Økonomi mellom samboere

[Rainbow Brite]

Det er da ikke meningen at han skal tjene penger på at dere er samboere? En ting er å dekke halvparten av husleie/fellesutgifter/renter + halvparten av boutgifter, men å skulle ta markedsleie? Og når den i tillegg er 2-2500 mer enn det som tilsvarende leiligheter i område har i leie...? Dvs at han får inn en skattefri ekstrainntekt på 5200 kr i måneden når lånet om kort tid er nedbetalt? Hadde jeg aldri gått med på.

Signerer denne

Blir litt betenkt over at du ikke "tør" å ta opp disse viktige tingene med ham.. Er dette en måte du ønsker å leve livet ditt på? Gi ham litt motstand, det har han bare godt av!

[Gjest Mysticgirl]

Herregud jeg er helt i sjokk! Dette hadde jeg aldri godtatt!

Jeg eier og mannen min betaler da ikke en egen husleie til meg!

Vi deler på pengene og har ikke han endag så mye penger, så betaler jeg og omvendt!

Jeg har aldri tenkt å presse han for flere tusen når det er jeg som eier boligen

Vi kjøper mat og klær uten å tenke på hvem sine penger vi bruker.

Vi har pengene sammen

[Gjest bada]

Signerer denne

Blir litt betenkt over at du ikke "tør" å ta opp disse viktige tingene med ham.. Er dette en måte du ønsker å leve livet ditt på? Gi ham litt motstand, det har han bare godt av!

Enig.

Jeg synes du skal høre på alle her som sier at du ikke skal betale ned på gjelda til samboeren din så lenge du ikke har eierandeler i leiligheten.

Hvorvidt øvrige utgifter som strøm, mat, internett, forsikringer osv. skal deles 50/50 eller om han skal bidra mer i og med at han tjener en del bedre enn deg, synes jeg er et mer åpent spørsmål. Selv mener jeg at det siste er riktig, men jeg synes ikke nødvendigvis er urimelig om man deler 50/50 heller. Det får være opp til hvert enkelt par og hva de synes er rimelig i deres situasjon.

[(-:Domino:-)]

Vil du planlegge familieforøkelse med en som ikke vil eie bolig sammen med deg, men som istedenfor vil at du skal betale ned på hans lån, og det i tillegg mer enn du i dag betaler, da syns jeg det lurer sleip type lang vei.

[Gjest Gjest (TS9]

Ja, som sagt må jeg få kvinna meg opp til å konfrontere samboer. Men jeg er nå mester i å utsette det. Spør meg selv hvorfor, og ser at flere har uttrykt bekymring for nettopp dette... Selv tror jeg det handler om at min samboer har såpass sterke/kategoriske meninger om dette med penger etc. at jeg vet jeg vil møte sterk motstand. I tillegg har jeg også forstått at han synest det er dypt urettferdig at jeg kan leie ut min leilighet, leke utleiekonge, og slik ha noen til å betale ned mitt lån. Da må jo han også kunne ha meg til å betale "det det koster å bo der".... Men, jeg tenker også mye på at jeg på sett og vis ble "tvinget" til å kjøpe, alternativet ville være å bo til leie hos ham uten egen sikkerhet. Hvorfor kan ikke da min investering sees på som min måte å legge meg opp penger?? Han selv har jo hatt, samt fremdeles har, penger i aksjer og gud vet hva... Søren altså, jeg blir pissed! Grr ¤%#%&/ hvorfor tenker jeg så mye. Skulle ønsket jeg bare satte foten ned og sa det som det var. Og at han forstod!!!

Men hva er i såfall riktig at jeg betaler?? Selv synest jeg kanskje 3-4000 pr. mnd. er riktig husleie. Og at vi fortsetter å dele på fellesting som mat, strøm etc...

Hva mener dere??

Det er ikke noe alternativ å selge min leilighet og kjøpe meg inn hos ham. Og heller ikke noe alternativ å selle begge leiligheter og kjøpe noe nytt sammen.

[Titti72]

Du lurte på hva de 5000,- dekket.

Jeg betaler alt. Strøm, forsikring, årsavgift, husleie, bredbånd, NRKlisens og alt som handles på butikken. Det "eneste" han betaler er Canal Digital. Det er fordi jeg ikke ønsket det over hodet, og det blir ikke brukt her i huset heller.

Spiser vi ute, så betaler den ene av oss. Hvem som har betalt mest kan jeg ikke svare på. Vi "teller" ikke.

Vi har helt sepertat økonomi, men der er aldri sånn; nå har jeg betalt DVD-filmer så du skal neste gang.

