jksehjks

[Gjest stemor og mor]

Det er så lett for andre å si at du visste hva du gikk inn i, at sønnen var der først osv...Jeg gikk inn i vårt forhold med store forventninger,(i ettertid har jeg innsett alfor store,)vi skulle super kose oss de helgene han var hos oss,finne på morsomme ting,lage deilig mat,ja rett og slett kose oss gløgg ihjel og sånn var det en liten stund,helt til guttens mor syns det var nok.

Hun likte ikke at gutten trivdes så godt når han var hos oss,hun begynte å snakke dritt om meg i guttens nervær,stikke kjepper i hjulene for ferieturer vi skulle på osv.

Min mann hadde og har fremdeles ikke "baller "nok til å sette ned foten når det gjelder hennes sjalusi,hun har snudd gutten mot meg(ikke rart,barn er lojale mot sine foreldre)han verken snakker med meg,viser glede over ting vi finner på eller sinne hvis noe er galt.mao totalt likegyldighet.

Håper dere klarer å finne ut av dette epica,hvis ikke så kom deg ut,alle fortjener lykke også vi som har vært så "dumme" åå falle for en mann med fortid

[Shiloh]

Nå må folk slutte å dulle her på Kvinneguiden - det er vel ikke galt at mannen hennes gir mest oppmerksomhet til sønnen hans når han er hos dem annenhver helg?

Snakk om å snu seg etter vinden - men dere er de første til å kritisere menn som ikke bryr seg nok om samværsbarna sine .. Og nå plutselig mener dere at han bruker FOR mye tid med sønnen?

Forstår ingenting, jeg ... Synes mannen hennes høres utrolig fin og omsorgsfull ut .. og det skal vel ikke være et negativt trekk?

er det fint ... å sette datteren sin i skyggen annenhver helg pga stesønn er på besøk?--------------------:=0

sier bare... det fint GRENSER. Stesønn har jo familien sin hjemme, PLUSS pappan sin (sjeldnere, MEN 100%, som ikke andre barn kanskje har). Skal datteren min miste pappan sin annenhverhelg og jeg skal gjøre ALT med henne, som en alenemorennenhver helg?????? nei, vet du hva, jeg vil vi skal leve som en FAMILIE; ikke som outsidere innmellom fordi stesønn skal ha faren sin 100& fra kl 07 om morningen til 20 om kvelden, Hallooo, jeg begynner i jobb igjen snart, og da er det godt med helg endelig, jeg vil ikke føle det er dobbelt pes med helg for da har jeg eneansvaret med VÅR datter??? Han var med å lagte unge, da får han f## stille opp for BEGGE TO!

[Shiloh]

Det er så lett for andre å si at du visste hva du gikk inn i, at sønnen var der først osv...Jeg gikk inn i vårt forhold med store forventninger,(i ettertid har jeg innsett alfor store,)vi skulle super kose oss de helgene han var hos oss,finne på morsomme ting,lage deilig mat,ja rett og slett kose oss gløgg ihjel og sånn var det en liten stund,helt til guttens mor syns det var nok.

Hun likte ikke at gutten trivdes så godt når han var hos oss,hun begynte å snakke dritt om meg i guttens nervær,stikke kjepper i hjulene for ferieturer vi skulle på osv.

Min mann hadde og har fremdeles ikke "baller "nok til å sette ned foten når det gjelder hennes sjalusi,hun har snudd gutten mot meg(ikke rart,barn er lojale mot sine foreldre)han verken snakker med meg,viser glede over ting vi finner på eller sinne hvis noe er galt.mao totalt likegyldighet.

Håper dere klarer å finne ut av dette epica,hvis ikke så kom deg ut,alle fortjener lykke også vi som har vært så "dumme" åå falle for en mann med fortid

trist å høre du har en sånn ex håper det bedrer seg!!

ja, mann med baggasje... jeg skulle valgt annerledes!

Men, nå har jeg en herlig jente... og ville aldri byttet henne mot noe i verden!

Får håpe exen finner seg en mann... det som hjalp for min del, at hun ikke var så bitter lenger...

