Økonomi mellom samboere

[Gjest Gjest]

Joda som 20 åring så forstår jeg det

Denne tråden handler om, som litt berørt i det siste, å ha respekt for hverandre og ikke minst være lojale. Det er jo det som betegner kjærlighet. Nettopp derfor er det så vondt når urimeligheter og usannheter presenteres gråtkvalt slik at vennene mine synes veldig synd på kjæresten min - og tilsvarende stygt om meg. Skal være ærlig å innrømme at jeg forakter henne når slikt skjer og at jeg i ettertid må jobbe hardt med å glemme det som har skjedd. Igjen kom forresten 6000 kr summen inn..

Problemet er bare at hun, i særlig grad, ikke innser hvor gal denne for henne "normale" praksisen er. Selv ikke når jeg virkelig forsøker å ta det opp med henne seriøst.

Kjærester skal være glade i hverandre, lojale og snille, og hvis de har inngått et prinsipp om likeverd og dele likt så kan man gjøre det uten å blande følelser inn i den biten. Det er jo virkelig ikke fra økonomiske forhold at følelsene skal hente sin næring!

Jeg skriver her fordi jeg så veldig gjerne vil at jenta mi skal forstå hvor urimelig denne praksisen er og klarer å legge av seg denne måten å forholde seg til andre mennesker på.

- for hvis jeg ser bort ifra disse periodenen når hun "skjærer ut" så er jeg veldig glad i henne.

[bella domina]

Hun er ikke 20 og ikke du heller, og å henvise til det er en form for hersketeknikk som får henne til å føle seg mindreverdig.

Ja, det er illojalt å ta det opp foran vennene dine, men HVORFOR måtte hun det? Hvorfor kunne hun ikke snakke med deg? Du sier du forakter henne. Det er et utrolig sterkt ord - for meg ladet som elsker/hater - og det er ikke noen følelse man bør ha for kjæresten sin. Synes synd på henne, være sint på henne - det er greit. Men å forakte henne? Den bør du tygge litt på.

Kjærester skal være glade i hverandre, lojale og snille, og hvis de har inngått et prinsipp om likeverd og dele likt så kan man gjøre det uten å blande følelser inn i den biten. Det er jo virkelig ikke fra økonomiske forhold at følelsene skal hente sin næring!

Har dere "inngått" et slikt prinsipp, så er dere tydeligvis uenige om hva det vil si å dele likt. Og det er jo kjernen her. Hun spør hva som er rimelig å betale - fordi hun er uenig i at det er å dele likt slik det er nå. Det kan være rett eller feil, men dere ER IKKE ENIGE I HVA SOM ER Å DELE RETTFERDIG!!! Det er ikke det økonomiske som ødelegger for dere, det er selve uenigheten om hva som er rimelig - ser dere virkelig ikke det? Økonomsike forhold nærer ikke følelser - men jeg skal love deg at det dreper mange forhold.

Blant barnløse par, er det faktisk grunnen til flest samlivsbrudd har jeg lest. Jeg har selv opplevd det, og det er ødeleggende for tillit, kjærlighet, respekt og fellesskapsfølelse å føle seg grovt urettferdig behandlet økonomisk - I promise u. Så langt er ingen av dere kommet, men kan dere ikke bare snakke sammen i stedet for å skrive her?

Du får ikke jenta di til å forstå at hun er urimelig ved å skrive her. Ikke alle her inne syns det - hun får like mye (mer?) støtte enn deg. Uansett hjelper det lite hva VI syns, om DU mener det er feil. Like lite som det er enighet mellom dere fordi du mener DU har rett...

Håper forresten du er glad ihenne når hun "skjærer ut" også - at ikke kjærligheten slutter/tar pause da. Et klokt ordtak er:

"Elsk meg når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest."

Og slutt å vær så sikker på at dere hver for dere sitter på en fasit eller at det FINNES en slik fasit - det gjør ikke det. Dere må bli enige om noe som fungerer for dere.