Vi er begge rause mot hverandre. F.eks. kjøpte jeg GPS til hans båt i våres. Den kostet den nette sum av 12-13.000,-

Det er ingen gave. Det var bare noe vi trengte, og jeg hadde mest penger da, fordi han hadde brukt mye penger på båten allerede.

[Gjest Gjest]

Du har mange gode argumenter når du skal ta opp dette med ham, bare les gjennom endel av innleggene i tråden her. Når det gjelder å dele reelle fellesutgifter 50/50 vs etter evne, virker det som dere begge har råd til å dele 50/50 uten å slite hver for dere, så der går det an å gi seg - men bli enige om hvordan det blir om dere får barn og den ene evt går ned i stilling, om det er et sannsynlig scenario.

Det jeg reagerer aller mest på her er at han vil ha markedsleie av deg, og i tillegg regner utfra utleie av hele leiligheten. Det er rett og slett ganske drøyt ovenfor en samboer man i tillegg planlegger barn med, etter min mening. Jeg er selv fornøyd i et forhold hvor vi har delvis separat økonomi og deler mer 50/50 enn etter evne (men begge har fint råd til dette), så jeg mener ikke at dere MÅ ha fellesøkonomi osv, bare at det virker i overkant grådig å skulle ha markedsleie av samboer... Det er i mitt hode mye mer riktig å dele etter reelle utgifter (og at du ikke betaler på avdrag, jfr Leos innlegg), ikke hva man KUNNE fått om man ikke bodde der selv.

[Gjest Gjest]

Du betaler husleie til samboeren din? Antar det er bolig som han eier og har lån på, og du dermed hjelper ham å nedbetale lånet, slik at han i grunn tjener på dette.

Høres ikke ut som noen rettferdig ordning for mine ører.

Regner med at dere deler andre utgifter, og så lenge du ikke får eie boligen sammen med ham ser jeg ikke hvorfor du skal måtte betale for å bo der.

Det koster da det samme for ham om du bor der med ham eller ikke, og du er vel et tilskudd og ikke noen belastning i hjemmet, så at du skal betale på lånet hans blir feil synes jeg. Om dere eide sammen ble det like utgifter og lik gevinst, og det ville vært det mest rettferdige.

Nei og nei, håper jeg slipper å havne i lignende situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon som din samboer. Min samboer betaler 5.000,- i mnd. Det dekker alt fra pc, mat, strøm husleie osv.

Samme her. Jeg eier boligen, min samboer betaler 3500 i husleie (inkl strøm, internett, TV, tlf) og 1500 for mat. Begge tjener på det og det fungerer bra for oss. Vi har omtrent samme inntekt og han eier ikke egen leilighet.

[Fibi]

Hadde han leid ut leiligheten til markedspris ville han også måttet skatte for det.

Jeg synes han virker utrolig gnien og lite raus.

[Gjest Gjest og TS]

Vi har helt sepertat økonomi, men der er aldri sånn; nå har jeg betalt DVD-filmer så du skal neste gang.

Vi er begge rause mot hverandre. F.eks. kjøpte jeg GPS til hans båt i våres. Den kostet den nette sum av 12-13.000,-

Det er ingen gave. Det var bare noe vi trengte, og jeg hadde mest penger da, fordi han hadde brukt mye penger på båten allerede.

Ikke uventet, kanskje, har vi det ofte omvent. Nå har jeg betalt det og det, da må du neste gang. Problemet mitt har etterhvert blitt at jeg har merket denne tendensen hos meg selv. Og liker det dårlig, vil være raus, vil ikke bruke energi på om jeg eller han har brukt 100 eller 3000 mere enn den andre.

Han har bare et så grunneleggende annerledes syn på penger og fordeling enn det jeg har. Blir mye av feie for sin egen dør. Han misforstår meg når jeg har prøvd å si at jeg ikke vil ha det sånn, at jeg vil tenke mere "vi". Han tror det betyr at jeg vil være "free rider".

Men nå er begeret fylt opp, og jeg må ta opp ting med ham (kan begynne med husleie-saken). Alternativet er å slutte å bry meg, slutte å ta det opp med venner og skrive om det her på KG. Betale og godta det, men jeg vil at han skal forstå, og at han skal bli ening med meg om noe som er OK for begge, samt få diskuteret barn og framtid i forhold til økonomi og fordeling.

Hilsen unnvikende meg.

Endret 6. september 2007 av m@msen

[Gjest bada]

Trådstarter: Hvordan ville samboeren din ha reagert dersom situasjonen var omvendt? At dere bodde i din leilighet og at han bidro til å tilbakebetale lånet ditt, mens han leide ut sin egen leilighet?

