Hijab

[Gjest Nedfall]

"Den franske skolens a-religiøsitet har dype røtter, lang historikk. Landets første grunnlovsartikkel fastslår med begrepet «la République laïque - den verdslige/konfesjonsløse republikk» at religion ikke hører hjemme i det offentlige rom. For hundre år siden ble prinsippet kjempet frem ved at republikkens forsvarere rev ned religiøse symboler på franske skoler. Det førte til at stat og kirke ble skilt i 1905, noe som skal feires i desember."

Hentet herifra.

Jeg tror Hege Storhaug vil ha problemer med å få gjennomslag for totalt hijabforbud i det offentlige Norge, så lenge man har den sammenblandingen av kirke og stat , vi har i Norge idag. Det går an med forbud i Frankkrike, nettopp pga det sterke skillet de har.

Personlig vil jeg ønske en a-religiøs skole velkommen, det bør ikke være det offentlige skolevesenets ansvar å undervise i religion.

[Mann 42]

Men om man skulle gjøre noe lignende som i Frankrike, så vil det vel føre med seg en oppblomstring av private skoler som ikke har de samme forbudene mot å demonstrere sin tro.

Det vil vel virke mot sin hensikt?

[Gjest Blondie65]

Mann42: I en bedrift der det ikke eksisterer verken kleskode eller uniformsreglement kan man ikke etter loven la være å ansette en person med Hijab.

Selvsagt har man ikke lov å diskriminere noen pga religion heller, men man må ha lov som arbeidsgiver å bekymre seg for arbeidsmiljøet når religion for enkelte er så viktig at det også får en (stor) plass på arbeidsplassen. Vi hadde en diskusjon om dette på et sted jeg jobbet der en person ikke ble ansatt fordi h*n på intervjuet sa at h*n var personlig kristen. Altså: ikke fordi h*nvar personlig kristen men fordi dette var så viktig for vedkommende at det måtte frem i et første gangs intervju. Det bød rett og slett intervjueren i mot å ansette vedkommende.

Det det er snakk om er å kaste religiøsitet inn i arbeidsplassen på en upassende måte.

Når man har et uniformsreglement eller kleskode (sistnevnte kan være at det skal være formelt f.eks.) passer verken hullete dongeribukser, caps, fotballskjorter eller hijab inn fordi meningen med uniformsreglement/kleskode er å selge et produkt ikke en person. Velger man (vi er jo så opptatt av at Hijab er frivillig ...) under slike forutsetninger å gå med Hijab så må man også regne med å tiltrekke seg oppmerksomhet og da kan jeg forstå at en sjef vegrer seg å ansette denne personen.

En som bærer hijab sier nemlig "jeg er muslim" hele den tiden hun går med plagget og etter min mening har verken denne eller andre ytringer av tilsvarende type (religiøst eller politisk) noe på en arbeidsplass å gjøre.

Endret 26. oktober 2007 av Blondie65

[Paradokset]

En som bærer hijab sier nemlig "jeg er muslim" hele den tiden hun går med plagget og etter min mening har verken denne eller andre ytringer av tilsvarende type (religiøst eller politisk) noe på en arbeidsplass å gjøre.

Det er en interessant debatt, men i eksemplene dine så må man i praksis skjule sin religiøse holdning for å få innpass i samfunnet på samme måte som andre.

Du kan i verste fall risikere å ikke få jobb basert på at du offentlig bekjenner deg til en eller annen religion.

Man kan jo spørre seg om en arbeidsgiver også kan reservere seg mot en person som fremstår som homofil? Enten ved at personen sier han er homofil på intervjuet, eller bærer homofile symboler på klærne.

[Gjest Liane]

Det er jo noe man bare trenger litt under middels intelligens for å forstå.

Hei,

du påsto følgende:

På den annen side symboliserer tradisjonen med at far følger bruden opp kirkegulvet, og "overleverer" henne til brudgommen, at bruden og hennes seksualitet er mannens eiendom.