[Leo]

Det er jo ikke urimelig at du betaler halvparten av det det koster å bo i hans leilighet, d.v.s. halvparten av renteutgiftene pluss halvparten av fellesutgiftene. Inneholder felleskostnadene et element av avdrag på fellesgjeld, bør dette trekkes ut før dere deler. Avdrag på hans gjeld, bør du ikke i noe tilfelle være med å dekke. Det betyr jo regelrett at du putter penger i hans lomme og det er urimelig. Skal du bidra til å nedbetale gjelden, skal du også ha rettigheter i form av eierskap!

Jeg ser ingen grunn til at det nødvendigvis skal fordeles likt all den tid det er snakk om to voksne mennesker som tar selvstendige økonomiske valg og åpenbart har separat økonomi. At trådstarter eier sin egen leilighet er i bunn og grunn irrelevant for hva hun som leietaker i sin samboers leilighet skal betale i husleie.

Hvis det er noe du har spørsmål om vedr. dette så still dem! Jeg svare gjerne utfyllende og gjerne på PM!

Jeg skriver her fordi jeg så veldig gjerne vil at jenta mi skal forstå hvor urimelig denne praksisen er og klarer å legge av seg denne måten å forholde seg til andre mennesker på.

- for hvis jeg ser bort ifra disse periodenen når hun "skjærer ut" så er jeg veldig glad i henne.

Hvilken urimelig praksis? Her fremstår du som en sutrete mammadalt som ikke har forstått noe som helst og du kan i hvert fall ingenting om økonomi! Kast henne ut, lei ut til markedpris og bli lykkelig! Capice! Hvis du virkelig finnes, er du det mest dustete mannfolket jeg har sett skrive/hørt snakke på lange tider!

[Gjest Samboeren]

Hvis vi tenker litt annerledes så kanskje dette blir lettere å forstå:

Person A og B har hver sin leilighet med like store lån. Nå lurer de på hvilken leilighet de skal bo i. Hvis de bor i B sin leilighet, og A ikke betaler noe særlig leie til B, så vil B måtte nedbetale sine renter og lån alene, mens A får sitt fra sitt nedbetalt av leieboere. Dette betyr at A får kanskje 5000 mer kjøpekraft enn B p.g.a. at de velger å bo i leiligheten til B.

Hvis de derimot bor hos A vil person B få 5000 mer kjøpekraft enn A. I begge tilfeller så nedbetales lånene til begge og de har like boutgifter. For 5000 kan man f.eks holde en luksusbil. Den som velger å bo hos den andre kan derfor ha en luksusbil samtidig.

Som man nå ser så er det rimelig at begge kan ha hver sin greie bil.

I vårt tilfelle så ønsker begge å bo i min leilighet.

Det har forøvrig aldri vær snakk om markedsleie. (Renter(0,059% av leil. verdi) + husleie blir omkring 17500,-). Forholdene det er "gått til krig" for å vinne er retten til å betale 2-3000 i mnd. - Så lenge samboer ikke er student eller noe, men har godt over 20.000 utbetalt i mnd så mener jeg 5000 er riktig. Hun får jo også 7000 inn på sitt leieobjekt. Mulig at jeg kan oppfattes som urimelig for noen, men det gjør ikke noen av de jeg kjenner. Et viktig poeng her er at mitt innskudd i bolien er penger, ikke surfing på boligbølgen(!)

Jeg vet dette jeg skriver vil provosere dem som støtter seg til retten til å bli forsørget, tross masse kjøpekraft. Noen av disse hevder dette er riktig rett og slett p.g.a. sin egen fortreffelighet. I mange tilfeller så er derimot ting nedbetalt og lønnen til partneren såpass god at jeg synes dette er helt greit (!)

