Gå til innhold

Vold i nære relasjoner


Fremhevede innlegg

Skrevet
Det alvorligste samfunnsproblemet er at vi ikke tar tak i HELE voldsproblemet i nære relasjoner. (...)

I tillegg må helsevesenet slutte å praktisere taushetsplikt så til de grader i strid med lovgivers intensjoner. Mange forhold voldsepisoder og drap kunne vært unngått hvis helsevesenenet hadde tatt ansvar for å forebygge når noen behandles for skader etter slik vold. I dag velger man det behagelige og ser bort for så å gjemme seg bak taushetsplikten.

Vold avler vold, og derfor vil vi ikke oppnå våre mål kun ved å rette oppmerksomhet mot voldsmenn. Vi må ha med voldskvinner i dette bildet.

En liten digresjon, men så vidt jeg vet er jeg bundet av taushetsplikt når det gjelder vold mot voksne av voksne. Dette fordi jeg må ha samtykke siden det ikke er meldeplikt i disse tilfellene. Når det gjelder vold mot barn av voksne eller andre barn/ungdommer, så har jeg meldeplikt. Her er ikke taushetsplikten til hinder, siden den opphører ved meldeplikt.

Og i disse tilfellene synes jeg det er vanskelig å forholde meg til taushetsplikt, selv om den er juridisk festet i forhold til hva som er lov og ikke lov å gjøre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
En liten digresjon, men så vidt jeg vet er jeg bundet av taushetsplikt når det gjelder vold mot voksne av voksne. Dette fordi jeg må ha samtykke siden det ikke er meldeplikt i disse tilfellene. Når det gjelder vold mot barn av voksne eller andre barn/ungdommer, så har jeg meldeplikt. Her er ikke taushetsplikten til hinder, siden den opphører ved meldeplikt.

Og i disse tilfellene synes jeg det er vanskelig å forholde meg til taushetsplikt, selv om den er juridisk festet i forhold til hva som er lov og ikke lov å gjøre.

Taushetsplikten opphører hvis man ved å bryte den kan forhindre en alvorlig forbrytelse. Så vidt jeg vet, har man i de tilfellene plikt til å varsle.

Det har aldri vært lovgivers intensjon at alvorlig vold og mishandling skal holdes skjult ved å gjemme seg bak taushetsplikten. Men det er jo langt mer behagelig å ikke gjøre noe, og det er mitt inntrykk at det er tilfellet i alt for stor grad i helsevesenet.

I mitt yrkesvirke har jeg flere ganger holdt foredrag på forskjellige sykepleierhøgskoler. Det er knapt noe som engasjerer mer enn når taushetsplikten debatteres. Mitt inntrykk er at man har en svært teoretisk tilnærming til dette, og at man holder kjeft for å være helt sikker. Jeg kan ikke annet enn å anbefale at man ser nøye på lovgivers intensjon når man pålegger taushetsplikt i de forskjellige offentlige etater.

Skrevet
INGEN GLEMMER VOLD I NÆRE RELASJONER GENERELT. Dette er temaer som er oppe med jevne mellomrom. Det jobbes for å hjelpe menn, kvinner og barn. MEN! Det norske folk fikk forelden dag opp øynene for at 72 menn siden 2000 har drept kvinnen de var sammen med. SELVFØLGELIG DISKUTERES DETTE SÆRSKILT.

Jeg driter i hva DU snakker om. Jeg, den som startet tråden og mange samfunnsvitere snakker om at 72 kvinner har blitt drept av sine menn siden 2000. Dette er et aktuelt tema idag. Les avisene, se på TV. Du hadde blitt bedt om å holde KJEFT om du var på Tabloid igår og heller ville snakke om at også kvinner slår menn. For de kunnskapsfulle menneskene som var der klarte å fokusere på ETT alvorlig samfunnsproblem. DRAP på KVINNER begått av MENN. DETTE KAN IKKE FORSTÅS VED Å DISKUTERE HVORFOR OGSÅ KVINNER SLÅR, ELLER HVORFOR FORELDRE SLÅR BARN. TROR DU DET, ER DU STOKK DUM.

Det har vært nok tråder om at relasjonsvold begås av menn OG kvinner. I drapsstatistikken er det annerledes. Det er nesten bare menn som står bak drapene.

