Vold i nære relasjoner

[Bobeline]

Med forbehold om at jeg ikke er helt sikker: jeg mener at det nå er sånn at dersom noen kommer til politiet iallfall og melder fra om vold, så SKAL politiet lage en anmeldelse. Dvs.det er ikke lenger opp til den mishandlede hustru å drive dette, og selv om hun trekker sin forklaring går saken videre.

Det er bare ved særs alvorlige forhold at politiet kan oppta en sak uten offerets anmeldelse og føre denne videre selv om forklaringen blir tatt tilbake. Alvorlige forhold dekker ikke "dagligdags mishandling" det må være skjerpende omstendigheter til stede.

[Gjest =tentacle=]

Nei, men menn som opplever vold fra sine partnere bør ha et like godt tilbud om krisehjelp som kvinner. Menn som opplever vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema som det ikke er lett å ta opp. Ordlyden er jo at en mann skal ikke kunne bli banket av en kvinne...

At alle skal ha like muligheter til å oppsøke og få støtte i krisesituasjoner er vel de fleste enige om?

Sett igang og lag krisesentre, jeg er ikke imot det. Men det kan være fint å kartlegge prevalensen av vold som er av en slik alvorlighetsgrad at mannen er trenger et heldøgnstilbud, eller er redd for å bli oppsøkt av sin fru hvis han sover over på sofaen hos en kompis.

Mennene jeg kjenner som har levd med voldelige partnere, mangler kriseaspektet i opplevelsen. Volden har vært en belastningsfaktor, men på andre nivåer enn krisesenterbehov, og kan om de skulle ønske hjelp, håndteres ved samtaler. Menn har samme tilgangen til lege, psykolog/psykiater, hjelpetelefoner osv som kvinner har.

[Gjest Gjest]

Det er bare ved særs alvorlige forhold at politiet kan oppta en sak uten offerets anmeldelse og føre denne videre selv om forklaringen blir tatt tilbake. Alvorlige forhold dekker ikke "dagligdags mishandling" det må være skjerpende omstendigheter til stede.

Politiet anbefalte meg å anmelde vold i nære relasjoner da politiet ble kontaktet etter min eks forsøkte å presse bilen min av veien. Politiet tok tak i saken og hele historien om mange år med vold ble avdekket. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke anmeldte det selv, ville de gjøre det.

Legen derimot hadde lite kunnskap om vold og sikring av beviser:

* Tok ikke bilder av skadene. Dårlig dokumentasjon av størrelse på hevelser og blåmerker.

* Tok en henvendelse fra meg om ribbensbrudd pr telefon. Ba meg bare ta paracet smertestillende og se det an noen dager.

* Hadde ribbensbrudd med hevelse og pusteproblemer. Rekvirerte røntgenbilde for å utelukke lungeskade uten å rekvirere røntgenbilde som viste bruddet. Tenkte ikke på at det kunne bli en politisak som krevde juridiske bevis.

* Ga meg ingen råd om å anmelde saken eller dra på krisesenteret. Hun visste at jeg reiste hjem til mer vold. Hadde jo behandlet meg for skader etter vold flere ganger. Anbefalte at jeg skulleprøve å få med min voldelige partner til familievernkontoret. Det var ikke rette stedet for oss.

[Bobeline]

Politiet anbefalte meg å anmelde vold i nære relasjoner da politiet ble kontaktet etter min eks forsøkte å presse bilen min av veien. Politiet tok tak i saken og hele historien om mange år med vold ble avdekket. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke anmeldte det selv, ville de gjøre det.

Legen derimot hadde lite kunnskap om vold og sikring av beviser:

* Tok ikke bilder av skadene. Dårlig dokumentasjon av størrelse på hevelser og blåmerker.

* Tok en henvendelse fra meg om ribbensbrudd pr telefon. Ba meg bare ta paracet smertestillende og se det an noen dager.

* Hadde ribbensbrudd med hevelse og pusteproblemer. Rekvirerte røntgenbilde for å utelukke lungeskade uten å rekvirere røntgenbilde som viste bruddet. Tenkte ikke på at det kunne bli en politisak som krevde juridiske bevis.

* Ga meg ingen råd om å anmelde saken eller dra på krisesenteret. Hun visste at jeg reiste hjem til mer vold. Hadde jo behandlet meg for skader etter vold flere ganger. Anbefalte at jeg skulle prøve å få med min voldelige partner til familievernkontoret. Det var ikke rette stedet for oss.

