Kvistkvast - dagboka er oppgradert til babybok!

[MellonCollie]

Gratulerer så mye - håper fødselen ble en fin opplevelse!

[^^Sunny^^]

:strix: GRATULERER MED JENTA KVIST !!!!! :strix:

SENDER MASSE MASSE KLEMMER DIN VEI

[Tussi!]

Endelig har hun kommet. Gratulerer så mye Kvist. Håper du fikk en bedre erfaring med jordmødrene nå. Nyt dagene

[Synne-Marie]

Gratulerer med babykvisten!

[LadyB]

Gratulerer så masse Kvist! Er sikker på at jenta er helt nydelig! Hurra hurra!

[Edie]

Gratulerer så mye Kvist!

Velkommen til verden kvistejenta!

[Gjest Unknown]

Gratulerer Kvist!

[flickan]

Gratulerer med prinsessa

[Kvist]

TUUUUUSEN TAKK alle sammen! Så hyggelig å komme inn her nå

Nå har vi kommet hjem, og mannen ligger på sofaen med tulla sovende på brystet. Så deilig å komme hjem til rent, ryddig hus, nymalt gang, gaver ventende til tulla, blomsterbukett i rosa og ikke minst å få ha med seg den vakre lille jenta si hjem.

Rett og slett superlykkelig nå!

[Gjest Unknown]

Så hyggelig det høres ut!

Håper det er sånn her også den dagen jeg kommer hjem fra sykehuset!

[Amused]

Så koselig! :rødme:

[Kvist]

Etter å ha sovet fra firetiden natt til fredag, til nitiden lørdag morgen stod jeg opp. Omtrent med en gang begynnte takene i magen og ryggen igjen, men etter dagesvis med sånt tenkte jeg ikke voldsomt mye på det.

Jeg og mannen spiste frokost og han begynte å male i gangen, jeg småryddet litt og sløvet på sofaen. Etterhvert kommer både jeg og mannen fram til at det måtte da være både relativt hyppig og relativt jevnt med rier nå? Så nerdegutten åpnet noe terminalgreier på macen min og jeg fikk beskjed om å trykke når en kom, og når den ga seg igjen. Da var klokka ca halv ett, riene varte ca et minutt og det var 1-2 minutter pause i mellom. Jeg syns de var annerledes enn de andre jeg har hatt også, mer i magen og mindre vondt i ryggen. Jeg begynnte etterhvert å pakke sammen litt tøy jeg skulle ha med meg, med sterk mistanke om at vi fikk lov å bli på sykehuset denne gangen. Måtte be mannen pakke sammen malegreiene han holdt på med også.

Mannen ringte bort på føden, men fikk kjapt beskjed om at de skulle prate med meg, det holdt ikke med han nei. I løpet av den samtalen måtte jeg puste meg igjennom et par rier og jeg fikk beskjed om å komme inn når jeg synes det var på tide. Vi dro ganske raskt etter det.

Kom på sykehuset og ble møtt av ei hyggelig dame, inn til CTG registrering og undersøkelse. Riene var like hyppige som hjemme, men ikke heeelt jevne, fosterlyden var fin og det var 4 cm åpning og helt avflatet livmorhals. Jeg husker jeg tenkte at nå, nå får vi vel beskjed om å dra hjem og vente. Så spør jordmor om jeg har tenkt på om jeg vil prøve badekar eller ikke, for hvis jeg ville prøve det så skulle vi få rom med badekar, for nå skulle babyen komme. Vi er i gang!

Kvart på tre klatra jeg opp i badekaret, mens mannen gikk ut i bilen for å hente sakene våre. Så var det vaktskifte og jeg fikk ny jordmor, en norsk en denne gangen. Veldig hyggelig hun også. Etter en time i karet måtte jeg opp, fosterlyden var for rask og de mistenkte at babyen syns det ble for varmt. Så da var det opp, på med diger bleie, nettingtruse og sykehusskjorte og så skulle jeg og mannen spise lapskaus. Mannen spiste sin porsjon, jeg tok et par skjeer av min, halvt liggende i en stressless. Tror det er det mest ukomfortable måltidet jeg har hatt noen gang.