Alle voldsproblemer må tas alvorlig. Det betyr ikke at alt skal diskuteres under ett. Fordi det er ulike former for vold. Ulike motiver for vold. All vold kan ikke stoppes ved samme tiltak.

Å beklager....jeg visste ikke at jeg måtte spørre deg om hva jeg kan få lov til å mene om denne saken. :fnise:

Skrevet
Å beklager....jeg visste ikke at jeg måtte spørre deg om hva jeg kan få lov til å mene om denne saken. :fnise:

Men du vet forhåpentligvis at ingen trenger å spørre DEG om lov til å mene noe i tråden. Selv om det ikke virker som du egentlig vet ... Fy skamme oss å ville snakke om en spesiell type drap, og ikke all relasjonsvold i en og samme tråd.

Skrevet
Men du vet forhåpentligvis at ingen trenger å spørre DEG om lov til å mene noe i tråden. Selv om det ikke virker som du egentlig vet ... Fy skamme oss å ville snakke om en spesiell type drap, og ikke all relasjonsvold i en og samme tråd.

Hør her gjest. Dette blir for dumt. Mèn hva du vil for meg, for jeg kommer til å mene akkurat det jeg mener. La oss nå avslutte dette og se om det kan være noe vi kan gjøre for å forhindre volden der ute.

Skrevet
Taushetsplikten opphører hvis man ved å bryte den kan forhindre en alvorlig forbrytelse. Så vidt jeg vet, har man i de tilfellene plikt til å varsle.

Det har aldri vært lovgivers intensjon at alvorlig vold og mishandling skal holdes skjult ved å gjemme seg bak taushetsplikten. Men det er jo langt mer behagelig å ikke gjøre noe, og det er mitt inntrykk at det er tilfellet i alt for stor grad i helsevesenet.

I mitt yrkesvirke har jeg flere ganger holdt foredrag på forskjellige sykepleierhøgskoler. Det er knapt noe som engasjerer mer enn når taushetsplikten debatteres. Mitt inntrykk er at man har en svært teoretisk tilnærming til dette, og at man holder kjeft for å være helt sikker. Jeg kan ikke annet enn å anbefale at man ser nøye på lovgivers intensjon når man pålegger taushetsplikt i de forskjellige offentlige etater.

Jeg er enig i det du skriver. Taushetsplikten, kan juridisk sett, settes til side hvis det er mistanke eller grunn til mistanke om at det står om fare for liv eller helse. Men, det er ikke lov å varsle hvis kvinnen (eller den som har blitt utsatt for vold) nekter dette. Og der har vi et dilemma. For taushetsplikten er også til for å sikre at ingen er redde for å søke helsehjelp. En person som er utsatt for vold skal ikke være redd for å oppsøke lege eller sykehus fordi man er redd for at saken vil bli meldt mot vedkommedes vilje, eller at saken blir almennkjent på annen måte. Derfor står taushetsplikten så sterkt, at det er kun hvis det er fare for helse og liv at denne kan brytes. Dermed har vi et dilemma, skal vi risikere at andre ikke tør søke helsehjelp fordi vi melder i fra om slike hendelser på vegne av voksne mennesker? For når vi gjør dette, kan vi komme til å sende signaler til en gruppe som allerede er svak fra før, og dermed ta fra dem muligheten til å motta helsehjelp i for dem trygge omgivelser.

På den annen side kan taushetsplikten tilsidesettes ved bruk av nødrett. Da må det foretas en helhetlig vurdering av konsekvensene som følger av å melde fra og av å tie. Det er ønsket fra lovgivers side at den som utsettes for vold skal hjelpes til å melde fra om dette selv. Det er bare når det er snakk om fare for liv eller helbred at taushetsplikten skal settes til side, det må være en svært alvorlig situasjon der det er fare for liv. Man kan her basere seg på situasjonen en befinner seg i, eller se på hva som erfaringsmessig er påregnelig utvikling av risiko for den det gjelder.

Og dette er noe jeg synes er vanskelig når jeg møter voksne i en slik situasjon. For jeg opplever det slik at uansett hva jeg gjør så kan jeg komme til å gjøre urett mot noen andre. Når det gjelder barn er ikke dilemmaet der, i og med at lovens tankegang er så klar på dette området. Men også her har det hendt at helsepersonell har misforstått og gjemt seg bak taushetsplikten.