-

""Hvilken urimelig praksis? Her fremstår du som en sutrete mammadalt som ikke har forstått noe som helst og du kan i hvert fall ingenting om økonomi! Kast henne ut, lei ut til markedpris og bli lykkelig! Capice! Hvis du virkelig finnes, er du det mest dustete mannfolket jeg har sett skrive/hørt snakke på lange tider! ""

Forstår at jeg har å gjøre med en litt ufølsom person her("dustete mannfolk" og greier!), men velger å forklare kort. Hvis kjæresten tolker mye av det du gjør som fiendtlig og uforvarende kan gå til krig med deg for å vinne dine venners sympati, og der hele formålet er å få disse til å tro på at du er så utrolig gnien, så tenker/føler jeg: Dette er en handling jeg aldri kunne gjort, mot noen! Og i hverfall ikke min egen kjæreste! Det vitner jo bare om mangel på empati.

Hadde det var første gang så hadde jeg selvfølgelig ikke foraktet denne handlingen, men derimot blitt helt paff. Etterhvert så ser jeg at illojaliteten er et mønster eller praksis som uten særlig kostnad benyttes. Da kommer forakten inn. Dessverre er det et alt for sterkt ord som ikke burde eksistert i et parforhold. Er fullt klar over det. Jeg må likevel passe på for å ikke tillate dette ettersom det ikke er RIKTIG.

Kan ikke noen heller si noe konstruktivt som får samboeren min til å tenke seg litt om da? Ser noen forresten at 5000 er greit i denne situasjonen? Jeg skriver her fordi hun ikke vil høre på meg, men derimot liker å tro på det hun leser.

[aline]

Har du lest NOEN av innleggene du? *oppgitt*

Jeg håper for guds skyld at du kun er ute etter å provosere, ellers har du virkelig noe å lære når det gjelder å LESE innlegg, uten å allerede før du går inn på siden har bestemt deg for hva innholdene vil inneholde.

Det er flere her som også snakker til din samboer, om du hadde giddi lest innleggene, og utifra innleggene her, virker det så absolutt ikke som flesteparten er mindre smarte eller oppegående en deg heller. Vit at du ikke aner en ting om hvem som sitter bak innleggene, du aner ikke alder, erfaring, utdanning og yrke, kanskje det sitter en og annen bak innleggene som faktisk vet hva de snakker om når det gjelder både forhold og økonomi.

Men som sagt, jeg håper du bare er her for å provosere, at hele greia er oppdiktet, ellers synes jeg kanskje at ett brudd høres ut som det sunneste for begges del.

Det går da ikke an å satse seriøst på hverandre når du snakker slik om din liksom kjære.

[Gjest Gjest]

Aline

Hvorfor skrive på denne tråden..?

[aline]

Aline

Hvorfor skrive på denne tråden..?

Gjest

Hvorfor skulle jeg ikke skrive i denne tråden?

[Titti72]

Problemet deres er ikke hvor mange kroner hit eller dit, men at dere ikke tør å satse så mye på hverandre at dere har felles økonomi. Det sier litt om hva dere betyr for hverandre. Trist å høre om par som snakker om mitt og ditt.

Trist å lese at andre mener at fellesøkonomi er ensbetydende med "ekte kjerlighet".

Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år. Vi er ikke mindre seriøse en deg og din mann, eller andre ektepar, selv om vi har seperat økonomi. Jeg vil ha min økonomi sikret, uansett hva som skjer eller ikke.

Jeg er såpass egoistisk og realistisk. Hvor mange forhold er evigvarende i disse dager? Hvor mange samboere er det vanlig å ha "i snitt".....?????

[bella domina]

Til Samboeren 8/9 kl 10

Slik ser jeg det:

Person A og B er kjærester. De vil dele livet med hverandre, ha barn og en fremtid sammen. De innser at dersom de lykkes med det, og det må man jo ha tro på for å satse på et forhold (?), så har de i praksis felles økonomi resten av livet og trenger ikke tenke ditt og mitt, men vårt.

