Hadde du blitt skuffet

[Tabris]

Dette er jeg enig i, Blondie65. Hos min familie er det ofte slik at alle ønsker seg ting som er så dyre at resten av familien må slå seg sammen for å kjøpe det (eller penger av familien til å kjøpe disse tingene). Dette gjelder både voksne og barn i familien.

Det er flott noen ganger, men jeg blir til slutt lei av at alle bursdager og juler kun skal gå ut på å gi og motta pengelapper. Spesielt som student så er det ikke så mange lapper jeg kan bidra med heller, i forhold til de andre i familien, og det føles ikke alltid like bra.

Endret 20. oktober 2007 av Tabris

[Mie]

Vil bare smette inn her og si at skikkelige gaver ikke nødvendigvis er dyre gaver. En flaske vin eller god sjokolade blir satt pris på her i huset, gi meg heller det enn en pyntedings jeg ikke vet helt hvor jeg skal plassere..

[Gjest puselabb]

Jeg hadde blitt skuffet. Så egoistisk er jeg.

[Kosemose]

Jeg gir hele året og jeg dropper heller noe for meg selv fordi jeg vet at de trenger det mer.. dessuten mener jeg at det er tull å gi gaver til min manns søsken når de har egne barn - jeg mener vi da skal gi til deres barn. (Jeg har heller ikke noe behov for å få noe av dem, så jeg ønsker meg heller en donasjon til noen som trenger det hvis de absolutt må kjøpe noe). Det er dette med kjøpepresset som jeg har fått nok av! Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke heller kan sette pris på å være sammen og ha det fint sammen enn å se hva den enkelte kjøper. Det begrenser seg jo litt hvor mye "fornuftig" man egentlig kan kjøpe og er det noe jeg iallfall synes er unødvendig så er det DILLDALL! Da setter jeg mer pris på at noen som trenger det får min gave!

Men hvis utgangspunktet ditt er at du syns det er tullete å gi til søsken som har barn, så er det vel greit å fortelle dem det? "jeg syns vi dropper gaver til oss voksne og konsentrerer oss om gaver til barna, så kan vi heller gi resten til veldedighet" ?

Jeg syns det er helt kurrant at du dropper å gi gaver til din manns søsken hvis du ikke føler for det, og jeg syns det er helt kurrant at du gir til veldedighet, men hvorfor blande korten? Hvorfor informere dem om at du ga til veldedighet istedenfor å gi dem noe? Det er den biten jeg stusser litt over.

Enig med deg i at det er tullete å gi dillall, men jeg tenker at man kan gi noe som ikke er dilldall (en flaske vin, gavekort på barnevakt, etc) eller man kan informere om at man ønsker å droppe å gi gaver til de voksne. Når du gir en gave til dem som består i nødhjelp, har du jo på en måte gitt dem noe, og da får du vel en gave fra dem tilbake? Mer realt å si at du ikke ønsker å gi dem noe egentlig. Men dette er min mening.

[Gjest Mayamor]

Jeg vil ikke ha en geit eller annet i gave til jul! Jeg ville blitt skuffet. Gaven kan gjerne være en håndlaget kort med en selvlaget tegning for min del. Mitt aller høyeste ønske fra mine foreldre er "gavekort på en barnefri helg" - dvs at samboer og jeg kan prioritere hverandre og vite at barna våre har en toppers tid hos besteforeldrene sine...

Vil jeg gi til veldedighet; gjør jeg det. Det handler ikke om å være barnslig eller sur, men det er ikke til å stikke under en stol at det er mye rot og kynisme i veldedighetens ånd. Og da vil jeg selv bestemme meg for om formålet er godt nok. Sier jeg at jeg vil ha penger inn til den eller den saken/formålet stiller det seg annerledes. Men ikke gi meg en gave for å lette egen samvittighet!

