Diskriminerte fedre!

[Far til 2]

Å kalle det et mål vil nok være å overdrive. Jeg ser ikke på det som en kampsak, siden det ikke angår meg lenger. Når den tid kommer at det angår ungene mine (har bare sønner), så klarer de nok å ordne det selv. Men om det blir dagens ordning eller en som den svenske er akkurat det samme for meg.

...

...

←

Synes du virkelig ikke at barnas rett til samvær med sin far, eller fars ønske om samvær med barna, angår deg ?

I så tilfelle synes jeg du viser en holdning som kan minne litt om egoisme.

Barns situasjon mht samvær, enten det er når barnet er 6 mnd eller 6 år bør absolutt angå alle foreldre slik jeg ser det. Først da er vi istand til å ivareta våre barns behov på en god måte.

Om jeg skal "logge ut" bare jeg får det som jeg vil, uten omtanke for barna, mener jeg jeg ikke er tilliten verdig som forelder.

[Villemarie]

Det er bare det at med den argumentasjonen du bruker tar du mest hensyn til deg selv og ikke barn og far. En litt bedre avveining av fokuset kunne være til hjelp for flere parter.

←

Du overser helt og fullstendig kvinnens naturlige følelse og behov for å være så nær barnet sitt som mulig det første leveåret.

De fleste jeg kjenner, inkludert meg selv, som har født, har store følelsesmessige problemer med å reise fra barnet i ganske mange mnd.

Jeg hadde et sterkt behov for å være nær babyen min. Jeg hadde ikke barnevakt en kveld før han var 9 mnd. Da først følte jeg meg klar for å ta meg en tur ut i verden igjen. Før den tid var jeg ikke klar for å overlate han til noen andre. Jeg forsøkte en kveld på julebord, da sønnen vår var 6 uker, sammen med barnefar, men hadde vond klump i magen og var usikker og engstelig fra det øyeblikket vi dro hjemmefra. Etter to timer skjønte barnefaren at jeg slett ikke hadde det hyggelig og ba meg dra hjem til sønnen vår.

Tiden frem til den dagen jeg følte meg klar for å overlate barnet mitt til andre gikk stort sett med til å bære, bysse, kose, amme. Far ble kjent med barnet sitt også, men hadde ikke det samme beovet som meg til å være fysisk nær barnet mesteparten av tiden.

Han sov i vår seng, selv om han hadde vuggen ved siden av sengen vår, mesteparten av det første året.

Og det er meget mulig at dette var mitt behov og ikke barnets, men hvordan kan du være så kjapp med å stemple dette behovet som et negativt, egoistisk behov. Du er far og elsker barna dine, men du har aldri vært mor. Og det er utrolig lite sensitivt av deg å overkjøre en nybakt mors følelser på det viset.

Kjempefint at det er mange som føler at de kan og vil dele permisjonen likt med far, eller la han ta mesteparten av den, men du kan ikke si at dette alltid er den beste løsningen fordi den likestiller mor og far. Det er å fullstendig sette de naturlige rekasjonene en mor har etter fødsel fullstendig til side.

[Far til 2]

Du overser helt og fullstendig kvinnens naturlige følelse og behov for å være så nær barnet sitt som mulig det første leveåret.

De fleste jeg kjenner, inkludert meg selv, som har født, har store følelsesmessige problemer med å reise fra barnet i ganske mange mnd.

Jeg hadde et sterkt behov for å være nær babyen min. Jeg hadde ikke barnevakt en kveld før han var 9 mnd. Da først følte jeg meg klar for å ta meg en tur ut i verden igjen. Før den tid var jeg ikke klar for å overlate han til noen andre. Jeg forsøkte en kveld på julebord, da sønnen vår var 6 uker, sammen med barnefar, men hadde vond klump i magen og var usikker og engstelig fra det øyeblikket vi dro hjemmefra. Etter to timer skjønte barnefaren at jeg slett ikke hadde det hyggelig og ba meg dra hjem til sønnen vår. 

Tiden frem til den dagen jeg følte meg klar for å overlate barnet mitt til andre gikk stort sett med til å bære, bysse, kose, amme. Far ble kjent med barnet sitt også, men hadde ikke det samme beovet som meg til å være fysisk nær barnet mesteparten av tiden.

Han sov i vår seng, selv om han hadde vuggen ved siden av sengen vår, mesteparten av det første året.

Og det er meget mulig at dette var mitt behov og ikke barnets, men hvordan kan du være så kjapp med å stemple dette behovet som et negativt, egoistisk behov. Du er far og elsker barna dine, men du har aldri vært mor. Og det er utrolig lite sensitivt av deg å overkjøre en nybakt mors følelser på det viset.