De har hver sin leilighet. Den ene finansierer seg selv, så den trenger de ikke tenke på. Den andre bor de i, så den må de selv betale kostnadene på. Siden de har felles inntekt og felles kostnader og dette går av en pott er det ikke noe issue hvordan det deles. Ingen av dem ville finne på å kjøre rundt i en luksusbil mens den andre ikke hadde bil, fordi de elsker hverandre høyt og ønsker å dele godene.

Dersom vi ser på situasjonen slik, trenger dere altså ikke dele, men betale etter evne og dele alle godene dere har mulighet til å anskaffe i fellesskap. I praksis vil det si at Person B kan betale på Person As avdrag i perioder, men det spiller ingen rolle for dette paret.

Det var den daglige biten, og det rosenrøde. Over til det mer kyniske/praktiske/fornuftige:

Person A vil ikke eie sammen med person B. Person B vil inn på eiemarkedet, og kjøper derfor sin egen leilighet - den som finaniserer seg selv. Det er allikevel en risiko for at den i perioder kan stå tom. Siden den er person B sin alene, vil hun sitte med fulle forpliktelser for denne leiligheten i tillegg til det hun betaler der hun faktisk bor. Risikomessig har hun en vanskeligere situasjon enn Person A, som er uavhengig av leietagere.

Dersom de faktisk går fra hverandre om f.eks. 20 år sitter Person A igjen med en stor leilighet med høy verdi og person B med en liten leilighet med lavere verdi.

Person B har altså høyere risiko for sin investering, lavere avkastning over tid, og lavere utgangsverdi på sin investering etter 20 år.

Jeg mener det rimelige dersom dere insisterer på fullt adskilt økonomi, er at Person B stiller fullt ansvarlig for egen investering, med svingningene det medfører, og samtidig betaler halvparten av driftsutgiftene i boligen hun bor i. Dvs. halvparten av renter på lån, evt. leieutgifter, off.avgifter, strøm etc. etc. Det er IKKE rimelig at Person B dekker deler av Person A sitt avdrag. Dersom person A vil ha friere personlig økonomi, kan han velge avdragsfrihet en lengre periode, og dermed sikre at kostnadene betales 50/50 av de som bor der - det er ikke rimelig at Person A sine preferanser for lånenedbetaling skal slå ut på person B.

So there it is. Og slå gjerne argumentasjonen i hjel om du vil.

Når det er sagt, er dette KUN det som dreier seg om boligen. Jeg mener man optimalt bør dele utgifter etter evne/inntekt når man lever sammen, ikke holde på 50% deling av alt. For dere medfører det litt uforutsigbarhet pga din svingende inntekt. For at det skal bli rettferdig for TS bør du sette av penger når du tjener mye, og tilbakeføre når du tjener mindre for slik å utjevne din inntekt og hennes del av utgiftene.

Dette

Et viktig poeng her er at mitt innskudd i bolien er penger, ikke surfing på boligbølgen(!)

..mener jeg er irrelevant. En krone er en krone uansett hvordan den er tjent. Selv har jeg tjent på det du kaller surfing. Det føles ikke som særlig surfing å fullfinansiere til 15% rente akkurat - jeg er slett ikke sikker på om jeg har slitt mindre for min million enn du har for din.

Jeg vet dette jeg skriver vil provosere dem som støtter seg til retten til å bli forsørget, tross masse kjøpekraft.

Snakket om retten til å bli forsørget provoserer meg litt ja - fordi du fremstiller det som om TS mener hun har rett til det. Så lenge du faktisk mener hun skal betale dine avdrag er det jo omvendt - det er DU som mener du har rett på at hun skal betale dine forpliktelser til tross for at du ikke slipper henne inn som deleier. fordi du jobbet hardt for noen år siden...

[Gjest Blondie65]

Klippet veldig mye bra!

Massiv applaus!

[Leo]

Meget bra, bella domina!