[Gjest Moncler]

Jeg vil ikke ha en geit eller annet i gave til jul! Jeg ville blitt skuffet. Gaven kan gjerne være en håndlaget kort med en selvlaget tegning for min del. Mitt aller høyeste ønske fra mine foreldre er "gavekort på en barnefri helg" - dvs at samboer og jeg kan prioritere hverandre og vite at barna våre har en toppers tid hos besteforeldrene sine...

Vil jeg gi til veldedighet; gjør jeg det. Det handler ikke om å være barnslig eller sur, men det er ikke til å stikke under en stol at det er mye rot og kynisme i veldedighetens ånd. Og da vil jeg selv bestemme meg for om formålet er godt nok. Sier jeg at jeg vil ha penger inn til den eller den saken/formålet stiller det seg annerledes. Men ikke gi meg en gave for å lette egen samvittighet!

Jeg synes virkelig synd på foreldre som nesten aldri opplever en barnefri helg. Jeg spør av og til søsteren min om jeg skal ta datteren hennes med meg hjem slik at jeg har henne til dagen etter. Besteforeldrene er også mye barnevakt. Jeg synes alltid det er rart i de familiene dette ikke er vanlig. Foreldrene mine har også gjort dette med nevøene sine, spurt om de skal ta de med seg en helg, selv om de ikke har spurt om barnevakt.

[Gjest nimbus]

Jeg synes det er en latterlig gave. Jeg ville ikke blitt sur, for jeg forventer ingen gave, men da ville jeg foretrukket at vedkommende sa noe ala: du får ingen julegave i år, fordi jeg velger å prioritere å gi til et veldedig formål. Det er jo greit, men ikke lat som det er en gave!

[Gjest Moncler]

Jeg synes det er en latterlig gave. Jeg ville ikke blitt sur, for jeg forventer ingen gave, men da ville jeg foretrukket at vedkommende sa noe ala: du får ingen julegave i år, fordi jeg velger å prioritere å gi til et veldedig formål. Det er jo greit, men ikke lat som det er en gave!

Enig. Jeg har mye mer sansen for å gi gave som hjelper en man gir til, da er barnevakt og andre tjenester gode gaver til de som har alt ok ikke ønsker seg noe.

[Wonders]

ja jeg ville blitt skuffet. Ikke sur, men litt satt ut.

Sikkert koselig for de som er inni sånne veledightes greier, jeg liker heller å hjelpe en gammel skrott med julevasken el no.

Kjennes ut som de som gir, vil gi seg selv en god gave, de fleste glemmer vel ikke å gi gave til seg selv? Gi heller den da, til veledighet.

[Nenne]

Jeg hadde blitt glad!

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes ikke det faller helt inn i julegavenes ånd at man gir bort andres julegaver til tredjepersoner, selv om det er gode formål. "Mottakeren" får jo ikke engang følelsen av å ha gitt noen gave til veldedighet, siden h*n ikke selv har tatt initiativ å betale høns og geiter og bladd opp pengene.

[Cristycreme]

Jeg skulle ønske jeg fikk det. Blir litt uvel av at familien bruker så mye penger på gaver som ofte bare er støvsamlende og produksjon av uendelige unyttinge ting bidrar til forurensing av planeten vår.

Men når det er sagt tør jeg ikke å gi slike gaver selv. Tror nok alle familiemedlemmene mine hadde blitt skuffet.

[Cristycreme]

Jeg synes ikke det faller helt inn i julegavenes ånd at man gir bort andres julegaver til tredjepersoner, selv om det er gode formål. "Mottakeren" får jo ikke engang følelsen av å ha gitt noen gave til veldedighet, siden h*n ikke selv har tatt initiativ å betale høns og geiter og bladd opp pengene.

Jeg er uenig. Jeg hadde følt meg bra om jeg hadde visst at de hundrelappene som egentlig skulle bli brukt på meg hadde komt til så mye mer nytte for et barn i smerter eller fattigdom.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt skuffet, men ikke akkurat sur. Eller, hvis de hadde gitt pengene til noe jeg er imot, altså overhodet ikke tenkt på meg da de ga i det hele tatt, -så- hadde jeg blitt sur. Hvis de hadde gitt til en kristen organisasjon f.eks. til tross for at de vet hva jeg synes om denslags...