Den legen skulle vært anmeldt. Mer er det egentlig ikke å si. Og det er dessverre slik at ikke alle leger er like flinke til å oppdatere seg på lovverket de er pålagt å følge. Da er en anmeldelse på det rene, og en mulighet for oss til å tvinge en lege til å gjøre oppdateringsjobben sin. Og det er aldri for sent å melde saken til kommunelegen, som er den rette instansen å klage saken til.

Angående røntgen, i tilfelle noen skulle komme i en slik situasjon, der er radiologene deres beste støttespillere. De vet godt hvilke røntgenbilder som trengs når det gjelder røntgenundersøkelser, langt bedre enn noen allmennlege.

Men husk, allmennleger er ikke rettsmedisinere, så det kan være at de svikter på dette grunnlaget. Og det hender at politiet (politilege)selv må henvise mennesker til sykehus for å ta prøver som beviser mishandling eller annet.

Endret 18. november 2007 av Bobeline

[Bobeline]

Sett igang og lag krisesentre, jeg er ikke imot det. Men det kan være fint å kartlegge prevalensen av vold som er av en slik alvorlighetsgrad at mannen er trenger et heldøgnstilbud, eller er redd for å bli oppsøkt av sin fru hvis han sover over på sofaen hos en kompis.

Mennene jeg kjenner som har levd med voldelige partnere, mangler kriseaspektet i opplevelsen. Volden har vært en belastningsfaktor, men på andre nivåer enn krisesenterbehov, og kan om de skulle ønske hjelp, håndteres ved samtaler. Menn har samme tilgangen til lege, psykolog/psykiater, hjelpetelefoner osv som kvinner har.

Etter det jeg har lest av fagartikler så finnes det menn som trenger et heldøgnstilbud. Vi ser dem bare ikke.

Men det er klart, det hadde sikkert vært en god ide å kartlegge hvor mange, skjønt jeg er redd det her også vil være snakk om mørketall og dermed får vi ikke det reelle bildet på problemet. I likhet med tallene for kvinnemishandling.

[Jalp]

Kvinner har et krisesentertilbud, organisert av kvinnesolidaritet. Det er et botilbud når hjemmesituasjonen er truende/farlig og de har behov for å gjemme seg og ikke kan gå til nettverket sitt. Mener du at det er et botilbud menn trenger når de opplever eller mistenker utroskap, mister jobben eller noe annet i livet går dem imot?

Hvis man får tanker om å drepe sine nærmeste/selvmordstanker, kan hjelpetilbud utløses for begge kjønn ved en telefon til nærmeste lege/legevakt/hjelpetelefon osv. Og det er der for både kvinner og menn. Tilbud ved bortfall av jobb er såvidt jeg vet heller ikke mannsdiskriminerende.

Sett igang og lag krisesentre, jeg er ikke imot det. Men det kan være fint å kartlegge prevalensen av vold som er av en slik alvorlighetsgrad at mannen er trenger et heldøgnstilbud, eller er redd for å bli oppsøkt av sin fru hvis han sover over på sofaen hos en kompis.

Mennene jeg kjenner som har levd med voldelige partnere, mangler kriseaspektet i opplevelsen. Volden har vært en belastningsfaktor, men på andre nivåer enn krisesenterbehov, og kan om de skulle ønske hjelp, håndteres ved samtaler. Menn har samme tilgangen til lege, psykolog/psykiater, hjelpetelefoner osv som kvinner har.

Det du sier oser av mistro mot menn generelt. Det er tydelig at du har en grunnleggende mistro til menn når de sier at de trenger hjelp. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at menn kan ha behov for krisehjelp? Det synes klart for meg at du mener menn sutrer når det påpekes at det er et behov for krisehjelp, både for de som er ofre og de som potensielt er farlige etter å ha havnet i en krisesituasjon.

At krisesentrene opprinnelig ble opprettet etter kvinneinitiativ vet vi da alle. Men betyr det at du vil nekte menn krisehjelp på slike krisesentra? Du sier at menn får versgod å opprette eget krisetilbud hvis de mener de har behov for det. (noe du ikke tror) Det virker som om du ikke betrakter menn som mennesker som av og til kan ha behov for hjelp. Det blir som om det lokale sykehuset på ditt hjemsted kun skulle vært forbeholdt menn fordi det var en mann som bygde og finansierte det og menn som var leger.