[2008brud]

Du skal ikke betale halve avdraget, men en halv husleie.

[Trønderpia]

Trist å lese at andre mener at fellesøkonomi er ensbetydende med "ekte kjerlighet".

Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år. Vi er ikke mindre seriøse en deg og din mann, eller andre ektepar, selv om vi har seperat økonomi. Jeg vil ha min økonomi sikret, uansett hva som skjer eller ikke.

Jeg er såpass egoistisk og realistisk. Hvor mange forhold er evigvarende i disse dager? Hvor mange samboere er det vanlig å ha "i snitt".....?????

Ok

Man behøver vel ikke komme dårligere ut av et samlivsbrudd selv om man har felles økonomi?

Nei man har ingen garanti for at et forhold skal vare livet ut, men når man ikke engang kan bli enige om å eie en bolig sammen, da er forholdet dårligere i utgangspunktet.

Hva om du eller din samboer vant et stort beløp i lotto, ville det da vært den enes penger er gått til felleskassa?

Hvis min mann hadde vunnet masse penger, og betalt ned sin del av huslånet, ville jeg sett på det som urettferdig at jeg måtte strevd i ti år til med min del.

[Gjest Gjest]

Hvis damen hade vunnet i Lotto så hadde hun det, og jeg hadde vært glad på hennes vegne. Jeg er da ikke så grisk at jeg ville kadde halvparten mitt.

og til Blla Dominant:

Hvis du har ridd på boligbølgen så har du definitivt kunne bygge deg opp til en million lettere enn meg (Dette håper jeg er selvforklarende..)

En annen feil som er utgangspunktet for mye av misforståelsen:

Du skriver" Dersom de faktisk går fra hverandre om f.eks. 20 år sitter Person A igjen med en stor leilighet med høy verdi og person B med en liten leilighet med lavere verdi.

Person B har altså høyere risiko for sin investering, lavere avkastning over tid, og lavere utgangsverdi på sin investering etter 20 år".

- I vårt tilfelle er det slik at to lån skal nedbetales, og verdier bygges tilsvarende opp og gir avkastning i forhold til nedbetalingstakt. I disse dager med nær null prisvekst på boliger så er det nemlig ikke så mye "riding på bølgen" lenger. Glem alt du har erfart og tenk nytt. Grunnen til at jeg sitter igjen med en høyere verdi ved salg er at jeg har jobbet disse pengene inn FØR jeg kjøpte boligen.

Jeg hadde forøvrig meget gode grunner til å ikke la min samboer kjøpe seg inn: 1) Stadige trusler om at det var slutt etc. 2) Jeg ville miste min eksponering i markedet 3) jeg måtte ha solgt hvis det ble slutt.

Jeg avslutter her nå. Det er helt tydelig at dette er et dame/jente forum, som dessverre underbygger de fordommene man trodde man var kvitt om jenters higen etter å ta del i mannens rikdom. De fleste i dagens overflodsamfunn har alt for mye penger og trenger overhodet ikke begynne å sikle selv om samboeren vinner i lotto.

Om min samboer vinner i lotto blir jeg glad. Om min samboer får bedre lønn blir jeg glad. På hennes vegne. Dog kun så lenge hun beholder et sundt forhold til hvordan man erverver penger. Om noen får dårlig råd så deler man selvfølgelig.

[Leo]

Glem alt du har erfart og tenk nytt. Grunnen til at jeg sitter igjen med en høyere verdi ved salg er at jeg har jobbet disse pengene inn FØR jeg kjøpte boligen.

Om du har tjent disse pengene på lønnsarbeid, boligkjøp/-salg eller "whatever", så har det ingen betydning for pengenes realverdi! Ei heller for boligens verdi ved salg. At du har valgt å spare penger "the hard way" er da virkelig ikke hennes problem. Hvis du så at det var mulig å opparbeide seg den nødvendige kapitalen enklere og raskere, kan jeg heller ikke forstå at du ikke gjorde det siden du påberoper deg å bedre greie på økonomi enn de fleste andre... At du har valgt å plassere dine midler i et marked som stagnerer, kan du ikke forvente at din samboer skal kompensere for!

