Gå til innhold

Kvistkvast - dagboka er oppgradert til babybok!


Kvist

Anbefalte innlegg

:klemmer: Minniemoose og Amalie :)

Er det dere som er her da? Hehe... er ikke så mye her lengre, ikkenoe moro med prøverdagbok i grunnen. Men skal, for å ha det til senere også skrive litt en skjelden gang.

Oppdatering fra sist:

Vi var altså hos gynekologen, ble ingen undersøkelser men en lang prat. Vi fikk henvisning til Rikshospitalet for samtale der om mer hormonstimulering og evt prøverør. Han snakket om at vi skulle prøve en halv dose av prøverørstimuleregreiene, og så se om vi klarte å kombinere det med naturmetoden. Men det har jeg ikke særlig tru på. Når det gjelder det aller meste annet må jeg ha sterkeste dose for at det skal virke, dobbel pergo virket jo ikke heller. Ser ingen grunn til av halv dose skal virke denne gangen. Men det blir vel opp til legene på riksen å avgjøre.

Fikk også henvisning til røntgen HSG (livmor og eggledere) på sykehuset i sarpsborg. Og siden jeg akkurat hadde begynnt en syklus når vi var hos gynekologen måtte vi vente helt til jeg fikk mensen igjen. Mensen kom på mandag (da ble den syklusen på 42 dager), så da bestillte jeg time til røntgen onsdag 26 sept.

Sånn ellers er jeg rimelig nedfor for tida, sitter med følelsen av at vi aldri kommer til å klare å bli gravide. Har derfor snakket en del om både adopsjon, og å dra til danmark og kjøpe egg der. Uten at vi har sjekket ut ting veldig nøye enda. Mannen er noe mer optimistisk enn meg og vil vente med sånt til vi har vært på riksen og hørt om det er noe sjanse der.

Livet er rett og slett fryktelig fryktelig urettferdig! :grine::sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:( Huff, så vondt å høre.

Bra at mannen din er litt mer optimistisk, så han kan prøve å støtte og muntre deg opp litt. Det er vel uansett håp for at prøverørsmetoden vil fungere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei Kvisten min!

Leit å lese at du er nedfor, men jeg skjønner deg godt jeg. Veldig urettferdig at noen får alt "servert på fat" mens de som ofte er best egnet og skikket ikke skal få det til selv.. :( Synes ofte det er sånn jeg!

Men, vil jo samtidig oppmuntre deg til å tenke positivt da, det at du hadde åpne eggledere(?) (det var det du sa sist ikke sant?) er jo veldig positivt! Og da er jo sjansen der for at prøverørsbefrukting skal være vellykket. Jeg har lest litt om dette.. Kjenner flere jeg som har fått barn ved hjelp av den metoden. Så da er det sikkert håp for dere også lille venn.

Krysser alt jeg har!

Sees imorgen da, gleder meg! :hoppe::kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Minni. Er skikkelig urettferdig at noen får servert alt (sånne som meg :sjenert: ) mens du fortjener det!

Håper virkelig at det skjer noe der snart snart. Så kan vi være småbarnsmødre sammen! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte dere er!

Har lissom droppa denne boka litt jeg. Var ikke noe moro mere... Mye trist og lei for tida, kjenner at tårene aldri er langt unna. Leser og leser på nett om assistert befruktning, adopsjon, forsterhjem osv... og lurer på om vi noen gang får gleden av å være foreldre.

Ser at det er lenge siden oppdatering. Jeg har altså vært og fått sjekket egglederne og livmora på røntgen. og noe så jævlig vondt er det lenge siden jeg har opplevd. Trodde jeg skulle revne ettellerannet sted inni der. Men alt så fint ut. Og de kunne ikke se noen grunn til at jeg ikke har eggløsning.

Og i dag har mannen vært på riksen og tatt sædprøve. Syns litt synd på han da. Trur ikke du er så høy i hatten når du får utlevert et glass, blir vist et prøverom og får beskjed om å komme tilbake med prøven... Men etterpå så fikk han seg en kose-seg-alene dag i Oslo også da. Måtte jo ta seg hele dagen fri alikevel.