Det er ikke slik at menn har samme tilgang til hjelpetilbud som kvinner over hele landet. Nesten 100 000 kvinner blir utsatt for grov vold meldte VG nett igår. Omtrent 22 000 menn er utsatt for grov vold. Grov vold for disse 22 000 er jo ikke noe problem ifølge deg. Pytt-pytt, det er jo bare menn vi snakker om, så da kan de sikkert bare klare seg selv.

Jeg må nok bare gi opp å prøve å forstå deg tentacle.

[Gjest =tentacle=]

Det du sier oser av mistro mot menn generelt. Det er tydelig at du har en grunnleggende mistro til menn når de sier at de trenger hjelp. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at menn kan ha behov for krisehjelp? Det synes klart for meg at du mener menn sutrer når det påpekes at det er et behov for krisehjelp, både for de som er ofre og de som potensielt er farlige etter å ha havnet i en krisesituasjon.

At krisesentrene opprinnelig ble opprettet etter kvinneinitiativ vet vi da alle. Men betyr det at du vil nekte menn krisehjelp på slike krisesentra? Du sier at menn får versgod å opprette eget krisetilbud hvis de mener de har behov for det. (noe du ikke tror) Det virker som om du ikke betrakter menn som mennesker som av og til kan ha behov for hjelp. Det blir som om det lokale sykehuset på ditt hjemsted kun skulle vært forbeholdt menn fordi det var en mann som bygde og finansierte det og menn som var leger.

Det er ikke slik at menn har samme tilgang til hjelpetilbud som kvinner over hele landet. Nesten 100 000 kvinner blir utsatt for grov vold meldte VG nett igår. Omtrent 22 000 menn er utsatt for grov vold. Grov vold for disse 22 000 er jo ikke noe problem ifølge deg. Pytt-pytt, det er jo bare menn vi snakker om, så da kan de sikkert bare klare seg selv.

Jeg må nok bare gi opp å prøve å forstå deg tentacle.

Hva er det som oser av mistro? Et krisesenter er et tilfluktssted når man ikke har nettverk, eller ikke kan benytte seg av nettverket fordi man selv, barna eller dem man er hos ikke kan være trygge for å ikke få voldelig og overmektig psykopat på døren.

Hvis en opplever at en rakner i møte med et vanskelig brudd, oppsigelse eller andre kriser, så trenger en et psykiatrisk tilbud.

Mennene jeg kjenner som har levd i voldelige forhold, kan klare seg selv. De har ikke trusselaspektet fordi den som ikke behersker seg er mindre og svakere. Det gjelder nok også en del av dine 22 000.

[Tule]

Uansett hvor innviklet eller oppdatert lovverket med sine lovtekster og forskrifter, så er helsepersonell pålagt å holde seg oppdatert på disse. Så enkelt er det. Ja, det er en jobb å holde seg oppdatert, og det er en plikt. Helsepersonell skal utføre sin jobb innen sitt kompetanseområde, er en usikker så er det mange jurister en kan rådspørre seg med.

hei

jeg er klar over det, jeg ville bare få fram hvordan loverket er

I enkelte situasjoner kan nødrett brukes, og dette er kun i tilfeller der det er snakk om liv eller død. Da må avgjørelse tas fort ellers kan manglende avgjørelse eller feil avgjørelse få fatale følger. I slike situasjoner under sterkt tidspress må helsepersonell ta en avgjørelse på minuttet, og det er ikke tid til å forhøre seg med andre. Da skal de vite hvilket lovverk situasjonen er underlagt, og hvordan dette kan benyttes.

hei

javel det var det jeg tenkte, jeg syns det er rart at taushetsplikten kan vike i en sak som ikke er livstruende

Her må allmennhetens trang til kunnskap veies opp mot enkelt menneskers behov, og samfunnets behov om at informasjon som blir gitt i fortrolighet, blir holdt i fortrolighet. Og det er hensynet til en svak gruppe, mishandlede barn og deres familier, som er hovedgrunnen til at barnevernet ikke tilfredstiller nysgjerrigheten til befolkningen. Familier og barn som er i en vond situasjon skal ikke være redde for å søke hjelp, og være engstelige for at hva som blir sagt blir fortalt til hele landet gjennom media. Her står hensynet til fremtidige personer som trnger hjelp før hensynet til å mate oss med riktig informasjon.

