Hadde du blitt skuffet

[Gjest Ballerina]

Hvis du er litt usikker på svoger og svigerinne, så kan du vel kjøpe en ekse med god sjokolade og pakke inn sammen med kortet?

Håper det blir mange humanitære gaver i år.

Det var en god idé!! Kanskje jeg rett og slett skal kjøpe en liten ting og legge ved et kort hva som er gjort med resten!!

Jeg håper også på mange humanitære gaver! Hvorfor skal vi få mer? Jeg har iallfall det jeg trenger, og trenger jeg noe så liker jeg best å kjøpe det selv

[Gjest ¤bella¤]

Jeg har iallfall det jeg trenger, og trenger jeg noe så liker jeg best å kjøpe det selv

Da er du heldig Jeg har absolutt ikke alt jeg trenger og ønsker meg da det til jul.

Hadde selvfølgelig ikke blitt skuffet for en humanitær gave, men ønsket hadde jo slevfølgelig vært å få bestemme hvem som skulle få den. Det du støtter oppom behøver nødvendigvis ikke være det jeg brenner for.

[kamela]

Jeg gir og får få julegaver, og hadde blitt skuffet.

[FrizzleSizzle]

Nei, jeg hadde blitt glad. Jeg har fått så mye husgeråd til jul før om åra som bare ligger der...hihi.

Men det er ikke lett å ØNSKE seg slike gaver, jeg prøvde det i fjor, og ble nesten gjort narr av og så klaget de på at de ikke fant noen smart måte å gjøre det på osv.

[Rosalie]

Veldig enig med Kosemose i denne debatten. . Og ja - jeg hadde blitt skuffet om det var gitt veldedighet i mitt navn i stedet for gave fra mine nærmeste. Jeg foretrekker å gi til veldedige formål av egen vilje, og til organisasjoner jeg selv brenner for. Hele året.

[Tabris]

Overhodet ikke. Jeg hadde faktisk blitt veldig glad - de trenger det mye bedre enn meg.

[Gjest Jenna88]

Da er du heldig Jeg har absolutt ikke alt jeg trenger og ønsker meg da det til jul.

Hadde selvfølgelig ikke blitt skuffet for en humanitær gave, men ønsket hadde jo slevfølgelig vært å få bestemme hvem som skulle få den. Det du støtter oppom behøver nødvendigvis ikke være det jeg brenner for.

Tror nok du har mer enn de fattige barna uansett.

Personlig hadde jeg blitt glad for gaven uansett, den går jo til et godt formål. Men jeg hadde kanskje sett an personen jeg skulle gi til. Dersom vedkommende brant for dyrevern, hadde jeg antakeligvis gitt pengegave til Dyrebeskyttelsen eller en annen organisasjon jeg visste betydde mye for vedkommende.

Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye om hvilken organisasjon, heller, så lenge pengene går til noen som trenger dem, er det, det viktigste. Jeg føler det blir feil å plukke ut noen som trenger en pengegave mer enn andre.

[Gjest Blondie65]

Hvis du syns så inderlig synd i disse barna - hvorfor dropper du ikke den neste kinoturen/klesplagget/what ever til deg selv og sender dyne? Hvorfor må denne veldedigheten absolutt gå på bekostning av mannen sine søsken?

Jeg har svært liten tro på at den eneste måte de fleste av oss kan ha råd til å gi, er ved å kutte ut presanger til nærmeste familie.

Jeg er faktisk litt enig med dette selv. Samtidig ville jeg ikke suret hvis noen hadde valgt å gi en slik gave.

Hos oss spør vi faktisk hverandre hva vi ønsker oss og gir etter det. Det er mange måter å gi på, f.eks. ved å gi gaver som er kjøpt av produsenter som støtter en eller annen sak.