Forhåpentligvis kommer du til skolen der jeg studerer også :) For dette er et tema som jeg har skrevet avhandlinger om tidligere, og som interesserer meg svært mye.

Gjest Blondie65
Skrevet
I spekteret av vold er pri 1 for meg å bevare liv. Problemet med at noen velger å myrde partner, evt barn og evt seg selv i tillegg, løses ikke ved å sammenligne det med at en part i irritasjon gir sin samboer et spark i leggen under en opphetet og høylydt krangel.

Menn dreper ikke en kvinne for å gjenopprette sin ære overfor andre kvinner. Mannskulturen er det ikke kvinner som skaper. Vil du endre den, er ikke et kvinneforum det rette medium.

Går det ikke an å ha to tanker i hodet på en gang?

JA det er et samfunnsproblem at så mange kvinner blir drept av en som står dem nær. Skal vi vente til vi får like dyster statistikk på drepte menn eller skal vi lage mekanismer som hjelper BEGGE parter?

En viktig ting å gjøre er at politi og helsevesen ikke sender en åpenbart mishandlet kvinne hjem igjen til den som mishandler uten å forvisse seg om at de har gjort alt som stod i deres makt for å hindre at voldshandlingene får fortsette / eskalere. Da tenker jeg på reell hjelp som tvungen rådgiving for den mishandlede, tilbud om voldsalarm, større tendens til å tro på de mishandlede og ikke minst større resurser for politiet. I tillegg forbud mot misbruk av taushetsplikt. Og da tenker jeg også på tilfeller der samme mann/kvinne/barn kommer til legevakt med enda et brudd, enda et tilfelle av blåveis, mystiske skader, etc.

Jeg er f.eks. 42 år og har i løpet av mitt liv hatt 3 brudd, aldri en eneste blåveis og ei heller andre "mystiske skapdørskader". Hvis samme kvinne eller mann eller barn går igjen med slike skader bør det sette i gang en alarm et sted. Det samme gjelder husbråk - uttrykning til samme adresse eller klage til samme adresse stadig vekk? Samme alarm. Osv.

Gjest Blondie65
Skrevet
I mitt yrkesvirke har jeg flere ganger holdt foredrag på forskjellige sykepleierhøgskoler. Det er knapt noe som engasjerer mer enn når taushetsplikten debatteres. Mitt inntrykk er at man har en svært teoretisk tilnærming til dette, og at man holder kjeft for å være helt sikker. Jeg kan ikke annet enn å anbefale at man ser nøye på lovgivers intensjon når man pålegger taushetsplikt i de forskjellige offentlige etater.

Dessverre er vi jo slik alle sammen: i løpet av de siste 14 dager har det vært en fortvilet person inne og fortalt om en person som ble borte fra sitt hjem i timesvis. Skulle politiet tilkalles - Ja/Nei? Et annet tilfelle der det ble overhørt grov språkbruk overfor et barn - tilkalle barnevernet - Ja/Nei? Jeg sier ikke at det er galt å tvile - det er bare et apropos til at det ikke er lett å ta avgjørelsen om å varsle hvis man ikke er sikker. Det virker som det mangler rutiner i helsevesen/politi for slikt.

Skrevet
Når det gjelder vold utøvd av menn, enten det er far, brødre,

jeg liker å banke fettern min

ender alltid opp med å få juling selv da

men jeg prøver for det... lærer aldri :ler:

Gjest Blondie65
Skrevet

Det er selvsagt et reelt problem at voldsofre blir redd "øvrigheten" hvis det blir automatisk rapportert videre at de har blitt utsatt for vold. Samtidig må vi huske på at den som er blitt skambanket og av den grunn er på legevakten er den som er mest motivert for mottak av hjelp. Det er der og da hjelpen må komme slik at de kan få styrket sin motivasjon.

Vi skal også huske på at et voldsoffer (etter vold i nære relasjoner) ofte er helt alene med sitt problem. Venner vet ikke om det, og de som vet om det er ofte "long gone" for de klarer ikke hjelpe vedkommende og orker ikke se på fortsatt voldsutøving.