hei

jeg er enig i esensen men du misforstar lit, poenget er at det er familiers og parørendes feilaktige utalelser som gjør at folk blir redde og ikke tør og melde fra, om barnevernet korigerer dette vil jeg tro at flere beholder tiliten, vi ma ta med at det faktisk er vanlige folk som går ut med informasjon som ødelegger tiliten og ike barnvernet

Barnevernet kan uttale seg om detaljer i saken som er gjort allmennkjent gjennom media. Men er dette lurt i forhold til mennesker som blir redde for å søke hjelp? Der er dilemmaet, og hittil har barnevernet valgt å beskytte en svak gruppe i samfunnet fremfor å mette nysgjerrigheten til en vitebegjærlig (og til tider skadefro) befolkning.

hei

sporsmålet er om di har beskyttet dem, nar påstander blir stående uimotsakt så setter det barnevernet i et dårlig lys, om di utaler seg vil vi se at di har grun for det di gjør og tiliten vil beholdes

Hensikten med barnevernets uttalser og kommentarer må veies opp mot konsekvensene dette kan få for samfunnet og enkelt individer.

hei

det er jeg enig i, men noen ganger mener jeg hensynet til alemenheten og dens tilit er viktere en enkeltepisoder når det står om og sikre at ale som trenger det får den hjelpen di trenger

Tar utgangspunkt i Tules opplysninger.

Lovbruddet i en slik sak ligger i enkeltsituasjonen, og ikke i lovteksten. Helsepersonell har meldeplikt til etater som politi, barnevern og brannvesen ved nødrett. Det skal da ikke gå gjennom et sykehus ledelse. Nødrettsituasjoner er akuttsituasjoner der det står om livet. Hvis det står om livet til barnet, skal barnevernet tilkalles for å frata foreldreansvaret til foreldrene slik at barnet kan få livreddende behandling. Hvis det ikke står om barnets liv skal forelderene gjøres oppmerksom på hva behandlingsnekt vil kunne føre til for deres barn, og hvis forelderene fremdeles nekter skal dette respekteres. Skulle situasjonen utvilke seg til å bli livstruende er vi tilbake ved nødretten.

hei

dene situasjonen var ikke livstruende den tiden det var vel derfor det ble reagert på det legene gjorde di kune her ha snaket med sykehusledelsen

en annen ting er det altsa slik at tvangsmedisinering bare skal brukes nar det er livstruende

en liten retting, det er omsorgen og ikke foreldre ansvaret barnevernet skal ta, den siste er svert vanskelig, litt flisespiking men alikevel det er greit og ha riktige oplysninger

Situasjonen var trolig alvorlig siden kjennelsen ble at barnet kunne behandles mot foreldrenes vilje. Valg av legemiddel er også viktig, og det er jo bra at de ikke fikk medhold i å kunne bruke et ikke godkjent legemiddel for barn, på et barn. Riktig valg av legemiddel er særs viktig.

hei

situasjonen var alvorlig men ike livstruende

desuten var det egentlig legene som nektet behandling, foreldrene nektet ike og bruke lovlig medisin for eksempel di nektet ike og bruke metotrexate bare diskutere dosene, ellers var det bare og bruke remicade som ike var godkjent di ikke ville bruke jeg sier var siden enbrel som er en lignende medisin er godkjent i dag legene ville bare bruke methotre samen med remicade, da foreldrene nektet remicade ville ikke legene folge op barnet di mente at det ikke var noen vits, derfor er hele saken rar

uansett så er det altsa skiles det mellom livstrunde og ikke livstruende når det gjelder meldeplikt det er greit og vite

Loven sier klart i fra at helsepersonell skal arbeide for å motivere mishandlede kvinner til å anmelde saken. Helsepersonell kan ikke levere anmeldelsen for kvinnene siden autonomiprinsippet står sterkt i helseretten. Det er kun ved nødrett, når det er fare for liv eller helbred, at taushetsplikt må vike for meldeplikt. Da er det ikke tid til at insititusjonen skal ta stilling til dette, for i løpet av denne tiden kan resultatet være tap av liv.

hei

det er greit, jeg tenkte bare pa og gjøre det så trygt som mulig for henne og anmele

en anen ting har dere ikke meldeplikt dersom dere får opplysninger som kan føre til opklaring av noe strafbart heler? for eksempel om dere far vite at samboeren til den som er blit slat er etterlyst for noe

jeg har jobbet ved politiet, dersom vi foreksempel tok noen i en fartskontroll og sa at vedkommende var etterlyst i et annen distrikt hadde vi meldeplikt om det gjelder noe tilsvarende for dere