At du velger å ikke la henne kjøpe seg inn p.g.a. forholdet dere i mellom blir en helt annen sak. Økonomi og kjærlighet kan med fordel holdes adskilt, men da må man ha tungen rett i munnen og det later det, med respekt og melde, ikke til at du har.

[Gjest =tentacle=]

Hvorfor er dere samboere? Jeg hadde flyttet på hybel/inn i min egen leilighet fremfor å holde denne konflikten gående, så kunne tidligere samboer leid ut det ekstra rommet til hvem han ville. Da har dere helt separate økonomier og kan treffes på date, hvor dere deler alle regningene med kalkulator ut fra hvem som har spist og drukket hva. Og dere får tenkt over hva dere vil med hverandre uten pengekranglene.

[Trønderpia]

Hvis damen hade vunnet i Lotto så hadde hun det, og jeg hadde vært glad på hennes vegne. Jeg er da ikke så grisk at jeg ville kadde halvparten mitt.

og til Blla Dominant:

Hvis du har ridd på boligbølgen så har du definitivt kunne bygge deg opp til en million lettere enn meg (Dette håper jeg er selvforklarende..)

En annen feil som er utgangspunktet for mye av misforståelsen:

Du skriver" Dersom de faktisk går fra hverandre om f.eks. 20 år sitter Person A igjen med en stor leilighet med høy verdi og person B med en liten leilighet med lavere verdi.

Person B har altså høyere risiko for sin investering, lavere avkastning over tid, og lavere utgangsverdi på sin investering etter 20 år".

- I vårt tilfelle er det slik at to lån skal nedbetales, og verdier bygges tilsvarende opp og gir avkastning i forhold til nedbetalingstakt. I disse dager med nær null prisvekst på boliger så er det nemlig ikke så mye "riding på bølgen" lenger. Glem alt du har erfart og tenk nytt. Grunnen til at jeg sitter igjen med en høyere verdi ved salg er at jeg har jobbet disse pengene inn FØR jeg kjøpte boligen.

Jeg hadde forøvrig meget gode grunner til å ikke la min samboer kjøpe seg inn: 1) Stadige trusler om at det var slutt etc. 2) Jeg ville miste min eksponering i markedet 3) jeg måtte ha solgt hvis det ble slutt.

Jeg avslutter her nå. Det er helt tydelig at dette er et dame/jente forum, som dessverre underbygger de fordommene man trodde man var kvitt om jenters higen etter å ta del i mannens rikdom. De fleste i dagens overflodsamfunn har alt for mye penger og trenger overhodet ikke begynne å sikle selv om samboeren vinner i lotto.

Om min samboer vinner i lotto blir jeg glad. Om min samboer får bedre lønn blir jeg glad. På hennes vegne. Dog kun så lenge hun beholder et sundt forhold til hvordan man erverver penger. Om noen får dårlig råd så deler man selvfølgelig.

Det som er så trist er at dere snakker om deres felles hjem med ord som investering og avkastning.

[aline]

Jeg avslutter her nå. Det er helt tydelig at dette er et dame/jente forum, som dessverre underbygger de fordommene man trodde man var kvitt om jenters higen etter å ta del i mannens rikdom. De fleste i dagens overflodsamfunn har alt for mye penger og trenger overhodet ikke begynne å sikle selv om samboeren vinner i lotto.

Og det er tanker som dette, tror jeg, som gjør at samboeren din ikke snakker med deg om ting hun faktisk synes er vanskelig for henne.