Vi må derfor finne en balanse mellom taushetsplikt. meldeplikt og hjelp som fungerer.

Skrevet
Jeg er enig i det du skriver. Taushetsplikten, kan juridisk sett, settes til side hvis det er mistanke eller grunn til mistanke om at det står om fare for liv eller helse. Men, det er ikke lov å varsle hvis kvinnen (eller den som har blitt utsatt for vold) nekter dette. Og der har vi et dilemma. For taushetsplikten er også til for å sikre at ingen er redde for å søke helsehjelp. En person som er utsatt for vold skal ikke være redd for å oppsøke lege eller sykehus fordi man er redd for at saken vil bli meldt mot vedkommedes vilje, eller at saken blir almennkjent på annen måte. Derfor står taushetsplikten så sterkt, at det er kun hvis det er fare for helse og liv at denne kan brytes. Dermed har vi et dilemma, skal vi risikere at andre ikke tør søke helsehjelp fordi vi melder i fra om slike hendelser på vegne av voksne mennesker? For når vi gjør dette, kan vi komme til å sende signaler til en gruppe som allerede er svak fra før, og dermed ta fra dem muligheten til å motta helsehjelp i for dem trygge omgivelser.

På den annen side kan taushetsplikten tilsidesettes ved bruk av nødrett. Da må det foretas en helhetlig vurdering av konsekvensene som følger av å melde fra og av å tie. Det er ønsket fra lovgivers side at den som utsettes for vold skal hjelpes til å melde fra om dette selv. Det er bare når det er snakk om fare for liv eller helbred at taushetsplikten skal settes til side, det må være en svært alvorlig situasjon der det er fare for liv. Man kan her basere seg på situasjonen en befinner seg i, eller se på hva som erfaringsmessig er påregnelig utvikling av risiko for den det gjelder.

Og dette er noe jeg synes er vanskelig når jeg møter voksne i en slik situasjon. For jeg opplever det slik at uansett hva jeg gjør så kan jeg komme til å gjøre urett mot noen andre. Når det gjelder barn er ikke dilemmaet der, i og med at lovens tankegang er så klar på dette området. Men også her har det hendt at helsepersonell har misforstått og gjemt seg bak taushetsplikten.

Forhåpentligvis kommer du til skolen der jeg studerer også :) For dette er et tema som jeg har skrevet avhandlinger om tidligere, og som interesserer meg svært mye.

Liv og helbred ender ofte opp med å bli gjenstand for skjønn. Det skal ikke mye til for at et slag er fatalt og derfor mener jeg at man i alt for stor grad endenr opp med å plassere sin praksis av taushetsplikten i ytterkant av det som egentlig er intensjonen. Jeg mener det er rom for en annen tolkning som går mer i retning av å forebygge.

Jeg forstår at det er vanskelig å trosse en voksen persons uttrykte ønske i forhold til dette, men samtidig kan dette bidra til å fri han/ henne fra ansvaret for å ha "sladret".

Ellers synes jeg du har tatt poenget på en glimrende måte, og du forstår åpenbart at taushetsplikt ikke dreier seg om absolutte verdier. Når dette er tilfellet tror jeg at man kunne dra praksisen mer i tråd med intensjonen om å hindre skade på person.

Jeg har beklageligvis sluttet å reise rundt på sykepleierhøgskoler. Jeg savner det for det var meget givende og lærerikt for meg. Så mye oppegående personell er det lett å trives sammen med. :)

Skrevet
Det er selvsagt et reelt problem at voldsofre blir redd "øvrigheten" hvis det blir automatisk rapportert videre at de har blitt utsatt for vold. Samtidig må vi huske på at den som er blitt skambanket og av den grunn er på legevakten er den som er mest motivert for mottak av hjelp. Det er der og da hjelpen må komme slik at de kan få styrket sin motivasjon.

Vi skal også huske på at et voldsoffer (etter vold i nære relasjoner) ofte er helt alene med sitt problem. Venner vet ikke om det, og de som vet om det er ofte "long gone" for de klarer ikke hjelpe vedkommende og orker ikke se på fortsatt voldsutøving.

Vi må derfor finne en balanse mellom taushetsplikt. meldeplikt og hjelp som fungerer.