Det er bare i vanskelige saker der livet ikke står på spill at valgmuligheter kan drøftes i institusjonens ledelse eller hos institusjonens juridiske rådgivere.

hei

vis situasjonen ike er livstruende er vel regelen at sykehusledelsen skal ta stiling til va som skal gjøres eller? elers skjoner jeg det du sier takk for et informativt inleg

hilsen

[Gjest Gjest]

Den legen skulle vært anmeldt. Mer er det egentlig ikke å si. Og det er dessverre slik at ikke alle leger er like flinke til å oppdatere seg på lovverket de er pålagt å følge. Da er en anmeldelse på det rene, og en mulighet for oss til å tvinge en lege til å gjøre oppdateringsjobben sin. Og det er aldri for sent å melde saken til kommunelegen, som er den rette instansen å klage saken til.

Det er riktig at kommunelegen er rette klageinstans for feil gjort av leger. I dette tilfellet der det faktisk forelå et drapsforsøk (det å forsøke å presse bilen ut av veien er åpenbart et drapsforsøk), må vel det at legen ikke dokumenterer skaden og dermed hjelper den potensielle drapsmannen, kunne dømmes som medvirkning til drapsforsøk. Legen burde derfor i tillegg vært politianmeldt.

Det må dog innrømmes at leger alt for sjelden dømmes for sine feil. En parallell til den skandaløst lave domfellelsesraten i overgrepssaker ??

[Gjest Gjest]

Det er riktig at kommunelegen er rette klageinstans for feil gjort av leger. I dette tilfellet der det faktisk forelå et drapsforsøk (det å forsøke å presse bilen ut av veien er åpenbart et drapsforsøk), må vel det at legen ikke dokumenterer skaden og dermed hjelper den potensielle drapsmannen, kunne dømmes som medvirkning til drapsforsøk. Legen burde derfor i tillegg vært politianmeldt.

Det må dog innrømmes at leger alt for sjelden dømmes for sine feil. En parallell til den skandaløst lave domfellelsesraten i overgrepssaker ??

Må bare presisere at legen var ikke involvert i episoden da jeg måtte stikke av med bilen, og han kom etter og la deg tett bak og på siden av bilen min. Jeg fikk ingen fysiske skader da. Pleide ikke å kontakte legen ved skader heller, med unntak av det ene ribbensbruddet og en gang jeg var svimmel etterpå. Hadde også blåmerker ved et par planlagte legetimer.

Jeg kommer ikke til å gå videre med denne saken. Legen er en dyktig lege på andre områder. Jeg ønsker henne som lege og jeg ønsker ikke å lage problemer for henne. Jeg har gitt henne muntlig tilbakemelding på dette. Men jeg ønsker å skape bevissthet rundt legenes sikring av beviser i straffesaker.

Det jeg savner er at kvinner og menn i slike situasjoner blir fanget opp i et system. At det er samarbeid mellom lege-krisesenter-politi-psykolog-barnevern-barne og ungdomspsykiatri. Evt. familievernkontor. Disse må samarbeide om dokumentasjon og bevissikring. Jeg kunne blant annet ikke få journalen fra familievernkontoret uten eksamennes samtykke. Denne kunne derfor ikke legges frem som bevis.

Personer som er mishandlet over lang tid klarer ikke alltid å gjøre de riktige vurderingene.

Endret 17. november 2007 av lillebøll

[Gjest Gjest]

Må bare presisere at legen var ikke involvert i episoden da jeg måtte stikke av med bilen, og han kom etter og la deg tett bak og på siden av bilen min. Jeg fikk ingen fysiske skader da. Pleide ikke å kontakte legen ved skader heller, med unntak av det ene ribbensbruddet og en gang jeg var svimmel etterpå. Hadde også blåmerker ved et par planlagte legetimer.

Det jeg savner er at kvinner og menn i slike situasjoner blir fanget opp i et system. At det er samarbeid mellom lege-krisesenter-politi-psykolog-barnevern-barne og ungdomspsykiatri. Evt. familievernkontor. Disse må samarbeide om dokumentasjon og bevissikring. Jeg kunne blant annet ikke få journalen fra familievernkontoret uten eksamennes samtykke. Denne kunne derfor ikke legges frem som bevis.

Beklager, men jeg misforsto at skadene ikke var fra samme episode som "bilkonflikten".