Så ville jordmor undersøke meg igjen, klokka var rundt fem, da sto hodet fortsatt langt opp, og det var 5 og halv cm åpning. Jeg sto og hang i prekestolen i håp om at tyngdekraften skulle hjelpe babyen nedover. Havnet etterhver på kne i senga, fikk saltvannspapler i ryggen uten at jeg merket noen forskjell av det. Riene var nå så tette at jeg ikke rakk å få igjen pusten mellom dem. Jordmor undersøkte på nytt halv sju. 9 og en halv cm åpning, bare en liten kant igjen, men hodet var fortsatt langt opp og det var en vannpose foran. Veldig overrasket over den raske åpningen, da var det jo poeng i smertene da og jeg begynnte å se lyst på ting. Så sa jordmor at hun ville få en lege til å se på meg, og vurdere om de skulle ta vannet og håpe at babyen kom nedover da, eller om den satt fast så de skulle bestille keisersnitt. Kjente panikken kom da hun sa ordet keisersnitt, nå som jeg var så godt i gang var det noe jeg ikke hadde tenkt på engang.

Legen kom, undersøkte og da hadde faktisk hodet sunket litt, på partogrammet jeg fikk med meg står det at det var "Over spina" da vannet ble tatt rundt klokka åtte. Det var litt misfarget og grønt, så jenta vår har fått hyppige kontroller for infeksjon uten at de har vist annet en frisk og fin liten baby. Vips hadde jeg full åpning og fikk beskjed om å presse hvis jeg syns jeg kjente at jeg ville. Bytta på å ligge på siden med et bein i holder, stå på kne i senga og å kave rundt. Nå fikk jeg lystgass også. Mannen hentet drikke, tørket svette med kald klut, flyttet vifta, strøyk meg på ryggen og holdt i hånda.

Nytt vaktskifte og da ba jeg om å få henne som var så hyggelig sist, og det fikk jeg. Hun ville ha meg opp på do, jeg skulle forsøke å tisse. Og så måtte jeg presse når jeg fikk rier mens jeg satt på do, uten å være redd for å føde i do som hun sa. Tre kraftige pressrier på do gjorde susen, var nesten umulig å gå tilbake igjen, nå kjente jeg hodet langt nede. Så var det opp i senga, på med bøyler og håndtak på siden og så skulle jeg presse. Utrolig merkelig følelse å kjenne babyen flytte seg nedover inni meg, følte meg som superwoman der jeg lå. Ikke var det vondt å presse heller så lystgassen ble lagt vekk. Var mest vondt mellom riene nå, da syns jeg at det sprengte der nede. Mannen satt på krakk med hjul og rullet fram og tilbake mellom å klappe på meg og å følge med fra jordmoras vinkel. Plutselig sier han at han kan se hodet, og at det har masse hår.

Noen rier til så var hun ute og jeg fikk henne opp til meg. Presset en gang og da kom hodet, trakk pusten og presset og så kom resten av kroppen. Syns egentlig det var litt ekkel følelse da hele babyen kom ut, hun kjentes jo helt flytende ut. Men det var vel resten av fostervannet som ga den følelsen. Tårene kom da jeg fikk varm, levende perfekt baby opp til meg og hun lå der mens hun ble tørket av og klemt på til hun skrek skikkelig. Det var jeg som dro vekk håndkleet nok til å se at det var ei jente slik jeg trodde.

Jordmor hadde ikke sett at jeg fikk rifter, men jeg mente jeg kjente at noe ga etter et par rier før hun kom. Det viste seg at jeg hadde rett. Jordmor sydde tre sting i skjeden og et akkurat i kanten bakover. Jeg fikk bedøvelsesprøyte og det var ubehagelig med ikke fryktelig vondt å bli sydd. Så skulle morkaka ut, jordmor klemte på magen og jeg trykte. Og plutselig skjedde ting veldig fort. Mannen fikk babyen og beskjed om å sette seg i et hjørne. Barnepleieren løp og jordmor presset meg i magen mens hun holdt igjen innvendig. Da jeg spurte fikk jeg beskjed om at jeg blødde, blødde mye. Så var det flere mennesker der, en stakk i en arm og en i den andre, drypp her og sprøyter der. Stikkpiller med medisin fikk jeg også og de skrudde opp nivået på lystgassen masse og ga meg for smertene mens jordmor masserte livmora for å få den til å trekke seg sammen. Fødselen var ingenting i forhold til hvor vondt dette var.