Som så ofte før, har du truffet veldig godt med argumentasjonen din. Jeg synes det offentlige skal innta en mer offensiv rolle her. I f.eks. strafferetten så har man noe som heter offentlig påtale hvis det dreier seg om alvorlige forhold. Da betyr det i praksis at politiet oppretter sak på forholdet selv om det ikke foreligger en anmeldelse fra den som er offer. Jeg tor ikke vi får bukt med disse massive problemene før samfunnet inntar en såpass klar holdning til dette.

Da betyr det at offeret blir fritatt fra ansvaret for å ta tak i saken. I tillegg er det et klart signal til den som kan tenkes å bruke vold. Hva tror du om det Blondie?

Skrevet
Liv og helbred ender ofte opp med å bli gjenstand for skjønn. Det skal ikke mye til for at et slag er fatalt og derfor mener jeg at man i alt for stor grad endenr opp med å plassere sin praksis av taushetsplikten i ytterkant av det som egentlig er intensjonen. Jeg mener det er rom for en annen tolkning som går mer i retning av å forebygge.

Jeg forstår at det er vanskelig å trosse en voksen persons uttrykte ønske i forhold til dette, men samtidig kan dette bidra til å fri han/ henne fra ansvaret for å ha "sladret".

Ellers synes jeg du har tatt poenget på en glimrende måte, og du forstår åpenbart at taushetsplikt ikke dreier seg om absolutte verdier. Når dette er tilfellet tror jeg at man kunne dra praksisen mer i tråd med intensjonen om å hindre skade på person.

Jeg har beklageligvis sluttet å reise rundt på sykepleierhøgskoler. Jeg savner det for det var meget givende og lærerikt for meg. Så mye oppegående personell er det lett å trives sammen med. :)

Det er skjønnet i denne sammenhengen jeg har et stort problem med. Og derfor synes jeg det er lettere med meldeplikten i forhold til barn, for denne er så absolutt. Med voksne skal fordeler og ulemper for en enkeltperson veies opp ot hverandre, og det sammen skal disse konsekvensene for en person også veies opp mot ulempene og fordelene som samfunnet kan oppleve dersom taushetsplikten tilsidesettes.

Jeg utdanner meg til radiograf, og regner med at jeg vil møte flere mennesker (menn, kvinner og barn) som blir utsatt for vold, og da også vold i nære relasjoner. Og jeg vil også være i den yrkesgruppen som kommer til å tilbringe kortest tid sammen med voldsofferet, og som må oppnå tillit og samle informasjon i løpet av noen minutter. Og i løpet av denne tiden skal jeg også ta stilling til om jeg kan tilsidestille taushetsplikten eller ikke, for jeg kan ikke stole på at andre yrkesgrupper vil gjøre dette for meg. For jeg tror dette også kan være en faktor til at nødrett ikke blir meldt, nemlig at vi venter på at noen andre skal ta ansvar for det.

Gjest Blondie65
Skrevet
Da betyr det at offeret blir fritatt fra ansvaret for å ta tak i saken. I tillegg er det et klart signal til den som kan tenkes å bruke vold. Hva tror du om det Blondie?

Hvis vi samtidig ikke skremmer folk fra å gå på legevakten når de er skadet så er jeg for nytekning på dette området.

Skrevet

hei

jeg vil bare legge ut dete en blog som sier lit om den fortvilelsen mange men foler, men dete er bare en liten del av grunnene til at ting opstar og jeg tror årsakene til dete er mange svert mange og det vil ta tid til og finne ut av det men det vi kan gjore noe med bør vi gjore noe med

les her

http://www.blogging.no/blog.php/lavvuen/post/19991

nar det gjelder det andre dere sier så syns jeg det er bra jeg vil si at jeg forstar det dere sier om taushetsplikten absolut :) men jeg vil lege til at det er mange regler her man har loven og så har man ørten forskrifter til den og det er vanskelig for alt personell og vite hvor grensen går

vi kan ta barnevern som et eksempel, barnevernet har mange ganger i mediasaker vist til taushetsplikten når de har nektet og utale seg, dette er blitt drøftet i boken "barnevern medier og jus" skrevet av en person med lang erfaring fra banrevernet en journalist og en jurist og der kommer det fram at barnevernet faktisk kan rete op feil informasjon git i media uten hinder av taushetsplikten men di kan ikke gi ny informasjon, likevel er dete noen di ikke har tenkt på i meste av di media sakene vi har sett der det har blitt mye spekulasjoner