Og gjesten spurte om en link til dette. Jeg er enig med gjest, detet ahr jeg aldri hørt om, og det skulel vært interessant å vite hvor du har det fra siden du presenterer det som en sannhet. Jeg har gjort flere søkt blant norsk historie uten å finne noe som tyder på det du hevder om at faren gir bort kvinnens seksualitet (banalt utsagn) når han følger henne opp kirkegulvet.

[Gjest Gjest]

Møter du det problemet ofte, eller løser du det tidlig i søknadsprosessen med å bare hive alle søknader med muslimske navn?

Når man skal behandle et titalls søknader, går man over med harelabb første gang. Da er det mange som faller ut på relativt tynt grunnlag. Hvis søknaden fra en person med et muslimsk navn ikke skiller seg vesentlig ut fra de andre, vil navnet typisk være nok til at den blir forkastet allerede i første runde.

[Gjest Gjest]

Som sagt, du har en forskrudd oppfatning av hva som er hverdagen for muslimske kvinner.

Hvordan vil du da forklare at det i Norge er flere jenter enn gutter med pakistansk opprinnelse som tar høyere utdanning. Studerer de hjemmefra over internett, siden de ikke får lov til å gå ut?

tid=39070)

Hahaha, og når begynte pakistanske jenter å bære hijab? Vet du virkelig ingenting om andre kulturer? Men somaliske og etiopiske jenter, kjære deg - DE bærer hijab. Umulig å debattere med deg når du er så kulturløs.

[Gjest Gjest]

Man kan jo spørre seg om en arbeidsgiver også kan reservere seg mot en person som fremstår som homofil? Enten ved at personen sier han er homofil på intervjuet, eller bærer homofile symboler på klærne.

Har man en kleskode, vil man at den skal følges. Symboler for homofili, religion, politiske partier, fotballklubber, mm. kan man bære på fritiden.

En Lillestrømsupporter vil kanskje mislike å bli betjent av en ivrig Vålerengasupporter og en kristen vil kanskje mislike å bli betjent av en ivrig muslim. Forretninger skal være nøytrale. Jeg anser det ikke som en næringsdrivendes jobb å ta støyten for kundenes riktige eller uriktige fordommer.

[Paradokset]

Har man en kleskode, vil man at den skal følges. Symboler for homofili, religion, politiske partier, fotballklubber, mm. kan man bære på fritiden.

Nå har man vel satt en grense ved seksualitet, religion og lissyn fordi man mener dette er en mer vesentlig del av et individs identitet. Når jeg ser enkelte fotballsupportere er jeg tilbøyelig til å stille spørsmålstegn ved det.

Og i det tilfelle Blondie nevnte så ble vedkommende valgt bort utelukkende fordi hxn var religiøs. For enkelte religiøse vil det være nærliggende å aldri søke jobber hvor man ikke kan bære sine religiøse symboler. I praksis vil man få ytterligere segregering.

En Lillestrømsupporter vil kanskje mislike å bli betjent av en ivrig Vålerengasupporter og en kristen vil kanskje mislike å bli betjent av en ivrig muslim. Forretninger skal være nøytrale. Jeg anser det ikke som en næringsdrivendes jobb å ta støyten for kundenes riktige eller uriktige fordommer.

Ja, det er et dilemma.

Spørsmålet er om man skal la fordommene leve, eller aktivt bekjempe dem - og hvem som må ta på seg byrden ved dette arbeidet.

[Gjest Badiane]

Hei,

du påsto følgende:

På den annen side symboliserer tradisjonen med at far følger bruden opp kirkegulvet, og "overleverer" henne til brudgommen, at bruden og hennes seksualitet er mannens eiendom.

Og gjesten spurte om en link til dette. Jeg er enig med gjest, detet ahr jeg aldri hørt om, og det skulel vært interessant å vite hvor du har det fra siden du presenterer det som en sannhet. Jeg har gjort flere søkt blant norsk historie uten å finne noe som tyder på det du hevder om at faren gir bort kvinnens seksualitet (banalt utsagn) når han følger henne opp kirkegulvet.

Hvor jeg har det fra? Fra min høyst normale fortolkningsevne.

[Gjest Blondie65]

Det er en interessant debatt, men i eksemplene dine så må man i praksis skjule sin religiøse holdning for å få innpass i samfunnet på samme måte som andre.