Kjempefint at det er mange som føler at de kan og vil dele permisjonen likt med far, eller la han ta mesteparten av den, men du kan ikke si at dette alltid er den beste løsningen fordi den likestiller mor og far. Det er å fullstendig sette de naturlige rekasjonene en mor har etter fødsel fullstendig til side.

←

Jeg sier heller ikke at det er den beste løsning å dele omsorgen eller at far bør ha mesteparten, - for alle. Derimot så sier jeg at barns rett til samvær med en far bør vurderes like høyt som et barns rett til samvær med mor.

Hvis fokuset til enhver tid er rettet mot mor og mors rett/krav til omsorg og eller enerett til størstedelen av permisjonen, blir fokuset som burde vært "barnets beste" borte.

Og om du mener at jeg nedprioriterer mor tar du feil. Jeg sier bare at foreldre i større grad enn i dag må være likestilt såfremt "barnets beste" blir ivaretatt.

Å påstå noe annet vil være å diskriminere fedre og fedrenes rolle.

[Villemarie]

Jeg tror, for å være helt ærlig, og skyt meg gjerne om du mener noe annet, at det for barnets del ikke spiller noen stor rolle at far får mer permisjon enn det han har idag, under spedbarnstiden. Barnets behov da går på helt andre ting enn lik deling av samvær med mor og far. Og jeg mener at det fra naturens side er mye mer naturlig at det er kvinnen som er barnets "primærkontakt" denne tiden, fordi det er moren som har vært barnets holdepunkt og moren som gir næring til barnet.

Jeg sier overhodet ikke at far er uviktig i denne fasen, men jeg syns det er å trekke det litt langt at et spedbarn skal ha spesielt behov for at far tar mer permisjon på grunnlag av likestilling av mor og far.

Jeg vet i alle fall at jeg ville opplevd det som traumatiserende om jeg ble tvunget til å dra fra barnet mitt før jeg selv følte meg klar for det.

Nå var det aldri noen aktuell problemstilling for min del, sidne far ble arbeidsledig da sønnen vår var 4 mnd, og var hjemme sammen med oss til jeg begynte i jobb etter endt permisjon. Da var far fortsatt hjemme, og ble værende hjemme med sønnen vår (dog på ufrivillig basis pga arbeidsledigheten) frem til vi mente det var på tide å sende barnet i barnehage da han var nesten 2,5 år. Dvs at far hadde godt over halvannet år alene med barnet mens jeg jobbet. Mens jeg bare hadde vært hjemme i 10 mnd. Men de 10 mnd var essensielle for meg.

Far syns egentlig at spesbarnstiden var litt oppskrytt og hadde mye større ubytte av å være hjemme med sønnen vår da han ble litt større.

Jeg tror egentlig det er ganske mange menn som føler det på den måten, selv om de elsker babyene sine altså.

[Søtnos]

Jeg sier heller ikke at det er den beste løsning å dele omsorgen eller at far bør ha mesteparten, - for alle. Derimot så sier jeg at barns rett til samvær med en far bør vurderes like høyt som et barns rett til samvær med mor.

Hvis fokuset til enhver tid er rettet mot mor og mors rett/krav til omsorg og eller enerett til størstedelen av permisjonen, blir fokuset som burde vært "barnets beste" borte.

Og om du mener at jeg nedprioriterer mor tar du feil. Jeg sier bare at foreldre i større grad enn i dag må være likestilt såfremt "barnets beste" blir ivaretatt.

Å påstå noe annet vil være å diskriminere fedre og fedrenes rolle.

←

Veldig enig med deg far til 2.

I mange tilfeller i dag lar ikke mor far slippe til det første året, og mange fedre blir ikke ordentlig kjent med barnet før det er et år. Synes det er en kjempe fin løsning å dele permisjonen.

Vi hadde dessverre ikke mulighet til det da vår sønn ble født, fordi jeg var arbeidsledig når jeg gikk gravid å ikke hadde noen jobb å gå tilbake til, derfor hadde ikke samboeren min rett på permisjon. Syntes dette var kjempe urettferdig!!

Men uansett, far har da like mye rett til å være hjemme og bli kjent med SITT BARN det første året. Jeg VET at jeg hadde hatt store problemer med å gå ut i jobb når barnet kun var 5-6 måneder. Men vet også at min samboer hadde problemer med dette. Heldigvis har han en jobb der han har mye fri.