Hvis du får gave fra dem blir det jo iallefall feil... Da har jo du fått noe, og de har ikke fått noe som helst fra deg. Da får du heller si at -du- ønsker deg gave til veldedighet, eller rett og slett spørre om dere skal droppe gavene i år.

Jeg trenger ikke få en dyr gave. "Dill-dall" trenger jeg heller ikke. Men en sjokolade de vet jeg liker, et fint bilde av noe morsomt vi har funnet på sammen, e.l. holder helt fint og er noe jeg blir glad for. Et kort med "vi har gitt penger i ditt navn til ett-eller-annet" derimot er ikke noe moro.. Det er jo ikke til meg i det hele tatt.

Jeg vil selv bestemme når jeg skal gi til en organisasjon eller ei. Det er ikke at jeg ikke unner barna i Ukraina dyner og puter, men jeg vil ikke bli tvunget til veldedighet...

[Gjest *-*Pinky*-*]

Jeg synes ikke det faller helt inn i julegavenes ånd at man gir bort andres julegaver til tredjepersoner, selv om det er gode formål. "Mottakeren" får jo ikke engang følelsen av å ha gitt noen gave til veldedighet, siden h*n ikke selv har tatt initiativ å betale høns og geiter og bladd opp pengene.

Helt enig.

Å det er jo giveren som har gitt noe til veldedighet, jeg hadde ikke følt at d på en måte var jeg som gjodre det om jeg hadde fått det i julegave.

Det er mer sånn at giveren vil vise deg at h*n gir penger til veldedighet ved å gi deg det i julegave.

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn/ung ville jeg garantert blitt veldig skuffet hvis jeg fikk en veldedig gave, men nå når jeg er voksen hadde jeg syntes det var helt fint.

Jeg har nok i skuffer og skap, og trenger ikke mer. Jeg har også råd til å kjøpe vin og blomster selv. Det betyr ikke at jeg er utakknemlig, men at de som nyter godt av den veldedige gaven trenger den så mye mer.

Fråtsingen i Norge er rett og slett ekkel.

[Mie]

Fråtsingen i Norge er rett og slett ekkel.

Men det er faktisk mulig å melde seg ut av kjøpehysteriet uten at man trenger å kjøpe veldedighet i gave til andre.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har faktisk tenkt tanken på en slik gave til min tante. Dette skyldes at hun og samboeren begge var voksne og velablerte da de flyttet sammen. Altså har de mer enn nok av alle aktuelle ting til huset. Videre reiser de ofte til utlandet både på jobb og ferie, dette gjør at barskapet er fullt av viner o.l. som de har valgt ut og som de liker godt. Så hva skal man gi til sånne da? Det var da tanken slo meg at en "veldedighetsgave" kanskje ikke hadde vært dumt. Jeg kunne selvfølgelig la være å gi noe, men hadde følt meg ille for jeg er uansett helt sikker på at jeg kommer til å få noe. Om jeg så sier at jeg ikke ønsker meg en gave i år!

[jannamor]

Synes at prinsippet er godt. men vi ønsker oss og trenger mye så jeg ville heller hatt det, litt egoistisk der, men spørs veldig på hvilke personer det er snakk om. jeg kan jo ikke uttale meg om ts forhold til de aktuelle, men personlig haqr vi gitt geiter til de som er godt oppe i årene og har alt. Vi har i tillegg gitt hjemmelaget likør, syltetøy, konfekt e.l. Vi lager ofte ting selv som vi gir kombinert med noe annet. Da blir det liksom veldig personlig og. En slik gave ville vi satt pris på også

[skrue]

Ikke skuffet, men heller ikke glad. Jeg er ikke begeistert for å bli pådyttet andres prektighet eller bli tvunget til "å være snill". Jeg ønsker å støtte andre av egen vilje.