Du kan i verste fall risikere å ikke få jobb basert på at du offentlig bekjenner deg til en eller annen religion.

Man kan jo spørre seg om en arbeidsgiver også kan reservere seg mot en person som fremstår som homofil? Enten ved at personen sier han er homofil på intervjuet, eller bærer homofile symboler på klærne.

Arbeidsgiver har ikke lov å spørre om legning, religiøsitet eller politisk syn på intervjuet. Men hvis man f.eks. synes at "mørkeblått er bare så teit på uniformer asså, så jeg foretrekker rosa jeg asså" så bryter man uniformsreglementet dersom man gjennomfører dette i praksis.

Når det gjelder religiøse ytringer eller oppførsel eller væremåte så er det vel lov for en arbeidsgiver å være skeptisk til

a) hvor mye går denne deklamerte religiøsiteten utover arbeidet

b) hvor mye går denne deklamerte religiøsiteten utover kollegene

c) hvor mye går denne deklamerte religiøsiteten utover bedriftens omdømme

Hvis du ikke klarer å la være å fortelle hele verden at du er personlig kristen på et intervju så klarer du vel ikke å la være å plage kundene eller kollegene med det heller. Insisterer noen på å bære hijab FRIVILLIG så må man også tåle å få spørsmål andre veien hvorfor dette religiøse symbolet har noe på arbeidsplassen å gjøre.

Og med plage mener jeg type "in your face" forkynning og fordømming som dessverre noen kristne og sekter driver med. Jeg har selvsagt ingenting i mot verken kristne eller muslimer, jeg mener bare at det er en arena for alt - noe er forebeholdt den private sfære.

[Mann 42]

Når man skal behandle et titalls søknader, går man over med harelabb første gang. Da er det mange som faller ut på relativt tynt grunnlag. Hvis søknaden fra en person med et muslimsk navn ikke skiller seg vesentlig ut fra de andre, vil navnet typisk være nok til at den blir forkastet allerede i første runde.

Og jeg skal oppfatte det sånn at du også er en av dem som ser det som et problem at muslimer liksom er litt på utsiden av samfunnet?

[Gjest Wolfmoon]

Hvor jeg har det fra? Fra min høyst normale fortolkningsevne.

Og i tillegg har det vel vært debatter her på forumet om de som ikke er jomfru skal få lov til å være hvit brud. Så seksualitet er i høyeste grad knyttet opp mot bryllupsritualet!

Ellers er jeg forøvrig også enig med Badiane når det gjelder det at brudens far "gir bort" bruden. Hvis du ikke har lyst til å se på det seksuelt kan du jo si at faren gir forsørgeransvaret til brudgommen da, uten at jeg synes det gjør saken noe bedre.

[Gjest Gjest]

Nå har man vel satt en grense ved seksualitet, religion og lissyn fordi man mener dette er en mer vesentlig del av et individs identitet.

Ja, det er en lovbestemt grense. Men i praksis vet de fleste at loven ikke er verdt papiret den er skrevet på. Det diskrimineres over en lav sko i arbeidslivet.

Det som imidlertid går folk hus forbi, er at grunnen til at det diskrimineres sjelden er religionen eller seksualiteten i seg selv. Man antar derimot at søkeren ikke passer inn i den eksisterende arbeidsstrukturen og at bedriften neppe har bruk for eventuelle andre kvaliteter kulturforskjellene kan tilføre bedriften. Tilpasningsvilje er alfa og omega i forretningslivet.

Det går ikke alltid den veien. F. eks. kan vietnamesere og polakker bli foretrukket fremfor etniske nordmenn fordi de har rykte på seg for å jobbe hardt.

For 20 år siden var homofile ganske slitsomme. Da løp homser rundt med store buttons og det var "jeg er homo og stolt av det"-diskusjoner i ett sett. Slik er det ikke lenger. Og den dagen muslimer holder religionen helt unna arbeidslivet, vil heller ikke de bli møtt med samme skepsisen.

[Gjest Gjest]

Og jeg skal oppfatte det sånn at du også er en av dem som ser det som et problem at muslimer liksom er litt på utsiden av samfunnet?