[Wildy]

Det er helt greit å fokusere litt ekstra. Mne det er ikke ensbetydende med at datter og samboer skal være usynlige......

[Gjest Jytte]

De aller, aller fleste har en fortid - ihvertfall når man nærmer seg 30 .. En god del av disse har synlige bevis på sin fortid - i form av barn ... Man blir vel ikke tvunget inn i et forhold til en som har barn fra før - det er faktisk noe man går inn i med åpne øyne .. Og dersom man har problemer med å takle det så bør man selvsagt finne seg en som ikke har barn fra før ..

.. jeg hadde selv en sønn da jeg traff mannen min - og når jeg leser her så innser jeg at jeg har vært utrolig heldig. Det har aldri noensinne vært snakk om at han er min sønn .. mannen min har fra dag en kalt ham vår sønn .. Når noen har spurt ham hvor mange barn han har så har han regnet med min sønn som sin egen.

... dersom mannen min hadde utvist et snev av de tankene som epica har så hadde jeg aldri i livet satset på en framtid med ham .. Da hadde jeg sagt takk og farvel .. Hensynet til sønnen min kom langt foran en ny mann for meg .. Og jeg hadde aldri skapt en familie sammen med en som ikke hadde vært oppriktig glad i sønnen min.

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Kjære TS, dette hørtes ikke godt ut for noen av dere Jeg forstår deg veldig godt - det må finnes en viss balanse de helgene samværsbarnet er der. Du og datteren deres fortjener ikke å være usynlige

Dere som er opptatt av at samværsforeldre skal stille opp å være oppmerksomme, er det ikke naturlig å ta seg av begge barna en del av de helgene, slik at barna får være sammen som søsken, gjøre søskenting sammen med far, og med stemor - er det ikke menigen å være en FAMILIE? Ingen barn kan da ha godt av å få absolutt all oppmerksomhet, komme først hele tiden, jada - det er bare annenhver helg - men barnet vil tro at slik skal det være.. Enn på 3-4 ukers sommersamvær - ferie - tror dere barnet da vil finne seg i å komme i andre rekke? Skal samværsfedre være sirkuspappaer?

Og tror dere at lillejenta vil forstå hvorfor pappa overser henne når broren er der? Hva tror dere pappa signaliserer til henne da?

Vi har mitt, ditt og vårt barn. Stesønn syntes stesøster på samme alder var med på for mye sammen med han og pappan - men vi var enige i at hun ikke kunne jages bort.. Vi sørget heller for en hobby som passet far og sønn godt og som stesøster ikke brydde seg med - dermed ble ingen såret.. Stesønn tålte ikke at far holdt rundt meg 5 år etter at jeg kom inn i bildet engang, eller satt sammen med meg i sofaen avogtil, da ble han sur og meldte seg ut - faren lot han bare være sur, vi kan ikke slutte å vise kjærlighet, og min mann holder ennå rundt sin sønn og viser han masse oppmerksomhet med ord og handling/klem nå som han er 14 år..

Jeg føler med deg TS

[Frey]

Tja, det andre barnet her er vel en 6 mnd gammel baby. Det er faktisk begrenset hvor mye denne babyen har glede av å leke med storebror foreløpig. Det er også begrenset hvor mye hun rekker å savne pappa og merke forskjellsbehandling annenhver helg sålenge hun får sine behov oppfylt av mor disse dagene.

Selv er jeg stemor til tre, og det kunne da ikke falle meg inn i mørkeste natta å legge direktiver på far.

[Rubina D]

Det har kommet frem en del tilleggsopplysninger som gjør at jeg endrer NOE av oppfatningen min.

En 6-åring skal så absolutt klare å leke alene og med andre barn. Og det skal være en balansegang mellom barna det er jeg helt klart enig med deg i.

Og det ER vanskelig å være stebarn selv om man som du sier har to familier.

Jeg skal ta ett lte utdrag fra min historie ( ønsker du utdypende forklaring kan vi ta det på pm )

Jeg er 27, stebror 21, stebror 19, halvbror 15 og halvbror 11. Min mor har ingen flere barn.

Pappa giftet seg med min stemor for 17 år siden. Da hadde jeg samvær med faren min annenhver helg.