en annen ting er helsepersonels rettigheter, vi må huske på at leger på en helseinstitusjon som sykehus ikke i seg selv har varsleplikt, en eventuell problemstiling skal meldes til sykehusledelsen og så skal den ta stiling til om forholdet skal meldes og skal da sende en person med rett oplysning til ret instans jfr helsepersonelloven $36b annet led, det er altsa ikke opp til legen selv og avgjore dete, dete er drøftet i en sak jeg mener blondie65 kjenner litt til og som jeg diskuterte her inne, Jacqueline Gentile Bergill saken, kort fortalt så var det som skjedde at legene ved rikshospitalet melte foreldrene til barnevernet for medisinnekt,

dette ble veldig drøftet i media av blant annet aslak Syse som er både medisiner og jurist og ekspert pa medisinjuss og han retet kras kritikk mot legene, de hade melt foreldrene uten og informere sykehusledelsen, og sykehusledelsen sa ogsa at om de var blit informert ville de ha løst saken på en annen måte, de ville ha git foreldrene et skjema der di hade kunet skrive under pa at di tok ansvaret for den videre behandlingen og at sykehuset var fritat for ansvar, det skjede ogsa at legen ble anmelt til politiet pa grun av dette for brudd på helsepersonellovens $36 og pasientrettighetsloven, vordan det gik med akurat det vet jeg ikke men fylkesnemda ga en delt kjenelse di fik medhold i at barnet kune behandles mot foreldrenes vilje men di fik ike medhold i at remicade kune brukes fordi det ike hade godkjening for barn.

dette viser at jussen er vanskelig og at det og ikke gå riktige veier kan gi konsekvenser jeg forstar da at noen vil vere forsiktige heler en og ta sjanser

jeg tror vis man skal medle flere saker der kviner er utsatt for vold så må man som noen sier sørge for og følge dem opp og sikre dem og sikre at di ikke har ansvar for anmeldelsen, men det er som sakt vanskelig med loven det hele og det ma nok kanskje til noen droftinger av den, uanset kan institusjonen som sada ta stiling til om den skal mele saken til noen anen instans

hilsen

Skrevet
Som så ofte før, har du truffet veldig godt med argumentasjonen din. Jeg synes det offentlige skal innta en mer offensiv rolle her. I f.eks. strafferetten så har man noe som heter offentlig påtale hvis det dreier seg om alvorlige forhold. Da betyr det i praksis at politiet oppretter sak på forholdet selv om det ikke foreligger en anmeldelse fra den som er offer. Jeg tor ikke vi får bukt med disse massive problemene før samfunnet inntar en såpass klar holdning til dette.

Da betyr det at offeret blir fritatt fra ansvaret for å ta tak i saken. I tillegg er det et klart signal til den som kan tenkes å bruke vold. Hva tror du om det Blondie?

Med forbehold om at jeg ikke er helt sikker: jeg mener at det nå er sånn at dersom noen kommer til politiet iallfall og melder fra om vold, så SKAL politiet lage en anmeldelse. Dvs.det er ikke lenger opp til den mishandlede hustru å drive dette, og selv om hun trekker sin forklaring går saken videre.

Skrevet (endret)
(...)

nar det gjelder det andre dere sier så syns jeg det er bra jeg vil si at jeg forstar det dere sier om taushetsplikten absolut :) men jeg vil lege til at det er mange regler her man har loven og så har man ørten forskrifter til den og det er vanskelig for alt personell og vite hvor grensen går

Uansett hvor innviklet eller oppdatert lovverket med sine lovtekster og forskrifter, så er helsepersonell pålagt å holde seg oppdatert på disse. Så enkelt er det. Ja, det er en jobb å holde seg oppdatert, og det er en plikt. Helsepersonell skal utføre sin jobb innen sitt kompetanseområde, er en usikker så er det mange jurister en kan rådspørre seg med. I enkelte situasjoner kan nødrett brukes, og dette er kun i tilfeller der det er snakk om liv eller død. Da må avgjørelse tas fort ellers kan manglende avgjørelse eller feil avgjørelse få fatale følger. I slike situasjoner under sterkt tidspress må helsepersonell ta en avgjørelse på minuttet, og det er ikke tid til å forhøre seg med andre. Da skal de vite hvilket lovverk situasjonen er underlagt, og hvordan dette kan benyttes.