Selvfølgelig er det et problem at de ikke bidrar like mye til verdiskapningen som andre.

[Mann 42]

Selvfølgelig er det et problem at de ikke bidrar like mye til verdiskapningen som andre.

Bli litt vanskelig det, hvis de ikke får seg jobb pga at søknadene deres går i bøtta uten at de engang kommer til intervju.

[Mann 42]

Det går ikke alltid den veien. F. eks. kan vietnamesere og polakker bli foretrukket fremfor etniske nordmenn fordi de har rykte på seg for å jobbe hardt.

Og billig.

[Gjest Gjest]

Bli litt vanskelig det, hvis de ikke får seg jobb pga at søknadene deres går i bøtta uten at de engang kommer til intervju.

Det er en vekselvirkning, og da må enhver starte med seg selv. Kvinner, homofile og andre etniske grupper har klart å komme seg inn på tilnærmet likefot med etnisk norske menn. Hvis ikke muslimer klarer det, så bør de lete etter eventuelle feil i sin egen kultur.

[Mann 42]

Det er en vekselvirkning, og da må enhver starte med seg selv. Kvinner, homofile og andre etniske grupper har klart å komme seg inn på tilnærmet likefot med etnisk norske menn. Hvis ikke muslimer klarer det, så bør de lete etter eventuelle feil i sin egen kultur.

Men man ansetter ikke en kultur, man ansetter et individ. Man vet jo ikke hvem man evt fjerner fra søknadsbunken dersom man bare gjør det på navn, som du sier at du gjør.

Man må selvsagt renske bort de som ikke bør komme i betraktning fordi de mangler referanser, eller fordi de har mangelfulle eller dårlige CV-er, eller mangler relevant erfaring og faglig bakgrunn for en jobb. Men å dumpe en søker bare pga navn, syns jeg er en dårlig tilnærming. En ting er at det er rasistisk, men det er også temmelig dumt, i en tid der det er mangel på arbeidskraft, og det finnes mange innvandrere av 2. og 3. generasjon som har høyere utdanning og har glimrende faglige kvalifikasjoner.

For noen år siden leste jeg at mange av fremmed herkomst hadde vansker når de søkte jobb. Høyt kvalifiserte folk, noen utdannet her i landet, andre med en utdanning og brukelig praksis fra sitt hjemland. De kom aldri til intervju. Så enkelte av dem skiftet navn, og tok norske navn. Da ble ikke søknadene automatisk hivd. Og så skjer det helt uventede, at disse søkerne faktisk ble ansatt, når de bare fikk sjansen til å vise seg fram i intervjuet.

[Gjest Gjest]

Men man ansetter ikke en kultur, man ansetter et individ. Man vet jo ikke hvem man evt fjerner fra søknadsbunken dersom man bare gjør det på navn, som du sier at du gjør.

Man må selvsagt renske bort de som ikke bør komme i betraktning fordi de mangler referanser, eller fordi de har mangelfulle eller dårlige CV-er, eller mangler relevant erfaring og faglig bakgrunn for en jobb. Men å dumpe en søker bare pga navn, syns jeg er en dårlig tilnærming. En ting er at det er rasistisk, men det er også temmelig dumt, i en tid der det er mangel på arbeidskraft, og det finnes mange innvandrere av 2. og 3. generasjon som har høyere utdanning og har glimrende faglige kvalifikasjoner.

En søknad forkastes ikke bare pga. navn, men navnet teller negativt. Det samme gjør et dårlig bilde, overvekt, skrivefeil, for sent innkommen søknad, osv. Om man skriver søknad på nynorsk vil også det telle negativt. Da er man på vakt mot at det kan være en språkfanatiker som heller ikke vil tilpasse seg på andre områder. På intervjuet er det også en rekke ikke-faglige faktorer som teller.

En bedriftskultur er først og fremst avhengig av at folk trives sammen. Da jobber også enkeltpersonene best. Har man en muslim i avdelingen ser man neppe noen grunn til å ta sjansen på å ansette en jøde til å jobbe sammen med ham, og vice versa.