Av hensyn til hennes barn hadde jeg ett år senere bare samvær en helg i mnd. Hennes barn har ikke samvær med sin far.

Ett halvt år etter dette var det igjen "vanskelig" å opprettholde samværsavtalen som ble endret til 1 lørdag i mnd uten overnatting.

I mnd før min eldste halvbror ble født ønsket min far plutselig ikke å ha noe kontakt med meg lenger

I ettertid har jeg fått vite at hun stilte ett ultimatum til ham. Han måtte velge mellom meg og henne.

På grunn av splittelser i hans familie valgte jeg å kutte kontakten med dem alle.

Jeg satt igjen med "bare" en familie, følelsen av at noe var fullstendig galt med meg og ett tonn med bagasje å drasse på (følelsesmessig )

Så ikke alle stebarn har det så rosenrødt som du vil fremstille det.

Men stemoren jeg hadde før denne var til gjengjeld helt fantastisk og jeg har kontakt med henne den dag i dag.

Men som sagt så håper jeg at dette ordner seg til alles beste for dere.

Og husk at det ikke bare er din jobb å ordne opp i dette. Dere må gjøre det sammen.

Og selv om jeg ikke er 100% enig med deg på alt, unner jeg deg ikke å ha det sånn som du har det nå.

[Gjest Jytte]

Kjære TS, dette hørtes ikke godt ut for noen av dere Jeg forstår deg veldig godt - det må finnes en viss balanse de helgene samværsbarnet er der. Du og datteren deres fortjener ikke å være usynlige

Dere som er opptatt av at samværsforeldre skal stille opp å være oppmerksomme, er det ikke naturlig å ta seg av begge barna en del av de helgene, slik at barna får være sammen som søsken, gjøre søskenting sammen med far, og med stemor - er det ikke menigen å være en FAMILIE? Ingen barn kan da ha godt av å få absolutt all oppmerksomhet, komme først hele tiden, jada - det er bare annenhver helg - men barnet vil tro at slik skal det være.. Enn på 3-4 ukers sommersamvær - ferie - tror dere barnet da vil finne seg i å komme i andre rekke? Skal samværsfedre være sirkuspappaer?

Og tror dere at lillejenta vil forstå hvorfor pappa overser henne når broren er der? Hva tror dere pappa signaliserer til henne da?

Vi har mitt, ditt og vårt barn. Stesønn syntes stesøster på samme alder var med på for mye sammen med han og pappan - men vi var enige i at hun ikke kunne jages bort.. Vi sørget heller for en hobby som passet far og sønn godt og som stesøster ikke brydde seg med - dermed ble ingen såret.. Stesønn tålte ikke at far holdt rundt meg 5 år etter at jeg kom inn i bildet engang, eller satt sammen med meg i sofaen avogtil, da ble han sur og meldte seg ut - faren lot han bare være sur, vi kan ikke slutte å vise kjærlighet, og min mann holder ennå rundt sin sønn og viser han masse oppmerksomhet med ord og handling/klem nå som han er 14 år..

Jeg føler med deg TS

Dere må jo kunne se at det er forskjell på barn som er hos pappa annenhver helg og barn som bor sammen med pappa fast? Er det ikke forståelig at besøksbarna krever mer oppmerksomhet når de er der så sjeldent? Dette er ofte barn som er vant med å ha pappa og mamma rundt seg daglig .. plutselig har pappa fått seg en ny familie, ny kone og nye barn .. og barn som får være sammen med ham hver dag .. Ser dere ikke at dere er urimelige når dere mener at faren ikke skal bruke ekstra tid på barnet hans som er der så sjeldent? Dere må tenke på at faren har akkurat like sterke følelser for barnet som er blitt et besøksbarn som han har for eventuelle nye barn .. Hvor enkelt er det for far å sende barnet ut for å leke når barnet kommer til ham annenhver helg? Det er klart at faren også har behov for å tilbringe tid med besøksbarnet ... og når han så sjeldent får anledning til det så blir det automatisk mer intenst når barnet er der ...

Det hadde helt sikker vært annerledes om barnet kunne bo hos faren litt oftere - hvis mulig 50 prosent ..