Det er på grunn av denne typen innstilling, at hun jatter med deg og gjør som du sier uten å fortelle deg at det faktisk sliter på henne, at hun faktisk har en mening og at hun har like stor rett til å bli hørt. Men hun vet at hun ikke kommer noen vei, du nekter å høre på fornuft så lenge det kommer fra ett menneske uten noe mellom beina som peker utover.

Og det å ikke kunne ta opp ting fordi man blir overkjørt med at man er kvinne og dermed ikke har like riktige meninger, er IKKE noe som bygger nærhet og bånd mellom to personer. Verken med din nåværende eller andre kvinner du møter, om du ikke møter noen som er totalt underdannige.

Meningene og svarene som har kommet til deg her inne, kunne like gjerne vært skrevet av menn, og hadde vært de samme om dersom det hadde vært du som satt i din samboers sted og din samboer som svarte som du gjør.

å blande kjønn inn i dette er bare for dumt, og virker mer som mangel på reell argumentasjon en noe annet.

[Gjest Gjest]

Rimelg grådig samboer du har Er ikke spesielt rettferdig at du skal betale på hans lån. Dere er samboere og han nekter deg i kjøpe deg inn? Høres rart ut syns jeg.

jaja, mye vil ha mer...

[bella domina]

Jeg har ikke ridd på boligbølgen. Jeg har betalt 8-10 000 (alene) på et lån i årevis, mens du har spart pengene i banken. Jeg har hatt en avkastning på 15% i året (boligprisveksten), mens du hadde en på 5-6%. Jeg har også hatt en noe høyere risikoeksponering enn deg. Men det har ikke kommet gratis.

Og - for å være ærlig med deg - så er det smarteste å spare der man har høyest avkastning, så at du har valgt å spare i banken gjør det ikke noe mer høyverdig eller kronene dine noe mer verdt enn mine... Det er iallefall tydelig at du er fullstendig risikoavers (noe som faktisk oftere kjennetegner kvinner enn menn), og det koster deg en god del både økononisk (tidligere da du sparte) og emosjonelt (nå, som du driver en du er presumptivt glad i bort fra deg pga gjerrighet og redsel for å tape noe du har investert i).

Så nei, ikke LETTERE - men SMARTERE!!!!

Du skriver" Dersom de faktisk går fra hverandre om f.eks. 20 år sitter Person A igjen med en stor leilighet med høy verdi og person B med en liten leilighet med lavere verdi.

Person B har altså høyere risiko for sin investering, lavere avkastning over tid, og lavere utgangsverdi på sin investering etter 20 år".

Du sa dere hadde like store lån, da er dette riktig. At du har lagt inn egenkapital som er dobbelt så stor som hennes er også ok, men du får høyere avkastning på lånebeløpet enn hun får.

Og om du tror det er null prisvekst på boliger for tiden, tar du feil. SElv i august, som alle sier var en nedgangsmåned, var det prisvekst på 2%. Vis meg den banken som gir slik avkastning.....

Jeg trenger ikke glemme det jeg har erfart. Men du bør glemme det du har spart, være glad for å ha en trygg plattform, og LEVE LITT!!!

Jeg hadde forøvrig meget gode grunner til å ikke la min samboer kjøpe seg inn: 1) Stadige trusler om at det var slutt etc. 2) Jeg ville miste min eksponering i markedet 3) jeg måtte ha solgt hvis det ble slutt.

Dersom hun stadig truer med at det er slutt, bør du gå fra henne.

Ja, dette er et jenteforum. Men vi er ikke jenter som er ute etter å ta del i noen manns rikdom vi som skriver her, selv om vi mener dama di ikke skal betale på DIN GJELD, siden hun ikke får ta del i DINE OPPTJENTE PENGER. Det må være likhet her. Tror det er fint du avslutter her, for du vil ikke forstå hva vi sier. Og du har fått gode, økonomisk fundamenterte, velmente råd fra jenter som har klart seg selv og fortsatt gjør det og som har gjort smartere investeringer av lønnskronene sine enn du har gjort....