Det er svært gode idéer du kommer med, og med det du har gjennomgått,er du den beste til å se hva det er behov for. Jeg tror at noe av problemet med samarbeidsrelasjonene du etterlyser, er at dette er tidkrevende. Det kan være praktisk vanskelig å få i stand nødvendige møter da en rekke instanser må møtes. Det må likevel være mulig å forbedre disse kontaktene.

Jeg mener fortsatt at en lege som ikke tilstrekkelig dokumenterer skader som er forvoldt, må anses som medskyldig i skadene. Legene har plikt til å føre journaler der alt relevant er nedtegnet. Det syndes ofte mot dette, men jeg tror at det legene ville skjerpe seg dersom de i større grad ble tiltalt og domfelt i slike saker.

[Gjest lillebøll]

Tråden er ryddet.

Lillebøll-mod

[Jalp]

Det jeg savner er at kvinner og menn i slike situasjoner blir fanget opp i et system. At det er samarbeid mellom lege-krisesenter-politi-psykolog-barnevern-barne og ungdomspsykiatri. Evt. familievernkontor. Disse må samarbeide om dokumentasjon og bevissikring. Jeg kunne blant annet ikke få journalen fra familievernkontoret uten eksamennes samtykke. Denne kunne derfor ikke legges frem som bevis.

Personer som er mishandlet over lang tid klarer ikke alltid å gjøre de riktige vurderingene.

Jeg er helt enig. I tillegg synes jeg det må finnes en kjønnsnøytral akuttberedskap der alle som er "kastet ut" hjemmefra kan søke tilflukt.

Det er åpenbart at bevissikringen må bli bedre etterhver som en sak utvikler seg slik du beskriver. Og jeg tror bevissikringen må skje fortløpende hos helsevesenet som f.eks. i voldtekssaker. Det er snakk om kompetanse, motivasjon og ressurser.

I tillegg må det forebyggende apparatet være bedre tilgjengelig. Man blir etter nyere forskning mer og mer klar over hvor stor krise et samlivsbrudd kan være, ikke minst for menn. Og dette koster samfunnet milliarder i sykefravær og sosiale problemer. I tillegg vet vi at mange drap i nære relasjoner starter med et samlivsbrudd. Derfor må det etter min mening være noe som kan fange opp folk som går igjennom samlivsbrudd. Samfunnsøkonomisk er jeg sikker på at det vil lønne seg, og da er ikke menneskelig lidelse tatt med i regnestykket en gang.

Derfor forstår jeg ikke hva man venter på.

[Gjest Blondie65]

Det jeg savner er at kvinner og menn i slike situasjoner blir fanget opp i et system. At det er samarbeid mellom lege-krisesenter-politi-psykolog-barnevern-barne og ungdomspsykiatri. Evt. familievernkontor. Disse må samarbeide om dokumentasjon og bevissikring. Jeg kunne blant annet ikke få journalen fra familievernkontoret uten eksamennes samtykke. Denne kunne derfor ikke legges frem som bevis.

Personer som er mishandlet over lang tid klarer ikke alltid å gjøre de riktige vurderingene.

Dette her er vel kjernen av det jeg også mener. Det er mulig at offeret ikke klarer å vurdere å gå fra den voldelige partneren første gang det skjer. Like fullt er det på sin plass å dokumentere skaden slik at man kan bygge en sak til den dagen motivasjonen blir sterkere.

[Gjest =tentacle=]

Beklager, men jeg misforsto at skadene ikke var fra samme episode som "bilkonflikten".

Det er svært gode idéer du kommer med, og med det du har gjennomgått,er du den beste til å se hva det er behov for. Jeg tror at noe av problemet med samarbeidsrelasjonene du etterlyser, er at dette er tidkrevende. Det kan være praktisk vanskelig å få i stand nødvendige møter da en rekke instanser må møtes. Det må likevel være mulig å forbedre disse kontaktene.

Jeg mener fortsatt at en lege som ikke tilstrekkelig dokumenterer skader som er forvoldt, må anses som medskyldig i skadene. Legene har plikt til å føre journaler der alt relevant er nedtegnet. Det syndes ofte mot dette, men jeg tror at det legene ville skjerpe seg dersom de i større grad ble tiltalt og domfelt i slike saker.

Ærlig talt, dokumenterer man skadene dårlig, blir det vanskeligere å få personen dømt hvis det kommer til rettssak. Det betyr ikke at man er medskyldig i skadene pasienten får fordi det ofte tar år før de har utslukket håpet om at mannen skal forandre seg, eller få mot til å starte på nytt alene.

