan det se ut til å være ganske mange.

Det virker som at mange ikke har noen betenkeligheter med å skjule for ektemann eller bidragsbetaler at han ikke er faren til barnet.

Synes du det er greit med at det man ikke vet har man ikke godt av?

Burde DNA-testing forbys for å beskytte kvinner?

Bør menn pålegges å betale/oppdra barn selvom de ikke er den biologiske faren, dersom kvinnen krever det?

[Gjest Chrizzy]

Det er kanskje noe av det aller simpleste du kan gjøre som kvinne!

[wondergirl]

Ja, men det er jo ikke en av tre av alle fedre, men av de som henvender seg til de dna-testerne! Det er jo en ganske stor forskjell!

Hvis noen henvender seg til et slikt byrå, så må de vel ha ganske sterke mistanker om at noe ikke er som det skal?

I noen tilfeller er det ikke sikkert at det fører med seg noe godt dersom sannheten kommer for en dag, jeg tenker på barn som plutselig må forholde seg til at far ikke er far lenger osv.

Men det må jo også være grusomt å gå og lure på om barna egentlig er sine egne eller om det er Nils bprti gata som egentlig er faren. Man mister vel alle rettigheter som far ved et evt brudd hvis det viser seg at man ikke er den biologiske faren likevel?

[Gjest Piper]

Så kan en lure på hvor mange av de testene som ikke er riktige, for hvem som helst kan jo spytte på pinnen før den blir levert inn. Sikkert mange glade menn der ute, som slipper unna bidrag på grunn av slike tester.

Men jeg mener at damen bør være ærlig, om ikke bare for mannen sin skyld men mest av alt for barnet sin skyld.

[Gjest Eugene Onegin]

jeg lurer mer på hvorfor folk blir sjokkert. Kvinner er kyniske

[Amalie_85]

Hvorfor ikke ta test med en gang barnet er født, som noe obligatorisk? For da hadde jo de usikre mennene da fått sin bekreftelse, og noen vil bli overrasket. Men så er det jo og da noen kvinner som ville følt at noen grenser blir tråkket over vil jeg tro! Hadde legene gjort dette automatisk ved en fødsel hadde jeg vel ikke tenkt over det, men visst min samboer hadde bedt om det hadde jeg jo blitt skuffa fordi han ikke stoler på meg

[Gjest Gjest_Nina_*]

Som vanlig en litt misvisendet tittel ja. Det er selvsagt ikke 1/3 av alle fedre som blir lurt - det er 1/3 av de som henvender seg til et privat institutt fordi de har mistanke om at noe ikke stemmer og er villig til å betale for en test.

Det er heller ikke slik at dersom de forfalsker testen og sender inn naboens arvemateriale i stedet for sitt eget, så slipper de bidrag - det offentlige vil selvsagt kreve en egen test, og der er kravene til legitimasjon og personlig oppmøte ganske strenge.

En undersøkelse fra Storbritania for mange år siden, viste at blant tilfeldig utvalgte ved et stort sykehus, var det ca 10% av alle barn som hadde en annen far enn den oppgitte. Også det skremmende mange.

Hva som er rett og galt her er ikke opplagt - som de fleste etiske spørsmål, har det mange sider.

Der hvor foreldrene ikke er gift eller faren godtar farskapet uten videre, vil det tas en DNA-test. Dersom farskapet i hovedsak består av en månedlig innbetaling, er det klart at ingen bør pålegges en slik utgift med mindre de faktisk er far til barnet.

Men det er ikke sikkert at obligatorisk DNA-test for alle ville løse flere problemer enn det skaper?

Eller hva?

[Gjest Mayamor]

Heldigvis er de fleste ærlige, men synes som Amalie_85, at en dna test kunne vært obligatorisk ved fødsel. For alles del. De tester jo mye annet, så hvorfor ikke dna også?

[Gjest Gjest_Nina_*]

Det blir litt lettvint å si at dette er ideelt i alle tilfeller?

Tenk deg en tobarnsmor i et lykkelig ekteskap som har et tilfeldig sidesprang som hun angrer på. Så oppdager hun at hun er gravid, og er i tvil om det er ektemannen eller "den andre" som er faren.

Ektemannen aner fred og ingen fare, hun angrer dypt og sverger på å aldri gjøre noe slikt igjen.

Har da "det offentlige" rett til å påtvinge dem "sannheten" om at det faktisk er noen andre som er faren til ungen, hvis uhellet er ute?

Og hvem gavner det i så fall?