[Gjest Blondie65]

Jeg gir hele året og jeg dropper heller noe for meg selv fordi jeg vet at de trenger det mer.. dessuten mener jeg at det er tull å gi gaver til min manns søsken når de har egne barn - jeg mener vi da skal gi til deres barn. (Jeg har heller ikke noe behov for å få noe av dem, så jeg ønsker meg heller en donasjon til noen som trenger det hvis de absolutt må kjøpe noe). Det er dette med kjøpepresset som jeg har fått nok av! Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke heller kan sette pris på å være sammen og ha det fint sammen enn å se hva den enkelte kjøper. Det begrenser seg jo litt hvor mye "fornuftig" man egentlig kan kjøpe og er det noe jeg iallfall synes er unødvendig så er det DILLDALL! Da setter jeg mer pris på at noen som trenger det får min gave!

Hos oss gir vi ikke dill dall. Det er heller ikke kjøpepress i vår jul.

Men det aner meg en holdning som går på at man har dårlig samvittighet for at man har det godt og feirer jul og må bedrive litt avlat for å få en bedre "julefeeling". Det har jeg ikke behov for ...

[Mie]

Jeg tenker litt sånn at pengegaver til gode formål kan man gi året rundt. Hvorfor må man knytte det opp mot julegaven til søsken? Hvorfor skal det absolutt være gaver til nære venner og familie man skal kutte ned på for å drive veldedighet? Hvorfor ikke heller forsake noe selv?

Veldig enig. Har fundert litt over dette selv, syntes egentlig det blir litt merkelig når man velger å gi andres gave til veldedighet - da har jeg mer sans for å ønske seg den type gaver til seg selv.

Jeg ville ikke gitt en slik gave til noen bortsett fra hvis jeg visste at det var noe mottaker ønsket, men jeg forsøker å bruke hodet litt når jeg kjøper gaver. Ting som kan spises, oppleves eller forbrukes på en eller annen måte er gode ting både å gi og å motta syntes jeg.

[Gjest Tulipa]

Tja, vet ikke. Jeg ga en del geiter og kyllinger til jul i fjor selv, men tror jeg heller skal kutte ned på gavene, eller finne brukbare og nyttige presanger i år. Det er noe med at det er koselig å få pakker fra de nærmeste, og kanskje ikke fullt så morsomt å få et kort der det står at "pakken din er sendt til fattige som trenger den mer enn deg" ?

Jeg tenker litt sånn at pengegaver til gode formål kan man gi året rundt. Hvorfor må man knytte det opp mot julegaven til søsken? Hvorfor skal det absolutt være gaver til nære venner og familie man skal kutte ned på for å drive veldedighet? Hvorfor ikke heller forsake noe selv?

Jeg har nok landet på at jeg syns det er litt kjipt. Syns man kan få lov til å kose seg denne ene kvelden uten at man skal sitte med dårlig samvittighet. Omtanke for de som har lite kan og bør man faktisk bedrive året rundt, og det er ingen som sier at man MÅ gi meningsløst dilldall som bare blir skrot.

Jeg er helt enig med deg. Hvorfor skal alltid veldedighets-diskusjonen komme opp når det nærmer seg jul - bare for å gi folk dårlig samtvittighet?

Og jeg er også enig med dem som sier "hvorfor heller ikke kutte ut de fleste gaver til voksne folk?" Vi har helt sluttet å gi gaver til søsken/svoger/svigerinne - vi gir til barn og våre egne foreldre - that`s it ..

Når det gjelder veldedige formål så bidrar jeg med faste trekk hver måned, i flere år nå så har jeg støttet følgende organisasjoner med faste beløp:

Kreftforeningen

SOS Barnebyer

Luftambulansen

Ellers så bidrar jeg alltid ved innsamlinger, leverer tøy til Fretex, kjøper lodd, osv .. For meg er dette blitt en naturlig del av min hverdag og jeg føler ikke behov for å kutte ut gaver til min far, mine svigerforeldre, barn, nieser og nevøer fordi det er andre som trenger gaven mer .. Jeg regner med at min far og mine svigerforeldre støtter nok som de gjør - og gaven til jul fra oss skal ikke mottas med dårlig samvittighet ..