[Gjest lillebøll]

En far må da kunne ta vare på begge ungene sine samtidig. Skal jeg forskjellsbehandle ungene mine fordi jeg ser den ene mindre ville vi blitt en rar familie.

Å være stebarn innebærer faktisk å komme til far og hans nye familie og bli en del av denne familien. Stesønn kommer jo aldri til å bli en del av denne familien dersom han og far utelukker de andre disse helgene.

[Gjest Gjest]

Tja, det andre barnet her er vel en 6 mnd gammel baby. Det er faktisk begrenset hvor mye denne babyen har glede av å leke med storebror foreløpig. Det er også begrenset hvor mye hun rekker å savne pappa og merke forskjellsbehandling annenhver helg sålenge hun får sine behov oppfylt av mor disse dagene.

Selv er jeg stemor til tre, og det kunne da ikke falle meg inn i mørkeste natta å legge direktiver på far.

Dere har vel sikkert et normalt forhold sammen da?,det er jo når far glemmer sin "hverdagsfamilie" til fordel for sin helgepappa jobb som problemet kommer for ts.

Det at den lille frøkna ikke merker forskjellsbehandlingen nå er jo en ting,men hva med om to år da,eller fem eller ti....hvis ting ikke endrer seg er det jo bare et tidsspørsmål før hun reagerer på det..

[Gjest Jytte]

Nå høres det faktisk mer ut som om det er stemor som utelukker her ... når hun presterer å si at hun ofte flykter huset når stesønn kommer ...

... hvis man skal leve i en så sammensatt familie og det er så store problemer med kommunikasjon og følelser så burde man gå til en profesjonell tredje-part og få råd og hjelp.

[Frey]

Nå lar jeg far og barn få holde på endel selv uten å blande meg borti. Ellers så lar jeg de faktisk ikke få noen valg når det gjelder å skulle være en del av deres aktiviteter - jeg blir bare med.

Hva som evt skjer når dette barnet blir eldre er vel litt vanskelig å spekulere i nå. Kanskje hun gjør som meg og bare blander seg. Da får de faktisk ikke noe annet valg enn å inkludere.

Det er flere måter og løse ting på. Poenget er at man må prøve seg fram, og ikke sitter og vente på at andre skal ordne opp.

[Gjest care]

Jeg blir trist av å lese det du skriver her. Jeg skal ikke komme med noen innspill eller råd, det er livet alt for komplisert til og vi som sitter her på nett har alt for lite informasjon omkring hele situasjonen til å kommer med noen konstruktive råd, men jeg vet selv hvor vanskelig det er å være i et forhold med barn fra tidligere forhold. Jeg vil bare oppfordre alle til å tenke seg to ganger om før de innvolverer seg inn i et forhold med andre barn. Noen forhold går knirkefritt, og det er supert, mens andre igjen sliter. Lett skal det ikke være.

Håper bare at dere får orden på dette. Jeg sitter også å tenker på at du sikkert har endel hormoner etter fødsel og det kan styre følelsene, de kan muligens være sterkere og du er nok mer emosjonell nå enn du vanligvis vil vært om du ikke "nettopp" hadde født.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Ok..OK.. han har han KUN annenhver helg og en dag i uken, MEN. det fins grenser ... det blir så intenst... som om jeg mister min kjære annenhver helg, og datteren er mer mitt ansvar (selv om jeg involverer meg med stesønn, så er han fokuset de helgene..).

Er så redd at datteren min vil lide for dette senere..

Ikke misforstå..mannen min er fantastisk--

MEN-.. han er flink til å stikke av.. vil ikke snakke.. Kommunikasjon.

Det er han dårlig på..

Jeg og datteren min har reist vekk litt.. Hun la seg nå..

Hun er så herlig.. Men sønnen hans er visst viktigere..

Hvorfor vil han ikke satse på oss?? Vi er tross alt familien hans..

24/7.. Vi har det sååå bra sammen.

Selv om vi sliter litt pga stesønn, at jeg syns det er hardt, så syns jeg det er merkelig at han skal gi opp det, og se datteren vår MINDRE, ha 2 barn med 2 exer...