Man kan kanskje hevde at hun bør være ærlig mot mannen sin uansett, men i noen tilfeller kan det kanskje være vel og bra å holde denslags for seg selv og ikke belaste partneren med det?

Ikke at jeg forsvarer verken utroskap eller løgnaktighet?

Den såkalte "pater est" regelen i norsk lov slår fast at den mann som er gift med en kvinne er far til de barn hun måtte få. Dersom noe annet skal godkjennes må noen ha skjellig mistanke og forlange DNA-test. I dette tilfellet har ikke den reelle far mulighet til å forlange dette.

Dersom en kvinne forlater sin mann og innleder et forhold til en annen, for deretter å angre seg og vende tilbake til mannen, med den andre mannens barn i magen - så vil faktisk ektemannen være juridisk far til dette barnet, selv om alle vet at dette ikke er tilfelle.

Det finnes fedre som har kjempet en kamp mot rettsvesenet på dette grunnlaget, og tapt.

Hva som er riktig er ikke et opplagt spørsmål.

I dette tilfelle vet alle hvordan det egentlig er - men kanskje det likevel er best for barnet å vokse opp i en hel familie?

[wondergirl]

Ja, kanskje en sånn test ved fødselen kunne være lurt. Men samtidig - det er jo trist for de nyfødte som begynner livet med at mor og "far" går fra hverandre pga utroskap. Jeg er ikke sikker på at alle sannheter bør se dagens lys, selv om det kanskje ikke er helt moralsk riktig..?

[Gjest =tentacle=]

DNA-tester for farskap er per i dag dyre, det er snakk om flere tusen kroner per barn. Med 60 000 fødsler i året blir det betydelige summer, penger som nok gjør mer nytte for seg på andre måter.

Det er enkelt å få en test der en av partene er i tvil (det som ikke er så enkelt for alle er å vedkjenne overfor den andre parten at de ønsker en test), jeg mener også at mor bør kunne komme i straffeansvar om hun ikke frivillig oppgir at det er tvil om farskapet etter fødsel.

Jeg er imot at det skal være forbud mot tillit i et parforhold, og jeg vil ikke bli påtvunget at fødselen skal koste staten flere tusen mer hvis min mann ikke føler behov for dna-bevis.

[Gjest =tentacle=]

Ja, kanskje en sånn test ved fødselen kunne være lurt. Men samtidig - det er jo trist for de nyfødte som begynner livet med at mor og "far" går fra hverandre pga utroskap. Jeg er ikke sikker på at alle sannheter bør se dagens lys, selv om det kanskje ikke er helt moralsk riktig..?

For den nyfødte spiller det kun indirekte en rolle at en ikke-beslektet samboer flytter ut. Kanskje er det det som fører til at barnet får oppgitt virkelig far og får bli kjent med ham i stedet.

Men det vil koste veldig mye å teste alle, og jeg er imot tvangstesting prinsipielt hvis far ikke ønsker det.

[TheHairyToothfairy]

Been there, done that. Er en helt for jævlig opplevelse å få vite etter noen år at man ikke har så mye med saken å gjøre i det hele tatt. Desverre er det slik at mange unge gutter bare aksepterer at "det er slik", og ikke enser testen fordi man skal ta ansvar. I tillegg er det en viss flauhetsfølelse og ikke minst risikoen for mistillitfølelse og krangel.

[Gjest Blaze]

Synes et barn har rett til å vite hvem den biologiske faren er blant annet på grunn av mulig medisinske kompikasjoner i framtiden..

Men at staten skal bruke masse, masse penger på å tvangsteste alle barn som kommer til verden er litt vel drøyt...

Hvis det kommer fram i ettertid at "far" ikke er biologisk far, bør mor stå til ansvar. Ved f.eks en straffereaksjon eller økonomisk erstatning.

Endret 16. november 2007 av Blaze

[Gjest javac]

Som vanlig en litt misvisendet tittel ja. Det er selvsagt ikke 1/3 av alle fedre som blir lurt - det er 1/3 av de som henvender seg til et privat institutt fordi de har mistanke om at noe ikke stemmer og er villig til å betale for en test.

Tja. Dersom det skulle vise seg at dette utvalget av menn er representativt, så kan resultatet statistisk sett faktisk kunne generaliseres til å gjelde alle menn. Nå er ikke disse mennene tilfeldig utvalgt, noe som riktig påpekt gir grunnlag for en del feilkilder. Det betyr imidlertid ikke at denne andelen av feilfordelte farskap nødvendigvis ligger så fryktelig langt unna hva man ville fått dersom man testet et tilfeldig utvalg av menn og deres barn fra folkeregisteret. Dette hadde faktisk vært en interessant undersøkelse å gjort - forutsatt at undersøkelsen ble gjort anonymt og at ingen av forsøksobjektene fikk vite resultatet av sin DNA-test.