Utrolig hvor fokusert man kan bli på akkurat dette, syns jeg tenker, føler og drømmer om barn, skumle sykehus, graviditet, det å forbli barnløs osv hele tida jeg. Både natt og dag.

På en måte har jeg litt lyst til å legge det vekk, bare "legge min skjebne" i hendene på legene på riksen og ikke bekymre meg. På den andre siden har jeg liten tro på at de vil gjøre alt de kan for oss sånn uten videre, det er jo vi som har dette sterke ønsket, og dermed vi som vil være best pådrivere. Men det er så utmattende!

Syns jeg må lese ting jeg kommer over om emnet, og så ender jeg opp med enda flere dumme tanker i hodet. At noe så banalt og for de fleste så enkelt skal være så utrolig altoppslukende vanskelig. ...over min fatteevne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh, det må være såååå irriterende at alt skal være såååå vansklelig!!!!

Forresten syns jeg det var så søtt å gi en gris i morgengave! Det tror jeg ikke at det er mange som har fått! Alfred ser veldig søt ut... *ønsker meg dyr, men...*

Jeg har forresten gått på primolut jeg og! Men det var av helt andre grunner... Jeg ville bare slutte å blø jeg!

Håper det går bedre snart! Det er så urettferdig at hos noen så "skjer det bare", mens andre må jobbe så utrolig mye for det!

Stooooor klemmm...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Innom for å si "hei" jeg..

God helg til deg, mannen og "lille" vakre Alfred som jeg gleder meg fryktelig mye til å se igjen. til uka! :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom og sniker litt. Har ikke sagt så mye her i det siste, føler at jeg på en måte trykker graviditeten min opp i ansiktet ditt.

Håper det ordner seg for dere snart :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Kroppen har vært så rar i det siste. Hatt så ømme pupper at jeg har våknet om natta av at en av mine egne armer har kommet borti dem... og jeg har spottet litt... og jeg spotter aldri ellers. Sånn har det vært i nesten to uker, så i går kjøpte jeg graviditetstest etter jobben. Tenkte jeg skulle teste i dag morges. Og så får jeg faen meg mensen i går kveld. FAEN FAEN FAEN! Nå som jeg hadde innfunnet meg nesten helt med at jeg ikke kan bli gravid uten hjelp, så blir jeg lurt til å håpe for så å få håpet brutalt knust. Snakk om å få virkeligheten i trynet. :gråte: :gråte: :gråte:

Sånn for statistikkens skyld så ble forrige pp da på 77 dager, 11 hele uker :( Skjønner ikke hvorfor jeg gidder å kalle det pp, det er det jo ikke egnetlig. Er vel bare snakk om venting, venting og venting. Nå er det faktisk bare noen dager til vi skal inn til Riksen, men er vel ikke annet å håpe på enn mer venting. Er så lei. Og så utrolig sjalu på alle som får til. :gråte:

Prøvde å drukne sorgene i mørk sjokolade og gode bøker, men det er jo babylykke overalt jo, selv i bøkene...

Nå skal jeg grave meg ned og ikke komme ut igjen før ting ser bedre ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Kykkelikokos!

Av en eller annen grunn så hjelper det på en måte litt å få skrevet det ned, og å få grått litt (mye). Fortsatt sårt og vondt, men ikke så utrolig trykkende og kvelende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da har vi vært på første time på Rikshospitalet. Hadde time i går morges.

Han tok den kjappeste GU'en jeg har vært med på. Han tok kun innvendig UL, ikke den vanlige klemmingen på magen eller noe. Han så med en gang at livmora så normal ut, samme med egglederne. Men i eggstokkene var det litt for mange eggposer (heter det eggposer egentlig?) Han antok da at jeg har PCO, og siden jeg sliter med vekta, og ikke akkurat er hårløs på ben og armer heller at det nok er snakk om PCOS.

Fatter ikke hvordan forrige GU i følge gynekologen fastsatt at jeg nok ikke har det, når han nå sier det så tydelig med en gang.... jaja... Føles nesten bedre at ting har et navn.

Han har satt meg opp til laparaskopi, og lovte kort ventetid men at det ikke var sikkert at det ble før jul. Under lapraskopien skal de brenne hull i/brenne bort en del vev rundt eggstokkene, i håp om å sette ned produksjonen av et eller annet hormon som gjør at jeg ikke får EL.