Du kan jo foreslå at dere skal gjøre nettopp dét en periode. Ettersom han er så opptatt av at alt skal være så "rettferdig" bør han jo gå med på det.

[Gjest Gjest og TS]

Trådstarter: Hvordan ville samboeren din ha reagert dersom situasjonen var omvendt? At dere bodde i din leilighet og at han bidro til å tilbakebetale lånet ditt, mens han leide ut sin egen leilighet?

Du kan jo foreslå at dere skal gjøre nettopp dét en periode. Ettersom han er så opptatt av at alt skal være så "rettferdig" bør han jo gå med på det.

Vel, ja kunne jo foreslå det.. Men ville bli rent hypotektisk siden jeg for ikke så veldig lenge siden har leid ut leiligheten min til noen nye. Da må det bli litt fram i tid i såfall. Og, dessuten, litt fram i tid håper vi jo at vi er tre (les har baby). Min leilighet er ikke optimal for en småbarnsfamilie. Derfor ville det kun funke rent hypotektisk. Men kanskje burde jeg få ham til å dvele ved det, tenke seg inn i en slik situasjon - ja, ville han da synest det er rettferdig, mon tro (I think not... - og dette er jo sakens kjerne).

[Gjest Samboeren]

Hei, samboeren her, som har fått en helvetes uthenging midt i et selskap med venner. Etter 4 dager hardkjør er forholdet omtrent slutt(!)

FAKTUM er følgende:

Jeg er 36 år og kjøpte først da jeg var 34. Da hadde jeg jobbet knallhardt (stort sett hele min fritid siste 9 årene) og spart opp en million. Jeg kom over et kjempeobjekt som jeg fikk kjøpt før budrunde til 2,5 mill. Hos megleren ble jeg tilbudt 3 mill fra en som ville kjøpe samme dag. Jeg var på dette tidspunktet i praksis blakk og hadde lønn på 100.000 (selv. nærdriv). Det var også svært turbulent i det relativt ferske forholdet. Kjæresten ville da kjøpe seg inn 50% på 2,5 mill for svigers hadde i allefall 500.000 hun kunne få. Jeg nektet og det ble et helvetes spetakkel. Jeg tok da en lav leie og hun fikk det største rommet. - Senere kjøpte kjæresten leiligheten som nedbetaler seg selv (7000) fordi hun bor hos meg. Jeg har tross min oppsparte mill utgifter på 11750 i mnd hvorav ca3400 er nedbataling. - Selv om jeg KANSKJE kan få en utbetaling snart p.g.a. 6000 timer uten lønn så venter min samboer mellom 2 og 10 mill (!)i arv om ikke lenge. Jeg arver til sammenligning først når jeg er 70?? år. Siste måneder hadde hun 23.000 utbetalt og jeg hadde 11.000 (veksler for meg, men nå går jeg i minus). - Hvis man regner på boforholdene vil man se at hun må betale 3450 til meg for at vi begge skal nedbetale like mye på våre lån (ca. 1,25 mill). Grunnen til at jeg vil at hun skal betale 5250,- (hun har aldri betalt 6000 til kontoen min) er at jeg gjerne vil ha noe igjen for den millionen jeg ikke får brukt/glede av. Det koster faktisk å bo også og hun får alt nedbetalt hos seg.. -Markedsleie hos meg er ca 13500. Verdien er ca 3,3 mill.

Så til dere som tar tak i bruddstykker og oppsummerer litt bittert: Dette har vært såpass drøyt å få i fleisen i over fire dager at forholdet er svært nær brudd. Konklusjonen er at man bør sette seg godt inn i ting og regne ordentlig på økonomien før man er så bombastisk.

Og en ting til: Selv om man kan tjene godt et år er det svært mange av dem som gjør det som VIRKELIG har fortjent det.. Når min samboer risikerer å ødelegge forholdet fordi hun mener 2-3000 er det eneste hun vil betale så burde hun oppgitt at hun har 18.000 utbetalt etter at 5000 kunne vært betalt i husleie hos meg. Veldig lei for at ting utartet seg slik, men nå er ting oppklart i allefall.

[Leo]

Vel, jeg mener fremdeles det jeg skrev her:

Det er jo ikke urimelig at du betaler halvparten av det det koster å bo i hans leilighet, d.v.s. halvparten av renteutgiftene pluss halvparten av fellesutgiftene. Inneholder felleskostnadene et element av avdrag på fellesgjeld, bør dette trekkes ut før dere deler. Avdrag på hans gjeld, bør du ikke i noe tilfelle være med å dekke. Det betyr jo regelrett at du putter penger i hans lomme og det er urimelig. Skal du bidra til å nedbetale gjelden, skal du også ha rettigheter i form av eierskap!