Instanser kan møtes. Men for at instanser skal møtes, må det tillates av pasienten. En del mishandlede vil nok ikke være komfortable med å miste kontrollen over hva som skjer. Det er jo en viss kontroll de forsøker å beholde ved å ikke anmelde.

[Gjest =tentacle=]

Må bare presisere at legen var ikke involvert i episoden da jeg måtte stikke av med bilen, og han kom etter og la deg tett bak og på siden av bilen min. Jeg fikk ingen fysiske skader da. Pleide ikke å kontakte legen ved skader heller, med unntak av det ene ribbensbruddet og en gang jeg var svimmel etterpå. Hadde også blåmerker ved et par planlagte legetimer.

Jeg kommer ikke til å gå videre med denne saken. Legen er en dyktig lege på andre områder. Jeg ønsker henne som lege og jeg ønsker ikke å lage problemer for henne. Jeg har gitt henne muntlig tilbakemelding på dette. Men jeg ønsker å skape bevissthet rundt legenes sikring av beviser i straffesaker.

Det jeg savner er at kvinner og menn i slike situasjoner blir fanget opp i et system. At det er samarbeid mellom lege-krisesenter-politi-psykolog-barnevern-barne og ungdomspsykiatri. Evt. familievernkontor. Disse må samarbeide om dokumentasjon og bevissikring. Jeg kunne blant annet ikke få journalen fra familievernkontoret uten eksamennes samtykke. Denne kunne derfor ikke legges frem som bevis.

Personer som er mishandlet over lang tid klarer ikke alltid å gjøre de riktige vurderingene.

Det kunne du nok ikke, fordi familievernkontoret ikke er en avhørssituasjon, dersom alt man sa der kunne og ville bli brukt mot en, ville familievernkontoret miste sin funksjon som arena for å skape et bedre samarbeidsklima.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, dokumenterer man skadene dårlig, blir det vanskeligere å få personen dømt hvis det kommer til rettssak. Det betyr ikke at man er medskyldig i skadene pasienten får fordi det ofte tar år før de har utslukket håpet om at mannen skal forandre seg, eller få mot til å starte på nytt alene.

Instanser kan møtes. Men for at instanser skal møtes, må det tillates av pasienten. En del mishandlede vil nok ikke være komfortable med å miste kontrollen over hva som skjer. Det er jo en viss kontroll de forsøker å beholde ved å ikke anmelde.

Manglende dokumentasjon ved gjentatt voldsbruk gjør at voldsmannen kan fortsette å forvolde skade uten risiko for dom så lenge det ikke forligger bevis. Legen som ikke dokumenterer skadene, er derfor medskyldig når det foreligger repeterte overgrep slik det som regel er ved vold i nære relasjoner.

Jeg synes du sverter dine medsøstre ved å antyde at kvinnene lar være å anmelde for å ha kontroll med hva som skjer. Nettopp ved ikke å anmelde, mister de kontrollen ved at de fortsatt risikerer nye overgrep fra en person de burde vært beskyttet mot. Jeg tror at de to viktigste årsakene til at de ikke anmelder, er frykten for ikke å bli trodd og å måtte gjenoppleve traumet ifm avhør, og misforstått solidaritet med overgriperen som sikkert lover bot og bedring mellom hver episode.

[Gjest =tentacle=]

Manglende dokumentasjon ved gjentatt voldsbruk gjør at voldsmannen kan fortsette å forvolde skade uten risiko for dom så lenge det ikke forligger bevis. Legen som ikke dokumenterer skadene, er derfor medskyldig når det foreligger repeterte overgrep slik det som regel er ved vold i nære relasjoner.

Jeg synes du sverter dine medsøstre ved å antyde at kvinnene lar være å anmelde for å ha kontroll med hva som skjer. Nettopp ved ikke å anmelde, mister de kontrollen ved at de fortsatt risikerer nye overgrep fra en person de burde vært beskyttet mot. Jeg tror at de to viktigste årsakene til at de ikke anmelder, er frykten for ikke å bli trodd og å måtte gjenoppleve traumet ifm avhør, og misforstått solidaritet med overgriperen som sikkert lover bot og bedring mellom hver episode.

Jeg tror at en del ikke anmelder fordi de er redde for at mannen skal utagere mer når hun har "sladret" og andre instanser begynner å blande seg inn. De vet ca hva de har, og er redde for merbelastning i fasen hvor ting tas tak i.