Men man kan ikke tvinge noen---Jeg klarer ikke konkurrere mer.

Hans samvittighet og OVERkompensasjon for sønnen er EKSTREM og usunn.. Og hvis han skal finne på å stikke av snart igjen.. Min datter trenger en STABIL pappa..

Rart... Han ringte idag, etter han flyttet ut fredags kveld (krangel. at jeg syns han gir såmye oppmerksomhet til stesønn at jeg og datter føler oss usynlige nesten....).... og han vil ikke jobbe med seg selv. JEG gjør alt, mest for ungen vår, at hun ikke skal bli kasteball.. Men han er klar for å gi opp alt... Vi er gift.. har en unge... men, jeg fatter ikke.. jeg går til psykolog nå, gjør alt, prøver å involvere meg... men-.... jeg kan ikke tvinge mannen min å være med meg, eller være faren til dattteren vår 100%.

Det virker som han ikke tror ting blir bedre... han gir så lett opp.. Jeg får så sinnsykt dårlig samvittighet når jeg ser på gullet mitt... Inn i de fine øynene hennes, hun er så uskyldig--

Jeg skulle prøvd hardere... men stemorsrollen er VANSKELIG..

Nesten umulig... Det er derfor jeg blir så forbanna, at folk ikke prøver hardere... Hvor er det blitt av kjærligheten..

For meg er den død---

Utenom kjærligheten til datteren min.. Hun er ALT.

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Jytte: Hvis far kunn bryr seg om stesønn, setter kone og datter helt til side de helgene, overser, melder seg ut av familien osv - er dette det samme som å gi LITT ekstra oppmerksomhet til sønnen?? Finnes der ingen mellomting for deg Jytte, eller mener du at det er greit at all oppmerksomhet tildeles stesønn, forklar meg hva du synes er rett er du snill.

For meg og mannen er ikke dette noe problem i det hele tatt, vi er enige i hvordan ting skal være og det fungerer godt - men jeg hadde fått problemer i en situasjon som TS er i, og priser meg lykkelig for at det ikke er meg. Jeg er enig i at far og barn bør ha tid for seg selv, men dette kan gjøres uten at det gjøres på bekostning av resten av familien, feks ved en hobby, og det skal ikke være slik at barnet skal ha fars oppmerksomhet 24/7 når det er der.

[Helen]

Jeg har litt erfaring begge veier her.

Min datter bodde hos sin far etter at vi gikk fra hverandre da hun var 3 år. Hun var hos meg annenhver helg og en dag i uka.

Jeg traff en ny mann og fikk en sønn med han. Da jeg hadde dattera mi på besøk valgte jeg å prioritere henne litt mer enn min sønn. Jeg så henne tross alt ikke så ofte så for at det skulle bli litt rettferdighet valgte jeg dette. Min nye samboer var kjempeflink med vår sønn så det gikk helt greit.

Etterhvert da sønnen ble eldre endret det seg fordi han også kunne være med på ting som jeg gjorde sammen med min datter.

Det har aldri vært noe sjalusi og tull mellom de ungene, min datter er nå 15 år og sønnen min er 11, de er fortsatt i dag verdens beste venner, selv om de krangler så busta fyker inne i mellom.

I dag er jeg gift med en mann som har ei datter fra før, vi ble sammen da dattera var 2 år. Vi har også der vært veldig bevisst på at de helgen hun er hos oss er hun der pga at hun er på besøk hos faren sin. Dette er hennes tid med far og den er veldig viktig.

Vi har også fått et barn sammen, men uansett de helgene min stedatter er hos oss så proriterer far tiden sin med henne.

Vi gjør så klart ting sammen hele storfamilien, men det er veldig viktig for min stedatter at hennes far er der for henne.

Vi har sluppet unna mye sjalusi og uvennskap mellom ungene pga den måten vi har gjort det på. Unger har lett for å bli sjalu på sine nye halvsøsken derfor er det veldig viktig for samværsforeldene at de viser at de er like glad i det barnet som bare er der i helgene som det barnet som er der 24/7.