vi kan ta barnevern som et eksempel, barnevernet har mange ganger i mediasaker vist til taushetsplikten når de har nektet og utale seg, dette er blitt drøftet i boken "barnevern medier og jus" skrevet av en person med lang erfaring fra banrevernet en journalist og en jurist og der kommer det fram at barnevernet faktisk kan rete op feil informasjon git i media uten hinder av taushetsplikten men di kan ikke gi ny informasjon, likevel er dete noen di ikke har tenkt på i meste av di media sakene vi har sett der det har blitt mye spekulasjoner

Her må allmennhetens trang til kunnskap veies opp mot enkelt menneskers behov, og samfunnets behov om at informasjon som blir gitt i fortrolighet, blir holdt i fortrolighet. Og det er hensynet til en svak gruppe, mishandlede barn og deres familier, som er hovedgrunnen til at barnevernet ikke tilfredstiller nysgjerrigheten til befolkningen. Familier og barn som er i en vond situasjon skal ikke være redde for å søke hjelp, og være engstelige for at hva som blir sagt blir fortalt til hele landet gjennom media. Her står hensynet til fremtidige personer som trnger hjelp før hensynet til å mate oss med riktig informasjon.

Barnevernet kan uttale seg om detaljer i saken som er gjort allmennkjent gjennom media. Men er dette lurt i forhold til mennesker som blir redde for å søke hjelp? Der er dilemmaet, og hittil har barnevernet valgt å beskytte en svak gruppe i samfunnet fremfor å mette nysgjerrigheten til en vitebegjærlig (og til tider skadefro) befolkning.

Hensikten med barnevernets uttalser og kommentarer må veies opp mot konsekvensene dette kan få for samfunnet og enkelt individer.

en annen ting er helsepersonels rettigheter, vi må huske på at leger på en helseinstitusjon som sykehus ikke i seg selv har varsleplikt, en eventuell problemstiling skal meldes til sykehusledelsen og så skal den ta stiling til om forholdet skal meldes og skal da sende en person med rett oplysning til ret instans jfr helsepersonelloven $36b annet led, det er altsa ikke opp til legen selv og avgjore dete, dete er drøftet i en sak jeg mener blondie65 kjenner litt til og som jeg diskuterte her inne, Jacqueline Gentile Bergill saken, kort fortalt så var det som skjedde at legene ved rikshospitalet melte foreldrene til barnevernet for medisinnekt,

dette ble veldig drøftet i media av blant annet aslak Syse som er både medisiner og jurist og ekspert pa medisinjuss og han retet kras kritikk mot legene, de hade melt foreldrene uten og informere sykehusledelsen, og sykehusledelsen sa ogsa at om de var blit informert ville de ha løst saken på en annen måte, de ville ha git foreldrene et skjema der di hade kunet skrive under pa at di tok ansvaret for den videre behandlingen og at sykehuset var fritat for ansvar, det skjede ogsa at legen ble anmelt til politiet pa grun av dette for brudd på helsepersonellovens $36 og pasientrettighetsloven, vordan det gik med akurat det vet jeg ikke men fylkesnemda ga en delt kjenelse di fik medhold i at barnet kune behandles mot foreldrenes vilje men di fik ike medhold i at remicade kune brukes fordi det ike hade godkjening for barn.

(...)

Tar utgangspunkt i Tules opplysninger.

Lovbruddet i en slik sak ligger i enkeltsituasjonen, og ikke i lovteksten. Helsepersonell har meldeplikt til etater som politi, barnevern og brannvesen ved nødrett. Det skal da ikke gå gjennom et sykehus ledelse. Nødrettsituasjoner er akuttsituasjoner der det står om livet. Hvis det står om livet til barnet, skal barnevernet tilkalles for å frata foreldreansvaret til foreldrene slik at barnet kan få livreddende behandling. Hvis det ikke står om barnets liv skal forelderene gjøres oppmerksom på hva behandlingsnekt vil kunne føre til for deres barn, og hvis forelderene fremdeles nekter skal dette respekteres. Skulle situasjonen utvilke seg til å bli livstruende er vi tilbake ved nødretten.