Synes det er trist at det fortsatt finnes folk som tenker sånn den dag i dag!!!

[Villemarie]

Veldig enig med deg far til 2.

I mange tilfeller i dag lar ikke mor far slippe til det første året, og mange fedre blir ikke ordentlig kjent med barnet før det er et år. Synes det er en kjempe fin løsning å dele permisjonen.

Vi hadde dessverre ikke mulighet til det da vår sønn ble født, fordi jeg var arbeidsledig når jeg gikk gravid å ikke hadde noen jobb å gå tilbake til, derfor hadde ikke samboeren min rett på permisjon. Syntes dette var kjempe urettferdig!!

Men uansett, far har da like mye rett til å være hjemme og bli kjent med SITT BARN det første året. Jeg VET at jeg hadde hatt store problemer med å gå ut i jobb når barnet kun var 5-6 måneder. Men vet også at min samboer hadde problemer med dette. Heldigvis har han en jobb der han har mye fri.

Synes det er trist at det fortsatt finnes folk som tenker sånn den dag i dag!!!

←

Det er det som er så snodig. Det forfektes alts at far skal ha mest mulig permisjon, men allikevel så er grunnlaget for permisjonen hans dannet på mors arbeidssituasjon. Det kan vel neppe kalles likestilling.

Om man virkelig vil at far skal ta mye permisjon, så bør det i det minste legges tilrette for det, ved at permisjonen hans går på grunnlag av hans egen arbeidssituasjon?

[Villemarie]

Veldig enig med deg far til 2.

I mange tilfeller i dag lar ikke mor far slippe til det første året, og mange fedre blir ikke ordentlig kjent med barnet før det er et år.

←

Er du så sikker på at dette er reellt? Jeg hører aldri menn klage på at de ikke blir gitt muligheten til å ta seg av barnet sitt. Men jeg hører ofte at kvinner syns det er leit at far viser så liten interesse for alle de daglige gjøremålene som har med babyen å gjøre.

Eksen min var veldig flink til å kose med barnet vårt. Han tok sin del av bleieskiftene også. Men han var faktisk ikke interessert i å bade sønnen vår.Han sa at han følte seg så klønete og hadde ikke lyst til å prøve engang, fordi han var redd for å gjøre noe galt, enda jeg oppmuntret og sa at han skulle gjøre det på sin måte og at jeg ikke skulle blande meg.

Til tross for det gikk det nesten 6 mnd før han hadde lyst.

[Gjest vsn]

Du overser helt og fullstendig kvinnens naturlige følelse og behov for å være så nær barnet sitt som mulig det første leveåret......

←

Dette var veldig bra skrevet (hele innlegget)

[Gjest vsn]

Synes du virkelig ikke at barnas rett til samvær med sin far, eller fars ønske om samvær med barna, angår deg ?

I så tilfelle synes jeg du viser en holdning som kan minne litt om egoisme.

Barns situasjon mht samvær, enten det er når barnet er 6 mnd eller 6 år bør absolutt angå alle foreldre slik jeg ser det. Først da er vi istand til å ivareta våre barns behov på en god måte.

Om jeg skal "logge ut" bare jeg får det som jeg vil, uten omtanke for barna, mener jeg jeg ikke er tilliten verdig som forelder.

←

Nå gjør du dette til en samværssak. Far er borte på jobb 8 timer om dagen. Han har resten av dagen til å ta seg av ungen(e). Det bør vel være mulig å klare det. Synes Villemarie har mange gode poeng!

Jeg synes også du viser en holdning som kan minne svært om egoisme. Enig blir vi ikke, men hva så?

[Furstina]

Er du så sikker på at dette er reellt? Jeg hører aldri menn klage på at de ikke blir gitt muligheten til å ta seg av barnet sitt. Men jeg hører ofte at kvinner syns det er leit at far viser så liten interesse for alle de daglige gjøremålene som har med babyen å gjøre.

Eksen min var veldig flink til å kose med barnet vårt. Han tok sin del av bleieskiftene også. Men han var faktisk ikke interessert i å bade sønnen vår.Han sa at han følte seg så klønete og hadde ikke lyst til å prøve engang, fordi han var redd for å gjøre noe galt, enda jeg oppmuntret og sa at han skulle gjøre det på sin måte og at jeg ikke skulle blande meg.

Til tross for det gikk det nesten 6 mnd før han hadde lyst.

←

Många fäder TÖRS inte ta ansvaret, vågar inte göra fel. För mor vet bäst. Det är mor som har det dagliga ansvaret och vet hur barnet fungerar. Det är lätt för en pappa att ledsna på att försöka bada när mor är van vid handgreppet och ska stå och titta på, granska och rätta när far ska bada.