Jeg ser ingen grunn til at det nødvendigvis skal fordeles likt all den tid det er snakk om to voksne mennesker som tar selvstendige økonomiske valg og åpenbart har separat økonomi. At trådstarter eier sin egen leilighet er i bunn og grunn irrelevant for hva hun som leietaker i sin samboers leilighet skal betale i husleie.

Hvem som har hva utbetalt, hvor man har plassert sparepengene sine og hvem som arver hva når er i mine øyne irrelevant så lenge dere ikke har felles økonomi.

[Gjest Gjest]

Jeg vet det kan være vanskelig dette her, men det at vi velger å bo hos meg er en fordel for henne. Hadde hun bodd alene måtte hun ut med 7000 i mnd og hadde hun kjøpt seg inn her 50% hadde hun også måtte ut med 7000. Nå slipper hun med ca 5000 OG får nedbetalt på leiligheten sin som om hun skulle eie halve min. Hvis du tar den.

Altså, hvis hun ikke ville bo så fint som nå (som representerer og burde representere en større kostnad for oss begge) så kunne vi jo flyttet ned til henne. Da ville jeg fått inn 13.500 i måneden og drukket champagne hver dag og betalt 3.500 til henne.

Tilsvarende så bor vi hos meg og hun kunne betalt meg 6750 (bare tar en analogi nå og mener ikke hun bør betale dette) og hun leier ut sin leilighet for 7000 som i dag. Dette siste alternativet gir henne bitte litt nettogevinst samtidig som hun nedbetaler gjelden sin litt saktere enn meg.

For å være grei så sier jeg 5250 i stedet.

Vi betaler da begge ned på våre lån, bor likt og har følgende boutgifter:

Hun 5250,- jeg 6500,- (dog 4700 etter fratrekk på skatten) men hun får glede av å bo fint med de pengene jeg sparte opp ved å sette av 10.000 i måneden i 8 år samtidig så har jeg kjøpt alle møbler etc for 80.000. Renten spretter litt opp og ned så det er vanslkelig å holde dette helt likt hele tiden. Før hun tjente veldig godt betalte jeg mye mer enn henne også. Intensjonen min er i allefall at vi bør betale likt. Tapet av renter av 1 mill i banken nå som prisene har flatet ut rettferdiggjør at jeg uten dårlig samvittighet bør kunne at rundt 5000 i måneden nå. - Uansett - dette er en alt for pirkete greie og jeg hadde ingen intensjon i det hele tatt om å gi dette så voldsom fokus.

[Trønderpia]

Problemet deres er ikke hvor mange kroner hit eller dit, men at dere ikke tør å satse så mye på hverandre at dere har felles økonomi. Det sier litt om hva dere betyr for hverandre. Trist å høre om par som snakker om mitt og ditt.

[Gjest g]

. - Uansett - dette er en alt for pirkete greie og jeg hadde ingen intensjon i det hele tatt om å gi dette så voldsom fokus.

Nettopp. Dette er en ekstremt pirkete greie, og jeg fatter ikke at du gidder å sitte sånn og regne på kroner og øre når det gjelder å leve sammen med kvinnen i ditt liv. Eller er hun bare en tilfeldig kvinne du bor sammen med for å ha noen å dele utgifter med? Hvis du virkelig ønsket å gjøre dette rettferdig over tid hadde du latt henne kjøpe seg inn. Det at du nekter å gjøre det, men likevel vil ha henne til å betale ned på ditt lån viser hvor gnien du er. Hvor mye hver av dere tjener eller arver er totalt irrelevant.

[aline]

"Hun fikk det største rommet".. reagerte jeg litt på, bor dere ikke der sammen da? Har dere hver deres rom?

Tror uansett ikke jeg ville blandet barn eller engang tanke på barn inn i dette forholdet før det virket litt mer trivelig mellom dere.

Kanskje dere rett og slett flyttet sammen for tidlig og burde bodd hver for dere og vært bare kjærster en stund?

[Gjest Blondie65]

Hvem er det som er lykkejeger her da du? Hennes arv, oppsparte midler eller inntekt og betalingsevne har du allerede meldt deg ut av når du ikke ønsker at hun skal kjøpe seg inn i din leilighet eller at dere har felles økonomi. Så for å kompensere for at hun har høyere nåværende eller fremtidig inntekt skal hun bidra til din formuesøkning ved å betale ned på ditt lån.

Går det virkelig an å tenke slik?