Situasjonen var trolig alvorlig siden kjennelsen ble at barnet kunne behandles mot foreldrenes vilje. Valg av legemiddel er også viktig, og det er jo bra at de ikke fikk medhold i å kunne bruke et ikke godkjent legemiddel for barn, på et barn. Riktig valg av legemiddel er særs viktig.

jeg tror vis man skal medle flere saker der kviner er utsatt for vold så må man som noen sier sørge for og følge dem opp og sikre dem og sikre at di ikke har ansvar for anmeldelsen, men det er som sakt vanskelig med loven det hele og det ma nok kanskje til noen droftinger av den, uanset kan institusjonen som sada ta stiling til om den skal mele saken til noen anen instans

Loven sier klart i fra at helsepersonell skal arbeide for å motivere mishandlede kvinner til å anmelde saken. Helsepersonell kan ikke levere anmeldelsen for kvinnene siden autonomiprinsippet står sterkt i helseretten. Det er kun ved nødrett, når det er fare for liv eller helbred, at taushetsplikt må vike for meldeplikt. Da er det ikke tid til at insititusjonen skal ta stilling til dette, for i løpet av denne tiden kan resultatet være tap av liv.

Det er bare i vanskelige saker der livet ikke står på spill at valgmuligheter kan drøftes i institusjonens ledelse eller hos institusjonens juridiske rådgivere.

Endret av Bobeline
Gjest =tentacle=
Skrevet
En stor del av problemet er jo at vi vet for lite om hvorfor disse 72 drapene har skjedd. Men jeg har ihvertfall en oppfatning om hva som bør gjøres for å forebygge. Men jeg savner virkelig konstruktive innspill i forhold til det fra bl.a. deg. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er offerets kjønn som skal bestemme i hvilken grad man skal kunne forvente hjelp i krisesituasjoner.

Kvinner har et krisesentertilbud, organisert av kvinnesolidaritet. Det er et botilbud når hjemmesituasjonen er truende/farlig og de har behov for å gjemme seg og ikke kan gå til nettverket sitt. Mener du at det er et botilbud menn trenger når de opplever eller mistenker utroskap, mister jobben eller noe annet i livet går dem imot?

Hvis man får tanker om å drepe sine nærmeste/selvmordstanker, kan hjelpetilbud utløses for begge kjønn ved en telefon til nærmeste lege/legevakt/hjelpetelefon osv. Og det er der for både kvinner og menn. Tilbud ved bortfall av jobb er såvidt jeg vet heller ikke mannsdiskriminerende.

Gjest =tentacle=
Skrevet
Hvis vi samtidig ikke skremmer folk fra å gå på legevakten når de er skadet så er jeg for nytekning på dette området.

Det er ikke alle mishandlede som får lov til å oppsøke legehjelp for skader. Det blir sikkert ikke flere hvis legevakten blir hissigere på å anmelde uten samtykke.

Skrevet
Kvinner har et krisesentertilbud, organisert av kvinnesolidaritet. Det er et botilbud når hjemmesituasjonen er truende/farlig og de har behov for å gjemme seg og ikke kan gå til nettverket sitt. Mener du at det er et botilbud menn trenger når de opplever eller mistenker utroskap, mister jobben eller noe annet i livet går dem imot?

Hvis man får tanker om å drepe sine nærmeste/selvmordstanker, kan hjelpetilbud utløses for begge kjønn ved en telefon til nærmeste lege/legevakt/hjelpetelefon osv. Og det er der for både kvinner og menn. Tilbud ved bortfall av jobb er såvidt jeg vet heller ikke mannsdiskriminerende.

Nei, men menn som opplever vold fra sine partnere bør ha et like godt tilbud om krisehjelp som kvinner. Menn som opplever vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema som det ikke er lett å ta opp. Ordlyden er jo at en mann skal ikke kunne bli banket av en kvinne...

At alle skal ha like muligheter til å oppsøke og få støtte i krisesituasjoner er vel de fleste enige om?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...