Veldig glad for at jordmor var den hun var, selv om hun var sommervikar var hun stødig og sikker. Viste tydelig at det var hun som hadde kontroll på situasjonen der hun kommanderte de andre rundt, akkurat det ga meg en veldig trygghet der jeg lå. Hvor lang tid det gikk vet jeg ikke, men medisiner og jordmors press hjalp og blødningen stoppet. Da trodde de jeg hadde mistet hvertfall halvannen liter blod.

Da ser jordmor at det var flere rifter, denne gangen i kjønnsleppene. Der kunne jeg ikke få bedøvelsessprøyte heller så jeg beholdt lystgassen mens hun sydde dem, men det var skikkelig vondt å sy der. Så fikk jeg krabbe ut av den blodige senga og over i en ren. Det var deilig det. Og med baby på magen ble jeg trillet ut til et barselsrom.

Veldig glad for at mannen er den han er, han holdt seg rolig unna da det blødde sånn. Satt med jenta si på fanget og sendte sms'er han da. Veldig glad han ikke fikk panikk eller noe

Jenta var sliten hun også, og sovnet fort. Jeg sovnet fort jeg også etter at mannen hadde kysset oss natt og dratt hjem for å sove der og ta seg av grisen om morgenen.

Søndag morgen kom han, litt trøtt i trynet etter fire timer søvn og med et stripset sår i panna. I tåka etter å ha blitt pappa hadde han klart å skalle hodet i hjørnet på bildøra da han skulle sette seg inn mens han pratet med mora si i telefonen. Så hadde han, lur som han er kjørt rundt sykehuset til akuttmottaket og fått strips der. Den gutten kan det der med sånne skader

Etter to dager og tre netter på barsel var jeg veldig klar for å dra hjem i dag, ble ikke så mye søvn de to første nettene. Den første natta var jo kort, og det var altfor mye som skjedde i kroppen min til at jeg fikk ro, selv da de tok jenta ut til barnepleieren en stund. Og andre natta var lillejenta urolig, skulle suge på puppen hele tida så de ble fulle av blemmer. Men i natt har hun sovet godt, vekket mammaen sin for å få kos og pupp to ganger mellom kveldspupp klokka elleve og morgenpupp klokka sju.

Vi har hatt besøk av nærmeste familie på sykehuset, i alle aldre yngstemann var kusinen som er tre dager eldre og eldste var stolte oldemor som blir 84 år i morgen på termindatoen min.

Puh! Ble langt dette. Men jeg måtte skrive nå mens jeg husket det og mens jenta sover

Jeg har blitt mamma

Endret 21. juli 2009 av Kvist

[flickan]

Gratulerer så mye, og for en fin fødselshistorie. Nå har du endelig tulla di hos deg, kos deg disse dagene

[Ilja**]

For en flott fødselshistorie (selv om det ble litt dramatikk etter hun var kommet til verden). Gratulerer så mye igjen med lille prinsesse Har hun fått navn?

[Lucky?]

Så flott skrevet Ble helt rørt av å lese jeg :rødme:

Gikk jo veldig bra tross blødning og sysmerter da

Kos dere masse med den lille vakre

[effy]

Kjempefin fødselshistorie! Litt dramatisk med blødningen etterpå da, men godt å høre at det ordnet seg. Kos dere masse med jenta

[pusilus]

:rødme:

Kos deg mye med kviste-lita

[odeani]

Gratulerer med den lille jenta,Lise

Kos dere masse i tiden fremover!

Kjempe fin fødselshistorie forresten. Med unntak av det som skjedde etter fødsel, så det jo ut som en drømmefødsel:)

[Gjest imli]

For en fin fødselshistorie

Selve fødslen hørtes jo kjempefin ut da, bortsett fra det som skjedde etter at bebisen var ute

Nysgjerrig på navn jeg... Har dere funnet på ennå?

[Kvist]

Jada, jenta har fått navn, det sto her, men jeg fjernet det igjen

Vær snille å ikke skriv navnet i innleggene deres, jeg kommer til å fjerne dette igjen.

Endret 22. juli 2009 av Kvist