Jeg har egentlig ikke så mye å bidra med i debatten forøvrig. Personlig har jeg vanskelig for å forestille meg at jeg kunne avvise og slutte å vise omsorg og kjærlighet for et barn dersom det skulle vise seg at det ikke var av mitt eget kjøtt og blod. Barna skal jo ikke måtte behøve å bære konsekvensene for hva foreldrene gjør galt. Til syvende og sist er det de voksne som må ta ansvar.

At man lyver om utroskap og ikke tar ansvar for sine egne handlinger er jo ikke noe nytt. Det er jo tross alt det dette handler om, og når feighet og dårlig dømmekraft rammer en uskyldig tredjepart, altså barnet, så bør man evne å rydde opp så godt man kan. Aller helst burde man unngå å havne i en slik situasjon i det hele tatt.

I de tilfeller der farskapet fra mors side er angitt på bakgrunn av økonomiske hensyn, og der far ellers er avskåret fra kontakt med barnet, så bør forholdet så absolutt ryddes opp i. Mor bør også bli erstatningspliktig ovenfor mannen som har betalt barnebidrag på feilaktig grunnlag. I de tilfellene der mor er i tvil om farskapet burde det også være en selvfølge at dette blir ytret slik at de nødvendige testene kan foretas. Det er hennes plikt som mor og som et voksent, ansvarlig menneske.

[Gjest Silmarill]

1 av 3 av de som sender inn en prøve til det nevnte firmaet er ikke far. Ikke 1 av 3 fedre i landet....

[Jalp]

Så lenge løgnaktigheten og falskheten finnes, synes jeg at en DNA test bør være obligatorisk ved fødselen.

Grunnen til det er at krisenog sviket blir mye større hvis det falske farskapet kommer for dagen etter at "far" og barn har bygd en far/barn relasjon.

Per idag er slike tester dyre, men de blir billigere på sikt, spesielt hvis behovet for mye testing er tilstede. Hvis utro mødre vet at falskheten blir avslørt uansett, blir det mulig for mannen å avslutte forholdet før man blir for emosjonelt involvert i et barn.

[Gjest =tentacle=]

Så lenge løgnaktigheten og falskheten finnes, synes jeg at en DNA test bør være obligatorisk ved fødselen.

Grunnen til det er at krisenog sviket blir mye større hvis det falske farskapet kommer for dagen etter at "far" og barn har bygd en far/barn relasjon.

Per idag er slike tester dyre, men de blir billigere på sikt, spesielt hvis behovet for mye testing er tilstede. Hvis utro mødre vet at falskheten blir avslørt uansett, blir det mulig for mannen å avslutte forholdet før man blir for emosjonelt involvert i et barn.

Og et par tusen kroner ganger 60 000 barn blir en sum du synes det er ok å bruke årlig i mellomtiden, med de andre utfordringer vi har i forhold til fattigdom, barnehageplasser, eldreomsorg, miljø osv?

[Gjest Piper]

Så lenge løgnaktigheten og falskheten finnes, synes jeg at en DNA test bør være obligatorisk ved fødselen.

Grunnen til det er at krisenog sviket blir mye større hvis det falske farskapet kommer for dagen etter at "far" og barn har bygd en far/barn relasjon.

Per idag er slike tester dyre, men de blir billigere på sikt, spesielt hvis behovet for mye testing er tilstede. Hvis utro mødre vet at falskheten blir avslørt uansett, blir det mulig for mannen å avslutte forholdet før man blir for emosjonelt involvert i et barn.

Og slike tester kan bli obligatoriske, den dagen personene betaler dette selv. Men jeg nekter å være med på at mine skattepenger skal brukes til slike tingt, for det er ikke noe jeg anser som viktig i det hele tatt. Stoler man ikke på partneren sin, da får man sørge for å få tatt en DNA test da, men ikke forvent at det offentlige skal være med på å dekke din og andre sin usikkerhet.

[Gjest Gjest]

Og et par tusen kroner ganger 60 000 barn blir en sum du synes det er ok å bruke årlig i mellomtiden, med de andre utfordringer vi har i forhold til fattigdom, barnehageplasser, eldreomsorg, miljø osv?

Dusteargument. Når logistikken settes opp, koster det neppe mer enn en hundrings pr. unge. Rødstrømpene har som vanlig problemer med tilbud og etterspørsel.