Hvis alle bidrar så godt de kan gjennom hele året så trenger vi ikke ha dårlig samvittighet fordi vi kjøper gaver og god mat i julen .. Det må være måte på hysteri og opphausing ..

[Gjest lissi32]

Nei overhode ikke, min familie har allerede vurdert å gi penger til noen som trenger det. Vi har i overflod alle mann. Klarer ikke komme på en ting jeg virkelig TRENGER.

[Tabris]

Jeg er helt enig med deg. Hvorfor skal alltid veldedighets-diskusjonen komme opp når det nærmer seg jul - bare for å gi folk dårlig samtvittighet?

Kanskje fordi vårt materielle forbruk bare blir større og større gjennom hele året - og at gavene blir dyrere og dyrere, en spiral som skader både de fattige i Norge, de fattige i utlandet og miljøet?

Ellers mener jeg at man ikke kan gi noen dårlig samvittighet - det er noe man kun kan få hvis man innerst inne ikke er fullstendig overbevist om at det man gjør er riktig.

[Gjest Tulipa]

Kanskje fordi vårt materielle forbruk bare blir større og større gjennom hele året - og at gavene blir dyrere og dyrere, en spiral som skader både de fattige i Norge, de fattige i utlandet og miljøet?

Ellers mener jeg at man ikke kan gi noen dårlig samvittighet - det er noe man kun kan få hvis man innerst inne ikke er fullstendig overbevist om at det man gjør er riktig.

Ja - vi tjener mer, vi kjøper mer .. og vi gir mer penger til veldedighet - det henger sammen - og det ene fører til det andre.

Jeg kommer aldri til å gi en "gris" eller en "ku" bort til jul .. fordi jeg synes folk skal selv få velge hva slags formål de ønsker å støtte og ikke minst - NÅR de ønsker å støtte. Hvis man er så oppsatt på å bytte ut vanlige julegaver med veldedige gaver så bør man gå i seg selv og ønske seg slike gaver.

[Gjest Blondie65]

Kanskje fordi vårt materielle forbruk bare blir større og større gjennom hele året - og at gavene blir dyrere og dyrere, en spiral som skader både de fattige i Norge, de fattige i utlandet og miljøet?

Ellers mener jeg at man ikke kan gi noen dårlig samvittighet - det er noe man kun kan få hvis man innerst inne ikke er fullstendig overbevist om at det man gjør er riktig.

Men da må det vel være greit da hvis mitt materielle forbruk ikke øker og hvis jeg ikke gir eller ønsker meg dyre gaver at jeg gir de gavene jeg gir med god samvittighet?

[Mie]

Kanskje fordi vårt materielle forbruk bare blir større og større gjennom hele året - og at gavene blir dyrere og dyrere, en spiral som skader både de fattige i Norge, de fattige i utlandet og miljøet?

Man kan jo begrense gavekjøpingen etter eget hode/egne følelser.

Husker noen julaftener hvor vi har pakket opp dings etter dings og egentlig bare har sittet og lurt på hvor vi skal gjøre av alt sammen - slike kvelder gir meg bare en ekkel følelse og er noe jeg ønsker å styre unna. Vi har kuttet ut antall gaver, de gavene vi gir er skikkelige. Når noen spør hva barna eller vi ønsker oss forsøker vi å ha skikkelige svar og så lar vi heller være å kjøpe oss den tingen i oktober som vi kunne tenke oss, fordi den heller kan stå på ønskelisten til jul. Det gir et forbruk som jeg og min samvittighet kan leve med, så kan jeg heller velge selv om jeg vil støtte Frelsesarmeen, Redd Barna eller om jeg vil kjøpe meg en geit for det som ellers ble brukt til å kjøpe unyttig skrot til ymse bekjente.