Det är stor skillnad på att vara ensam med en baby och att vara två. Problemet med att få till en dusch under dagen när man är själv till exempel. Matlagning med en ledsen baby på armen.

En kompis syster delade inte med sig med ledigheten till sin man, hon litade inte på honom när barnet var litet och än när barnet var 3-4 år var fortfarande både pappa och mamma så osäkra på att pappa klarade av det att mamman hellre lämnade sitt barn hos mormor än att låta mannen "passa sin dotter". Ett extremfall ja. Men jag vill visa lite på vikten att låta pappa ta ansvar för sitt bar på egenhand. Jag tycker det är viktigt att både barnet och pappan för tid ensamma tillsammans för att alla ska lita på varandra.

Nå gjør du dette til en samværssak. Far er borte på jobb 8 timer om dagen. Han har resten av dagen til å ta seg av ungen(e). Det bør vel være mulig å klare det. Synes Villemarie har mange gode poeng!

Jeg synes også du viser en holdning som kan minne svært om egoisme. Enig blir vi ikke, men hva så?

←

Det är inte samma sak att ha ensamt ansvar på dagen som att gulla med barnet på kvällen... om det inte är så att mor går iväg och tränar, fikar med vänner och regelbundet får EGEN tid för sig, och EGEN tid för pappa och barnet att lära känna varandra på.

[Gjest baby-E]

Du overser helt og fullstendig kvinnens naturlige følelse og behov for å være så nær barnet sitt som mulig det første leveåret.

←

Menn har faktisk følelser de også. Det virker som om du overser at det faktisk må to stk til for å få laget et barn.

Er du så sikker på at dette er reellt? Jeg hører aldri menn klage på at de ikke blir gitt muligheten til å ta seg av barnet sitt. Men jeg hører ofte at kvinner syns det er leit at far viser så liten interesse for alle de daglige gjøremålene som har med babyen å gjøre.

Eksen min var veldig flink til å kose med barnet vårt. Han tok sin del av bleieskiftene også. Men han var faktisk ikke interessert i å bade sønnen vår.Han sa at han følte seg så klønete og hadde ikke lyst til å prøve engang, fordi han var redd for å gjøre noe galt, enda jeg oppmuntret og sa at han skulle gjøre det på sin måte og at jeg ikke skulle blande meg.

Til tross for det gikk det nesten 6 mnd før han hadde lyst.

←

I dag er det så mange mødre som skal ha styringen på alt, og far får aldri prøvd seg. Gjøres noe på en annen måte enn mors, så er mor der for å rette med en gang. Dette ødelegger fars lyst til å gjøre noe, og det forstår jeg godt.

Jeg kan tenke meg at det var slik det var hjemme hos dere, og forstår eksen din veldig godt. Ikke så hyggelig å ha et kvinnfolk som hele tiden veit best, og skal fortelle deg hvordan du skal gjøre ting. Da ville hvem som helst kapitulert.

[Villemarie]

Ja, det er selvsagt slik at jeg skremte min partner bort. Slik er det alltid når menn ikke har noen utpreget lyst til å ta del i alt som har med spedbarn å gjøre.

Min nye mann går enda lengre, han. Han syns ikke svangerskapet er noe spesielt å snakke om, han har aldri brydd seg om å vite hva som skjer med fosterutvikling osv, han har ikke hatt lyst til å være med på fødsel, men har blitt med alle 3 gangene, og har slitt med opplevelsene i etterkant, fordi han følte seg presset, og har opplevd spedbarnstiden som stressende og ikke spesiet spennende i det hele tatt.

Helt greit, det. Jeg forlanger ikke at en mann skal være like oppslukt av det som skjer inni min kropp som det jeg er. Og at han har et helt annet forhold til det å ha baby enn hva jeg selv har er egentlig ganske naturlig.

Det er på langt nær alle som har det samme behovet som mor hva omsorg for små babyer gjelderl.

[Gjest baby-E]

←

Hvorfor skal du alltid starte et innlegge med Er det et form for forsvar eller? Det viser bare hvor utrolig dårlig du er på å diskutere, og slike mennesker gidder jeg faktisk ikke diskutere med.

[Villemarie]

Jeg ler når jeg syns folk snakker som de har vett til.

[Gjest Madam Felle]

Ja, det er selvsagt slik at jeg skremte min partner bort. Slik er det alltid når menn ikke har noen utpreget lyst til å ta del i alt som har med spedbarn å gjøre.   