Enkelte personer som mishandles, trenger en dom for å være trygge. De fleste som opplever vold i relasjoner, trenger derimot å flytte ut.

Voldsmannen vet ingenting om hva som er dokumentert i en pasientjournal og ikke i perioden partneren ikke har anmeldt og sak er tatt opp, hvor volden foregår. Hvordan kan legen da være skyld i hva han foretar seg?

[Jalp]

Ærlig talt, dokumenterer man skadene dårlig, blir det vanskeligere å få personen dømt hvis det kommer til rettssak. Det betyr ikke at man er medskyldig i skadene pasienten får fordi det ofte tar år før de har utslukket håpet om at mannen skal forandre seg, eller få mot til å starte på nytt alene.

Instanser kan møtes. Men for at instanser skal møtes, må det tillates av pasienten. En del mishandlede vil nok ikke være komfortable med å miste kontrollen over hva som skjer. Det er jo en viss kontroll de forsøker å beholde ved å ikke anmelde.

Det er jeg enig i. Leger som unnlater å dokumentere skader, er ikke medskyldig i skadene. men det kan være snakk om en tjenesteforsømmelse. Det kommer vel an på instrukser og praksis m.v. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at rutinene må være innrettet på å dokumentere skadeomfang,- uansett skadeforløp.

Det er jo slik at oinstanser har tverrfaglig samarbeid idag, men dette er veldig avhengig av lokale ressurser, motivasjon og interesse. derfor blir dette for tilfeldig.

[Gjest mishandlet]

Jeg er helt enig. I tillegg synes jeg det må finnes en kjønnsnøytral akuttberedskap der alle som er "kastet ut" hjemmefra kan søke tilflukt.

Jeg er enig i at menn som blir mishandlett av sine partnere trenger et tilbud på lik linje med kvinnene. Statistikk viser at noen menn også er offer for fysisk og psykisk mishandling. Jeg er derimot skeptisk til at menn og kvinner skal være på samme adresse. Da blir det lettere for den voldelige partneren å oppsøke voldsofferet på skjulestedet. Krisesenteret har hemmelig adresse.

Det er åpenbart at bevissikringen må bli bedre etterhver som en sak utvikler seg slik du beskriver. Og jeg tror bevissikringen må skje fortløpende hos helsevesenet som f.eks. i voldtekssaker. Det er snakk om kompetanse, motivasjon og ressurser..

Enig her også. De siste årene har det blitt utarbeidet klare retningslinjer for helsepersonells bevissikring i voldtektssaker. Det samme må gjøres i voldssaker.

I tillegg må det forebyggende apparatet være bedre tilgjengelig. Man blir etter nyere forskning mer og mer klar over hvor stor krise et samlivsbrudd kan være, ikke minst for menn. Og dette koster samfunnet milliarder i sykefravær og sosiale problemer. I tillegg vet vi at mange drap i nære relasjoner starter med et samlivsbrudd. Derfor må det etter min mening være noe som kan fange opp folk som går igjennom samlivsbrudd. Samfunnsøkonomisk er jeg sikker på at det vil lønne seg, og da er ikke menneskelig lidelse tatt med i regnestykket en gang.

I samlivsbrudd hvor man har barn er det obligatorisk med megling. Når det gjelder voldelige forhold, er jeg skeptisk til parterapi. Vi ble anbefalt familievernkontoret av min lege da hun veden tilfeldighet oppdaget et stort hematom pp overarmen min ved måling av BT. Vi gikk i terapi der i over et år. Både i tiden før og etter bruddet. Det tok lang tid før det kom frem at min partner var fysisk utagerende. Jeg våget jo ikke å ta opp det. Timene ble brukt til å fokusere på mine feil. Han tok styringen og bestemte tema for terapien. Terapeutene ble manipulert. Jeg så det ikke da, men jeg ser det nå. Ordet vold ble aldri brukt, selv om jeg hadde blåmerker i hvert fall en gang vi var der i følge journalen som jeg har fått lese men ikke fått kopi av. Han sa han gikk i behandling et annet sted for volden derfor ble ikke volden et tema i disse timene. Volden fortsatte. I voldelige eller konfliktfylte forhold tror jeg derfor det er best at partene får individuelle terapitimer. I hvertfall inntil begge klarer å møtes til en likeverdig, rolig og konstruktiv dialog.