Men de jeg velger å gi, og dermed også motta gave fra, de kjøper jeg en skikkelig gave til.

[Tabris]

Hvis man er så oppsatt på å bytte ut vanlige julegaver med veldedige gaver så bør man gå i seg selv og ønske seg slike gaver.

Jeg ønsker meg absolutt slike gaver selv.

[Tabris]

Men da må det vel være greit da hvis mitt materielle forbruk ikke øker og hvis jeg ikke gir eller ønsker meg dyre gaver at jeg gir de gavene jeg gir med god samvittighet?

Det er jo bare du som kan bestemme hva som er greit i ditt liv.

[Tabris]

Man kan jo begrense gavekjøpingen etter eget hode/egne følelser.

Husker noen julaftener hvor vi har pakket opp dings etter dings og egentlig bare har sittet og lurt på hvor vi skal gjøre av alt sammen - slike kvelder gir meg bare en ekkel følelse og er noe jeg ønsker å styre unna. Vi har kuttet ut antall gaver, de gavene vi gir er skikkelige. Når noen spør hva barna eller vi ønsker oss forsøker vi å ha skikkelige svar og så lar vi heller være å kjøpe oss den tingen i oktober som vi kunne tenke oss, fordi den heller kan stå på ønskelisten til jul. Det gir et forbruk som jeg og min samvittighet kan leve med, så kan jeg heller velge selv om jeg vil støtte Frelsesarmeen, Redd Barna eller om jeg vil kjøpe meg en geit for det som ellers ble brukt til å kjøpe unyttig skrot til ymse bekjente.

Men de jeg velger å gi, og dermed også motta gave fra, de kjøper jeg en skikkelig gave til.

Dette er jeg egentlig enig i, men "en skikkelig gave" vil ofte være en dyr gave - fordi de fleste i dag har de billige tingene de har behov for (dessuten er vi etterhvert så rike at vi ønsker oss ofte de dyre alternativene til de billige tingene). Og da får vi problemer med de "fattige" i Norge - studenter, uføre, alenemødre, mistepensjonister osv. De har ofte ikke råd til å kjøpe dyre gaver, og hvis de bare skal bli med og gi penger så blir det for det første ikke særlig stort beløp de kan bidra med i forhold til andre og for det andre så synes nok en del (i hvertfall jeg) at det er stusselig når alle gaver bare skal bestå av å dele ut penger.

[Gjest Blondie65]

I vår familie og min vennekrets har det alltid vært slik at man gir etter evne, Tabris. Alle forstår at jeg som er alene ikke har anledning til å kjøpe to-inntektsgaver. Det betyr ikke at mine gaver blir satt mindre pris på enn de dyrere gavene som andre gir. Vi konkurrerer ikke på den måten.

Når jeg gir gaver er jeg nødt til å forholde meg til et forholdsvis lavt budsjett og de som blir prioritert først er de minste barna. Siden jeg - se annen tråd - har opplevd en julaften der ungene omtrent spydde av trøtthet fordi det var så mange gaver til dem at vi holdt på til langt på natt og enda ikke var i land, så kjøper jeg ikke leker lenger. Jeg kjøper klær som de kan bruke i barnehage og lignende.

Til de voksne kjøper jeg ting jeg vet de kommer til å bruke fordi jeg kjenner dem. Gavebudsjettet er nødt til å være lavt fordi min økonomi er avhengig av det.

Jeg har også noen venner på gavelisten og de får/gir jeg bøker og konfekt til. Disse bøkene er gjerne deres bokanbefaling for i år - dermed får jeg lest noe jeg kanskje ikke ville funnet selv (jeg er en stor lesehest, så bøker er det kjekkeste jeg får).

Vi er også såpass åpen i vår familie at vi spør hva hverandre hva vi ønsker oss. Dermed blir det bare nyttige presanger.