Min nye mann går enda lengre, han. Han syns ikke svangerskapet er noe spesielt å snakke om, han har aldri brydd seg om å vite hva som skjer med fosterutvikling osv, han har ikke hatt lyst til å være med på fødsel, men har blitt med alle 3 gangene, og har slitt med opplevelsene i etterkant, fordi han følte seg presset, og har opplevd spedbarnstiden som stressende og ikke spesiet spennende i det hele tatt.

Helt greit, det. Jeg forlanger ikke at en mann skal være like oppslukt av det som skjer inni min kropp som det jeg er. Og at han har et helt annet forhold til det å ha baby enn hva jeg selv har er egentlig ganske naturlig.

Det er på langt nær alle som har det samme behovet som mor hva omsorg for små babyer gjelderl.

←

Hvorfor velge å få barn, med en som tydeligvis ikke er så veldig interessert i det? En ting er å være lite interessert i hva som skjer under graviditeten, men når han tydeligvis er like lite interessert i babytiden ville jeg virkelig tenkt meg godt om før jeg VALGTE å få barn med en slik mann. Men det passer kanskje deg utmerket, for da får du ha babyen for deg selv.

[Villemarie]

Hvorfor velge å få barn, med en som tydeligvis ikke er så veldig interessert i det? En ting er å være lite interessert i hva som skjer under graviditeten, men når han tydeligvis er like lite interessert i babytiden ville jeg virkelig tenkt meg godt om før jeg VALGTE å få barn med en slik mann. Men det passer kanskje deg utmerket, for da får du ha babyen for deg selv.

←

Han er en fantastisk far for alle sine 3 barn og har tatt sønnen min til seg som sin egen og behandler han deretter og tar ansvar for han på lik linje med sine egne barn, så ja;det passer meg egentlig utmerket å få barn med en mann som er en så god pappa.

[Gjest Turi]

Hvis en far er fantastisk fra ungen kan kommunisere til han flytter hjemmefra og stifter ny familie, syns jeg ikke det at faren ikke er interessert i fosterutvikling og babytid er noen grunn til å IKKE få barn med ham.

Syns verken svangerskap eller 0-1 år er det mest spennende i verden selv jeg, men ser ikke det som en grunn til å ikke få barn akkurat.

[Caramba]

Jeg synes Villemarie har mange gode poeng, jeg. Nå når jeg er nybakt mamma selv så kjenner jeg det voldsomme suget etter å beskytte barnet vårt. Jeg er utrolig mye mer fokusert på alle små og store ting som angår sønnen vår enn det faren er. Han er veldig glad i barnet, men deler ikke min detaljinteresse på alle plan. Jeg trodde ikke det skulle føles sånn før jeg fikk barn selv.

Jeg vet at faren kommer til å bli helten til sønnen vår senere når han blir større, men for øyeblikket er mamma og puppen numero uno i vår sønns liv. Han er åtte uker gammel.

Nå leste jeg at Gro Nylander driver lobbyvirksomhet for å få utvidet barselpermisjonen med noen måneder for å gi dette til far. Dette for at ikke mor skal gå kortere hjemme med barnet og dermed avslutte amming tidligere. Greit at mange her sier at amming er ikke noe problem selv om du jobber, man har ammefri osv osv osv. I min jobb vet jeg at det hadde blitt vanskelig på grunn av høyt tempo og mye stress. Ammingen hadde blitt avsluttet fra min side den dagen jeg gikk tilbake til jobb. Jeg ønsker å amme barnet vårt nesten hele året jeg skal gå hjemme, selv om han også skal få annen mat etterhvert.

Endret 27. februar 2007 av Caramba

[Gjest Madam Felle]

Han er en fantastisk far for alle sine 3 barn og har tatt sønnen min til seg som sin egen og behandler han deretter og tar ansvar for han på lik linje med sine egne barn, så ja;det passer meg egentlig utmerket å få barn med en mann som er en så god pappa. 

←

Ok, kan forstå den.

[Villemarie]

Dette med amming og ammefri ville ikke funket for meg. Jeg hadde en sønn som spiste annenhver time i perioder, som brukte mye tid ved puppen fordi han surret mye og ikke fikk i seg nok til at han ble mett i 3-4 timer etterpå. Vi strevde mye med økedøgn og i det hele tatt. I tillegg er det mange som bor et godt stykke vekk fra arbeidet, slik at det vil være nærmest umulig å gjennomføre,med mindre man vil at hele dagen skal gå med til henting og bringing pga amming.