Han satte oss også opp på samtale den 14 januar. Da skal vi snakke om hormonbehandling, lære å sette sprøyter osv. Vi starter altså med AIH i januar.

Føles helt uvirkelig at ting plutselig skjer med 1 mnd mellomrom, her har vi jo gått og ventet og ventet og ventet....

Etter at vi var på sykehuset spiste vi deilig lunsj på kafé, shoppet noen julegaver og koste oss med fridag i Oslo. Kjempedeilig med en sånn dag egentlig, og gode deilige mannen min, blir bare mer og mer forelska i han jeg :love:

I kveld har vi snakket litt om å fortelle det til familiene våre at vi prøver å få barn, og at vi ikke får det til uten hjelp. Syns det er så privat, og så sårt at vi har holdt det til kun noen venner foreløpig. Men nå fremover, hvor det kan bli snakk om sykedager, sprøyter og hormon-helvete... så er det kanskje greit å la dem få vite?

Gruer meg til de samtalene, hvordan begynner man på å si noe sånt? Og hvordan klare det uten å bli helt oppløst i snørr og tårer? Æsj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :( Høres ut som dere har en tøff tid i vente, ja. Så det kan nok være lurt å fortelle det til familien. Det er nok viktig å ha god støtte rundt seg når det stormer som verst med hormonhelvete.

Godt å høre at det skjer noe i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så flott at du får en diagnose på problemet da. Litt lettere å takle noe som har ett navn! Så hørtes det deilig ut med en fridag :) Jeg håper det går fort etter at dere får satt i gang med alle sprøyte ting o.s.v.

Og jeg tror ikke familien kommer til å tenke så veldig på om du griner og snørrer visst du forteller det. Da blir det hvertfall ikke noe mas om det med barn. :)

Stooooooor klem til deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Januar blir en spennende måned. Fått innkalling til laparaskopi den 11, og så skal vi til samtale den 14...

Står i innkallinga at jeg må regne med 2-7 dagers sykemelding, men ettersom det er en fredag går det jo ikke SÅ mye utover jobben da. Desember-Januar-Februar er visst de mest hektiske månedene i min bransje... Sånn egentlig så bryr jeg meg ikke så mye, jeg er vanlig ansatt og gjør jobben min ellers, da har jeg jo rett til å være sykemeldt når ting krever det, men på den annen side så ønsker jeg ikke å fortelle på jobben hvorfor jeg er sykemeldt. Og føler på en måte at det er lettere å slippe unna med vage kommentarer når jeg ikke er borte så lenge...

I dag har jeg og mannen ryddet og ordnet i huset, fått avsluttet deler av noen oppussingsprosjekter og jeg har skrevet en bunke med julekort. Også har jeg laget diger porsjon med krydrede nøtter som skal være årets hjemmelagede julegodtgave til familie, naboer og sånn. Nå skal jeg prøvesmake mens jeg pakker inn et par julegaver og hører på julemusikk :nissegutt::gave: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så deilig at det skjer noe da :)

Blir spennende å se da etter januar. Er kanskje lettere å se litt lyst på ting når det ikke er så alt for lenge dere må vente til neste steg. Jeg er så spent jeg :fnise:

Gleder meg til i morgen :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det skjer noe hos dere, og så er det ikke måte på når det først setter i gang heller da! Spennende med lap og start på hormoner også da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

Så godt å høre at dere enedleig har fått et svar, og ikke minst at dere føler at noe skjer. Så deilig! Sikkert lettere å tenke fremover for dere også, håper jeg da. :klem:

Tuuusen takk for det fine julekortet som kom idag! Mannen var veldig spent på hvem det var fra da han hentet det i postkassen. Da jeg sa det var fra dere, så sa han " aahhh, selvfølgelig"! Han synes det var så fancy, og vet jo at du er flink med sånt. :jepp: Veldig koselig.

Håper dere får en hyggelig julefeiring og noen avslappende dager i alt julekaoset. :jepp:

Håper vi sees ganske snart, neste år lissom. :fnise:

GOD JUL :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...