Husk barnet har kun èn mor eller far. Når barnet har samvær annenhverhelg blir det veldig sårt hvis de atpåtil må dele all tiden sammen med fars/mors nye familie.

[Gjest Jytte]

Jytte: Hvis far kunn bryr seg om stesønn, setter kone og datter helt til side de helgene, overser, melder seg ut av familien osv - er dette det samme som å gi LITT ekstra oppmerksomhet til sønnen?? Finnes der ingen mellomting for deg Jytte, eller mener du at det er greit at all oppmerksomhet tildeles stesønn, forklar meg hva du synes er rett er du snill.

For meg og mannen er ikke dette noe problem i det hele tatt, vi er enige i hvordan ting skal være og det fungerer godt - men jeg hadde fått problemer i en situasjon som TS er i, og priser meg lykkelig for at det ikke er meg. Jeg er enig i at far og barn bør ha tid for seg selv, men dette kan gjøres uten at det gjøres på bekostning av resten av familien, feks ved en hobby, og det skal ikke være slik at barnet skal ha fars oppmerksomhet 24/7 når det er der.

Nå vet vel egentlig hverken du eller jeg hvordan det virkelig er hjemme hos epica de helgene mannens sønn er hos dem. Vi kan ikke ta stilling til dette ved å kun høre historien fra den ene siden. Men jeg har lest epicas innlegg langt tilbake i tid - før hun ble gravid med datteren - og det var akkurat de samme problemene da .. at mannen brukte for mye tid med sønnen de helgene han var hos dem. Men jeg ønsker ikke å rippe opp i dette ... forstår at hun har et stort problem her ..

Nå kjenner jeg hverken epica eller mannen .. aner ingenting om dem annet enn det jeg har lest på KG - dermed kommer jeg neppe til å skrive mer i denne tråden .. det føles nesten som inngripen i andres privatliv ..

Grunnen til at det engasjerer meg er at jeg har opplevd noe lignende selv - da jeg ble sammen med mannen min og slapp ham inn i livet til meg og sønnen min på 3 år. Jeg vet hvor hårsår jeg var da - hvor oppmerksom jeg var på mannens oppførsel overfor sønnen min .. og hvor glad og takknemlig jeg er for at han har vært en så fantastisk person fra første stund. På et vis så kan jeg sette meg inn i situasjonen til epica`s mann .. Det er klart at han sliter med dette når hun reagerer som hun gjør.

[Gjest =tentacle=]

Jeg vil aldri godta at fellesbarns barndom skal være å bli totalt neglisjert av far annenhver helg og en dag i uken. Mer tid for de to alene er èn ting, men det finnes grenser.

Hvis far vil prioritere sitt første barn hundre prosent er det helt greit. Men da må han la være å skaffe seg flere barn, for alle han er far til må han faktisk ta vare på.

[Amalie_85]

Jeg kan godt skjønne at du blir frustrert Epica!

Men har dere noen gang snakket med stesønn om dette?

For samboeren min har og en sønn, og han kan være ekstremt klengete på far. Selv når han skal på do prøver han å følge etter. Men vi sier jo nei. Han vil ikke leke med andre barn her, men når vi tar han med andre steder "glemmer" han seg vekk og leker like vel. Men nå går alt dette bedre, men i begynnelsen når vi var sammen var det vanskelig, for visst jeg fikk en klem av far var han der med en gang og skulle klatre på han. Men det som er var at han var redd for å miste pappaen sin. Han var redd for at jeg skulle ta han vekk fra han, fordi før jeg kom inn i bildet hadde han jo pappa helt for seg selv. Og han husker langt tilbake og

Så han husker at mamma og pappa var kjærester og div andre ting. Så det kan jo henne at din stesønn føler seg truet, at han er redd for at lillesøster skal ta all oppmerksomhet (visst han kanskje har sett at lille tulla har fått oppmerksomhet når dere er i besøk/har besøk)

For her har jo far litt dårlig samvitighet og klarer ikke alltid å si nei. Men det går mye bedre nå etter at jeg og sier litt mer ifra.

Håper det letter litt å få ut tankene her, bare sånne små ting kan jo gjøre ting bedre. Blir hvertfall det for meg visst jeg plages med noe!